Den norske kirke i tall 2002 Oversikt over Den norske kirkes virksomhet på kommunenivå. Ole Gunnar Winsnes (red.) Arild Mellesdal Knut Kalgraff Skjåk Ellen Liljedahl Stavseth
Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2004 ISBN 82-519-2005-1 ISSN 1501-2573 Det må ikke kopieres fra denne boken ut over det som er tillatt etter bestemmelser i Lov om opphavsrett til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor Sats: NSD Trykk: Grytting AS Kontaktadresser : Tapir forlag 7005 Trondheim http://www.tapirforlag.no/ Stiftelsen Kirkeforskning ( KIFO ) Postboks 45 Vinderen 0319 Oslo http://www.kifo.no/ Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ( NSD ) Hans Holmboesgate 22 5007 Bergen http://www.nsd.uib.no/
D E N N O R S K E K I R K E I T A L L 2 0 0 2 Innhold Forord Kommentar til statistikken Variabeldokumentasjon Norgeskart 1. Oslo bispedømme 2. Borg bispedømme 3. Hamar bispedømme 4. Tunsberg bispedømme 5. Agder bispedømme 6. Stavanger bispedømme 7. Bjørgvin bispedømme 8. Møre bispedømme 9. Nidaros bispedømme 10. Sør-Hålogaland bispedømme 11. Nord-Hålogaland bispedømme Vedlegg: Skjema og veiledning 2002 4 5 6 9 13 19 25 31 37 43 49 55 61 67 73 79
4 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L 2 0 0 2 Forord Statistikk blir til i ettertid. Nå skriver vi høsten 2004. Det aktuelle statistikkåret er 2002. Riktignok er det ønskelig å få kortest mulig avstand mellom statistikkår og publiseringsår. Men som oftest er det slik at ting trekker i langdrag. Ikke alle de som skal levere data, gjør det innenfor de oppsatte frister. En må gjennom en del purrerunder for å få statistikken mest mulig komplett. Ikke alltid hjelper det med purring heller. For noen få enheter blir gjerne noen eller alle rubrikkene stående blanke helt til slutt. Derfor er det stadig spørsmål om å finne god balanse mellom ønsket om full dekning av de data som etterspørres, og hvor lenge en skal vente før en setter stopp. Uavhengig av balansepunktet blir resultatet helst at en kommer på etterskudd. Dette problemet gjelder ikke bare kirkestatistikken. Generelt sett går det gjerne et år eller to fra statistikkåret til publisering kan finne sted. Skyver en først på tidsfrister, kommer andre oppgaver inn i mellom slik at det går enda lenger tid både for dem som tilrettelegger og kvalitetssikrer statistikken, og for dem som står bak layout og publisering. Den norske kirke i tall er resultat av det mangeårige samarbeidet mellom Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Stiftelsen Kirkeforskning og Kirkerådet om å etablere, kvalitetssikre, vedlikeholde og utvikle NSDs Kirkedatabase. Basen inneholder data fra samtlige sokn i Den norske kirke, fra 1994 av. I tillegg ligger også data fra 1980 og 1990 inne. Basen er tilrettelagt både med tanke på forskeres behov for religionsdata og med tanke på forvaltningens behov for planleggingsdata. Med utgangspunkt i Kirkedatabasen gir Den norske kirke i tall oversikt over Den norske kirkes virksomhet slik den utfolder seg i lokalmiljøet. Tallmaterialet i 2002-utgaven bygger på de opplysningene som soknene har rapportert inn for dette året. Skjemaet inneholdt 108 rubrikker. Om alle soknene fylte ut samtlige av disse, ville databasen bli tilført mer enn 140 000 nye tallangivelser, som alle på ulike vis sier noe om kirkelivet lokalt. Her er imidlertid en del bortfall. Alle de som skulle levere data, har ikke fylt ut alt. Det er særlig siste delen av skjemaet som rammes. Derimot har vi de sentrale nøkkeltallene for de fleste soknene. Den norske kirke i tall 2002 baserer seg på et utvalg data fra Kirkedatabasen. Disse presenteres på kommunenivå, dvs. på fellesrådsnivået. Slik reduseres antallet enheter som det hentes opplysninger fra, fra 1298 sokn til 434 kommuner/fellesråd. Vi har ikke tatt med de rubrikkene i Kirkedatabasen der datatilfanget er mest ufullstendig eller usikkert. Enkelte steder har vi slått sammen to eller flere rubrikker til nye. De aktuelle data presenteres kommunevis innenfor hvert bispedømme. I tillegg til sumtall for kommunen presenteres for Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger noen tall også på prostinivå. Det skjer for at en lettere skal få bilder av utviklingen i storbyene. Bruken av prosti er en nødløsning som vi tyr til fordi kommunale inndelinger ikke lar seg tilpasse Den norske kirkes grenser. Den norske kirke i tall inneholder også noen økonomitall for kirkelig sektor. De aktuelle økonomidata er stilt til disposisjon av Statistisk sentralbyrå. Tallene er samlet inn gjennom de kirkelige fellesrådenes rapportering til SSB. Også i 2002 finnes det svakheter i dette materialet. Én grunn er at det har vært vanskelig å få hentet inn økonomitallene for kirkelig sektor fra enkelte kommuner. Dessuten har noen fellesråd en forståelse av hva som skal føres hvor, og hva som skal tas med, som skiller seg fra det som gjøres andre steder. Økonomitallene bør derfor leses med forbehold. De er likevel så gode at de gir nokså sikre bilder av kirkens økonomiske situasjon lokalt. Alt er imidlertid ikke som tidligere år: 1. De to siste årgangene av Den norske kirke i tall har inneholdt et vedlegg, kalt Kirkelig monitor. Dette skjer ikke denne gang. Tiden er inne til å splitte de to publikasjonene og videreføre dem separat. Grunnen er at de er vesensulike både mht. innhold og datagrunnlag. Monitor-delen utgår derfor av Den norske kirke i tall 2002. Det arbeides med å videreutvikle monitor-prosjektet, som i korthet går ut på å sammenstille kirkedata med andre typer data, etter modell av NSDs Kommunal monitor. Dette prosjektet må imidlertid utvikles ytterligere før vi går til videre publisering, fra kommende år. 2. I NSDs Kirkedatabase foreligger flere årganger etter hverandre med