Sogn og Fjordane fylke Luster kommune Årdal kommune /- ANDAFAS7A GF,K I 'tvr 0 TENSOALEN ilusyi4 J <au4 1 cemui R = ÅaGeVS' N. Y -='Y Fczium 305 Feigevassdraget Skjolden Feigedal
famla fi len for vassdrag Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gje eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vassdraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter ei vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging vil føra med seg. Samla Plan skal vidare gje eit grunnlag for å ta stilling til kva vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast til andre føremål. Samla Plan skal leggjast fram for Stortinget i ei melding/ein proposisjon innan utgangen av 1984. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) og andre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå fylkesmannen og andre etatar er trekte inn. 1 kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjekta i fylka er det engasjert eigne medarbeidarar. Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjket tilsvarande 35-40 TWh midlare årsproduksjon. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sett saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, vert følgjande brukarinteresser/tilhøve handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot ureining, vassforsyning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane saman med høyringsfråsegnene dannar grunnlaget for arbeidet med Samla Plan. Som grunnlag for meldinga/ proposisjonen vil eit utkast til Samla Plan verta sendt på høyring til mellom andre fylkeskommunar og sentrale interesseorganisasjoner hausten 1984.
SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGSRAPPORT 306 FEIGEVASSDRAGET SKJOLDEN FEIGEDAL ISBN 82-7243-345-1 JUNI 1984
FØREORD, Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan"- arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, omtalar brukarinteressene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbygging er klassifisert. - Vidare er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må strekast under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det naudsynt å sjå prosjektet i samanheng med andre "Samla Plan" -prosjekt, eventuelt også verna vassdrag i området. Dei førebels konsekvensvurderingane kan verte endra når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område vert samanlikna. Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområde, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre som høver vedk. medarbeidar best. "Samla Plan" -medarbeidarane i fylket har hatt ansvaret for å sette saman og redigere vassdragsrapporten. Styringsgruppe /kontaktiftvalg i Fylket er orientert om rapporten. Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m,m. Rapporten vil saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjektet i "Samla Plan"
VASSDRAG NR..3.0.6. FB3vdSdZdSØt... INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1. Naturgrunnlag... 1-1 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling... 1-4 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is. Vasstemperatur... 2-1 2.1 Naturvern... 2-1 2.2 Friluftsliv... 2-5 2.3 Vilt... 2-7 2.4 Fisk... 2-9 2.5 Vassforsyning... 2-14 2.6 Vern mot ureining... 2-16 2.7 Kulturminnevern... 2-17 2.8 Jordbruk og skogbruk... 2-19 2.9 Reindrift... 2-21 2.10 Flaum- og erosjonssikring... 2-21 2.11 Transport... 2-21 3. VASSKRAFTPROSJEKTA 3.0. Utbyggingsplanar i Feigevassdraget... 3-1 3.1. Kraftverkprosjekt... 3-2 3.2. Hydrologi og magasin... 3-5 3.3. Vassvegar... 3-15 3.4. Kraftstasjonar... 3-16 3.5. Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m... 3-19 3.6. Kompenserande tiltak... 3-19 3.7. Innpassing i prod.syst. Linjetilkn.... 3-20 3.8. Kostnader... 3-20
