Tale 1.mai 2015 Sør- Fron

1 Tale 1.mai 2015 Sør- Fron Kjære alle kamerater, partivenner, Sør- Frøninger. Dette er vår dag, gratulerer med dagen! Det er stor stas å få stå her i dag Den danske sosialdemokraten Svend Auken definerte en gang sosialdemokratiet som et oppgjør med «almuesinnet» - det at andre bestemmer over oss. Sosialdemokratiet er et oppgjør med ideen om at vi er tilskuere til en utvikling utenfor vår kontroll. Det skal vi være stolte av. Arbeiderbevegelsens historie er historien om menn og kvinner som har gjort en innsats. Trodd på endring. Og fått til utrolige framskritt. Bestefar min gjorde en slik innsats her i Sør- Fron, han trodde på en endring! Vår bevegelse oppstod i opposisjon til autoritære tradisjoner - i politikk, samfunnsliv og i arbeidsliv. Der hersket det lenge en kultur, som sa at noen egnet seg best til å styre andre til å bli styrt. Vår bevegelse gjorde opprør mot denne ideen, og sa i stedet at alle skulle være i stand til å kunne løfte seg selv. Ved å sikre alle arbeid skulle folk kunne forsørge seg selv, og ved å organisere seg skulle arbeidet bli mer enn et levebrød, mer enn et 1

2 slit. Vanlige folk som ikke eide annet enn sin egen arbeidskraft skulle bli deltakere. Gjennom sin deltakelse i fellesskapet skulle den enkelte kunne realisere seg selv og sine muligheter. Målet var frihet; politisk og sosialt. Virkemiddelet var blant annet arbeiderbevegelsen. Og vår markeringsdag 1. mai. I årets 1. mai- markering er dette budskapet på nytt aktuelt. Oss står midt i en verdikamp. En kamp om hvilken retning vi ønsker for samfunnet. For Norge, for Midtdalen og for Sør- Fron. Sterke krefter både nasjonalt og internasjonalt legger press på samfunnet, også på lokalsamfunnet. Globalisering, fri flyt av varer og tjenester, store økonomiske forskjeller både innad i enkelte land og mellom land - preger verden i dag. Dette påvirker og oss her hjemme. Det handler om politikk! Og få steder er verdikampen så tydelig som i spørsmålet om arbeidstakernes rettigheter. Det går en dyp skillelinje gjennom politikken. Mellom høyre og venstre. Mellom rød og blå. 2

3 Mellom de som ønsker å gi mer makt til arbeidstakerne og de som ønsker å gi mer makt til arbeidsgiverne og kapitaleierne. På 80- tallet så vi hvordan Margareth Thatcher, forbildet til s finansminister Siv Jensen, knuste fagforeningene i Storbritannia. Brutalt og rått. Hun hadde ikke tro på fellesskapet. Hun så ikke verdien av at ved å stå sammen kunne man bygge noe sterkere. Det er en stund siden 80- tallet, men kampen er absolutt ikke over. Den er mer aktuell enn på lang tid. I en tid hvor vi til de grader er en del av internasjonal økonomi og denne økonomien er preget av krise kommer det krav om effektivisering, privatisering, og mer fleksibilitet for arbeidsgiverne. Klassisk høyrepolitikk! Deres nye mantra er «omstilling». Vi er også for omstilling. Vi må hele tiden sjå på åssen vi utvikler samfunnet vårt og velferdstjenestene våre for framtida. Men høyresidas «omstilling» er egentlig et kodeord for økt utrygghet og mindre frihet. Når situasjonen internasjonalt er tøff, og norske selskaper konkurrerer i det internasjonale markedet, kommer presset på våre lønninger, helse, miljø, sikkerhet og på sosial dumping. Det er da vi må styrke grunnmuren, ikke ta ut skurer og bolter. Det vet vi av erfaring. Men nå skjer det motsatte i Norge. Sterke krefter, både i markedet og politikken, trekker nå i retning av større forskjeller, og vi ser etableringen av et a- b- og c- lag i arbeidslivet. 3