data av god kvalitet. Som følge av dette er Den norske kirke i tall 2002 utvidet med et nytt vedlegg. I dette presenterer vi noen tidsserier. Hensikten er å vise enkelte utviklingstrekk mht. virksomheten i Den norske kirke gjennom femårsperioden 1998-2002. Utviklingen over tid presenteres i første rekke ved hjelp av karter og grafikk. Med de endringene som er gjort, og med de systemene som er ført videre håper vi at denne publikasjonen kan bidra til økt kunnskap om den lokale kirke og stimulere forskning på lokalkirkelig baserte problemstillinger. Interesserte kan studere Kirkedatabasen nærmere, og utnytte den både i planlegging og forskning, ved å gå til: http://www.kirkedatabasen.no KIFO takker NSD for arbeidet med å tilrettelegge 2002- tallene for Den norske kirke i tall. Kirkerådet takkes for at man har latt oss bruke data fra Den norske kirkes sentrale medlemsregister. Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og SSB takkes for at man har stilt økonomitallene til disposisjon. KKD takkes for den økonomiske støtte man har gitt til dette prosjektet. Oslo, 24.09.2004 Ole Gunnar Winsnes forskningsleder, KIFO
D E N N O R S K E K I R K E I T A L L 2 0 0 2 5 Kommentar til statistikken Datamaterialet som ligger til grunn for denne publikasjonen er den innsamlede kirkelige årsstatistikk for 2002. Datamaterialet fra de 1298 menighetene som rapporterte i 2002 er lagt inn i NSDs Kirkedatabase og er tilrettelagt for statistiske analyseformål. Denne publikasjonen fokuserer på kommunenivået. For at statistikken skal kunne presenteres på kommunenivå, må menighetsstatistikken aggregeres (summeres korrekt). Denne aggregeringen fører uunngåelig til at data går tapt. Konkret skjer dette når det mangler informasjon fra ett eller flere sokn i en kommune. Når et tall mangler fra et sokn, kan en ikke uttale seg med sikkerhet om forhold som gjelder kommunen som helhet. Kriteriet for å få gyldige verdier på kommunenivået er således at det foreligger gyldig rapportering fra alle soknene i kommunen. Dette kan synes som et strengt kriterium, men fremgangsmåten er valgt for å sikre høyest mulig kvalitet på statistikken. Opplysninger om et saksforhold eller en aktivitet i et sokn kan mangle av flere årsaker. De kan mangle ved at tall som skal rapporteres ikke er samlet inn, ved at tall som er samlet inn ikke blir rapportert, ved at en ikke rapporterer om at det ikke har vært aktivitet, eller ved at det er rapportert opplagt ukorrekte opplysninger. I slike tilfeller vil databasen mangle opplysninger om dette saksforholdet for soknet. Når det skal lages statistikk på f.eks. kommunenivå, vil det føre til at data vil mangle for hele kommunen. I tabellvedlegget indikeres manglende data med en prikk. Data kan også «mangle» for et sokn ved at en aktivitet er uaktuell (f.eks. ved at det ikke finnes barnehager i soknet). Flere menigheter kan også gå sammen om en aktivitet (f.eks felles diakonale tiltak). I disse tilfellene blir «manglende data» satt til null før aggregering. Opplysningene inngår da i datagrunnlaget for hele kommunen. En kilde til feil i statistikken er at i noen tilfeller stammer ikke sammenstilte tall fra samme statistikkår eller fra samme geografiske enhet. Vi kan bruke antall døpte i prosent av antall fødte som eksempel. Mange blir døpt i kalenderåret etter at de ble født. For små menigheter og kommuner kan dette føre til at antall døpte overstiger 100% av antall fødte i statistikken. På bispedømmenivå vil ikke dette være noen stor feilkilde så lenge antall fødsler i bispedømmet som helhet noenlunde er det samme og fordeler seg noenlunde likt over året fra et år til det neste. En annen feilkilde skyldes at en kirkelig handling finner sted i en annen kommune enn der befolkningsdata er hentet fra. Familier kan f.eks. flytte i perioden mellom barnets fødsel og barnets dåp. Videre er antall døpte «døpte innført med nummer», dvs. alle som ble døpt i menigheten uansett bostedskommune. Det er rimelig å anta at mange foreldre som har flyttet til en stor by, velger å døpe sine barn i sin tidligere hjemstedskommune. Den samme feilkilden vil gjelde for «inngåtte ekteskap innført med nummer» i prosent av «alle inngåtte ekteskap etter brudens bostedskommune», siden mange gifter seg i kommunen hvor brudens familie er bosatt, og ikke i sin egen bostedskommune. Dette vil kunne påvirke kommunestatistikken. Dersom kommunene ligger i ulike bispedømmer, vil dette kunne påvirke forholdstallene for bispedømmene. Når det gjelder antall konfirmerte i prosent av antall 14-åringer per 1. januar kan flytting være en feilkilde, en annen at noen konfirmerer seg når de er 14 eller 16 år. Forholdstallene som er presentert på bispedømmenivå må, bl.a. utfra slike mulige feilkilder, betraktes som relativt grove estimater. For å gjøre tabellene i denne publikasjonen håndterlige er det gjort et utvalg av variabler fra den totale statistikken. De viktigste nøkkeltall blir presentert sammen med andre opplysninger som kan gi et bredt bilde av aktivitetsnivået i Den norske kirke. Publikasjonen presenterer altså tall fra menighetenes årsstatistikk aggregert til kommunenivået, men også enkelte forholdstall aggregert fra kommune- til bispedømmenivået. For storbyene Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim rapporteres også tall aggregert til prostinivået for å bedre gi et bilde av aktivitetene i de store kommunene i Norge. Kilder: Den kirkelige statistikken er hentet fra NSDs Kirkedatabase. Medlemstallene for Den norske kirke er hentet fra Den norske kirkes medlemsregister. Befolkningsdata er hentet fra NSDs Kommunedatabase/Statistisk sentralbyrå. Økonomitallene for kommunene er fra Statistisk sentralbyrå/kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd.