Side. 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA 4.0 Verknader på naturmiljøet... 4-1 4.1 Naturvern... 4-2 4.2 Friluftsliv... 4-4 4.3 Vilt...... 4-6 4.4 Fisk..... 4-6 4.5 Vassforsyning... 4-9 4.6 Vern mot ureining... 4-9 4.7 Kulturminnevern... 4-9 4.8 Jordbruk og skogbruk... 4-11 4.9 Reindrift... 4-15 4.10 Flaum - og erosjonssikring 4-15 4.11 Transport... 4-15 4.12 RegionalØkonomi... 4-15 5. OPPSUMMERING 5.0 Kraftprosjektet 5.1 Konsekvensar...... 5-1 5-1 OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR
KARTVEDLEGG TEMA KARTVEDLEGG NR. SIDE utbyggingsplanar _ 3-21 Anleggsvegar, linjer m.m. - 3-22 Busetting/kommunegrenser i Naturvern 2 Friluftsliv 3 Vilt 4 Fisk 5 Vassforsyning/grunnvatn _ 6 Vern mot ureining 7 Kulturminnevern 8 Landbruk/reindrift* Sikring mot flaum og erosjon Transport* 9 Is/vasstemperatur/klima 10 * For denne/desse interessane er det ikkje laga temakart. Alle kartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer m.m. som står i kapitel 3. e
1-1 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Natur runnla. 1.1.1_Geografisk_plasserinq. Kraftprosjektet femner om ei rekkje vassdrag på halvøya Utladalen - Årdalsfjorden - Lusterfjorden i Årdal og Luster kommuner. Vassdraga er fylgjande: Avdøla(Gravdalen og Slufsedalen) med utløp i Utla. FardØla med utløp i Årdalsvatnet ved øvre Årdal. Seimsdalselv med utløp i Årdalsfjorden. Indre Offerdalselv Ytre Offerdalselv med utløp i Årdalsfjorden med utløp i Årdalsfjorden. Krokadalselv Feigedalselv med utløp i Lusterfjorden. med utløp i Lusterfjorden. SØrheimselv med utløp i Lusterfjorden. Mordalselv med utløp i Lusterfjorden. Kveå, Åsely, BerdØla o Ber selv som er sideelver til Fortundalselv. 1_1_2-Geologi. e nn eo 0 Storparten av berggrunnen på halvøya mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden er overskjøvne, ofte sterkt omdanna dekkebergartar (Jotundekket). Berre i nordvest frå Sørheim og Skjolden stikk underliggande stadeigne bergartar (grunnfjell og fyllitt) fram i dagen. Av dekkebergartane dominerer metasandstein, kvartsitt og kvartsittisk gneis i nordvest ved Lustrafjorden, anorthositt i vest (Kinsedalen m.v.), feltspatisk gneis, blastomylonittisk gneis og gabbro i sentrale delar, og granitt i søraust mot Årdalsfjorden/ Utladalen. Bergartane er jamt over harde og seint forvitrelege. Vilkåra for planteproduksjon er såleis ikkje dei beste.
mo f Halvøya er eit høgfjellsplatå i 1000-1500 m høgde med stupbratte fjellsider mot fjorden og Utladalen. Dette er restar av den gamle (paleiske) overflata med opne, vide dalar og avrunda former. Større og mindre dalføre skjer seg m.e.m. radiært inn mot dei sentrale delane av fjellplatået. Dei fleste er utprega iseroderte hengjedalar, ofte med V - forma tilpassings - og sambindingsdalar. I nordaust ragar dei alpine Hurrungane høgt over viddenivået. Kvartær eolo i - la'usmassar Fjellområda er heller fattige på lausmassar, med store areal bart fjell, blokkhav eller berre tynt usamanhengande dekke av marene, forvitringsjord eller torv. I dalbotnane er det jamt over god lausmassedekning. I dalsider og under bratte fjellskråningar er skredmateriale og ur vanleg. Under marine grense er det i fleire av dalmunningane betydeleg grus - og sandforekomstar avsette av breelvar. 1.1.3--Klimai-hydrologiske_oq_limnologiske_tilhøve. ---------- ------ Vassdraga ligg i ein overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima. På Fortun i Luster varierer normal månadsmiddeltemperatur mellom + 5 C og + 15 C. Årsnedbøren ligg på rundt 700 mm 9 nedre del og opp mot 2000 mm i fjellstrøka. Kraftprosjektet berører ei rekkje vassdrag som drenerer halvøya Utladalen - Årdalsfjorden - Lusterfjorden. Felles for dei fleste vassdraga er eit relativt stort høgfjellsområde. Deretter bratt fall frå ca. 800 m ned til fjord eller elv. Dei største vatna er i Feigevassdraget. Normalvassføringa ligg mellom 40 og 55 l/s/km2. Avrenningskurven over månadsnormaler har ein stor topp under snøsmeltinga om sommaren.
