Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Att.: Gunnar Hognestad Direct Tel.: Direct Fax: Date: 47-52 01 30 00 47-52 01 30 20 18-Feb-14 AVVIKLING OG DISPONERING AV INNRETNINGER PÅ HOD-FELTET. OVERSENDELSE AV KONSEKVENSUTREDNING FOR HØRING. Rettighetshaverne i utvinningstillatelse 033 har startet en planprosess for avvikling og disponering av innretninger på Hod-feltet, da det ikke er funnet mulig å anvende disse ved eventuell videreutvikling av feltet. Rettighetshaverne i lisensen er BP Norge AS (BP) og Hess Norge AS, med BP som operatør. Feltet er bygget ut med en enkel normalt ubemannet brønnhodeplattform, med produksjonsstrøm i rør til Valhall for prosessering. I tillegg finnes en rørledning for gassløft. Begge rørledningene er nedgravd. Produksjonen startet i 1990 og har i de senere år vært avtagende, og er ikke kommet i gang igjen etter en stans i mars 2012. En plan for avvikling og disponering av nåværende innretning og tilhørende infrastruktur planlegges levert våren 2014 for myndighetenes godkjennelse. Som en integrert del av denne planen er det gjennomført en konsekvensutredning i henhold til fastsatt program for konsekvensutredning. Programforslaget var på høring i perioden juni-oktober 2013. Det anbefales at brønnhodeplattformen tas til land for demontering, mens de to rørledningene anbefales etterlatt nedgravd. Eventuelle kommentarer til konsekvensutredningen bes sendt til BP Norge AS med kopi til Olje- og energidepartementet: BP Norge AS Postboks 197 4065 Stavanger Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Etter avtale med Olje- og energidepartementet er høringsperioden satt til 12 uker, med høringsfrist 08 05 2014. en finnes også tilgjengelig på www.bp.no Ved eventuelle spørsmål kontakt Dag Løfsgaard (prosjektleder), dag.loefsgaard@no.bp.com eller Olav Fjellså (direktør kommunikasjon og samfunnskontakt) olav.fjellsaa@no.bp.com. Telefon sentralbord: +47 52 01 30 00 BP Norge AS Enterprise No.: 981 355 210 BP-gården, Godesetdalen 8 P.O. Box 197 N-4065 Stavanger Norway Switchboard tel: +47 52 01 30 00 Switchboard +47 52 01 30 01 fax:
Med hilsen For BP Norge AS Dag Løfsgaard Late Life Operations Manager Vedlegg: Vedlegg 1. Høringsliste Vedlegg 2. cc: Olje- og energidepartementet Side 2 av 2
Avvikling og disponering av innretninger på Hod-feltet 13. februar 2014
FORORD Foreliggende konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram, jf. petroleumslovens bestemmelser for avvikling og disponering av innretninger på norsk sokkel, og omhandler feltinnretning og tilhørende infrastruktur på Hodfeltet i Nordsjøen. Feltet er bygget ut med en enkel normalt ubemannet brønnhodeplattform, med produksjonsstrøm i rør til Valhall for prosessering. I tillegg finnes en rørledning for gassløft. Begge rørledningene er nedgravd. Produksjonen startet i 1990, avtok gradvis de senere år og ble avsluttet i 2012 (noe produksjon pågår fremdeles via brønner direkte til Valhall). Feltet eies av utvinningstillatelse 033 ved lisenshaverne BP Norge AS (operatør) og Hess Norge AS. Operatøren BP Norge AS er ansvarlig for utarbeidelse av avslutningsplan inkludert foreliggende konsekvensutredning. DNV GL og Asplan Viak har bistått i konsekvensutredningsarbeidet. Tekniske mulighetsstudier er gjennomført av Reverse Engineering Services Ltd. Foreliggende konsekvensutredning legges herved frem for offentlig høring. Eventuelle kommentarer anmodes sendt til BP Norge AS med kopi til Olje- og energidepartementet. I forståelse med Olje- og energidepartementet er høringsperioden satt til 12 uker. Forus, 13. februar 2014 i
