NS 3031 Energiytelse i eksisterende bygg Hvordan bruke NS 3031 I eksisterende bygg Hva skal eksisterende bygg gjøre??? Brynjulf Skjulsvik GODT DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYGG SYNES IKKE. MANGLENDE DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BYGG SYNES Pro Teknologi din samarbeidspartner? Pro Teknologi AS RIF-godkjent rådgiverfirma Riktig - kunnskap Riktig - behov Riktig - tid Riktig - pris Spesialfirma innen tidligrådgiving og byggherrestøtte innen Bygging, drift og forvatning av komplekse bygninger VVS Klimateknikk Elektro IKT/Databaser/Web FDVU / SD Byggherreombud Eiendomsdrift Sykehus Kontor i Trondheim, Oslo og Tønsberg. Pr. dato er vi 9 ansatte. Ressurser i Pro Teknologi AS Brynjulf Skjulsvik Siv.ing VVS, Integrator Dr.ing Tor I. Hoel VVS, Integrator, Torstein O. Haugen Siv.ing El-kraft, forsyning Siv. Ing Tomas Jonsson VVS, Database, Dak, SD Siv.Ing Helge Sletbakk KS etc, 30 % Ing Per-Ivar Mikkelsen Elkraft, Automatisering, SD, testing Siv.ing Alexander Wangsvik Olsen Datateknikk, databaser, IKT Ing Torbjørn Lunde VVS, Kontroll,verifiksjon Siri Skjulsvik Admin 1
Fagområder Pro Teknologi AS Teknisk prosjektledelse Teknisk programmering Driftsorganisering / optimalisering Energi, energisentraler ( Fjernvarme, varmepumper etc) VVS-installasjoner Elektroinstallasjoner Energiforsyning Bygningsautomatikk( SD-anlegg) FM (Facility Management) FDVU (EDB-basert FDV) Innemiljø, arbeidsmiljø Byggherreombud Teknisk byggeledelse Tilstandskontroll, sertifisering LCC, Livssykluskostnader FOU virksomhet. Spesialrom innen sykehus, operasjon isolater etc. Feltmålinger Opplæring/kurs Byggebransjen må se helheten. Integratorrollen må ivaretas. (System, kommunikasjon koblings-integrator) Krav til energibruk ER energikrav i TEK, noe nytt?? NS 3031 Krav i TEK, gjør energibruk målbart og reproduserbart?? Hva gjør vi med eksisterende bygg Energiforskriften gjelder også eksisterende bygg.. når det skal foretas ombygging, Rehab som er søknadspliktig. Energiattesten/sertifikatet vil gjelde for eksisterende bygg. ( for offentlige bygg er det angitt en grense på 1000 m*2) 2
Tek, byggesystemer Normalt gir forskriften muligheter til å verifisere forskriftens oppfyllelse 7 områder har fått spesielt fokus. Konstruksjonssikkerhet Brannsikkerhet Brukssikkerhet Energibruk Inneklima Støyforhold Brukbarhet Preakseptert løsning ( NS, Byggdetaljer) Blandings løsning Analyse løsning (dynamisk beregning) For energi er det sterk binding til NS 3031 Tek, analyseløsning Bruk av NS 3031 3
Hva krever internkontrollforskriften. Vi skal til enhver vite hva vi har utført og hva vi skal utføre av aktiviteter for å ivareta helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Det er eierens plikt å VITE Dvs, For å få et godt innemiljø må man bruke energi, Byggeforskriften: krever at du skal vite hvor energien går og hvor mye Beslutningstøttesystem SD ( inkl, brann, sikring etc) og FDV er ett virkemiddel for å kunne dokumentere virksomheten Definisjoner K, F,D,V og U, S, P (NS 3454) (K) Kapital (Investeringens årskostnad) Investeringen kapitalisert på byggets levetid (F) FORVALTNING De ressurser/tjenester som må brukes uansett om bygget brukes eller ikke. (D) DRIFT De ressurser/tjenester som daglig må benyttes for å tilfredsstille brukeren/leierens behov. (V) VEDLIKEHOLD (inkl utskiftning) De ressurser som er nødvendig for å opprettholde bygningen og de tekniske installasjoner på et fastsatt kvalitetsnivå.utskiftning p.g.a nedslitt bruksmessig/teknisk) (U) UTVIKLING/OPPGRADERING De ressurser som er nødvendig for å utvikle/oppgradere bygget i henhold til økte behov / forskrifter. NB Oppussing er vedlikehold eller utvikling avhengig av intensjonen (S) SERVICE/ STØTTEKOSTNADER TIL KJERNEVIRKSOMHETEN De servicefunksjoner som brukeren trenger, administrasjon, sentralbord, resepsjon, kantine, post / bud etc (P) POTENSIALET I EIENDOMMEN Ombygging, påbygg, tilbygg, utomhus for å utvikle eiendommen. Årskostnad Nåverdi - levetidskostnad Life Cycle Cost LCC-beregninger (NS 3454 ) Kaptalkostnad Diskontering (flytting) til nåverdi Utskiftninger og intervallbundet vedlikehold Årlig FDV Brukstid Levetidskostnaden legges ut som annuitet (renter og avdrag) Statsbygg.no Lcprofit.com 4