1-3 Storparten av berggrunnen høyrer til Jotundekket. Bergartane er jamt over harde og avgir lite næringssalt til vassdraga. I Feigevassdraget ligg ph på 5,7-6,1. Ledningsevna er låg, 7 til 9. Det same gjeld kalsiuminnhaldet - 0,3 til 0,6 mg Ca/1. I samband med Verneplan for vassdrag III er organismesamfunnet i Feigevassdraget granska. Ein del om dette er oppført i NOU 1983:42, side 193. 1.1.4 VEGETASJON Fjellvegetasjonen er artsfattig og lite kravfull. I lågalpin sone dominerer ulike utformingar av gras- og lynghei, medan snølegesamfunn er vanlege mellom snaufjell og blokkmark i mellomalpin sone. I dalar og fjordlier er gråor vanleg i nedre deler, dels med innslag av edellauvskog. På turrare parti kan furu vere einerådande (t.d. i Offerdalane). Bjørk er dominerande treslag i øvre delar. Skoggrensa ligg 900-1100 m.o.h. Nærast busetnaden er det planta ein del gran, og vegetasjonen spesielt i dalføra er betydeleg beitepåverka. 1_1_5 Arealfordeling. Kraftprosjektet femner om fylgjande vassdrag: a Avdal med nedbørfelt 37,3 km2 Fardal med nedbørfelt 99,7 km2 Seimsdal med nedbørfelt 42,9 km2 Indre Offerdal med nedbørfelt 69,7 km2 Ytre Offerdal med nedbørfelt 41,5 km2 Krokadal med nedbørfelt 46,0 km2 Feigedal med nedbørfelt 49,6 km2 Sørheim med nedbørfelt 5,6 km2 Mordal med nedbørfelt 14,5 km2 Del av Fortundalselvi med nedbørfelt 123,2 km2 I alt 530,0 km2
1-4 Arealbruken samla går fram av tabell I og kartbilag nr. 9. Tabell I. Arealbruk i Fei um ros-ektet. Jordbruksareal 3,7 km2 Barskog 17,0 km2 Lauvskog 36,0 km2 Vatn 5,3 km2 Brefelt 10,0 km2 Fell o anna areal 458,0 km2 I alt 530,0 km2 Desse vassdraga drenerer eit større fjellområde mellom Lusterfjorden - Ardalsfjorden - Hurrungane - nedre del av Fortundalselvi. Jordbruk finns i Fardalen, Seimsdalen, Indre Offerdal, Krokadal-, Sørheim og Fortundalen. Mesteparten av barskogen er i Offerdalane, medan lauvskog finns i alle dalføre. Den høgaste delen av området ligg opp mot Hurrungane. 1.2 Samfunn o samfunnsutviklin. Anleggsverksemda vil gå føre seg i Luster og Årdal kommuner. Dagpendlingsomlandet vil omfatte kommunen Sogndal. Som fellesnemning på dei nemnde kommunane vil vi i det følgjande nytte "regionen". 1.2_1Folketal- og-busetnad å iitgsr32erf au giret, ------------- ------ --------------------------- S,,,indal Prdal L-:ster Regiorter,,3r -------------------------------- - - 1riLl,tJ i 941 LPS iicl O i}d Sa C 17 rr 1'I i r t 6t1 : p:-n!,c7 iåt 11111 <Llde: Stutls task `-.e rttral.''i a
1-5 Tabell 1.1 viser at folketalet i "utbyggingskommunen" Luster har halde seg stabilt i tida etter 1970. I tidlegare tider var folketalet høgare. Utviklinga i regionen sett under eitt har vore positiv, og dette heng i hovudsak saman med den sterke veksten ein har opplevd i regionsenteret Sogndal. Tabell 1.2 C'i""r.turi1g tilvekst, lytting f og -t;tia tilvekst i Ft Q.jefFSiomsni vt for å r ene 1930-82 -------------------------------------------------- St<,1Ctdal Årdal Lus te r Fylket Naturlig t2 l'aek sst 0.6 0.4-0.2 0.4 Ne f lyt ting 0.5-1. 