6 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L 2 0 0 2 Variabeldokumentasjon N O R G E S K A R T på kommunenivå F O R H O L D S T A L L på bispedømmenivå Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av alle inngåtte ekteskap 2002 Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer i følge kirkeboken (pkt. 1.5 i statistikkskjemaet for 2002) i prosent av antallet inngåtte ekteskap totalt i 2002 etter kvinnens bostedskommune. I Røst, Værøy og Dyrøy kommuner er det ikke registrert giftemål etter bruden sitt bosted, men det er registrert kirkelige ekteskapsinngåelser. Disse kommunene er satt i høyeste kategori (over 90 %). I Fosnes og Bjarkøy kommuner er det i 2002 verken registrert kirkelige ekteskapsinngåelser eller giftemål etter bruden sitt bosted. Disse kommunene er satt i laveste kategori (inntil 60 %). I ekteskapsstatistikken på kommunenivå fra SSB er alle ett-tall og to-tall satt til verdi for manglende data for å ivareta personvernet. Dette medfører at 39 kommuner mangler data. I tillegg mangler tall for kirkelige vigsler fra Nord-Aurdal kommune. Kirkeofringer per innbygger 2002 Summen av kirkeofringene i hele kroner (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester (pkt. 7.1 i statistikkskjemaet for 2002) delt på befolkningstallet i kommunen per 1. januar 2002. Gjennomsnittlig deltakelse ved gudstjenester på 2002 Gjennomsnittlig antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes helligdag. Fremkommer på bakgrunn avpkt. 1.10 i statistikkskjemaet for 2002. Gjennomsnittlig antall nattverdgjester ved gudstjenester med nattverd på 2002 Gjennomsnittlig antall nattverdgjester per gudstjeneste med nattverd. Fremkommer på bakgrunn avpkt. 1.12 i statistikkskjemaet for 2002. Prosentvis endring i gudstjenestedeltakelse ved hovedgudstjenester på 2001-2002 Prosentvis endring fra 2001 til 2002 i antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes helligdag, inkludert hovedgudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid. Pkt. 1.10 i statistikkskjemaene for 2001 og 2002. Prosentvis endring i tallet på konfirmerte 2001-2002 Prosentvis endring fra 2001 til 2002 i antall unge som har deltatt i selve konfirmasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen. Pkt. 1.9 i statistikkskjemaene for 2001 og 2002. Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall 2002 Totalt antall deltakere ved alle gudstjenester avholdt i alle sokn (summen av pkt. 1.10 og 1.11 i statistikkskjemaet for 2002) per uke i prosent av det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per 1. januar 2002. Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf. kirkeloven 3). Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem 2002 Finansiell overføring fra egen kommune (dvs. midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs. kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per 1. januar 2002 (jf. kolonne 2, 54, 55 og 56 i tabellvedlegget). Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf. kirkeloven 3). Kartet viser, i tre kategorier, kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem i Den norske kirke. B I S P E D Ø M M E K A R T på kommunenivå Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall 2002 Totalt antall deltakere ved alle gudstjenester avholdt i alle sokn (summen av pkt. 1.10 og 1.11 i statistikkskjemaet for 2002) per uke i prosent av det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per 1. januar 2002. Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf. kirkeloven 3). Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem 2002 Finansiell overføring fra egen kommune (dvs. midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs. kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale antallet medlemmer i Den norske kirke per 1. januar 2002 (jf. kolonne 2, 54, 55 og 56 i tabellvedlegget). Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf. kirkeloven 3). Kartet viser, i tre kategorier, kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem i Den norske kirke. Variablenes kategoriinndeling er den samme i alle bispedømmekartene. Dette for å gjøre sammenlikninger enklere. Døpte i prosent av antall fødte Antall døpte i bispedømmet, uavhengig av bosted (pkt. 1.3 i statistikkskjemaet for 2002) i prosent av antall levende fødte gutter og jenter i kalenderåret 2002. Herunder medregnes alle fødte der moren var registrert bosatt i Norge selv om fødselen fant sted i utlandet. Som levende fødte regnes alle fostre som viser livstegn ved fødselen. Tallene bygger på data fra kommunenivået. Konfirmerte i prosent av antall 14-åringer per 1. januar Antall unge i som har deltatt i konfimasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen (pkt. 1.9 i statistikkskjemaet for 2002) i prosent av antall jenter og gutter i aldersklasse 14 år per 1. januar 2002. Tallene bygger på data fra kommunenivået. Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer i følge kirkeboken (pkt. 1.5 i statistikkskjemaet for 2002) i prosent av antallet inngåtte ekteskap totalt i 2002 etter kvinnens bostedskommune. Tallene bygger på data fra kommunenivået. T A B E L L E R Kolonne 1: Befolkning 1. januar Folkemengden i kommunen per 1. januar 2002. Kolonne 2: Medlemmer av Den norske kirke 1. januar Totalt antall medlemmer i Den norske kirke per 1. januar 2002. Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem avden norske kirke (jf. kirkeloven 3). Kolonne 3: Antall sokn Tallet på sokn i kommunen i statistikkåret 2002. Kolonne 4: Innmeldt i Den norske kirke Antall personer innmeldt i Den norske kirke 2002. Pkt. 1.1 i statistikkskjemaet for 2002. Opplysningen hentes fra kirkeboken. Kolonne 5: Utmeldt av Den norske kirke Antall personer utmeldt av Den norske kirke 2002. Pkt. 1.2 i statistikkskjemaet for 2002. Opplysningen hentes fra kirkeboken. Kolonne 6: Fødte Antall levende fødte gutter og jenter i kalenderåret 2002. Herunder medregnes alle fødte der moren var registrert bosatt i Norge selv om fødselen fant sted i utlandet. Som levende fødte regnes alle fostre som viser livstegn ved fødselen. Kolonne 7: Døpte innført med nummer Antall døpte i soknet, uavhengig av bosted. Pkt. 1.3 i statistikkskjemaet for 2002. Opplysningen hentes fra kirkeboken. Kolonne 8: Herav døpte innført med nummer, 12 år eller eldre Av totalt antall døpte i statistikkskjemaets pkt. 1.3, oppgis her antall døpte som er 12 år eller eldre per 1. januar i registreringsåret (døpt etter ordning for dåp av voksne). Tallet fremkommer ved at en gjennomgår dåpsprotokollen ved å sammenlikne dåpsdato med fødselsår. Pkt. 1.3.1 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 9: Døpte bosatt i soknet Antall døpte i 2002 som bor i soknet uavhengig om de er døpt i eller utenfor soknet. Tallet fremkommer på følgende måte: Antall døpte innført med nummer, minus antall døpte bosatt utenfor soknet, pluss antall døpte innført uten nummer, dvs. personer som er bosatt i soknet, men som er døpt i annet sokn. Pkt. 1.4 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 10: Antall 14-åringer per 1. januar Antall jenter og gutter i aldersklasse 14 år per 1. januar 2002. Kolonne 11: konfirmasjonsgudstjenesten Antall unge som har deltatt i selve konfimasjonsgudstjenesten på konfirmasjonsdagen. Pkt. 1.9 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 12: Ekteskapsinngåelser innført med nummer Antallet kirkelige vigsler, innført med nummer (uavhengig av bosted) i følge kirkeboken. Pkt. 1.5 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 13: Døde Antall personer registrert bosatt i Norge som døde i kalenderåret 2002. Kolonne 14: Gravferder innført med nummer Antall gravferder innført med nummer, uavhengig av avdødes bopel. Gravferder som skjer fra kapell og krematorier utenfor soknets grenser kan tas med dersom dette er fastsatt ordning mellom menigheter på stedet. Pkt. 1.8 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 15: Gudstjenester Antall hovedgudstjenester som avholdes, inkludert hovedgudstjenester med nattverd, uavhengig av om de holdes på dag- eller kveldstid. Også gudstjenester på julaften er med her. Pkt. 1.10 i statistikkskjemaet for 2002.