Energibruk kommer hvert år! A building is not something you finish, it`s something you start Et bygg blir aldri ferdig, men tas i bruk Slutten på starten av et byggs livsløp. Planlegging Prosjektering Bygging FDV U S P Myndigheter Kunder Erfaringsoverføring Ansatte Dagens bygninger er i en kontinuerlig omstilling! FDV av bygninger? Hva koster FDV for et kontorbygg? Hvor mye er energikostanden, levert ( netto målt) Hva koster kjernevirksomheten i bygget. Hvordan fordeles kostnadene Hva er FDVU-kostnadene for kontorbygg, BTA Forvaltning 50-90 kr/ m 2 år Drift 350-400 kr/ m 2 år (Eks sikring) Vedlikehold 90-120 kr/ m 2 år Utvikling 20-60 kr/ m 2 år Sum FDVU 510-670 kr/ m 2 år Investeringskapitalens LCC-kostnad ca 1500-2500 kr/m 2 Kjernevirksomhetens kostnad 5.000 8.000 kr/m2. Hva er de store kostnadspostene? : Energi. 100-200 kr/ m 2 år Renhold 80-120 kr/ m 2 år Avfall 15 kr/ m 2 år Vakt og sikring 9 kr/ m 2 år 5
Hvem kan påvirke et energiriktige bygg Byggherre ( utbygger) Arkitekt Prosjektleder Prosjekterende Entreprenør Alle har ikke felles mål! Byggeleder Leverandør Driftspersonalet Leietaker Ny krav til drift av bygg!! Energisertifisering( 2.1 2007) Inneklimadokumentasjon ( 444) Sikkerhetsdokumentasjon Branndokumentasjon Miljødokumentasjon( Aksjeloven) Driftsdokumentasjon Funksjonsdokumentasjon (universell utforming).. Benchmarking virksomhet KPI Nøkkeltall for å sammenligne Hva er energibruk, hvor settes systemgrensen Elektrisk Varmepumpe Olje Kjølemaskin Termisk varme kjøling Indikatorer. Referanse i hht standard, Solfanger Vannkraft Bio Solcelle, Vindmølle etc Gjenvinning, avløp Fjernkjøling Gass Fjernvarme Netto Energibehov (Beregnet eller målt) Levert energi (Beregnet eller målt) Co 2 grense Primærenergi 6
Hva er kravet til eksisterende bygg Energiberegninger Eksisterende bygg Energiattest / energisertifikat. 7
Gjelder dette eksisterende bygg? Eksisterende bygg Hva trenger du Kartlegging og dokumentasjon for ditt bygg. ( designdok. FDV.dok) Energi og effektbehov for bygget. 1.Netto energibehov, beregnet for standard bygg. 2. Flytte beregningen til det klimaet du er 3. Foreta beregning på stedet med reell drift, dvs dokumentere hva reelt behov er. Hvilket areal?? REA=Renholdt areal, OPA= Opvarmet areal 8
Hvilken metode skal velges For eksisterende bygg, start med enkleste metode, månedsstasjonær Varmetapsbudsjettet Netto energibehov 9
Levert energi Primærenergi / CO2-utslipp Pbl. Dokumentasjon 5-11. Byggevarers egenskaper og dokumentasjon 1. Generelle krav Enhver byggevare som omfattes av Byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter vedrørende byggevarer, skal ha slike egenskaper som, når de er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller de grunnleggende krav til -mekanisk motstandsevne og stabilitet -brannsikring -hygiene, helse og miljø - sikkerhet ved bruk -støyvern og -energisparing og varmeisolering som nærmere beskrevet i vedlegg I til Byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF. Produsenten skal sørge for at varens egenskaper er dokumentert før den omsettes eller brukes i et byggverk. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig ved omsetningen og bruken av produktet. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å identifisere varens egenskaper og opprinnelse. 10