4 Med regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven utsettes arbeidslivet for en «knipetangs manøver»: I det uorganiserte arbeidslivet ser vi sosial dumping og regelrett kriminalitet, i det organiserte svekkes fagforeningene og ansettelsesvernet for de ansatte. Til sammen skaper dette mer utrygghet for den enkelte, og det svekker den norske modellen. Makt flyttes fra arbeidstakere til arbeidsgivere. Det er som å fjerne dikene og sandsekkene når det er meldt flom. Det kan vi ikke finne oss i! Og derfor kjemper Sør- Fron Arbeiderparti for at vi skal beholde arbeidsmiljøloven slik den er. Vi må sikre forsvarsverket som gjør at vi vil fortsette å ha et organisert arbeidsliv. Med faste ansettelser og små forskjeller, med trygghet for inntekt og arbeid, med frihet til å si ifra og ta initiativ. Et arbeidsliv med en god maktbalanse mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Som politiker så er det viktigste vi kan gjøre å sikre at folk er trygge. Derfor er dette så viktig! Norge er i endring. Vi står foran en tid med store forandringer. Omstilling, det er noe vi er gode på. Vi vet hva det dreier seg om. 4

5 Omstilling er selve refrenget i fortellingen om hvordan Norge gikk fra å være et fattig samfunn til der vi er i dag. Men når vi snakker om omstilling, så snakker vi om omstilling som mobiliserer fellesskapet som ressurs. Hvor vi møter nye tider og nye utfordringer sammen. Og derfor mener vi; i Arbeiderpartiene i Ringebu, Sør- Fron og Nord- Fron, at det er så viktig at akkurat vi blir Midtdalen. Fordi: vi hører i hop! Identiteten vår er her i Midtdalen. Vi har så mange felles verdier, så mye rikdom og så mange muligheter som vi ikke kan bryte opp og bryte ned. Tvert imot, vi skal vokse og bygge i fellesskap. Vi har klokketro på en sterkt Midtdalskommune, hvor tjenestene skal være minst like gode som i dag. Vi skal beholde og skape nye arbeidsplasser, vi skal stå i mot sentralisering. Vi vil ikke være med på et ideologisk veikart fra høyresiden, der privatisering, kommersialisering og sentralisering er svarene. Vi vet at for å sikre en god omstilling må vi legge til grunn at vi skal videreutvikle et samfunn med små forskjeller. Selv OECD og Verdensbanken sier at mindre forskjeller må være målet for moderne politikk, at økte forskjeller bør unngås nettopp for samfunn som skal lykkes med omstilling. Videre må vi sørge for at vi videreutvikler et godt arbeidsmiljø, og hegner om samarbeidet mellom partene i arbeidslivet. Angrepene fra regjeringspartiene svekker arbeidstakernes rettigheter, svekker tilliten mellom arbeidslivets parter. 5

6 Og det er et angrep på den norske modellen og dermed vår evne til omstilling. Vi vil en annen vei. Vi skal gå inn i den omstillingen som er nødvendig med vårt klare utgangspunkt: Arbeiderpartiet er gjenkjennelige på at arbeid til alle alltid er vår første prioritet. Derfor skal vi sikre orden i økonomien. Vi skal ikke risikere å sette konkurranseutsatte arbeidsplasser på spill gjennom uansvarlig politikk. Vi skal nøye følge situasjonen i sysselsettingen og i de næringene som nå opplever utfordringer. Gjennom en aktiv nærings- og distriktspolitikk vil vi ta hele landet i bruk. Vi skal sikre ordninger som gjør at næringslivet i Sør- Fron og i Midtdalen kan holde på ansatte i krevende perioder, og bruke permitteringer i stedet for nedbemanning i vanskelige perioder. Dere kan stole på; at vårt svar på økt utrygghet internasjonalt ikke er å åpne for økt utrygghet i norsk arbeidsliv. Tvert i mot. Fordi: vår viktigste jobb som politikere er å skape trygghet og gode rammer. Norsk arbeidsliv skal også for framtida kjennetegnes ved at faste stillinger er hovedregelen. At arbeidsmiljøet er trygt og lønningene rettferdige. At det er mulig å kombinere arbeidslivet med resten av livet. Når regjeringen fjerner mutterne og skruene i grunnmuren til det norske arbeidslivet skal vi skru inn nye. Her gir vi oss ikke. 6

7 Det er et kjennetegn ved sosialdemokratiet og arbeiderbevegelsen at vi ser Norge i nær sammenheng med resten av verden. Vi er godt stilt. Se rundt oss. Vi ser et Norge som en økonomisk og politisk overskuddsnasjon, i en verden av alt for mye underskudd. Det betyr at vi har et ansvar for å ta ansvar. Verden opplever i dag en flyktning katastrofe. I Midtøsten er millioner av mennesker på flukt. Vi har ikke sett noe verre siden andre verdenskrig. De landene som kan gi et ekstra bidrag, må gjøre det. Og vi i Norge må ta vår del av ansvaret for å hjelpe. Tenk på dette; bare i fjor druknet det rundt tre og et halvt tusen flyktninger i Middelhavet. De siste ukene har vi sett grusomme bilder av skip som har gått ned og der mange hundre hjelpeløse mennesker har mistet livet. Det er en umenneskelig påminnelse om ulikhetene i verden. Når mennesker ser seg nødt til å risikere livet til seg selv og sin familie i et desperat forsøk på å komme til Europa. Til trygghet. Vi kan ikke hindre dette alene, men vi kan gi Italia en hjelpende hånd. Vi må handle nå. 7