Innholdsfortegnelse Forord... i Forkortelser... v Sammendrag... 1 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunnen for konsekvensutredningen... 3 1.2 Lovverk, prosess og saksbehandling... 3 1.2.1 Internasjonalt rammeverk... 3 1.2.2 Krav i norsk lovverk... 4 1.2.3 KU-prosessen og saksbehandling... 4 1.3 Tidsplan for konsekvensutredningen... 6 2 Plan for avvikling og disponering... 7 2.1 Rettighetshavere... 7 2.2 Beskrivelse av felt og innretninger... 7 2.2.1 Plattformen... 9 2.2.2 Rørledninger... 10 2.3 Forberedelse til nedstengning... 11 2.3.1 Kartlegging av miljøfarlige stoffer på installasjonen... 11 2.3.2 Undervanns forundersøkelse... 11 2.3.3 Rengjøring av overbygning og rørledninger... 12 2.3.4 Nedstenging av produksjon og plugging av brønner... 12 2.4 Alternative avviklingsløsninger for Hod-innretningene... 12 2.4.1 Brønnhodeplattform... 12 2.4.2 Rørledninger... 14 2.5 Demontering og sluttdisponering... 14 2.6 Tidsplan og kostnader for avviklingsarbeidet... 15 2.7 Nødvendige søknader og tillatelser... 16 2.8 HMS-forhold... 16 3 Sammenfatning av høringsuttalelser til programforslaget... 18 4 Metoder for utredningsarbeidet... 21 4.1 Metode for konsekvensutredning... 21 4.2 Erfaringer fra gjennomførte avviklingsprosjekter... 22 4.3 Tematisk gjennomgang av forutsetninger og tilnærming... 22 4.3.1 Utslipp til luft og energi... 22 4.3.2 Planlagte utslipp til sjø eller grunn... 23 4.3.3 Fysiske konsekvenser på habitater... 23 ii
4.3.4 Estetiske / nærmiljøvirkninger... 24 4.3.5 Avfallsstyring og ressursbruk... 24 4.3.6 Forsøpling... 26 4.3.7 Uplanlagte utslipp til sjø... 26 4.3.8 Konsekvenser for fiskeri... 26 5 Statusbeskrivelse av naturressurser og miljøtilstand i området... 27 5.1 Oseanografi og meteorologi... 27 5.2 Naturressurser og miljøforhold... 28 5.2.1 Bunnforhold og bunndyrsamfunn... 28 5.2.2 Plankton... 29 5.2.3 Fisk... 29 5.2.4 Sjøfugl... 33 5.2.5 Marine pattedyr... 34 5.3 Vernede områder og spesielt verdifulle områder... 34 5.4 Kulturminner... 34 5.5 Næringsvirksomhet i området... 34 5.5.1 Fiskeaktivitet i området... 35 5.5.2 Skipstrafikk... 38 6 Miljømessige konsekvenser ved disponering av hod installasjonen og rørledninger... 39 6.1 Plugging og etterlatelse av brønner... 39 6.2 Hod installasjonen... 39 6.2.1 Utslipp til luft... 39 6.2.2 Energivurderinger... 40 6.2.3 Planlagte utslipp til sjø eller grunn... 41 6.2.4 Fysiske konsekvenser på habitater... 43 6.2.5 Estetiske/nærmiljøvirkninger... 43 6.2.6 Avfallsstyring og ressursbruk... 45 6.2.7 Forsøpling... 46 6.2.8 Uplanlagte utslipp til sjø... 46 6.2.9 Konsekvenser for fiskeri... 47 6.2.10 Oppsummering av konsekvenser... 47 6.3 Rørledninger... 50 6.3.1 Energivurderinger... 50 6.3.2 Utslipp til luft... 51 6.3.3 Planlagte utslipp til sjø eller grunn... 52 6.3.4 Fysiske konsekvenser på habitater... 52 iii
6.3.5 Estetiske /nærmiljøvirkninger... 53 6.3.6 Avfallsstyring og ressursbruk... 54 6.3.7 Forsøpling... 55 6.3.8 Uplanlagte utslipp til sjø... 55 6.3.9 Konsekvenser for fiskeri... 55 6.3.10 Oppsummering av konsekvenser... 55 7 Samfunnsmessige konsekvenser... 57 7.1 Kostnader... 57 7.2 Norske andeler... 57 7.3 Ringvirkningsberegninger med PANDA-modellen... 58 7.4 Regionale virkninger på land... 60 8 Skrot på havbunnen... 61 8.1 Miljømessige konsekvenser... 61 8.2 Konsekvenser for fiskeri... 61 9 Sammenstilling av konsekvenser... 62 10 Plan for oppfølging og overvåking... 64 10.1 Forhold for videre oppfølging og forbedring... 64 10.2 Plan for oppfølging og miljøovervåking... 65 11 Referanser... 67 iv
