Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen

Like dokumenter
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre

Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Felles rutiner for avvikshåndtering og utestengelse fra programmet

Atle Løvland, Spesialveterinær fjørfe, DVM. Nytt EU-direktiv og dyrevelferdsprogram - hva betyr det i praksis for deg som produsent

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Columbiegg nr kjøtt

Slaktekylling. Disposisjon Steinkjer 18. oktober 2012

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

Foto: Hovedsaken: Nytt regelverk for hold av slaktekylling

Forslag til retningslinje for dyrevelferdsprogram for gruppehold av mink

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

VEILEDER KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Dyrevelferdsprogram slaktekylling: Omregningsfaktorer slaktevekt/levendevekt

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Forord Norsk fjørfeproduksjon...13

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET

Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

HELSETJENESTEN FOR FJØRFE HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

Håndbok for FarmSert

Høringsdokumentene er også lagt ut på departementets hjemmeside under

Retningslinje for helseovervåkningsbesøk - høstperioden for driftsenhet med gruppehold av mink

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 9 - Fjørfe. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

Regler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

DYREVELFERD HOS SLAKTEKYLLING er den ivaretatt?

Kriterier for dyrevernmerket småskalaproduksjon av slaktekylling

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring internkontroll. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2007/43/EF. om fastsettelse av minsteregler for vern av slaktekyllinger(*)

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

Håndbok for sertifisering. Rettledning for gjennomgang og sertifisering av pelsdyrgårder i henhold til pelsdyrnæringens kvalitetsstandard.

Prosessbeskrivelse. Tittel: Tråputeskåring kontroll og kalibrering. Versjon: 1. Godkjent av Bransjestyret

Forskrift om endring av forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen

Nye krav til forsøksdyrvirksomhetene

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

HANDLINGSPLAN FOR DYREHELSE OG DYREVELFERD I NORSK FJØRFENÆRING

Hvordan skal eggprodusenten tjene penger etter 2012?

Kriterier for dyrevernmerket storskalaproduksjon av slaktekylling

Kriterier for dyrevernmerket produksjon av konsumegg

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Databehandleravtale etter personopplysningsloven

Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006

REGLER FOR KUKONTROLLEN

REGLER FOR KUKONTROLLEN

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Utarbeiding av dy revelferdsprogram for gruppehold av mink

REGLER FOR GEITKONTROLLEN

SLUTTRAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2011 DYREVELFERD I SLAKTEKYLLINGPRODUKSJONEN

Dyrevelferd i norsk fjørfeproduksjon. Guro Vasdal, PhD, Helsetjenesten for Fjørfe

Risikovurdering av dyrevelferd i forhold til dyretetthet i forbindelse med endring av forskrift om hold av høns og kalkun

Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016

REGLEMENT FOR DROSJESENTRALENE I TRONDHEIM

ÅRSMELDING Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

Christel har skjønt det

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

KSL-medisinstandard. Bruk av medisinar til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane

Vedrørende behandling av personopplysninger. mellom Norsk Tipping AS (BEHANDLINGSANSVARLIG) xx (DATABEHANDLER)

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

Transportdødelighet hos slaktekylling en epidemiologisk studie

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET

KLF Fjørfe. Columbiegg. nr kjøtt. Sommertid: Tilsynsprosjekt dyrevelferd, campylobacter og E-kontroll.

HØRING - FORSLAG TIL NYE OG ENDREDE REGLER OM HOLD AV PELSDYR

Veileder til helseovervåking i fjørfebesetninger (Versjon mars 2014)

Avtale mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og

Fylkesmannen i Hedmark Miljøvernavdelingen Postboks 4034, 2306 Hamar

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

Internkontroll og kvalitetssikringshåndbok

Innst. 188 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:23 S ( )

A V T A L E. Om frivillig merkeordning av kjøtt og kjøttprodukter

Databehandleravtale for. Konkurranse om rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus. Vedlegg 10 Databehandleravtale Versjon 2.

