LUTHERSK AFRIKA-KONFERANSE av OTTO CHR. DAHL TTi llar nettopl~ flnyet rundt Iiilall~anjaro og ser 11A ned pa hlarangu fra 5000 lneters hnyde. Det sliullc da azre det rette tids1)unlit ti1 A ta et eoverhlilikr o17er det sorn hendte der nede de ti dagenc representantcr fra nlle Afrikas lutherske kirker var sa~iilet der. Det var fnrste gaug i Ilistorien at afrikanere fra de forskjellige kauter av dell store verilens~lelen mnttes ti1 forhandlinger i Afrika. Motet rar arranger1 ar ~llisjo~lsko~ll~~lisjotle~l innen det Lutherske TTerdensforhund pa Fridtjov Riskelis initiativ. Verter var Nord-Tanganyikas Lutherslie Iiirke, hror lnisj~onsarheidet finansieres av de lutherske kirker i Amerika, og misjonzrene kon~mer fra mange forskjellige land. Alntet ble holdt opl~under Kilamanjaro i vakre og relativt kjnlige omgi\~elser, pa Marangu lzrerskole hvor Olav OverB fra blisjonssamhandet er styrer. Og oertskapet har all zre av arrangementet. De fleste av atsendingene fra Afrikas kirker var innlosjert i sliolens sovesaler, hide afrilianere og misjonzrer hroderlig side om side. abesnkende,,, altsb deltakere utenoln det antall delegater soln var tildelt hvert land, IB pb en pikeskole i nrerheten. Alle spiste Sammen, og kosten \Tar slik at dell hfl.r.de for alle disse mange forslijellige mennesker. Dessuten var en del deltakere av begge hudfarger anhrakt pb et hotell i nzrheten. Dette at fargede og hvite slik var hlandet 0111 hreraudre pa samme plan, ga mntet dets preg. Vi var hradre, barn av den salnme far, sammen for S sa~lltale om hvordan vi selv skulle liomme nzrmere Gud, og hvordan vi best skulle frelnule Guds rike pi disse kanter av.rserden. En av rsre afrikanske verter sa ved Bpningen at det var vanskelig for afrilianere S vrere natur- 61
lige saillinen med hvite, og amerikaneren dr. Schiotz nevnte ved avslutningen at det banskje var like vanskelig for hvite % vzre naturlige sammen med fargede. Det ville sb lett fra begge sider hli en aiistrengt og kunstig nivellering. Men nir jeg ni ser tilbake, mi jeg si at enheten hadde ikke noe kunstig over seg. Naturligris felte vi forskjellen i oppriunelse og kultur og utdannelse. Xlen den kristne enheten eksisterte nettopp pi tvers av disse forskjellene, og nidde sitt heydepunkt da ri siste kvelden gikk samnlen ti1 Herrens 1)ord. \'i folte dette alle, Inen jeg undres om det ikke betydde noe sarskilt for serafrikanerne i dagens sitnasjon B fi med seg hjem dette inntrykket. I pausene surret en mengde a\. Afriltas og Europas sprbk om erene pi oss. PB metene mbtte jo dette forenkles, inen heller ikke her kunne det ltlare seg med inindre enn fire offisielle sprik: engelsk, ltiswahili (@st-afrikas ledende sprhk), fransk og tysk. Vi hadde oretelefoner, og kunne innstille den1 slik at vi kunne hore foredrag og deb& pi det av de fire sprikene vi onsltet. Tatt i hetraktning at vi ikke hadde fagfolk son1 tolker, men motedeltakere fra Tanganyika og dels ogsi andre land, mi en si at systemet virket riktig bra. Dessuten fiklt vi delt ut foredragene sltriftlig pi engelsk, og som oftest ogsb pb fransk og tysk for dem som nnsket det. Programmet var ledig og - en mi nok si - noe overlesset. Noen fzrre foredrag og mer tid ti1 sa~ntale hadde vzrt en fordel. Foredragei~e tolt ogsb litt lengere tid enn beregnet etter som en mbtte tale langsornt, siden tolkene ikke hadde rutine. Talerne mbtte