6 0.4-0.1 Samla ti ltie f.. f... - 1.i. u.,. SS:.? --------------------------------------------------------------- r:1uy : S t a t i stisk sentralbyra Tabell 1.2 viser at Luster, Likeeins med Sogndal, kan vise til positive flyttetal i perioden 1980-82. Ein kan og merke seg Luster hadde negativ (4 0.2 %) naturleg folketala-tilvekst desse åra. Dette er ikkje tilfeldige utslag. Andre tal syner at kommunen har hatt fødselsunderskot kvart einaste år sidan 1966. Kommunen har med andre ord ei gjennomgåande eldre befolkning. Tabel l 1.3 1'l<: /. t't611f.' t 7 f.'<:øsssfi%{y% ;e pr 3132.198 2 og fram s kriving av "i<lrel. al.'. i,.: rsstttise (ser fr<ri_r. lt.?å K},jer5r.. a55;3-. A lt. Kl 82 ù r2. :ei.ti"l7 - << tilvekst - Juss flytting u t. fra fiytteteødensse siste 3 år. ---------------------------- ----------- --- - --- - --- 1 "L --- G --- ------- Kommune et li 56 5 7+ Tut.l5 66 674- Tet 15 55 M. -_'- -------------------- ------------'----------'------ -------- JC<y':val =609 27 b% 72 615 2 24 64 12 6611 23 66 li rdai 55 18 73 62 2 6376 19 67!4 4142 i9 64 13 Luster 51 L O 2G 57 Z2 48"1 1? l1 rir.. f i'.., 1" 3 4 v5(3l:i lt. 63 1 ± Regioneis 1'7247 24 62 14 17359 21 64 16 17327 20 64 16 ------- --------------------------------- ----- jr FVlket,?G_14Ci i-- ti(s'-l:f ll tj <39 ij'_ 6i. 16 11476 < i. 6{ ---------- --------------------------------- ---- Kilde : :. t.as.3s7=k '.erftra}i<f i'c
1-6 Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane framskrive til år -2000. For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden 1977-80 skal vere gyldige også etter 1980. Fram til no (desember -83) har framskrivingane synt seg å vere for optimistiske. Folketalet i "utbvcaingskcmmunen" Luster vil i følgje framskrivingane cå jamnt ned fram mot årtusenskiftet, trass i at kommunen har positive flyttetal å vise til for perioden 1977-80. Nedgangen skuldast difor den særlege aldersstrukturen i kommunen, med mange eldre innbyggjarar. Det er her særleg viktig å merke seg at ei utbygging av Breheimen vil kunne få store verknader i Luster kommune. 1.2.2: Næringsliv-og-sysselsetting: Tat.e11 3.4 Yr :;vr zy. t. ver i i a' ng uver, et.1. er narino on k_iervo, ty7i1 O parentes ) op t $1j. Uver 5(10 trøer. - - - - - - - - - - - - - - - -- -- - - - - - - - - - --- - - ---- - - - - - - - - --- - - - - - --- - - - - - - - - --- - - - - - - - - - - - - - - - - Prp, =.n_ i nringsoru [E er Frit:ar- F.er )v. bag:- Varr h.1ransp.off/priv M:crtimune,Menn r:uinner Ti t ult nsrtoq ) ndu=_ t.:,nle il l ru.rt,. t.leneste - - - - - - - - - - - --- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -- - - - - - - - - -- --- - - - - - - - - --- - - - - - Sogndal i/54( 1L 4f1 ZiP7( 1 i?1) 37(31» 1 (!;)!i1(11) 1S(11) 111 8) 34('L1) Aria l 1 <: ( ;';i 3i b`7i 1gr :+ft 71.1 4r 'i'+r i,o1?) g( 7 9f L;f1S) Luster 1,34x. 1371) 6l4( 765) 1.33(..137);081`4) 10( ',) 7r, 53 7r.) 3p (.) r,'1 Feq i,n 14 u( 5Q a).j( u l4) Sf 10( 7 1;3> i41..1 1,0') 1i-) 'ii F i lt ' S. ' ti ' s 03 Id',v4r 1?,>3i 411 `( 4 ' i t1 P ) (I).f