Miljøberikelser. Slaktekylling og egg Nr 2, 2018

KLF EFFEKTIVITETSKONTROLL. Funksjonsoversikt

REGELVERK for godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring (GOS)

Avkorting av produksjon- og miljøtilskudd. Bakgrunn Samarbeid og rutiner Saksbehandling Evaluering

Avtale om behandling av personopplysninger (databehandleravtale) i forbindelse med <navn på tjeneste> (heretter omtalt som «avtalen»)

Konkurranse om minibusstjenester. Vedlegg 8. Databehandleravtale

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - Etter tilsyn med detaljomsetning og servering av mat og drikke

AVTALE OM BEHANDLING AV HELSE- OG PERSONOPPLYSNINGER (DATABEHANDLERAVTALE) I FORBINDELSE MED DRIFT AV HELSENETTET OG TILKNYTTEDE TJENESTER

KSL-STANDARDEN Versjon 14, oktober Bokmål 9 FJØRFE. Sjekkliste med veiledning Matmerk

Go mørning. bedre dyrevelferd. Systematisk arbeid for. En kvalitetsfeil ble nylig oppdaget i norsk skinkeråvare og skinkeprodukter

KOMMUNESAMLING I NORDLAND 15. APRIL 2016

KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Bokmål 9 FJØRFE. Sjekkliste med veiledning Matmerk

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

DATABEHANDLERAVTALE. 1. Bakgrunn

Kvalitetssystem i landbruket

Norsk Fjørfelag. Innspill til Jordbruksforhandlingene 2014

REGLER FOR GEITEKONTROLLEN

Transkript:

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer av xx.xx.2012 for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen Referanse til regelverket: Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinjer for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen er utarbeidet etter bransjens mal for en Nasjonal retningslinje jfr Forskrift 12. desember 2001 om hold av høns og kalkun som blant annet er en gjennomføring av Rådsforordning (EU) 43/2007 om minimumsforskrifter for beskyttelse av slaktekyllinger, Art. 8. 1. Formål Formålet med retningslinjen er å sikre norske slaktekyllingers velferd i oppdrettsfasen i forbindelse med gjennomføringen av Rådsdirektiv 2007/43/EU i norsk lovverk. Myndighetene vil gjennom Forskrift om hold av høns og kalkun innføre en øvre grense for tetthet i slaktekyllingproduksjonen på 25 kg/m 2. For driftsenheter som er tilsluttet fjørfebransjens eget dyrevelferdsprogram, vil det imidlertid åpnes for å produsere med en høyere tetthet, definert i forskriftene. Velferden til dyra sikres gjennom god produksjonsstyring, systematisk forebyggende helsearbeid, tredjeparts revisjon av regelverksetterlevelse og kontinuerlig kvalitetssikring av utstyr og rutiner i den enkelte driftsenhet. 2. Definisjoner Driftsenhet En driftsenhet i jordbruket defineres som en virksomhet (bedrift) med jordbruksdrift. Hver driftsenhet skal ha identifikasjonsmessig tilknytning til en bestemt landbrukseiendom, men driftsenheten skal omfatte alt som drives sammen, medregnet leid areal og uansett om arealet ligger i en eller flere kommuner. Driftsenheten i jordbruket er sammenfallende med tilskuddsenheten etter reglene for produksjonstillegg. Neste innsett Nye kyllinger som settes inn i samme dyrerom etter grundig vask og desinfeksjon Påfølgende innsett Nye kyllinger som settes inn i samme dyrerom på et tidspunkt der man har hatt mulighet til å justere antall innsatte kyllinger i henhold til den tetthet man kan produsere i henhold til produksjonsresultatene i det foregående innsettet. (definisjonen tilpasses til forskriften). 3. Virkeområde Retningslinjen gjelder for driftsenhet som oppdretter slaktekylling og leverer disse til slakt ved slakterivirksomhetvirksomheter som har sluttet seg til denne retningslinjen. Oppdrett av arten høns (Gallus gallus) til andre formål eller fjørfekjøttproduksjon på andre arter, omfattes ikke av denne retningslinjen.