FORKORTELSER Forkortelse AFFF ASD BAT BP CO 2 DNV GL DP EPA-PAH ESD EU EØS FN GJ HI HMS IMO IOP KU LLO LSA MAROPL MD NORM NOROG NO X NVE NØS OED OLF Beskrivelse Aqueous Film Forming Foam Arbeids- og sosialdepartementet Beste miljøløsning (Best Available Technique) BP Norge AS Karbondioksid Det Norske Veritas Germanische Lloyds Dynamisk posisjonering US Environmental Protection Agency short list of Polycyclic Aromatic Hydrocarbons (16 PAHs) Emergency shutdown valve Den europeiske union Europeisk økonomisk samarbeid De forente nasjoner Gigajoule Havforskningsinstituttet Helse, miljø og sikkerhet International Maritime Organization (FNs maritime organisasjon) Institute of Petroleum i London Late Life Operations Low Specific Activity Scale (tilsvarer NORM) International Convention for the Prevention of Pollution from Ships Miljøverndepartementet Naturlig forekommende radioaktivt materiale (Naturally Occuring Radioactive Material) Norsk olje og gass Nitrogenoksider Norges vassdrags- og energidirektorat Norsk økonomisk sone Olje- og energidepartementet Oljeindustriens landsforening (nå Norsk olje og gass) v
OSPAR P&A PAD PAH PCB PCP PH PL Ptil PUD RKU ROV SO X SVO THC TOM UNCLOS WP Oslo-Paris konvensjonen for beskyttelse av havmiljø i det Nordøstlige Atlanterhavet Plugging av brønner (Plug and abandon) Plan for anlegg og drift Polysykliske aromatiske hydrokarboner Polyklorerte bifenyler Produksjonsplattform (Valhall) Produksjons- og boligplattform (Valhall) Produksjonslisens Petroleumstilsynet Plan for utbygging og drift Regional konsekvensutredning Fjernstyrt undervannsfarkost (remotely operated vehicle) Svoveloksider Spesielt Verdifullt Område Totalt hydrokarbonnivå (olje) Totalt organisk materiale FNs havrettstraktat (United Nations Convention on Law of the Seas) Brønnhodeplattform (Valhall wellhead platform) vi
SAMMENDRAG Hod-feltet ble bygget ut og kom i produksjon i 1990. Produksjonen har vært avtagende de senere år, og produksjonen kom ikke i gang etter en driftsstans i mars 2012. Lisenshaverne, ved operatøren BP, har vurdert videreutvikling av Hod-feltet hvor bruk av dagens innretning og infrastruktur er undersøkt. Dette er ikke funnet å være en økonomisk løsning. Feltinnretningene anbefales derfor for avvikling i henhold til nasjonalt og internasjonalt lovverk, hvor brønnhodeplattformen anbefales tatt til land for demontering og materialhåndtering. De to rørledningene er nedgravd og naturlig overdekket med ca. 0,5 m sand. Det anbefales at disse etterlates nedgravd, og at rørendene graves ned og dekkes over i henhold til industripraksis. Det er utredet et alternativ med fjerning av rørledningene, men dette er ikke funnet å være en mer gunstig løsning enn etterlatelse nedgravd. Før avviklingsarbeidet kan igangsettes må feltets brønner plugges permanent. Dette arbeidet planlegges gjennomført i to kampanjer mellom 2016 og 2020. Deretter må innretningen stenges ned, rengjøres og klargjøres for fjerning. Det kan være aktuelt å samordne fjerningsaktiviteter med andre feltinnretninger, for eksempel fra Valhall. Første mulige fjerningstidspunkt for Hod-innretningen er 2022, sannsynligvis noe senere. Etter endt fjerning vil havbunnen undersøkes for skrot, som vil bli fjernet. Foreliggende konsekvensutredning er gjennomført i henhold til fastsatt utredningsprogram. Det er belyst mulige negative og positive konsekvenser på miljø og samfunn for anbefalt disponeringsløsning, samt et alternativ med fjerning av rørledningene. Det er isolert sett ikke identifisert konsekvenser med potensial for betydelige negative konsekvenser, ei heller for prosjektet totalt sett. De negative konsekvensene som er identifisert er i stor grad mulige å kontrollere og styre ved god planlegging og gjennomføring. Rapporten gir en oppsummering av mulige tiltak for å dempe negative virkninger, en plan for oppfølging av konsekvensutredningen, samt miljøovervåking. De viktigste konsekvensene av anbefalt disponeringsløsning (anleggsfase og sluttdisponering) er: Energibruk og tilhørende utslipp til luft for prosjektet er begrensede og totalt kategorisert som «liten negativ» konsekvens i henhold til gjeldende industriretningslinjer. Prosjektets