Pbl. dokumentasjon 5-18. CE-merking 1. CE-merking Et byggeprodukt kan merkes med CE-merket når det, forsvarlig benyttet, vil medvirke til at byggverk tilfredsstiller de grunnleggende krav til -mekanisk motstandsevne og stabilitet, -brannsikring, -hygiene, helse og miljø, - sikkerhet ved bruk, -støyvern og -energisparing og varmeisolering, som angitt i byggevaredirektivet, Rdir. 1989/106/EØF med endringer Pbl. Inneklima 8-41. Dokumentasjon Oppfyllelse av kravene til lydforhold, kan dokumenteres på to måter, enten -ved at byggverket utføres i samsvar med spesifikasjoner som er allment akseptert for å gi tilfredsstillende lydforhold, eller -ved verifiserbare analyser og/eller beregninger som dokumenterer at andre spesifikasjoner gir tilfredsstillende lydforhold. 8-31. Dokumentasjon av innemiljø Oppfyllelse av kravene til innemiljø slik som de er fastsatt i dette kapittel, kan dokumenteres på to måter, enten -ved at byggverk utføres i samsvar med preaksepterte løsninger, eller -ved beregninger og/eller analyser som dokumenterer sikkerheten. Innemiljøfaktorer ( De 7 søstre) Termisk Temperatur, stråling, hastighet, fuktighet, aktivitet, bekledning Atmosfærisk Gasser, partikler, organismer,statisk el. Etc.NB Biologiske faktorer Akustisk Lyd, akustikk, støy Aktinisk Lys, stråling, magnetfelt Mekanisk Ergonomi, Psykososialt Psykososiale faktorer Estetisk Oppfattelse gjennom, øye, øre, smak etc 11
www. BE.no TEMAVEILEDNING Beregningsmetoder Definisjoner. 12
Inndata Inndata deles i følgende typer: standardverdier (låste verdier for driftstider, personbelastning, innetemperatur og klima.) som benyttes for å kontrollere opp mot offentlige energirammer, energisertifisering etc. Gitt i tillegg A veiledende verdier (kun til informasjon som eksempel på valg av inndata), gitt i tillegg B Dokumenterte verdier (verdier som kan dokumenteres etter standarder eller anerkjente metoder) En bygning skal beregningsmessig deles opp i flere soner ut fra følgende forhold flerfunksjonsbygninger ulike tekniske installasjossystemer som betjener forskjellige deler av bygningen ulikt soltilskudd i forskjellige deler av bygningen ulike interne varmetilskudd i forskjellige deler av bygningen For kontrollberegninger mot offentlige krav skal hver sone regnes som adiabatisk, dvs. ingen varme- eller masseoverføring mellom de ulike beregningssonene. Beregningsmetode Dokumentasjon etter energitiltak 2.1 Energitiltak Energikravene i TEK 8-21 kan enklest oppfylles ved å følge listen over energitiltak.gjennomføres alle tiltakene er energikravene i 8-21 oppfylt og beregninger er unødvendig. Energitiltak i TEK 8-21 a Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede BRA U-verdi yttervegg: 0,18 W/m²K U-verdi tak: 0,13 W/m²K U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m²K U-verdi glass/vindu/dør: 1,2 W/m²K Normalisert kuldebroverdi o 0,06 W/m²(BRA)K o 0,03 W/m²(BRA)K for småhus Lufttetthet: o 1,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell o 2,5 luftvekslinger per time ved 50 Pa trykkforskjell for småhus Gjenvinning av 70 % av varmen i ventilasjonsluften SFP faktor o 2,0/1,0 kw/(m³/s) for næringsbygg (dag/natt) o 2,5 kw/(m³/s) for bolig (hele døgnet) Automatisk utvendig solavskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling Natt- og helgesenk 13