V A R I A B E L D O K U M E N T A S J O N 7 Kolonne 16: gudstjenester Antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes, inkludert hovedgudstjenester med nattverd, uavhengig om de holdes på dag- eller kveldstid. Også deltakere ved gudstjenester avholdt på julaften tas med her. Pkt. 1.10 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 17: Gj.sn. antall deltakere, gudstjenester Gjennomsnittlig antall deltakere ved hovedgudstjenester som avholdes. Fremkommer på bakgrunn avkolonne 15 og 16. Kolonne 18: gudstjenester i alt Antall andre gudstjenester og møter med gudstjenestlig karakter enn de hovedgudstjenester som avholdes, jf. Gudstjenesteboken kap. III og IV. Pkt. 1.11 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 19: andre gudstjenester i alt Antall deltakere ved andre gudstjenester og møter med gudstjenestlig karakter enn de hovedgudstjenester som avholdes, jf. Gudstjenesteboken kap. III og IV. Pkt. 1.11 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 20: Gudstjenester med nattverd Antall hovedgudstjenester med nattverd som avholdes. Pkt. 1.12 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 21: Nattverdgjester, gudstjenester med nattverd Antall nattverdgjester ved hovedgudstjenester med nattverd som avholdes. Pkt. 1.12 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 22: Familie- og ungdomsgudstjenester Antall familie- og ungdomsgudstjenester. Gjelder gudstjenester rettet inn mot ungdom eller hvor ungdom medvirker. Gudstjeneste med presentasjon av konfirmanter er med her dersom gudstjenesten er arrangert som ungdomsgudstjeneste. Pkt. 2.1 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 23: familie- og ungdomsgudstjenester Antall deltakere ved familie- og ungdomsgudstjenester. Pkt. 2.1 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 24: Musikkgudstjenester og musikkandakter Totalt antall musikkgudstjenester, musikkandakter, lovsangkvelder o.l. Konserter og andre musikkarrangementer er ikke med her. Pkt. 2.2 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 25: musikkgudstjenester og musikkandakter Antall deltakere ved musikkgudstjenester og musikkandakter. Deltakere ved konserter og andre musikkarrangementer er ikke med her. Pkt. 2.2 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 26: Barnehage- og skolegudstjenester Antall barnehage- og skolegudstjenester avholdt i kirken(e). Pkt. 2.3 og pkt. 2.4 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 27: barnehage- og skolegudstjenester Antall deltakere ved barnehage- og skolegudstjenester avholdt i kirken(e). Pkt. 2.3 og pkt. 2.4 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 28: Barnehage- og klassebesøk i kirkene Antall barnehage- og skoleklassebesøk i kirken(e), omvisning i kirken, undervisningstimer o.l. Pkt. 3.1 og pkt. 3.4 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 29: barnehage- og klassebesøk i kirkene Antall deltakere ved barnehage- og skoleklassebesøk i kirken(e), omvisning i kirken, undervisningstimer o.l. Pkt. 3.1 og pkt. 3.4 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 30: Godkjente kirker Antall kirker, kapeller m.v. som er godkjent av departementet, jf. kirkeloven 17, og som benyttes til menighetens hovedgudstjenester. Det kan også gjelde stavkirker, middelalderkirker og andre lokaler dersom disse benyttes til menighetens faste hovedgudstjenester. Pkt. 6.1 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 31: kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk enn de som benyttes til menighetens faste hovedgudstjenester. Dette kan være fjellkirker, kapeller, sportskapeller, leirsteder, menighetshus, bedehus osv. som kun benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger noen få ganger i året, eller ved spesielle anledninger. Pkt. 6.2 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 32: Kirkeofringer i alt, kr. Summen av kirkeofringene i hele kroner (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester. Kirkeofringer til fellestiltak som flere menigheter samarbeider om, tas også med her. Pkt. 7.1 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 33: Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet Prosentandelen av kirkeofringene (de samlede offer- og kollektinntekter) som samles inn i kirken(e) ved ordinære gudstjenester og som går til menighetens egen virksomhet, i samsvar med det menighetsrådet har bestemt. Kirkeofringer til fellestiltak som flere menigheter samarbeider om, tas også med her. (Avledet av pkt. 7.1 i statistikkskjemaet for 2002). Kolonne 34: innsamlinger og gaveinntekter, kr. Summen av inntekter i hele kroner samlet inn eller gitt til til menigheten på annen måte enn ved kirkeofring i kirken. Det kan være andre kollekter, gaver, arv, basarer, konsertinntekter og inntekter ved loppemarked, julemesser, innsamlinger osv. til ulike formål, f.eks. til menighetsblad, diakonale tiltak, barne- og ungdomsarbeid, menighetshus, utsmykking av kirken, fasteaksjon, misjonsprosjekter, minnegaver til kirken osv. Kommunale bevilgninger er ikke tatt med. Pkt. 7.2 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 35: Bibelgrupper, samtalegrupper o.l. Antall bibelgrupper, samtalegrupper, bønnegrupper, husfellesskapsgrupper, o.l. som inngår i menighetens arbeid. Pkt. 11.1 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 36: Tiltak for barn og unge Tallet på regelmessige og avgrensede tiltak for barn og unge. Regelmessige/ kontinuerlige tiltak for barn vil si faste tiltak som avholdes ukentlig eller månedlig i henhold til dåpsopplæringsplanen eller barnearbeid opp til konfirmasjonsalderen. Det kan gjelde f.eks. søndagsskoler, barnegrupper, barnekor, speidergrupper o.l. Avgrensede/enkeltstående tiltak for barn er tiltak som foregår over en begrenset periode innen barnearbeidet, jf. dåpsopplæringsplanen. Dette gjelder f.eks. dåpshilsener, utdeling av kirkebok, dåpsskole o.l. Regelmessige/kontinuerlige tiltak for unge i og etter konfirmasjonstiden kan være ungdomsklubb, samtalegrupper, gospelkor o.l., som avholdes som faste ukentlige eller månedlige samlinger. Avgrensede tiltak for unge vil gjelde enkeltstående tiltak som pågår en begrenset periode, weekends, aksjoner, gospelkvelder, lederkurs o.l. Pkt. 4.1, pkt. 4.2, pkt. 4.4 og pkt. 4.5 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 37: Medarbeidere, tiltak for barn og unge Totalt antall frivillige medarbeidere som er engasjert innen dåpsopplæringen/ barnearbeidet og ungdomsarbeidet som ledere/medhjelpere o.l. i menigheten. Pkt. 4.3 og pkt. 4.6 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 38: Diakonitiltak Tallet på kontinuerlige og avgrensede diakonale tiltak for voksne. Kontinuerlige tiltak er regelmessige tiltak som holdes ukentlig/månedlig eller minimum 3 ganger per semester. Det kan være besøkstjeneste, eldretreff, kirkeskyss, kjøretjeneste, samtale-, omsorg-, sorg-, ekteskapsgrupper, menighetspleieforeninger osv. Dette kan også være jevnlige andakter, miljøkvelder på institusjoner o.l. Avgrensede diakonale tiltak er tiltak av engangskarakter eller som pågår over en begrenset periode, f.eks. arrangementer, temakvelder, blomsterhilsener, ekteskapskurs, aksjoner, eldrefest, sporadiske andakter på institusjoner, medarbeiderkurs osv. Pkt. 8.1 og pkt. 8.2 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 39: Medarbeidere, diakonitiltak Antall frivillige