8 Så skal vi også gjøre mer her hjemme, her i Sør- Fron. Da handler det om å gi opphold til flere, ta imot og bosette flere. Vi må ta ansvar og hjelpe til slik at mennesker og familier kan komme i gang med livene sine. Få trygge liv. Her har alle et ansvar. Politikerne i Regjering og på Stortinget og ikke minst vi som styrer kommunene. Vi kan ikke sitte og se på det som nå skjer, uten å se på hva vi kan gjøre. Vi må være med å ta ansvar. I Norge har arbeiderbevegelsen spilt en ledende rolle i reisen fra et fattig land i verdens utkant til et moderne velferdssamfunn. Den norske samfunnsmodellen kjennetegnes av små forskjeller en god fordeling. Likeverd. Norge har, og ikke minst Sør- Fron har, gode velferdstjenester som omfatter alle. Nøkkelen til denne utviklingen har vært sterk organisering både gjennom arbeiderbevegelsen, kirken og frilynte organisasjoner. Nå som vi ser at økende ulikhet skaper sosial uro og styrker ekstreme grupper i verden, er ulikhet tilbake på den politiske agendaen. Det er bra. Skal vi lykkes i å redusere ulikhet og sørge for en mer rettferdig fordeling av ressursene i verden er folks rett til å organisere seg helt sentral. For å bidra til at også folk i andre deler av verden skal kunne bli deltakere og ta tak i og gjøre noe med urettferdighet i sine samfunn, 8

9 så må retten til å organisere seg være en sentral del av norsk utviklingspolitikk. «Bredt og smalt og langt og kort. Lite og stort er landet vårt. ( ) Men uansett hvor langt det er bratt og glatt og mørkt det er Så venter det noen der (...) Og uansett hvor du er, Er verdens navle der de er» Dette synger gruppa No. 4 i sangen «lite og stort». Det store fellesskapet Norge er bygget opp av en rekke små fellesskap. Familien, nabolaget, lokalsamfunnet, idretten og frivilligheten. Lokalvalget til høsten handler om disse små fellesskapene. Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Det er i kommunene velferden skapes tett på folk der vi jobber og bor. Skole, barnehage, eldreomsorg, de gode bomiljøene. Derfor er lokalvalget viktig. 9

10 Det handler om hvordan lokalsamfunnet, framtidas Sør- Fron, skal se ut. Lokalsamfunnet er rammen omkring livet vårt. Sør- Fron Arbeiderparti trur på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til mer sammen enn hver for oss. Fordi, det gir større trygghet og mulighet for den enkelte hvis vi stiller opp for hverandre. Vi vil ha et Sør- Fron med et sterkt fellesskap som gir frihet og trygghet for alle. Akkurat derfor har vi i valgprogrammet vårt at alle som trenger det skal få gratis trygghetsalarm. Det skal ikke være penger som avgjør om det er trygt å bo heme i Sør- Fron. Arbeiderpartiet har nettopp avsluttet landsmøte. Fire flotte dager som avsluttet en lang prosess i partiorganisasjonen der vi har utviklet ny politikk for framtida. Der fikk vi bl.a. en frøning som ny partisekretær, Kjersti. Det er stort! Og vi gjorde mange vedtak om er viktige for lokalpolitikken, for Sør- Fron. Barnehage og skole er vårt viktigste verktøy for å ruste den neste generasjonen for fremtida. I dag har vi ikke nok barnehageplasser, det må vi ha! Det skal være barnehageplasser til alle som trenger det, når de trenger det! Skolen i Sør- Fron er god, men det er fortsatt for mange som ikke lærer det de skal og alt for mange som ikke gjennomfører videregående opplæring. 10