F:iide: Falke - iui 1 3 i dtellinu, ne i97,1 ug lcc), - å: 6. ---------- -- iir i I i) ^( --------`-'--"'--'-- 3) /7(17) ]Qr,") 7( S) 'g I tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare. I 1970 fekk ein svar frå omtrent alle personar som vart spurde (personlege intervjuar). I 1980 var det 3696 personar av dei yrkesaktive i vårt fylke som ikkje gav opp arbeidstid (post-intervjuar). Av desse er det grunn til å tru at omlag 75 % arbeidde meir enn 500 timar. Dei absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for I fylkesplan for Sogn og Fjordane 1984-87 er tal yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 500 timar i 1980 vurdert til 44243 personar. låge. Det er likevel grunn til å tru - at -dei relative tala i tabell 1.4 er nokonlunde samanliknbare. t"v3 "r; :lvei. r ii<y liitcrrs i< "r its s ;!r. t;e ' ås:setail iirr re<" sirrsi?rs. Total# ii`rd«r2?i:5sreåi 5r *4+s.s, hi% %tr rr ca. 7L:, tr<5er!t. f t.dyrket, [;.je rs Tt i is3tt1 'i.tlicr :<r?3"r.=. t. ;? r re -: et ' " ca. 4b. d;% a. 7, pro en c. ` it7 ts ;'Lik ette tsar iser enn ico dåå.jordbruksår eå 1. i - Lr "r 7O, pf ir _.e?t i. au r:iessdi r/ i,ssis e f: Etar Y: Sis, TSG r>. t,t t.(] aserss 7. praserst tsar lyter enn 1000 daa skitgåreal. Cåå. z ids?r t3 # C,år r. å.r
1-7 Aflt(11 fa'i='r. _.rf{'_es na infuili ------------------------------------- Gry fs LL(ifr t e.. t. (sis k Tfi3lrr prcte.rfs4 fi's }r' fit. --_--.-.-._`-------------47------------ ----?:i ibt'.j.r i14 --+ 5 'r.1.su 'C: LS1 rut, t"i1s, Å1ifss}n 111,' 's n_<e. i s.`, Ar beici Er, Y3r'. :",. _, fa r ; nr< c,r 3iii3 f,nfr `' 80 og3ff3; Kr u31 Lii ef.ef Tilbitu A'r ti IJs rsit±'t 13 i :344 tt }. C<endlif1V 17,21 $0 i& +.s ffs Lf Ff i<ilft l 2 'Y' 42 1oc ai cc - -- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -- - - ---- Tabell 1.5 gjev eit arbeidskraftrekneskap for kommunane for året 1980. Nyare tal syner at arbeidsløysa i regionen i dag (31.10.83) er på 130 personar, medan talet for Luster kommune er 57. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga etter 1980. a
1-8 1.2.3 Kommunale ressursar ------------------- rolktetall oo;rldal Arde! Luster Fylket -------------------------------- b.+t:' 3i3.,,. si_ 6 i,gir (Kr. pr. innbygger) Skatter og 41Rf. av gift. 3798 6331 4502 4080 Sk;itteut.jafzFr. 894 f? 863 783 O / v e r f. t i l _.i i Cs. 1 8 i- W2 ì t -.. 1'2 64 Driftsirfrft.x e-tf 9320 C;6j3 2465 s sttfs.*= 8 D'ri F, 113 822 4 7.Fi. 52 3 : Utga, nybygg/ nye anle gg** 4626 111-2617 1631 La:ieg.jeld 13277 5000 779'? R2nter/avdr. av katter, i g skat.tputi. 39 15 ib tilskudd Under visn. 75 tl< 217 1 :Kilde: Statistisk sent> ai"fra in kl, skatter, ofvf.rføri; tger, ekskl. kommunens forretningsdrift ckski. kommun ens fo rretningsdrift. Tabell 1.6 viser at "utbyggingskommunen" Luster ligg omlag nå nivå med fylkesmedelen både når det gjeld skatteutjamningsmidlar og overføringar til undervisningssektoren (kr. pr. innbyggjar). Nyare tal (1982) viser at dei samla nettoinntektene for Luster ligg omlag 10 % over fylkesmedelen.