4. Ansvar og roller Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (KLF) vedtar retningslinjen og er ansvarlige for utforming og oppfølging av retningslinjen. Det daglige ansvaret utøves av partene gjennom Bransjestyret, dog uten at styreleder har dobbeltstemme. Retningslinjen er forpliktende for alle slakterivirksomheter som tilslutter seg skriftlig. Bransjestyret kan utelukke tilsluttede virksomheter for vesentlige brudd på retningslinjen. Virksomhetene kan med 6 måneders varsel skriftlig trekke sin tilslutning til retningslinjen ved å sende melding til Nortura eller KLF. Driftsenheten tilslutter seg retningslinjen gjennom leveranseavtalen med slakterivirksomheten. Driftsenheten skal: sende melding til Mattilsynet på fastsatt måte jfr. Forskrift om hold av høns og kalkun dersom man ønsker å produsere slaktekylling ved en tetthet på over 25 kg/m 2 bidra med nødvendig dokumentasjon til Mattilsynet og slakterivirksomheten og delta i en produksjonskontroll som tilbys fra slakterivirksomheten følge offentlig regelverk og KSL-standard for fjørfeproduksjon dokumentert gjennom årlige egenrevisjoner og jevnlige eksterne revisjoner innarbeide denne retningslinjen i eget kvalitetssystem og sikre at nødvendige produksjonsdata registreres og rapporteres til slakterivirksomheten gjennomføre tiltak for bedring av dyrevelferden, herunder forskriftsregulert reduksjon av dyretetthet inngå skriftlig avtale med veterinær om helse- og velferdsovervåking av besetningen jfr. KSL veilederens pkt. 9.10.13. Avtalen skal minst omfatte at det skal tas kontakt med veterinæren ved tegn på sjukdom, klare produksjonsavvik, atferdsproblemer eller økt dødelighet og at det i regi av veterinær utføres besetningsbesøk, minst en gang hver 12. måned melde fra til slakterivirksomhet og Mattilsyn ved forhold som kan gi betydelige negative effekter på dyras helse, velferd eller verdi som folkemat Slakterivirksomhetene skal: oppfylle kravene i offentlig regelverk og i egne kvalitetssystemer gi driftsenhet som produserer slaktekylling et tilbud om deltakelse i en egnet produksjonskontroll gjennomføre kalibrert tråputebedømmelse iht retningslinjer utarbeidet av Animalia gjennom instrukser til rugeri og driftsenhet, gi nødvendig informasjon og legge til rette for at driftsenhet kan produsere i samsvar med de offentlige krav om tetthetsreduksjon/ tillatelse til tetthetsøkning som er gitt i Forskrift om hold av høns og kalkun inkluderer driftsenhet i dyrevelferdsprogrammet

Ved gjentatte, vesentlige brudd på offentlig regelverk, KSL eller denne retningslinjen skal slakterivirksomheten utelukke driftsenheten fra dyrevelferdsprogrammet og eventuelt stoppe varemottak fra denne gjennom oppsigelse av leveranseavtalen. Animalia skal: levere de tjenester som Bransjestyret på vegne av Nortura og KLF etterspør for å sikre faglig kvalitet i oppfølging og etterlevelse av retningslinjen, herunder: tilby opplæring av veterinærer som skal gjennomføre besetningsbesøk i henhold til denne retningslinjen utarbeide mal for veterinærbesøk som skal brukes ved både prekvalifisering og oppfølgingsbesøk tilby opplæring og kalibrering av personell som utfører tråputeklassifisering ved fjørfeslakterivirksomhetene gi nødvendig faglig støtte til driftsenheter og slakterivirksomheter oversende retningslinjen til Mattilsynet for anerkjennelse som nasjonal retningslinje Nortura og KLF skal: utvikle retningslinjen etter behov og i tråd med kunnskapsoppdatering innenfor velferd i slaktekyllingproduksjonen og vedta eventuelle endringer i retningslinjen sikre tilgang til nødvendig kunnskap og kompetanse med tilstrekkelig kapasitet til å sikre faglig oppfølging og veiledning slik at retningslinjen etterleves utelukke slakterivirksomhet for vesentlig brudd på retningslinjen 5. Generelle krav til alle driftsenheter Alle driftsenheter som leverer slaktekylling til slakterivirksomhet som har knyttet seg til denne retningslinjen, skal produsere i samsvar med de krav som stilles i offentlig regelverk, KSL-krav til slaktekyllingproduksjonen og denne retningslinje. 6. Prekvalifiseringsprogram og inkludering av driftsenhet i dyrevelferdsprogrammet 6.1Driftsenhet som ønsker å produsere ved høyere tetthet enn 25 kg/m 2, melder seg inn i programmet og skal i samråd med slakterivirksomheten gi melding om dette til det lokale Mattilsyn minimum en måned før økt tetthet skal benyttes. Meldinga skal vedlegges følgende dokumentasjon: 6.1.1 Nødvendig dokumentasjon iht. Slaktekyllingdirektivets Bilag II som innebærer tegninger av huset med dokumentasjon av tilgjengelig areal, fyringskapasitet, ventilasjonskapasitet, fôrings- og vanningssystemer, alarmsystemer, backup-systemer for styring av tekniske innretninger samt beskrivelse av gulv og strø som normalt blir brukt. Det skal dokumenteres spesielt at ventilasjonsanlegg, kjøle- og varmeanlegg har nødvendig kapasitet til å sikre at: ammoniakkonsentrasjonen [NH 3 ] ikke overstiger 20 ppm. og