negative miljøkonsekvenser vil være beskjedne, hvor det største potensialet er vurdert knyttet til mulig estetisk sjenanse ved demontering og materialhåndtering på land. Omfanget av negative konsekvenser vil avhenge noe av lokalitet, samt planlegging og gjennomføring av arbeidet. Til havs kan det forekomme begrensede fysiske konsekvenser på havbunnen ved fjerning av stålunderstellet, men svært lokalt og avgrenset til allerede påvirket område. Utslipp til sjø, av strukturvann og annet, har et begrenset konsekvenspotensial. Oppsamling, kontroll og overvåking av væskestrømmer ved demontering på land skal motvirke eventuelle negative miljøkonsekvenser i tilliggende resipient. Positive miljøkonsekvenser vil være relatert til fjerning av skrot (eliminerer forsøplingspotensial) samt materialgjenvinning. Stål og andre metaller, som utgjør det meste av innretningens materialer, vil gjenvinnes. Kun mindre mengder avfall vil gå til deponi. Farlig avfall vil ivaretas og behandles/destrueres/deponeres i henhold til beste industripraksis, og negative miljøvirkninger forventes ikke. Samfunnsmessig er prosjektet vurdert å ville medføre en liten positiv konsekvens i form av sysselsettingsvirkninger, i hovedsak knyttet til forretningsmessig tjenesteyting (ingeniørtjenester), transport og verkstedindustri på nasjonalt nivå totalt anslått til ca. 600 1
årsverk. Lokalt ved hoggeanlegget kan prosjektet bidra til å opprettholde en kontinuerlig drift, og bidraget til lokale ringvirkninger kan være viktig. For fisket vil prosjektet fjerne dagens hindringer på feltet og vil samtidig, gjennom nedgraving og overdekking av rørledningsendene, kun medføre en minimal risiko knyttet til fremtidige problemer med etterlatte nedgravde rørledninger. 2
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunnen for konsekvensutredningen På vegne av rettighetshaverne i utvinningstillatelse PL033 legger BP Norge AS (heretter referert til som BP Norge), som operatør av lisensen, frem en konsekvensutredning for avvikling og disponering av innretninger på Hod-feltet. en er utarbeidet i henhold til norsk lovverk og i tråd med fastsatt program for konsekvensutredning (13.01.2014) og er innholdsmessig basert på Norsk Olje og Gass (tidligere OLF) Håndbok i konsekvensutredning ved offshore avvikling fra 2001. Hod er en ubemannet brønnhodeplattform lokalisert i den sørvestre delen av norsk sektor i Nordsjøen, 13 km sør for Valhall-feltet. Det ble boret totalt åtte brønner fra plattformen, og da produksjonen startet i 1990 var brønnhodeplattformen Norges første ubemannede plattform. Olje, vann og gass ble transportert i en felles rørledning til vertsplattformen Valhall for videre prosessering. Hod produserte på slutten omkring 2000 fat olje per dag og produksjonen tok slutt i løpet av mars 2012. Det er fremdeles betydelige reserver i Hod-reservoarene, og rettighetshaverne vurderer muligheter for videre utvikling av disse. Eksisterende innretning er fremdeles en del av evalueringen i forbindelse med vurderingen av Hod Re-Development. Da det likevel er usikkert om plattformen med tilhørende infrastruktur vil kunne inngå i fremtidige planer, er det nå igangsatt en konsekvensutredningsprosess for avvikling og sluttdisponering. Formålet med konsekvensutredningen er å sikre at norske myndigheter på riktig grunnlag kan fatte vedtak om endelig disponering. KU-prosessen skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold, og arbeidet skal tilrettelegge for en åpen og medvirkende prosess der ulike aktører kan uttrykke sin mening samt påvirke utformingen av prosjektet. en skal gi en beskrivelse av vurderte og anbefalt disponeringsalternativ for Hodfeltet. Hensikten er å vurdere mulige positive og negative virkninger på miljø, naturressurser og samfunn som følge av avviklingen, samt forebyggende og avbøtende tiltak. 