derfor forsoke i beskjzre mest mnlig. Om sondagene var det friluftsgudstjenester og meter son1 samlet 5-7 tusen menneslter (noen anslo det ti1 10.000 forste sendagen), en imponerende forsamling ute pi landsbygden. Men landet rundt oinkring er frultthart og tett hefolket, og evangeliet har nbdd langt i chagga-stammen. Det Lutherske Verdensforhunds president, biskop Lilje fra Hannover, var predikanten forste sendagen, og neste sendag var det for~nannen i Iiirkenes VerdensrBd, lntheraneren dr. Fry fra New York. Ved Bpningsmntet sondag 13. norember var det taler blant annet av Tanga- G2
nyikas engelske guvernor og av chagga-stammens lutherske overbevding. Dessuten ble det lest en personlig hilsen fra keiser Haile Selassie. Guverneren la for dagen et inlponerende kjennskap ti1 den lutherske l~re, og en dyp respekt for luthersk nlisjonsarheid i Tanganyika. Hver dag begynte riled bibeltime, soln sa~nlet seg orn emnene si<ristus den korsfestede, ol~pstandne og komnlende herrew. Det var altsi sentrale ting bide for airt personlige og for kirkens liv. Etterpi var det to eller tre foredrag fulgt axs diskusjon. Hovedelnnene var: av%r arv - vir tror,.den voksende kirke),, aen tjenende kirker,og akirken i sine omgivelsera. Hvert aa disse emnene hle siden behandlet i komiteer, og konferansen vedtok ti1 slutt uttalelser om dem. Andre elnner var: aveltkelser i kirltenu og eguds ord i afrikansk hverdagslivw. Foredragene 18 pi et heyt nivh. Ogsi de afriba~lske talerne skilte seg gjennomgiende godt fra cle oppgavene de hadde fitt. En del av de europkiske talerne brukte ilnidlertid en abstrakt form son1 var tung for afrikanerne H felge med i. Det viste seg i debatten etterpi at slike foredrag fikk ikke den gjenklang de fortjente. Men var det talt konltret, konne dehatten hli lialig. De fem dirigentene skilte seg godt fra sin vanskelige oppgave. Det var ire afrikanere, en a~nerikaner og en europker. Serlig mi fremheves Etiopias nyutnevnte ambassadnr ti1 London, Em. Abraham, og serafrikaneren pastor Magubane. Ettermiddag og kveld var for det meste \;let foredrag og lyshilder fra de forskjellige land. Inntrykket vi fikk gjennom ord og bilder, kunne.sb utdypes gjennom samtaler pi tomannshind. Komplettert hle det ogsb gjennoln det som kom fram i debatten. Hvilket inntrykk fikk vi sh av Afrika og den lutherske kirke rundt i den store verdensdelen? - Vi fikk ikke ett inntrykk, men mange svsert forskjellige. Forholdene er umitelig ulike bide innen og utenom kirken. Politisk har en slike motsetninger son1 Ser-Afrika riled sitt skarpe raseskille under de hvites hegemoni, Nigeria med en langt kommet rolig utvikling mot afrikansk selvstyre, og ytterst ph 63
fleyen de frie stater Liberia og Etiopia. I Sor-Afrika har en spenningen nlello~n kristen likhet.og praktisk innordning under landets lov, de kristne er nedt ti1 politisk passivitet i forhold ti1 hedenske starnmehevdinger og hvite styresmenn. I Nord-Nigeria, ined den store muhammedanske majoritet der er, gjelder det at de kristne befester sin politiske betydning nb, fer selvstendigheten kommer. I Etiopia ligger den lutherske kirkes politiske problem vesentlig i forholdet ti1 den koptiske statskirken. I okonomisk samfunnsstruktur rommer det morkhudede Afrika slike forskjeller som gruvearbeideren i de store sentrene i ser, og masai-nomaden sorn utelukkende lever av buskapen