medarbeidere som er engasjert som ledere/medhjelpere innen menighetens diakonale arbeid. Pkt. 8.3 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 40: Syke- og husbesøk ved ansatte Sykebesøk, husbesøk, sjelesorgsamtaler o.l. som prest og andre i menigheten har, dog ikke samtaler presten har i forbindelse med kirkelige handlinger (dåpssamtale, vigselssamtale osv.). Pkt. 8.4 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 41: Kor og musikkgrupper Kor og musikkgrupper for voksne, barn og unge som menigheten driver. Musikkgrupper gjelder instrumentalgrupper, band, orkester o.l. Pkt. 9.1 og pkt. 9.2 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 42: kor og musikkgrupper Totalt antall deltakere i kor og musikkgrupper for voksne, barn og unge som menigheten driver. Musikkgrupper gjelder instrumentalgrupper, band, orkester o.l. Pkt. 9.1 og pkt. 9.2 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 43: Konserter o.l. i kirken Antall konserter, musikkarrangementer, musikalske tiltak o.l. som ikke inngår i musikkgudstjenester m.v., uavhengig om det tas inngangspenger. Gjelder også konserter som menigheten avholder i andre lokaler enn kirken. Konserter som avholdes av andre som menigheten har leid ut kirken til er bare med dersom konserten/arrangementet inngår som en del av menighetens arbeid. Pkt. 9.3 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 44: konserter o.l. i kirken Totalt antall deltakere ved konserter i kirken (konserter, musikkarrangementer, musikalske tiltak o.l. som ikke inngår i musikkgudstjenester m.v., uavhengig om det tas inngangspenger). Gjelder også konserter som menigheten avholder i andre lokaler enn kirken. Konserter som avholdes av andre som menigheten har leid ut kirken til er bare med dersom konserten/arrangementet inngår som en del av menighetens arbeid. Pkt. 9.3 i statistikkskjemaet for 2002. Kolonne 45: Lønn, kirkelig administrasjon Lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som er relatert til driften av menighetsrådene og fellesrådene og deres administrasjon, bl.a. lønnsutgifter til daglig leder for kirkelig fellesråd, kontorhjelp m.m. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 1, post 01-09 etternasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 46: driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon driftsutgifter enn lønn oppgitt i 1000 kr. som er relatert til driften av menighetsrådene og fellesrådene og deres administrasjon, bl.a. utgifter til daglig leder for kirkelig fellesråd, rådenes kontorutgifter, kontorhjelp m.m. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 1, post 10-39 etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 47: Lønn, kirker Lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestlige virksomhet som foregår i kirken. Det vil gjelde utgifter til stillinger for kirketjener, klokker, organist/kantor ved hver kirke. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskaps-
8 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L 2 0 0 2 statistikk for kirkelige fellesråd, formål 2, post 01-09 etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 48: driftsutgifter enn lønn, kirker driftsutgifter enn lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som har forbindelse med kirkebygget og den gudstjenestlige virksomhet som foregår i kirken. Det vil også gjelde utgifter til inventar og utstyr m.v. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 2, post 10-39 etternasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 49: Lønn, kirkegårder Lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som har forbindelse med kirkegårdsdriften, bl.a. lønnsutgifter til anlegg og drift av kirkegårder, herunder særskilte gravkapeller og lønn til kirkegårdsarbeidere. Også eventuelle lønnsutgifter ved drift av krematorier er med her. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 3, post 01-09 etternasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 50: driftsutgifter enn lønn, kirkegårder driftsutgifter enn lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som har forbindelse med kirkegårdsdriften, bl.a. utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, herunder særskilte gravkapeller. Også eventuelle utgifter ved drift av krematorier er med her. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 3, post 10-39 etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 51: Lønn, andre kirkelige formål Alle andre lønnsutgifter oppgitt i 1000 kr. som ikke er relatert til kirkelig administrasjon, kirker eller kirkegårder. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 4, post 01-09 etternasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 52: driftsutgifter enn lønn, andre kirkelige formål Alle andre utgifter enn lønn oppgitt i 1000 kr. som ikke er relatert til kirkelig administrasjon, kirker eller kirkegårder. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 4, post 10-39 etternasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 53: Statlige bevilgninger Overføringer fra staten oppgitt i 1000 kr., f.eks. tilskudd til diakonitjeneste m.v. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 1-4, post 71 etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 54: Kommunale bevilgninger Finansiell overføring fra egen kommune oppgitt i 1000 kr., dvs. midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 1-4, post 73 etternasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 55: Verdi av kommunal tjenesteyting Verdien av kommunal tjenesteyting, dvs. kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet oppgitt i 1000 kr. ( Kilde: SSB - Kirkeregnskapsstatistikk for kirkelige fellesråd, formål 1-4, post 79 etter nasjonaløkonomisk gruppering.) Kolonne 56: Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem 2002 Finansiell overføring fra egen kommune, (dvs. midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs. kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på det totale medlemstallet i Den norske kirke i kommunen per 1. januar 2002 (jf. kolonne 54, 55 og kolonne 2 i tabellvedlegget). Det totale medlemstallet inneholder tallet på medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Tilhørende er å forstå som barn under 18 år som ikke er døpt, men der minst en av foreldrene er medlem av Den norske kirke (jf. kirkeloven 3). Tallet viser kronebeløpet kommunen bevilger til kirkens virksomhet per medlem. Kolonne 57: Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per innbygger 2002 Finansiell overføring fra egen kommune (dvs. midler som er bevilget over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) og verdien av kommunal tjenesteyting (dvs. kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting over kommunebudsjettet til kirkens virksomhet) delt på befolkningstallet i kommunen per 1. januar 2002 (jf. kolonne 54, 55 og kolonne 1 i tabellvedlegget). Tallet viser kronebeløpet kommunen ytertil kirkens virksomhet per innbygger. Merk: Lønns- og driftsutgifter (kolonne 45-52) gjelder fellesrådets samlede utgifter på de enkelte funksjonsområder (formål). Utgiftene vil vanligvis være større enn summen av de kommunale bevilgninger (kolonne 54) og de statlige bevilgninger/overføringer (kolonne 53). Dette skyldes bl.a. at egne inntekter til disse utgiftspostene f.eks. menighetsrådenes/fellesrådets egne inntekter ikke er tatt med i en egen kolonne.