1.2 Lovverk, prosess og saksbehandling 1.2.1 Internasjonalt rammeverk FNs havrettstraktat (UNCLOS) gir rammebetingelser for fjerning av overflødige innretninger etter endt bruk. Basert på denne har IMO (International Maritime Organization) utarbeidet retningslinjer 1 (IMO, 1989) for å sikre fri ferdsel til sjøs. Retningslinjene er ikke bindende, men gir anbefalinger vedrørende avvikling av utrangerte offshoreinnretninger. Generelt kreves fjerning av faste innretninger i områder med vanndyp mindre enn 75 m, og minimum 55m overseilingsdyp over etterlatte innretninger i dypere områder. For det nordøstlige Atlanterhavet, inkludert Nordsjøen, har OSPAR 2 etablert spesifikke kriterier knyttet til disponering av overflødige offshore innretninger. OSPAR beslutning 98/3 (OSPAR, 1998) gir et generelt forbud mot dumping eller etterlatelse av utrangerte offshore innretninger som ikke har noen videre funksjon. OSPAR beslutningen åpner for unntak dersom nasjonale myndigheter viser at et 1 1989 Guidelines and Standards for the Removal of Offshore Installations and Structures on the Continental Shelf and in the Exclusive Economic Zone (IMO Resolution A.672 (16)) 2 OSPAR (Oslo Paris) konvensjonen for beskyttelse av havmiljø i det Nordøstlige Atlanterhavet 3
unntak kan begrunnes utfra tekniske, sikkerhetsmessige eller miljømessige forhold. Unntaksbestemmelsene er eksempelvis relatert til vekt av stålunderstell samt til betonginnretninger. For stålunderstell kreves full fjerning dersom dette har en vekt under 10 000 tonn. Overbygning skal fjernes i sin helhet. Stålunderstellet på Hod-plattformen er 1200 tonn, og dette kreves derfor fjernet i henhold til OSPAR 98/3. Stortinget tiltrådte beslutningen gjennom St.prp. nr. 8 (1998-99). I henhold til internasjonalt rammeverk kreves derfor full fjerning av Hod-innretningen så fremt denne ikke skal gjenbrukes på stedet. I den grad eksport av innretningen for opphogging utenlands blir aktuelt, finnes avtaler gjennom EØSavtalen som regulerer avfallseksport. Dette vil redegjøres nærmere for i KU. 1.2.2 Krav i norsk lovverk «Avvikling av offshore innretninger» er underlagt bestemmelsene i Petroleumsloven, jfr. lovens kapittel 5 (jf. rammeforskriften 30). Rettighetshaverne er ansvarlige for å utarbeide en plan for avslutning og disponering av feltets innretninger i god tid (2-5 år) før forventet endelig opphør av produksjon på feltet/bruk av innretninger eller utløp av lisensperioden. Lovens forskrifter stiller krav til innholdet i avviklingsplanen og skal bestå av to deler; en disponeringsdel og en KU. Kravet om en KU er nedfelt i Petroleumslovens bestemmelser, jfr. 5-1, med tilhørende Forskrift av 27. juni 1997 nr. 653, 45. Igangsatt KU-prosess omhandler avhending av Hod-plattformen med tilhørende infrastruktur. Eventuelle nye planer for videreutvikling av Hod vil være gjenstand for en separat KU-prosess. Nasjonale krav til fjerning av offshore innretninger følger anbefalingene gitt gjennom internasjonale avtaler (se under). Avhending og sluttdisponering av rørledninger er ikke omfattet av internasjonale avtaler eller konvensjoner. Nasjonale rammebetingelser på området er her gitt gjennom St meld 47 (1999-2000) Disponering av utrangerte rørledninger og kabler på norsk kontinentalsokkel og representerer en sak-til-sak vurdering der særlig hensynet til fiskeriinteressene vektlegges ved sluttdisponering. Implisitt i denne vurderingen ligger at rørledningene er rengjort og ikke vil utgjøre noen fare for forurensning av miljøet. Generelt gjelder at nedgravde rørledninger kan etterlates, mens eksponerte rørledninger er gjenstand for nærmere vurderinger. 