sin pi de tynt befolkede store vidder i Sentral-Afrika. I kirkens religiese omgivelser er det stor forskjell 118 landsbygder med bare primitivt hedenskap, de store aentrer rned det nloderne vesterlandske hedenskap i full utfoldelse, og Nord- og @st-afrika med sterk muhammedansk iunflytelse. NBr det gjelder kirkens utvikling Bndelig og organisasjonsmessig, er forskjellene like store. Der er strek hvor nlisjonen har arbeidet i over hundre Br og har fbtt store og sterke menigheter ti1 resultat. Andre steder har man sb vidt begynt, og strever ennb rned begynnervanskene. Noen has hatt et kraftig Bndens pinsevaer rned seken etter personlig frelse, men kanskje ogsb rned ubndelige utglidninger B kjempe mot. Andre planter og vanner pb torr jord, og strir rned formalisme og vanekristendom. Madagaskar har sin lutherske landskirke organisert ti1 topps, mens man noen steder sb vidt has noen grad av selvstendighet under misjonarenes ledelse. Og mellom disse ytterpunktene fins alle mulige overganger. Problemene blir derfor svaert forskjellige, og selv der hvor en har samme problem, kan losningene bli stikk motsatte. Konferansen var derfor ikke i stand ti1 B sette opp noen fellesnevner for kirkens og misjonens fremtid i Afrika, men erkjente at i de fleste ting m i en pi hvert sted finne sin egen leaning. Men impulser ti1 det videre arbeid med tingene fikk man sikkert gjennom foredrag og samtaler. 0g i debatt og resolusjoner ble det pekt pb ting B arbeide videre med, i fellesskap eller hver for seg. 64
Under emnet ~Trog bekjennelsea ble det pekt pb at det kan bli aktuelt for Afrikas kirke B gi uttrykk i bekjennelsens fornl for kirkens holdning orerfor konkrete ting i Afrika i dag. Som eksempler pb slike ting ble nevnt: nasjonalisme, synkretisnle og afrikanske sekt-hevegelser, polygami, islam, og katolisisme. Det ble imidlertid ikke gjort noe forsok 118 en slik aconfessio afri- cans),. Under behandlingen ar <Den voksende kirke~ ble det presisert at kirken mi vare en bedende og evangeliserende kirke. Betydningen av bonn og takk i hjerte, i hjenl og i kirke ble understreket, og i den forhindelse ogsb afrikanernes spesielle gaver nbr det gjelder sang. Det ble lagt ~ekt pb legfolkets store oppgaver i evangeliseringsarbeidet. Dette B aktivisere legfolliet kom forresten stadig igjen under forskjellige synsvinkler. I sa?rlig grad ble det pointert at presteutdannelsen i Afrika matte hoynes, og dessuten mbtte det serges for videre utdannelse av ledere. NBr det gjelder. utvikl~ngen av organisasjonsmessig selvstyre i de afrikanske kirkene, var det pbtagelig hvor forsiktige afrikanerne var. I debatten advarte flere av dem mot B gb for fort fram. De falte seg oyensynlig iklie ferdige ti1 B ta ansvaret alene. Men samtidig var utvilsomt onsket om sterre selvstendighet der. Tankene om bedre prestentdaunelse og spesiell lederutdannelse var nettopp diktert av lionflikten mellom selvstendighetsonsket og at de i dag vet de makter for lite. Men de hapet ogsb at noen fikk prove seg som ledere i storre utstrekning enn for. Et gruppemote av bare afrikanere fattet en resolusjon om det, som fortjener B siteres fordi den i sin forsiktige form er et uttrykk bide for afrikansk hoflighet og for deres realistiske sans: udet feles sterkt at det ville styrke de unge kirker i Afrika om mer ansvarsfulle stillinger ble besatt ~ned afrikanere for B sette dem i stand ti1 mer B bli klar over sitt ansvar for arbeidet., De peker altsb pb en gradvis ol~prykking i stillitlger med sterre ansvar. Uten tvil har de rett i at det er etter denne linjen en noktern kirkeutvikling mi ledes i den utstrekning son1 utdannelse og personlige lederegensltaper gir anledning ti1 det. I rapporten om.den tjenende kirke, ble undervisning i skole 5 - Norsk Tidsskrlit for Mlsjon I 65