N O R G E S K A R T 9 Kirkelige ekteskapsinngåelser Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av alle inngåtte ekteskap 2002 Kirkeofringer per innbygger Kirkeofringer per innbygger 2002 Inntil 60 prosent 60-69 prosent 70-79 prosent 80-89 prosent 90 prosent eller mer Mangler data Inntil 20 kroner 20-39kroner 40-49kroner 50 kroner eller mer Mangler data
10 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L 2 0 0 2 Gudstjenestedeltakelse Gjennomsnittlig deltakelse ved gudstjenester på 2002 Nattverdgjester Gjennomsnittlig antall nattverdgjester ved gudstjenester med nattverd på 2002 Inntil 60 deltakere 60-79 deltakere 80-99 deltakere 100 deltakere eller mer Mangler data Inntil 15 nattverdgjester 15-24 nattverdgjester 25-39 nattverdgjester 40 nattverdgjester eller mer Mangler data
N O R G E S K A R T 11 Gudstjenestedeltakelse 2001-2002 Prosentvis endring i gudstjenestedeltakelse på hovedgudstjenester 2001-2002 Konfirmerte 2001-2002 Prosentvis endring i tallet på konfirmerte 2001-2002 Nedgang: 5 % eller mer Nedgang: 1,1 4,9 % Stabilitet: +/- 1 % Økning: 1,1 4,9 % Økning: 5%ellermer Mangler data Nedgang: 15 % eller mer Nedgang: 1,1 14,9 % Stabilitet: +/- 1 % Økning: 1,1 14,9 % Økning: 15 % eller mer Mangler data
12 D E N N O R S K E K I R K E I T A L L 2 0 0 2 Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall 2002 Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem 2002 Mindre enn 3,5 % 3,5-5% Merenn5% Mangler data Mindre enn 400 kroner 400-600 kroner Mer enn 600 kroner Mangler data
D E N N O R S K E K I R K E I T A L L 2 0 0 2 13 1. Oslo bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall 2002 2,41 Mindre enn 3,5 % 2,65 2,77 Oslo Bærum Asker 700 Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem 2002 350 218 Mindre enn 400 kroner 400-600 kroner Mer enn 600 kroner Oslo Bærum Asker Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall 14-åringer per 1. januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål 44,6 43,8 28,2
14 1. O S L O B I S P E D Ø M M E 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Kommune Befolkning 1. januar Medlemmer av Den norske kirke 1. januar Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Døpte innført med nummer Herav døpte innført med nummer, 12 år eller eldre Døpte bosatt i soknet Antall 14-åringer per 1. januar konfirmasjonsgudstjenesten 0219 Bærum 101 497 82 536 10 14 59 1 334 889 65 994 1 307 764 0220 Asker 49 990 40 803 5 10 50 565 421 26 444 660 382 0301 Oslo 512 589 364 343 56 98 510 7 811 3 021 156 3 780 4 697 1 773 Oslo Totalt 664 076 487 682 71 122 619 9 710 4 331 247 5 218 6 664 2 919 Prosti i Oslo Oslo domsprosti. 63 354 11 18 134. 631 14 624. 94 Søndre Aker prosti. 86 365 12 23 95. 735 50 919. 582 Østre Aker prosti. 77 898 13 24 95. 462 29 656. 367 Nordre Aker prosti. 58 060 8 21 112. 356 9 612. 142 Vestre Aker prosti. 78 666 12 12 74. 837 54 969. 588
1. O S L O B I S P E D Ø M M E 15 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer Gudstjenester gudstjenester Gj.sn. antall deltakere, gudstjenester gudstjenester ialt andre gudstjenester ialt Gudstjenester med nattverd Nattverdgjester, gudstj. med nattverd Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom. nr. 196 797 708 608 83 025 137 403 30 844 340 18 793 117 24 267 0219 86 339 286 266 43 052 162 217 15 673 119 9 329 61 13 031 0220 896 5 270 4 163 3 272 331 075 101 1 639 125 564 2 089 109 530 529 70 565 0301 1 178 6 406 5 157 4 146 457 152 110 2 259 172 081 2 548 137 652 707 107 863 215. 658 648 66 590 103 406 26 042 521 32 911 71 10 578 152. 966 695 80 488 116 355 42 052 396 25 563 162 18 208 141. 971 743 56 861 77 339 16 641 448 15 391 125 15 190 92. 719 439 40 723 93 212 11 647 295 13 975 51 9 176 296. 849 747 86 413 116 327 29 182 429 21 690 120 17 413
16 1. O S L O B I S P E D Ø M M E Kommune 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk ikirkene barnehageog klassebesøk ikirkene Godkjente kirker kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer ialt, kr. Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet innsamlinger og gaveinntekter, kr. 0219 Bærum.. 104 20 331 208 6 666 10. 2 057 386 46. 0220 Asker 8 813 32 9 085 62 1 632 4 1 1 358 632 54 1 678 718 0301 Oslo.. 357 71 574.... 9 440 504 55. Oslo Totalt 493 100 990 12 856 522 53 Delsum, gyldige 8 813 270 8 298 14 1 1 678 718 Prosti I Oslo Oslo domprosti.. 36 8 093 152 3 540 13. 1 839 766 64. Søndre Aker prosti.. 109 22 519 119 4 025.. 2 396 873 55. Østre Aker prosti 65 2 744 92 13 916 118. 13 2 1 448 075 53. Nordre Aker prosti 10 230 36 7 996 80 2 120 8. 1 166 069 48. Vestre Aker prosti.. 84 19 050.. 14 10 2 589 721 51.
1. O S L O B I S P E D Ø M M E 17 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 Bibelgrupper, samtalegrupper o.l. Tiltak for barn og unge Medarbeidere, tiltak for barn og unge Diakonitiltak Medarbeidere, diakonitiltak Syke- og husbesøk ved ansatte Kor- og musikkgrupper kor- og musikkgrupper Konserter o.l. i kirken konserter o.l. i kirken Lønn, kirkelig administrasjon 1 driftsutgifter enn lønn, kirkelig administrasjon Kom. nr. 76 153. 103. 762 43 897 72 10 730 8 637 4 828 0219 36 72 320 72 451 882 18 535 38 5 786 4 266 2 848 0220.... 1 527..... 25 040 11 167 0301 112 225 320 175 1 978 1 644 61 1 432 110 16 516 37 943 18 843 18. 127 104 256....... 83.. 94 293 1 358 30 699 49 6 120.. 43. 290. 256. 29 487 65 7 554.. 21 37 68 70 361 1 010 18. 44...... 97 361 791.. 56 7 704.. 1 ) Kolonne 45 og 46 er oppgitt i 1000 kroner. Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB. Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering.