11 Derfor vil vi jobbe for en lese-, skrive- og regne- garanti som skal sørge for at ingen barn går ut av 3. klasse på barneskolen uten disse grunnleggende ferdighetene. Vi vil ha en skole der hver enkelt elev blir sett derfor mener vi det er viktig med flere lærere. Vi vil ha en mer helhetlig skoledag, der skoletida, SFO, leksehjelp og fysisk aktivitet ses i sammenheng. Framover er vi avhengig av dyktige fagarbeidere. Den jobben starter i skolen. Vi vil ha et yrkesfagløft i skolen, og vil at også de yrkesfaglige skoleløpene skal ha sitt startpunkt i første klasse. Da trenger vi mer praktiske tilnærminger i skolen. God helse er utgangspunktet for gode liv. Vi skal få den nødvendige helsehjelpen når vi bli syke. Og vi skal være trygge på at fellesskapet stiller opp for oss når vi blir eldre og trenger omsorg. Det betyr at vi trenger flere ansatte i omsorgstjenestene, som har tid til å gjøre jobben sin. Og vi må tenke nytt rundt finansiering for å sikre et like godt tilbud til alle som trenger det. Men, forutsetningen for at kommunene skal kunne stille opp for innbyggerne bygge barnehager, styrke skolen og gi eldre den omsorgen de fortjener er en solid kommuneøkonomi. Kommune- Norge står foran betydelige utfordringer. Skatteinntektene går ned. Fra Høyre sitt landsmøte forrige helg hørte vi at de kommunene som «driver best» skal få mest. Dette kan være nok et ledd i å styrke sentrale strøk og de store byene. Og det kan svekke distriktene. Det kan gå direkte utover velferdstilbudet ute i kommunene. Arbeiderpartiet vil øke overføringene til kommunene, kompensere for skattesvikten og sette norske kommuner i stand til å gi det 11

12 tilbudet innbyggerne fortjener. Det er viktigere enn å gi skattekutt til de som har mest fra før. Arbeiderbevegelsens styrke har alltid vært våre medlemmer. Nærheten til folks hverdag. I vinter så vi hvilken kraft og samling den brede arbeiderbevegelsen er når vi sammen tok til gatene mot endringene i arbeidsmiljøloven. Partiet og fagbevegelsen sammen er en bevegelse som skal fange hvert pust, hver stemme, hvert ønske og hver bevegelse i dette fantastiske langstrakte landet vårt. For det er da vi klarer å skape de gode løsningene for folk. Si klart nei når det kommer forslag som vil gi folk en vanskeligere hverdag. Kjempe imot det som gjør at vi får mindre frihet, og mindre fellesskap. Som regjeringens forslag om at alle ukedager skal bli like. Vi er vitne til en regjering som gjør arbeidslivet utrygt og som sier de satser på frivillig arbeid, men i praksis gjør det stikk motsatte. Høyre og Frp vi tvinge igjennom søndagsåpne butikker. Gjøre alle dager like. Det hjelper ikke at idretten sier nei, kirken sier nei, kulturlivet sier nei. Ja, hele frivilligheten sier nei. De lytter ikke til arbeidstakerne eller arbeidsgiverne. De tenker ikke på de som allerede jobber deltid, kvelder og helger og blir tvunget ut i arbeid også på søndagen. 12

13 Eller på dem som ikke kan gå søndagstur eller bli med på fotballkamp fordi de må på jobb. Det gir mindre frihet, og mindre fellesskap, og vår klare beskjed er; Det finner vi oss ikke i! Så kjære venner. Lokalvalget er viktig fordi lokalpolitikk handler om det som er nærmest oss. Men det er også viktig fordi det er de små fellesskapene som i sum utgjør det store. Hvilket Norge du vil ha bestemmes også ut fra hvordan lokalsamfunnene våre er. Stadig flere deler opplevelsen av at det er noe viktig som står på spill nå. At de verdiene Høyre og Frp forfekter i regjeringen ikke representerer en retning folk i Norge ønsker. At de bygger ned noe de mange har bygget opp. Valget i høst er første anledning for velgerne til å gi beskjed. Nok er nok. Vi ønsker en annen kurs for landet vårt! I dag er det 135 dager igjen til valget. 135 dager som vi skal bruke godt. 13

14 Dagen i dag skal vi bruke til å markere at vi vi fortsatt er en del av de stolte historiske tradisjonene arbeiderbevegelsen har. At vi er mange som fortsatt vil sloss - for arbeid til alle - for en arbeidsmiljølov som sikrer trygghet i arbeidslivet og en god balanse mellom arbeid, hvile og fritid også framover - for et Sør- Fron som fortsatt er preget av rettferdighet, små forskjeller og likeverd - og for et Sør- Fron som tar ansvar også for de som lider utenfor landets grenser Gratulerer med dagen! 14