1.2.3 KU-prosessen og saksbehandling sprosessen starter med at rettighetshaverne utarbeider et forslag til program for konsekvensutredning. Olje- og energidepartementet (OED) fastsetter utredningsprogrammet basert på det fremlagte forslaget, høringsuttalelser og eventuelle kommentarer til disse fra operatør. De mottatte høringsuttalelsene til programforslaget for Hod, samt behandlingen av disse, er gitt i kapittel 3. Rettighetshaver gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. en sendes på høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. en, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på internett. Fristen for høring skal ikke være kortere enn seks uker, og vil for avvikling og disponering av Hod-feltet være satt til 12 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen som kommer inn under høringsperioden sendes til rettighetshaver som videresender disse til OED. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. OED presenterer saksdokumentene for Regjering eller Storting for beslutning. Myndighetsprosessen for KU av offshore avvikling av Hod-feltet er skissert i Figur 1-1. 4
Figur 1-1. Skjematisk fremstilling av utredningsprosessen og saksbehandlingen for avvikling av offshore innretninger. ASD: Arbeids- og sosialdepartementet, OED: Olje- og energidepartementet. 5
1.3 Tidsplan for konsekvensutredningen Tidsplanen for KU-prosessen frem mot godkjenning av avslutningsplanen er angitt i Tabell 1-1. Tabell 1-1. Tidsplan for KU-prosessen. Aktivitet Tidsplan (tentativ) Høring av programforslaget 12. juni 2. oktober.2013 Fastsettelse av utredningsprogram 13. januar 2014 Oktober 2013 februar 2014 Høring av konsekvensutredning Februar mai 2014 Levering av avslutningsplan Juni 2014 Godkjenning avslutningsplan Høsten 2014 6
2 PLAN FOR AVVIKLING OG DISPONERING 2.1 Rettighetshavere Utvinningstillatelsen 033 ble utdelt i 1969 og Hod-feltet ble påvist i 1974. I 1978 ble utvinningstillatelsen forlenget til 30. mai 2015. Nåværende rettighetshavere er Hess Norge AS og BP Norge AS, med henholdsvis 64,05 og 35,95 % eierandeler. BP Norge er operatørselskap. 2.2 Beskrivelse av felt og innretninger Hod er et oljefelt i blokk 2/11 i den sørvestre delen av norsk sektor i Nordsjøen. Feltet ligger omtrent 290 km fra kysten av Norge og i nær beliggenhet til grensen til Danmark. Vanndybden er 72 m. Plassering i forhold til andre felt sør i norsk del av Nordsjøen er angitt i Figur 2-1. 7
Figur 2-1: Lokalisering av Hod-feltet i forhold til andre norske felt i sørlige del av norsk sektor i Nordsjøen. Hod er en ubemannet brønnhodeplattform som fjernstyres fra Valhall som ligger 13 km unna, via radiosignaler. Produksjonen av olje og gass startet i 1990, og totalt 8 brønner er boret fra plattformen. Olje, vann og gass har vært transportert i en 12" rørledning til vertsplattformen Valhall for videre prosessering. En 4" rørledning går fra Valhall til Hod for gassløft. 8
Produksjonen avtok gradvis og ble ikke igangsatt igjen etter driftsstans i mars 2012. En begrenset produksjon fra reservoaret pågår fremdeles direkte via brønner fra Valhall. Lisenshaverne vurderer muligheter for ny produksjon fra Hod. 2.2.1 Plattformen Innretningens stålunderstell har fire stållegger og er 82 m høy (Figur 2-2). Fire pæler holder innretningen fast i havbunnen. Det meste av pælene vil ikke kunne fjernes og vil forbli i havbunnen etter sluttdisponering, i henhold til vanlig praksis. Pælene kuttes normalt 1-3 m ned i havbunnen. Innretningen er vanligvis ubemannet og har et enkelt to etasjes overbygning da prosessering skjer på Valhall. Arealet av overbygningen er ca. 20 25 m. Her finnes et oppholdsrom med radio og spisemuligheter, en kran, et helikopterdekk og utstyr relatert til brønnhoder og prosess. Av hjelpeutstyr inngår videre generatorer, nødgenerator, elektrisk utstyr og