karbondioksydkonsentrasjonen [CO 2 ] ikke overstiger 3000 ppm. målt i dyras hodehøyde. Innetemperaturen er maksimalt 3 C høyere enn utendørstemperaturen ved utendørstemperaturer over 30 C i skyggen Gjennomsnittlig relativ luftfuktighet målt i løpet av 48 timer skal ikke overstige 70 % når utetemperaturen er lavere enn 10 C. 6.1.2 Dokumentasjon på at øvrige krav i Forskrift om hold av høns og kalkun og KSL kan etterleves, herunder dokumentert kompetanse for dyreeier og dyreholder I tillegg skal driftsenheten dokumentere følgende overfor slakterivirksomheten: 6.1.3 Dokumentert medlemskap i og kontinuerlig bruk av en egnet produksjonskontroll levert av eller godkjent av Nortura eller KLF. 6.1.4 Dokumentert gjennomført KSL-egenrevisjon (maksimal 1 måned gammel). Frist for lukking av avvik settes til en uke før første innsett med forøket tetthet. 6.1.5 Dokumentert gjennomført ekstern KSL-revisjon (maksimalt tre mnd. gammel). 6.1.6 Veterinærattest, på formular utformet av Animalia, om gjennomført besetningsgjennomgang. 6.1.7 Utskrifter fra produksjonskontroll eller tilsvarende dokumentasjon for de siste fem innsett som inkluderer data om: Tråputepoeng Dødelighet Kassasjon Dette danner grunnlag for besetningsveterinærens oppfølging innen forebyggende helsearbeid 6.2 På bakgrunn av innsendt dokumentasjon kan slakterivirksomheten inkludere driftsenheten i dyrevelferdsprogrammet og dermed kvalifisere denne for å produsere med forøket tetthet. Hvis det er påvist avvik ved KSL-revisjon skal disse være dokumentert lukket før inkludering i programmet kan finne sted. Slakterivirksomheten sender tilbakemelding om inkludering i programmet til driftsenheten med kopi til det lokale Mattilsynet minimum 15 dager før innsett. 6.2.1 Driftsenhet som ikke tilfredsstiller 6.1.1 vil kunne delta i dyrevelferdsprogrammet, men vil ikke kunne produsere ved høyere tetthet enn 33 kg/m 2 jfr. Slaktekyllingdirektivets bestemmelser. 6.2.2 Driftsenhet som ellers oppfyller kravene i denne retningslinjen, men som ikke har levert kylling med tilfredsstillende tråputeresultater (A) de siste fem innsett før programmets oppstart, må starte på 34 kg/m 2. 6.3Medlemsskap i dyrevelferdsprogrammet er ikke tidsbegrenset. Det kreves imidlertid årlig egenrevisjon (innen 12 måneder) og ny ekstern KSLrevisjon minimum hvert tredje år (innen 36 måneder). Besetningsgjennomgang av veterinær skal gjennomføres minst hver 12. måned. Dokumentasjon på gjennomførte revisjoner inkludert oversikt over avvik, frister for lukking av avvik og bekreftelse på at avvik er lukket sendes fortløpende til slakterivirksomheten Avvik skal lukkes innen angitt frist.