18 1. O S L O B I S P E D Ø M M E Kommune 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 Lønn, kirker 1 driftsutgifter enn lønn, kirker Lønn, kirkegårder driftsutgifter enn lønn, kirkegårder Lønn, andre kirkelige formål driftsutgifter enn lønn, andre kirkelige formål Statlige bevilgninger Kommunale bevilgninger Verdi av kommunal tjenesteyting Komm. bevilgn. og verdi av komm. tj.yting per medl. Komm. bevilgn. og verdi av komm. tj.yting per innb. 0219 Bærum 6 405 400 430 5 758 8 451 331 1 726 32 346 0 392 319 0220 Asker 4 769 1 164 1 391 1 481 8 550 1 174 1 565 28 547 0 700 571 0301 Oslo 35 569 15 515 0 0 7 771 816 9 318 79 277 0 218 155 Oslo Totalt 46 743 17 079 1 821 7 239 24 772 2 321 12 609 140 170 0 287 211 1 ) Kolonne 47 til 55 er oppgitt i 1000 kroner. Fordelingen på de ulike kolonnene viser hvordan regnskapstallene faktisk er innrapportert fra de kirkelige fellesrådene i kommunene til SSB. Fellesrådene kan ha ulik praksis når det gjelder postering.
D E N N O R S K E K I R K E I T A L L 2 0 0 2 19 2. Borg bispedømme Gudstjenestedeltakere Gudstjenestedeltakere per uke i prosent av medlemstall 2002 Mindre enn 3,5 % 3,5-5% Merenn5% Kommunale overføringer Kommunale bevilgninger og verdi av kommunal tjenesteyting per medlem 2002 Mindre enn 400 kroner 400-600 kroner Mer enn 600 kroner Forholdstall Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av antall 14-åringer per 1. januar Kirkelige ekteskapsinngåelser i prosent av inngåtte giftemål 79,2 61,9 53,0 1 1 ) Tallet er beregnet fra fylkesnivået da alle ett-tall og to-tall i ekteskapsstatistikken på kommunenivå fra SSB er satt til verdi for manglende data for å ivareta personvernet.
20 2. B O R G B I S P E D Ø M M E 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Kommune Befolkning 1. januar Medlemmer av Den norske kirke 1. januar Antall sokn Innmeldt i Den norske kirke Utmeldt av Den norske kirke Fødte Døpte innført med nummer Herav døpte innført med nummer, 12 år eller eldre Døpte bosatt i soknet Antall 14-åringer per 1. januar konfirmasjonsgudstjenesten 0101 Halden 27 204 22 159 7 5 19 316 227 10 207 328 209 0104 Moss 27 338 22 274 2 2 29 330 200 4 184 349 169 0105 Sarpsborg 48 555 41 988 11 2 38 563 445 10 430 541 371 0106 Fredrikstad 68 505 58 328 10 9 61 764 621 11 558 774 519 0111 Hvaler 3 588 3 230 1 0 0 24 37 1 16 45 41 0118 Aremark 1 441 1 311 1 0 0 19 14 0 13 25 20 0119 Marker 3 319 3 010 4 1 2 48 41 2 39 37 38 0121 Rømskog 657 579 1 0 1 7 12 0 8 4 4 0122 Trøgstad 4 952 4 532 2 0 5 64 71 2 58 61 46 0123 Spydeberg 4 670 4 243 3 0 3 57 49 2 59 55 31 0124 Askim 13 673 11 384 1 2 11 138 106 5 98 167 93 0125 Eidsberg 9 919 8 740 4 1 4 114 103 2 69 118 92 0127 Skiptvet 3 258 2 877 1 0 4 47 47 1 39 46 31 0128 Rakkestad 7 159 6 538 3 1 6 65 78 2 55 80 72 0135 Råde 6 388 5 757 1 1 13 49 60 2 47 89 64 0136 Rygge 13 539 11 550 2 3 9 166 136 3 146 171 95 0137 Våler 4 126 3 610 2 1 2 42 32 0 30 75 52 0138 Hobøl 4 455 3 938 2 0 4 47 49 3 49 58 39 0211 Vestby 12 515 10 641 4 0 4 169 118 5 114 167 101 0213 Ski 25 763 22 071 4 3 16 328 236 10 268 347 212 0214 Ås 14 037 11 330 3 2 12 195 140 8 151 191 84 0215 Frogn 12 962 11 168 2 1 4 134 126 3 94 182 70 0216 Nesodden 15 777 12 377 3 5 2 194 142 9 96 238 97 0217 Oppegård 23 152 19 202 3 7 25 269 204 5 214 333 187 0221 Aurskog-Høland 12 997 12 234 5 0 5 144 138 0 130 149 112 0226 Sørum 12 386 11 196 3 6 12 126 118 4 123 193 135 0227 Fet 9 327 8 421 2 3 3 88 92 1 78 132 83 0228 Rælingen 14 631 12 262 2 7 7 205 128 5 150 178 102 0229 Enebakk 8 965 7 892 2 2 11 97 105 5 94 125 76 0230 Lørenskog 29 834 24 581 2 10 12 377 248 2 282 359 179 0231 Skedsmo 40 034 33 360 3 5 34 568 395 11 436 435 256 0233 Nittedal 19 185 16 672 2 5 17 233 183 6 164 251 145 0234 Gjerdrum 4 778 4 285 1 2 4 62 51 1 52 54 42 0235 Ullensaker 21 942 19 313 4 3 14 350 296 8 308 243 164 0236 Nes 17 458 16 025 6 3 16 199 170 3 167 240 167 0237 Eidsvoll 18 035 16 421 4 2 7 187 160 2 157 226 158 0238 Nannestad 9 436 8 570 4 1 11 142 106 1 107 133 99 0239 Hurdal 2 624 2 421 1 0 0 32 30 0 24 27 21 Borg Totalt 578 584 496 490 118 95 427 6 959 5 514 149 5 314 7 226 4 476 Delsum, gyldige