Pbl. Energi Vindtetting og diffusjonssperre blir viktigere 8-22. Tetthet Bygninger skal være så tette at effekten av varmeisoleringen ikke reduseres ved utilsiktet luftgjennomstrømning. Fukt skal ikke kunne trenge inn og redusere bygningsdelenes varmeisolerende yteevne eller forringe bygningens levetid. Bygninger skal være så tette at inneklimaet ikke påvirkes negativt og slik at det ikke oppstår sjenerende trekk. Tetthet i bygninger Figuren gjelder ved bruk av balansert ventilasjon. Dersom det benyttes mekanisk avtrekksventilasjon, beregnes luftskifte i henhold til regler gitt i NS 3031. Infiltrasjon (luftskifter per time) t Figur 2: Infiltrasjon avhengig av lekkasjetall ved 50 Pa trykkdifferanse mellom inne og ute, beregnet i henhold til NS 3031. Det er forutsatt balansert ventilasjon, Tetthetskrav 14
Energibudsjett /SL-kurve Hvilket energibehov gir ET-kurven oss. 15
Spesifikt energibehov vil bli skjerpet!! 20% reduksjon hvert 5 år?????? Energimerking Energimerke Byggets energibruk Kjøpt, brukt, tempkorrigert? Byggets energikilder Når kreves et energimerke? Ved nybygging og omfattende renovering Ved salg Ved utleie For offentlige bygninger kreves regelmessig merking; hvert 10. år 16
Energibruk energifordeling Rikshospitalets erfaring med energiprosjekt og energidokumentasjon Energisertifikat, Energiblokker Energidokumentasjon Bruker rikshospitalet mye eller lite energi i forhold til nytt energidirektiv? Energisertifikat Rikshospitalet Energisertifikat forts. Energiattesten skal inneholde en del faktaopplysninger om bygningen: data som identifiserer bygningen eller enheten bygningstype og -kategori byggeår og arealer identifikasjon av energirådgiveren dato for energimerkingen Energimerke, tiltaksliste og den utfyllende dokumentasjonen samles i en energiattest. Det vil trolig utvikles ulike attester for ulike målgrupper. Energiattesten vil være gyldig i inntil 10 år. Store og komplekse bygninger vil være mer utfordrende å energimerke enn mindre bygg. Særlig utfordrende vil det være å foreta beregninger og målinger på store næringsbygg som har mange ulike bruksformål. Eiere av næringsbygg kan ha nytte av andre og mer tekniske opplysninger enn boligeiere. Dette gjelder også de som har eget driftspersonell eller hvor bygget forvaltes av profesjonelle eiendomsforvaltere. Energimerkingen kan derfor bli forskjellig avhengig av: om merkingen omfatter en ny eller eksisterende bygning om det er bolig- eller næringsbygning om bygningen er stor eller liten om det er et offentlig bygg eller bygg der det ferdes mange mennesker Målet er en ensartet oppbygning og utforming for de forskjellige attestene. Energimerkingen skal gjøres av en uavhengig og godkjent energirådgiver. Rådgiveren skal foreta en kvalifisert gjennomgang av bygningen og gi råd om energibesparelser. Direktivet krever ikke utbedring eller tiltak for effektivisering i forbindelse med eller som følge av merkingen. Man står fritt til å velge å gjennomføre eventuelle forslag til energisparende tiltak. 17
Rapport, resultat Rapport, resultat Hvordan dokumentere 18
Rapport, resultat Rapport, resultat Hva er energibruk, hvor settes systemgrensen Elektrisk Varmepumpe Olje Kjølemaskin Termisk varme kjøling Indikatorer. Referanse i hht standard, Solfanger Vannkraft Bio Solcelle, Vindmølle etc Gjenvinning, avløp Fjernkjøling Gass Fjernvarme Netto Energibehov (Beregnet) Levert energi (Beregnet eller målt) Co 2 grense Primærenergi 19
Eksisterende hus Hvordan skal jeg vite om mitt bygg bruker mer enn spesifikk verdi i forskriften?? Hvordan skal jeg kontrollere dette. 1. Kan jeg dokumentere byggets bygningsmessige oppbygging 2. Kan jeg dokumentere byggets tekniske oppbygging. 3. Med bakgrunn gjøre en teoretisk beregning for målt energibruk 4. Endre beregning til standard/minimum input. 5. Flytte beregningen til Oslo. 6. DA kan du sammenlikne med forskriften Spesifikt energibruk Riktig energibruk Det er din plikt og ansvar å energibruken. 20