6.4Slakterivirksomheten melder i løpet av en uke etter slakting tilbake til driftsenheten om tråputeresultater, om aktuelle tiltak og om ny tetthetsbestemmelse for påfølgende innsett. Dette legges inn i beregningene til innsettplanleggere og rugerier. 6.5Slakterivirksomheten holder oppdatert register over driftsenhet og deres tetthetsrestriksjoner. Mattilsynet har til enhver tid mulighet for innsyn i dette registeret. 7. Tråputeprogram: Vurderinger av tråputene på slaktetidspunktet anses i dag som den velferdsindikator som gir best informasjon om miljøet i huset og dyrevelferden i flokken. Tråputeprogrammet gjelder for alle flokker/ besetninger og innebærer at 100 føtter fra hver flokk bedømmes av trenet personell og klassifiseres i 3 ulike klasser Klasse 0: Uten anmerkninger Klasse 1: Lett skade, små lesjoner Klasse 2: Grov skade, alvorlige lesjoner Tråputepoeng karakteriseres ved at antall Klasse 0-føtter multiplisert med 0 adderes med antall Klasse 1-føtter multiplisert med 1 og antall Klasse 2- føtter multiplisert med 2. Dermed får hver flokk en poengsum i intervallet 0-200. Poengsummene kan inndeles på 3 nivåer; A (tilfredsstillende), B (ikke tilfredsstillende) og C (uakseptabelt). Allerede ved 40-80 poeng bør imidlertid produsenten jobbe målrettet med forebyggende tiltak for å sikre optimal velferd. - Nivå A (tilfredsstillende): Poengsum 0-80 - Nivå B (ikke tilfredsstillende): Poengsum 81-120 - Nivå C (uakseptabelt): Poengsum 121-200 8. Avviksbehandling 8.1KSL-revisjoner og lukking av avvik: Egenrevisjon og ekstern revisjon på driftsenheten skal gjennomføres iht. programmet. Avvik påvist ved ekstern revisjon eller egenrevisjon skal lukkes innen angitt frist. Dersom dette ikke skjer, skal slakterivirksomheten sende en advarsel. Dersom forholdet ikke blir rettet innen ny frist, utelukkes driftsenheten fra programmet. 8.2Veterinæravtaler og veterinærbesøk: Dersom det ikke foreligger veterinæravtale eller det ikke har vært gjennomført veterinærbesøk de siste 12 måneder skal slakterivirksomheten sende en advarsel. Dersom forholdet ikke blir rettet innen angitt frist, utelukkes driftsenheten fra programmet. 8.3Produksjonskontroll Produsenten skal registrere alle relevante data i produksjonskontrollen gjennom alle innsett. Manglende registrering medfører en advarsel fra

slakterivirksomheten. Dersom forholdet ikke blir rettet innen angitt frist, utelukkes driftsenheten fra programmet. 8.4Tiltak ved ulike nivåer av tråputelesjoner: Kravene til opp- og nedjustering av tetthet på bakgrunn av tråputeundersøkelser er regulert i Forskrift om hold av høns og kalkun og faller derfor utenfor denne retningslinje. Imidlertid vil driftsenheten i henhold til denne retningslinje måtte gjennomføre ytterligere tiltak etter å ha levert et parti med tråputescore på Nivå A, B eller C. Nivå A: Ingen tiltak, men driftsenheten mottar tilbud om rådgivning fra slakterivirksomheten ved over 40 i tråputepoeng. Nivå B: Tiltak: Produsenten skal straks søke råd hos besetningsveterinær, ventilasjonsfirma og/eller annen relevant kompetanse. Det settes opp en plan for oppfølging og gjennomføring av tiltak/ lukking av avvik. Tiltaksrapporten inkludert produsentens plan for oppfølging av tiltak, sendes på forespørsel til slakterivirksomheten. Ytterligere besetningsoppfølging ved gjentatt Nivå B vurderes av produsenten i samråd med besetningsveterinær. Nivå C: Tiltak som ved Nivå B.

9. Overgangsbestemmelser 9.1KSL-revisjoner Ved tidspunktet for oppstart av programmet vil det ikke være tilstrekkelig kapasitet i KSL Matmerk til å gjennomføre ekstern revisjon hos alle produsenter. Fristen for gjennomført ekstern KSLrevisjon for driftsenheter i programmet settes derfor til 1.1.2014. 9.2Nye produsenter Tetthet de første 2 innsett kan uansett tråputescore ikke overstige 34 kg/m 2. 10. Klageadgang Driftsenhetens klageadgang er regulert i leveranseavtalen med slakterivirksomheten. For klager på vedtak som fattes av Mattilsynet gjelder Forvaltningsloven. 11. Gyldighet Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram i slaktekyllingproduksjonen ble vedtatt av Nortura og KLF xx.xx.2012. Denne reviderte retningslinjen ble xx.xx.2012 innsendt til Mattilsynet for vurdering som Nasjonal retningslinje iht. Forskrift 12. desember 2001 om hold av høns og kalkun jfr. Rådsdirektiv 43/2007, artikkel 8. Mattilsynet gav xx.xx.201x retningslinjen sin anerkjennelse som Nasjonal retningslinje.