det finnes et mindre verksted. Installasjonens prosessutstyr er enkelt siden behandlingen av hydrokarbonene skjer på vertsplattformen Valhall. Følgende utstyr finnes på Hod plattformen: Produksjonsmanifold og bypass-manifold Separator for brønntesting Utstyr for måling av olje- og gass-strøm fra separator Pig launcher (utstyr for rensing og innvendig inspeksjon av rør) Gassløft manifold Stigerør, nødstopp(esd)-ventiler og rør Alt prosessutstyret er lokalisert på underdekket eller under dette, unntatt toppen av pig launcher som strekker seg opp over hoveddekket. Estimerte vekter for løfteoperasjonene ved avviklingen av installasjonen er vist i Tabell 2-1. Tabell 2-1. Estimert vekt av Hod plattformens komponenter. Estimert vekt (tonn) Komponent Basevekt Marin begroing Totalvekt Mellomstykkerør (4 stk., spool pieces) 32 4 36 Helikopterdekk 120 0 120 Overbygning 1 060 0 1 060 Stålunderstell 1 400 85 1 485 Pæler (4 stk., kuttet ved -3 m) 812 0 812 Sement /grout i legger 140 0 140 Bunnramme (inkl. 5 brønnhoder) 90 9 99 Lederør/konduktor 398 0 398 Totalvekt 4 052 98 4 150 9
Figur 2-2. Hod plattformen på feltet i Nordsjøen. 2.2.2 Rørledninger Hod har to stigerør installert; en for eksport og en for import av gass til gassløft. Rørledningen for eksport av hydrokarboner til Valhall PH (produksjons- og boligplattform) fra Hod er grøftet/nedgravd (på Valhall ble denne omlagt fra PCP til PH i forbindelse med Valhall Redevelopment prosjektet i 2009-11). Denne har en indre diameter på 12" og er sammensatt av enheter på knapt 12 meter hver. Overdekningen er minimum 0,5 m. Tilsvarende er den 4" fleksible importrørledningen for gassløft fra Valhall WP (vanninjeksjonsplattformen) til Hod grøftet/nedgravd. Sistnevnte ble installert i år 2000. Den ble installert i fem deler (spoler). Madrasser er lagt over krysningspunkt med henholdsvis 12" røret og en fiberoptisk kabel. Omfanget av avslutningsplanen favner til tilkoblingspunktene på Valhall. Fakta for stigerør/rørledninger er vist i Tabell 2-2. 10
Tabell 2-2. Egenskaper for stigerør/rørledninger ved Hod-plattformen. Stigerør / rørledning Lengde (km) Vekt rørledning (tonn) Vektmatter (tonn) Totalvekt (tonn) Eksportrørledning til 13,2 3 560 204 3 764 Valhall PH Gassinjeksjonsledning fra 13,2 309 204 513 Valhall WP (fleksibel) Totalvekt rørledninger 3 869 408 4 277 2.3 Forberedelse til nedstengning 2.3.1 Kartlegging av miljøfarlige stoffer på installasjonen Høsten 2013 ble det utført en kartlegging av materialer og stoffer på Hod-plattformen (DNV GL, 2014). Siden plattformen fremdeles har operative systemer, var undersøkelsen avgrenset til undersøkelser av tilgjengelige områder og utstyr, uten å kunne åpne/ødelegge slike. Kvantitativt har resultatene således en betydelig usikkerhet, mens for områder undersøkt vil resultatene kvalitativt være representative. Følgende viktige resultater er presentert: Ingen funn av asbest Ingen funn av PCB Ingen radioaktivitet avdekket, men dette må undersøkes nærmere når tilgangen til produksjonsutstyr/brønner muliggjøres Olje av ulike type (hydraulikkolje, girolje, motorolje, diesel) og kvantum er identifisert og rapportert. Disse vil i stor grad fjernes som en del av forberedelsene til fjerning av overbygningen. En del kjemikalier finnes, hvorav en del i tanker og ellers i mindre kanner og beholdere. Løse enheter vil ivaretas ved forberedelse til fjerning, mens tanker vil rengjøres etter at brønnene er plugget. Brannslukningsmidler av ulike typer, inkludert AFFF. Er enkelt fjernbare og vil ivaretas ved forberedelse til fjerning. Lysrør inneholder mindre mengder kvikksølv. Må ivaretas og avhendes etter ilandføring. Batterier er blybasert. Må ivaretas og avhendes etter ilandføring. Maling er analysert for tungmetaller, PCB og stoffer som kan danne isocyanater ved oppvarming. Lave konsentrasjoner av tungmetaller ble avdekket. Kun spor av PCB og stoffer som kan danne isocyanater ble avdekket. Strukturvann lot seg ikke prøveta, men antas å inneholde biosid og korrosjonshemmer. Totalt sett er det således ikke avdekket vesentlig typer og mengder av miljøskadelige stoffer, og langt mindre sammenlignet med eldre innretninger som tidligere er undersøkt og fjernet fra sokkelen. 