og kirke behandlet - nar det gjelder skolen, saerlig forholdet ti1 staten. Hjelp ti1 syke ved legelnisjon og ved forbann ble sett pb born en fortsettelse axr Jesu egen tjeneste overfor de syke. Ti1 slutt ble evangelisasjonsarl~eidet i dets ulike faser og riled dets forskjellige virken~idler behandlet. Her ble det pekt pb nmdvendigheten av A aktivisere hele ~nenigheten og A legge an pa B nb alle grupper i samfunnet. Under emnet <<Kirken og den5 oingivelserw ble kirkens holdning ti1 omgivelsene sett bbde under synspunktet forsvar og angrep. Det gjelder bide det 1)rimitive hedenskapet ined den hedenske tankegangen i samfunnet, og det moderne hedenskapet representert ved ikke-troende europ6ere og de nedbrytende sidene ved den vesterlandske kulturen. Den katolske kirke setter inn med en intens skolemisjon. Forat ikke evangelisk kristendom skal miste taket pb ungdommen, er det nodvendig ined mer hjelp fra inisjonene i skolearheidet. Det hle pekt 11% nmdvendigheten av saerskilt omtanke for innflytterne i industrisentrene. Overfor de afrikanske sektene hle det pekt 11% bil~elstudiuin bade som forsvars- og angrepsvapen. I forholdet ti1 staten pliltter en kristen A vzre lojal, men ma salntidig gjore sin innflytelse gjeldende for A fremlne folkets velferd og ~nenneskerettigheter etter ltristen oppfatning. Konferansen hadde naturligvis ingen myndighet ti1 B palegge noen noe som helst. Resolusjonene lletyr derfor ikke annet enn rid ti1 Afrikas kirker son1 frukt av forhandlingene pa konferansen. Spm en derfor om resultatet av konferansen, er det ikke mulig A gi noe svar i dag. Det kommer an pa om Afrikas kirker arbeider ridere ined de spnrsnialene soin har vrert oppe, og om de der fir noen hjelp av det soin var framme. Deltakerne pb konferansen fikk naturligvis en ineget interessent opplevelse. &fen hlir det bare for oss, var olnkostningene uforholdsmessige. Ikke bare talerne fra Ainerika og Europa, Inen ogsa deltakerne fra Afrika matte i de aller fleste tilfelle reise lned fly. Afrika har un~htelige avstander, og de store samferdselslinjene er overalt uthygd i retning Europa. Reiser fra 6n kant av Afrika ti1 en annen er defor mye vanskeligere enn en reise ti1 66
Europa. Det riste seg derfor at fly so111 regel hle det minst kosfbare. Men sell med fly iiiitte de fra Vest-Afrika gjore store omveier og vzre atskillige dager underleis. Disse reiseutgiftene er naturligris dekket av penger soin kirkene og niisjonene liar sanllet inn for R fremine Guds rike. Spnrsinilet hlir da 0111 konferansen har tjent rlette fornlilet i forhold ti1 utgiftene. Dette spnrstnilet er det bare freiiltiden soin kan svare pi. PB inntet ble tanken salt frain on1 B f i en ny konferanse on1 fein ir. For en tar noen I~eslutning om det, h0r det undersnkes om All-Africa Lutheran Conference i 1955 har vist seg regningssrarendc \red fruktene den har hiret i Afrikas kirker, og eventuelt ogsi oin den hnr brakt frain iioe ekko ellers i verden.