2-1 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstem eratur. Dagens isforhold I det høydenivået utbyggingen vil foregå, ca 1000 m o h, er alle elver og vatn stabilt islagt hele vinteren og det meste av våren. De høyestliggende vatn kan en regne med er islagte langt utover sommeren. kan ligge 4-5 det en råk ut- Lusterfjorden er hver vinter islagt for en kortere eller lengre tid. Enkelte vintre er fjorden islagt bare noen uker mens isen måneder i harde vintrer. Utenfor Fortunelvas munning er over i fjorden. Bruk av isen I fjellet er det bare skiløpere som nytter isen på elver og vatn. Isen på Lusterfjorden nyttes til tverrgående ferdsel og til friluftsaktiviteter så som skøyting og fiske. 2.1 NATURVERN (Kartvedlegg) enar n mr"de Storparten av området ligg i lauv- og furuskogsregionen/sogn og Fjordanes indre fjordstrøk (37 e), medan austlege delar fell innanfor Fjellregionen/Jotunheimen (35 d). Halvøya mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden er eit høgfjellsplatå med vide, opne dalar og avrunda fjellformer, med bratte fjellsider mot fjorden og Utladalen. I nordaust ragar dei utprega alpine Hurrungane opp over platået. Høgfjellområdet er restar av den gamle ( paleiske ) overflata, som seinare er noko påverka av breverksemd ( jamfør dei mange vatna ). Ei rekkje dalføre skjer seg meir eller mindre radiært inn mot sentrum av fjellområdet. Dei fleste er hengjande til fjorden eller Utladalen, med meir eller mindre utvikla tilpassings - og sambindingsdalar. Med unntak av eit område med grunnfjell og fyllitt (kambrosilur) i nordvest ved indre Lustrafjorden, består berggrunnen av overskjøvne og omdanna bergartar (Jotundekket). Dominerande bergartar er ulike typar gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og dessutan
2-2 anorthositt. Det er generelt bra med lausmasse i dalbotnane, lite i fjellet. I høgare område er det store areal med bart fjell eller blokkhav. Ur og skredmateriale er vanleg langs dalsidene og under fjellskråningar. Under marine grense er det i fleire av dalmunningane avsett store grus- og sandforekomstar (breelvavsetningar). Vegetasjonen er generelt artsfattig og lite kravfull. I fjellet dominerer gras- og lyngheier i lågalpin sone, medan ulike snølegesamfunn får auka utbreiing med stigande høgde. I dalane og fjordliene dominerer for det meste fattige utformingar av bjørkeskog øverst. Lenger nede er det mykje oreskog, medan furu kan vere einerådande på skrinn mark. Særleg langs Lustrafjorden er det ein del edellauvskog. Vassvegetasjonen er dårleg utvikla med trivielle artar. Myr dekkar berre ein liten del av totalarealet, sjølv om det fins nokre større myrområde. Floraen er prega av kontinental påverknad. I samband med "Verneplan III" blir fuglefaunaen i fjellområda kring Feigumsvassdraget karakterisert som "meget godt utviklet", med fleire artar enn normalt for landsdelen, og av "betydelig ornitologisk verdi". Halvøya har ei god villreinstamme. er - 'n e mr* f a om I nordaustre del av området ligg Austabottindane/Hurrungbotn innanfor grensene til Jotunheimen Nasjonalpark og Austabotn/ Gravdalen i Utladalen landskapsvernområde. a Luster kommune har teke til orde for at området Feigum - Urnes med Feigumsfossen, verneverdig edellauvskog på Loi, kulturminne m.a. i Kroken og på Urnes, og generelt store landskapskvalitetar, bør vernast som landskapsvernområde. Elles er det ikkje verna eller foreslått verna område eller forekomstar innan undersøkingsområdet. Ein del område skil seg ut som kvartærgeologisk og geormorfologisk interessante:
n u (Fardalen) og Gravdalen med ei rekkje morenerygger både frå isavsmeltinga etter istida og frå nyare breframstøyt dei siste 200-300 åra. Desse, saman med aktive, landskapsformande brear, utgjer viktige forsknings- og instruktive undervisningsobjekt. Også geomorfologisk er området svært instruktivt med restar av paleiiske landskapsformer, iseroderte dalar og botnar, alpine former (Hurrungane) og trange sambindingsdalar og gjel. - v/hau i Fardalen og ved Dalåkre/As erlund i Seimsdalen. Sannsynlege bresjøsediment (sand og grus) høvesvis ca. 500 og 225 m.o.h. Vest for Tisedalsvatn (Yt. Offerdal): To sett med moreneryggar, truleg sidemorener frå lokal dalbre under isavsmeltinga. - In eb r svatn: Sannsynleg endemorene som nesten deler vatnet i to. Almeskogen på Loi er i utkast til verneplan for edellauvskog vurdert som svært verneverdig. Hanafossen Mord0lafossen og framfor alt Feigumsfossen er mektige fossefall og viktige landskapselement som ligg svært synbert til og som er vidgjetne turistattraksjonar. Sperstadutvalet vurderer dei naturvitskaplege verneinteressene i som middels viktige (verneklasse 3). Sperstada utvalet rår til at Feigedalsvatnet kan nyttast som magasin i samband med utbygging av nabovassdraga, men at resten av nedslagsfeltet til Feigevassdraget vert varig verna med tilnærma normal vassføring og årstidsvariasjon i Feigumsfossen. Referanseverdi. Undersøkingsområdet omfattar i alt 10 mindre vassdrag. Nordaustre del av Fardalen (Hurrungbotn og
2-4 Austabotn) og Gravdalen er interessante og instruktive både med omsyn til storformer, kvartære avsetningar og aktive breprosessar. Delar av Fardalselva og Gravdøla kan såleis ha betydeleg referanseverdi. Dei aktuelle områda ligg innanfor grensene til Jostedalen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Seimsdalen og Nundalen er interessante i geomorfologisk samanheng, ettersom Grøndalselva truleg opprinneleg rann mot Nundalen, men er blitt fanga inn av Seimsdalselva under den djupe glasiale nedskjæringa av Seimsdalen. Desse vassdraga referanseverdi. kan såleis også ha Elles ligg det ikkje føre opplysningar som tyder på at det knyter seg spesielle interesser til dei aktuelle vassdraga som referansevassdrag. Desse interessene blir truleg bra dekka i regionen gjennom vern av Mørkrids- og Utladalsvassdraga. Heile halvøya er uvanleg lite påverka av inngrep. Den kan såleis ha betydeleg referanseverdi i naturfagleg samanheng generelt, utan at dette er spesielt knytt til vassdraga. a Dei naturfaglege verneinteressene i Feigumvassdraget er vurdert som middels viktige. Dette er truleg tilfelle også for dei fleste andre vassdraga i området, men spesielt Gravdalsvassdraget saman med Hurrungbotn/Austabotn (Fardalsvassdraget ), i noko grad også Seimsdalen og Nundalen, skil seg ut som interessante både med omsyn til geomorfologi/ danningsmåte og kvartærgeologiske forekomstar. Området synest ikkje særleg interessant i botanisk samanheng, og totalt sett moderat biologisk variasjon gjer at området har relativt liten verdi som type-området. I grunnlagsmaterialet til Verneplan III er høgfjellsområdet kring Feigumsvassdraget halde fram som ornitologisk rikt og interessant. Halvøya mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden er eit av dei største attverande urørde naturområda ("kvalifisert villmark") i fylket. Dette oms ynet.må tilleggast betydeleg vekt, og gjev området samla sett større verneverdi enn hva summen av verneinteressene i einskildvassdraga skulle tilseie.