2.3.2 Undervanns forundersøkelse Det vil bli gjennomført en subsea inspeksjon av alle fasilitetene som hører med til Hod. Formålet er å inspisere stålunderstell, stigerørforbindelser, lederør, lederørsramme, rørledninger, etc. for eventuelle 11
skader, samt å identifisere skrot på havbunnen innenfor sikkerhetssonen (500 m) rundt installasjonen. Alt skrot som identifiseres rundt installasjonen vil bli beskrevet og posisjonen loggført. Under inspeksjon av rørledningene vil status med hensyn til overdekking/nedgraving bli registrert. 2.3.3 Rengjøring av overbygning og rørledninger Alle relevante systemer på overbygningen vil bli rengjort i henhold til etablerte prosedyrer før endelig sluttdisponering, og inkluderer systemer som inneholder hydrokarboner og kjemikalier (gjennomspyling). Stoffer som kan være helse- og miljøskadelige vil også fjernes fra overbygningen for å sikre sikkerhetsmessig og miljømessig akseptable forhold i forbindelse med aktiviteter knyttet til avviklingen. Rengjøringen utføres i utgangspunktet med vann, dersom definert renhet ikke oppnås vurderes andre alternative rengjøringsmetoder slik som bruk av varm damp og eventuelt kjemikalier. Generelt rengjøres det til et nivå der gassnivået tilfredsstiller arbeidsmiljøkrav. Nedstenging av hjelpeog sikkerhetssystemer gjennomføres og rester av hydrokarboner og slukkemidler fjernes. Produksjonsrørledningen ble rengjort i forbindelse med produksjonsnedstengningen på feltet og er fylt med nitrogen. Gassløftrørledningen er fylt med gass under 7 bar trykk. Denne vil rengjøres som en del av endelig nedstengning på feltet. 2.3.4 Nedstenging av produksjon og plugging av brønner Produksjonen fra Hod-plattformen opphørte i mars 2012. Siden Hod-reservoaret også blir produsert via noen Valhall-brønner foregår det allikevel en produksjon fra feltet selv etter nedstengingen av Hod-plattformen, men nå kun via Valhall. Arbeidet med permanent plugging av brønner på Hod vil utføres ved hjelp av en oppjekkbar borerigg. Første kampanje planlegges til 2016 og andre kampanje i 2019, hver kampanje med varighet på om lag et år. 2.4 Alternative avviklingsløsninger for Hod-innretningene 2.4.1 Brønnhodeplattform Rammebetingelsene, som gitt i internasjonale konvensjoner og retningslinjer (jf. kapittel 1.2.2), medfører at Hod-innretningen må fjernes i sin helhet etter bruk. I henhold til petroleumslovens bestemmelser skal det vurderes muligheter for videre bruk og eventuelt alternativ gjenbruk. Det er forsøkt å finne gjenbruksmuligheter for Hod-innretningen, og spesielt i forbindelse med videreutvikling av Hod-feltet, men dette er ikke funnet hensiktsmessig. Innretningen ble opprinnelig bygget for en levetid på 15 år. Eventuell gjenbruk ville således krevd betydelig oppgradering, ikke funnet å være økonomisk tilrådelig. Eksakt metode for fjerning av innretningen, og valg av kontraktør, vil avklares på et senere tidspunkt etter en anbudskonkurranse. Beskrivelsen av metode for forberedende arbeider, fjerning osv. er derfor kun indikativ, og andre metoder kan bli benyttet dersom slike finnes å være fordelaktige i henhold til vurderingskriteriene i anbudsprosessen. Som den del av disponeringsdelen av avslutningsplanen vil det redegjøres for mulige alternative fjerningsmetoder, med fokus på konvensjonell fjerning med tungløftfartøy. 12