2. B O R G B I S P E D Ø M M E 21 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Ekteskapsinngåelser innført med nummer Døde Gravferder innført med nummer Gudstjenester gudstjenester Gj.sn. antall deltakere, gudstjenester gudstjenester ialt andre gudstjenester ialt Gudstjenester med nattverd Nattverdgjester, gudstj. med nattverd Familieog ungdomsgudstjenester familieog ungdomsgudstjenester Kom. nr. 79 309 248 260 21 120 81 52 4 817 98 3 061 47 5 327 0101 48 317 287 123 16 244 132 73 5 714 55 4 559 21 5 108 0104 144 519 469 467 40 443 87 121 11 373 208 7 425 106 13 013 0105 191 795 719 550 62 188 113 253 17 919 250 11 659 143 26 437 0106 11 31 31 58 5 278 91 25 3 423 20 800 6 1 154 0111 7 20 18 33 2 387 72 4 441 14 557 12 1 401 0118 14 50 46 97 7 561 78 9 469 45 1 204 19 2 480 0119 2 13 13 29 1 694 58 0 0 16 580 3 340 0121 23 50 48 64 7 101 111 26 2 128 23 791 18 3 180 0122 16 45 39 48 4 057 85 22 1 690 17 258 15 1 568 0123 32 147 129 65 10 018 154 81 9 047 26 1 814 20 4 157 0124 34 119 111 130 12 131 93 26 3 343 47 1 292 27 3 938 0125 9 24 31 57 4 865 85 12 1 179 19 701 9 1 330 0127 25 88 99 81 8 787 108 9 1 268 46 1 021 11 1 860 0128 26 56 52 62 10 063 162 66 5 069 22 1 833 17 3 310 0135 45 110 99 100 12 698 127 17 1 679 40 1 799 11 2 059 0136 18 37 31 50 4 213 84 16 1 517 21 504 11 1 194 0137 15 26 28 61 4 676 77 9 821 35 1 033 15 1 754 0138 35 80 83 108 9 288 86 28 3 095 34 850 21 1 990 0211 42 164 165 219 25 140 115 89 7 092 96 4 341 39 7 165 0213 22 95 86 138 14 648 106 23 2 532 68 4 127 27 3 569 0214 44 77 71 70 7 277 104 18 3 230 78 970 13 2 022 0215 33 107 88 90 7 850 87 177 14 848 59 2 008.. 0216 39 147 128 133 17 699 133 109 8 942 63 3 966 54 7 098 0217 31 144 129 163 17 161 105 32 3 753 64 2 276 34 6 594 0221 31 88 107 92 11 447 124 35 3 687 46 1 588 21 3 055 0226 30 76 76 79 8 898 113 17 1 429 25 662 16 2 929 0227 31 89 83 97 9 877 102 31 3 635 50 2 400 23 3 595 0228 22 49 51 92 7 260 79 42 2 445 45 1 024 20 2 122 0229 67 179 149 113 14 469 128 175 14 038 52 2 842 30 3 304 0230 137 341 293 236 25 681 109 61 5 645 131 4 144 56 8 164 0231 42 115 104 128 11 902 93 34 3 675 84 2 579 29 4 139 0233 21 23 22 66 6 130 93 18 1 396 33 1 485 9 1 677 0234 78 180 168 178 20 445 115 94 6 972 66 1 798 33 5 682 0235 46 165 164 183 16 990 93 33 3 905 53 1 283 42 6 825 0236 53 229 223 159 13 593 85 62 5 776 63 1 287 26 3 272 0237 30 100 96 114 8 715 76 64 3 140 33 491 115 8 790 0238 13 31 32 63 4 939 78 16 1 051 27 1 303 10 1 111 0239 1 586 5 235 4 816 4 856 494 933 102 1 979 172 183 2 172 82 315 1 129 162 713
22 2. B O R G B I S P E D Ø M M E Kommune 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 Musikkgudstjenester og musikkandakter musikkgudstjenester og musikkandakter Barnehageog skolegudstjenester barnehageog skolegudstjenester Barnehageog klassebesøk i kirkene barnehageog klassebesøk i kirkene Godkjente kirker kirker og lokaler innviet til kirkelig bruk Kirkeofringer ialt, kr. Prosentandel kirkeofringer til egen virksomhet innsamlinger og gaveinntekter, kr. 0101 Halden.. 17 3 688 16 857 8 5 514 423 40 91 625 0104 Moss 15 2 497 15 5 149 12 381 2 1 255 868 47 445 056 0105 Sarpsborg...... 11. 902 336.. 0106 Fredrikstad 22 1 885 76 13 351 78 2 283 14 15 1 383 635 50 568 111 0111 Hvaler 4 236 7 610 10 340 2 0 220 000 45 0 0118 Aremark 0 0 2 279 1 20 2 0 75 777 28 14 892 0119 Marker 1 502 11 1 520 15 235 4 1 148 514 43 0 0121 Rømskog 0 0 2 85 4 80 1 0 73 544 22 0 0122 Trøgstad 0 0 17 1 256 6 154 2 1 143 142 43 116 605 0123 Spydeberg 2 115 4 800 1 26 3 7 90 399 45 49 829 0124 Askim 12 250 15 2 770 14 840 1 2 225 218 45 46 003 0125 Eidsberg 2 320 15 2 303.. 4 2 249 280 50 155 004 0127 Skiptvet 2 445 5 732 4 160 1 4 131 000 14 0 0128 Rakkestad 3 614 8 1 752 38 700 3 1 172 848 25 42 415 0135 Råde 5 427 14 2 753 8 240 2 1 236 030 20 207 583 0136 Rygge 3 479 12 2 573 5 162 3 1 220 928 45 53 423 0137 Våler 1 98 8 900 3 63 2 0 105 781 45 79 523 0138 Hobøl 0 0 3 485 30 556 2 2 145 352 21. 0211 Vestby 2 450 17 2 014 6 130 4 4 162 497 41 56 432 0213 Ski 7 437 27 4 582 65 1 858 5 4 567 349 38 416 073 0214 Ås 2 180 12 2 129 17 500 3 2 380 042 36 209 416 0215 Frogn 2 342 8 2 080 11 600 2 0 161 423 39 46 154 0216 Nesodden...... 3. 227 300 87. 0217 Oppegård 9 991 18 3 821 47 1 175 4 3 477 191 42 154 785 0221 Aurskog-Høland 12 1 100 18 2 813 27 746 6 4 331 063 44 394 851 0226 Sørum 3 386 14 2 643 40 1 733 4 1 220 944 35 4 000 0227 Fet 5 503 3 610 8 255 2 0 105 197 53 152 675 0228 Rælingen 2 200 11 2 712 11 270 2 2 202 852 30 78 636 0229 Enebakk 4 605 20 1 986 6 130 2 1 134 447 39 7 531 0230 Lørenskog 6 1 692 21 4 662 22 1 294 4 1 454 311 53 43 020 0231 Skedsmo 5 1 144 34 6 057 57 1 392 3 3 477 404 60 171 277 0233 Nittedal 0 0 16 2 586 6 229 2 4 300 214 54 230 015 0234 Gjerdrum 3 45 4 912 3 80 2 1 182 076 50 188 278 0235 Ullensaker 5 638 15 2 833 26 1 090 6 1 366 909 43 211 701 0236 Nes 10 798 15 2 341 10 212 6 3 325 441 23 61 591 0237 Eidsvoll 7 646 22 3 027 14. 4 2 268 935 50 25 879 0238 Nannestad 3 376 13 1 971 6 184 4 3 170 271 38 28 891 0239 Hurdal 2 140 5 670 2 36 2 1 157 840 45. Borg Totalt 137 10 967 781 Delsum, gyldige 161 18 541 524 91 455 629 19 011 83 44 4 351 274