2.2 Friluftsliv ( Kartvedlegg) Halvøya mellom Lustrafjorden og Ardalsfjorden er eit høgfjellsplatå med bratte fjellsider mot fjorden og fjorddalane I nordaust ruvar dei tindeforma Hurrungane opp over platået. Fleire dalar - oftast U - forma og hengjande - skjer seg inn mot det sentrale fjellplatået. Landskapsformene i fjellet er prega av avrunda toppar og vide opne dalar ( restar av den paleiske flata ). Isen har seinare grave ut basseng og botnar. Det er difor ei mengd vatn og tjønner på fjellplatået. I stor skala er landskapet kontrastrikt, med stupbratte fjordlier og dalsider, og med dei mektige Hurrungane i bakgrunnen. Fjordane og Ardalsvatnet skapar sterkt rom- og spegelverknad. Fleire mektige fossefall utgjer viktige landskapselement. Terrenget på sjølve høgfjellsplatået derimot er relativt einsformig utan store kontrastar. Dalar, botnar og ei rekkje vatn og tjønner skapar likevel variasjon i landskapsbiletet. Med unntak av høgareliggjande parti av vegen Årdal - Turtegrø, er tilkomsten til området dei fleste stader tung og bratt. Sjølve høgfjellsplatået er derimot lett farbart. Høgfjellsplatået på halvøya mellom Lustrafjorden og Ardalsfjorden er eit av dei få attverande større områda med " kvalifisert a villmark " ( definert som område med minst 5 km avstand til veg og andre moderne tekniske inngrep ) som er att i fylket. Sentrale delar av fjellområdet byr på gode vilkår for den som søkjer eit meir eksklusivt villmarksliv med vekt på ro, einsemd og naturoppleving. Frå toppane i området er det mektige utsyn t.d. mot Jostedalsbreen / Breheimen i nordaust og Hurrungane / Vest-Jotunheimen i nordaust, frå utkantane av platået også mot Sognefjorden med sidegreiner.
Mange av vatna har fisk, men bestandane er ofte for tette og kvaliteten varierande. Ei god villreinstamme og eit etter måten rikt og variert fugleliv skaper opplevingsverdiar og gjev grunnlag for jakt. På Gruvefjellet - som ligg sentralt i området og er eit aktuelt turmål og utsiktspunkt - er det interessante kulturminne frå koparutvinning tidleg på 1700 - talet. Bruk: Med unntak av Seimsdalen og Fardalen som er nærturområde for Årdal, og noko jakt først og fremst av folk vestover frå vegen Årdal - Turtagrø svært lite friluftliv. lokalt, brukt er halvøya til Dette skuldast m.a. at området er lite kjent, at der ikkje er merka løyper eller turisthytter, tung opp/nedstigning dei fleste stader og at halvøya t.d. frå rutenettet i Vest-Jotunheimen representerer ein "blindveg " utan gjennomgang. Området nordaust for Fardalen mot Hurrungane har uvanlege landskapskvalitetar og er del av det klassiske fottur- og fjellklatreområdet i Vest-Jotunheimen. Hurrungane /Austabottindane og Austabotn/Gravdalen ligg innanfor grensene til høvesvis Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. a Seimsdalen og Fardalen med sidedalar er mykje nytta utfartsområde for Årdal. Vurdering Nordaustre del av området grensar opp mot eller fell innanfor Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Landskapskvalitetane er her svært store og friluftsinteressene sterke.
2-7 Fjellplatået vestover frå vegen Årdal -Turtagrø friluftsliv, men terrenget er lett farbart og vel eigna til er lite nytta til turbruk. Dette er eit av dei få større område med "kvalifisert villmark" som er att i fylket. Potensialet for friluftsliv er langt større enn bruken, og området må på grunn av storleik og naturtilstand vurderast som viktig for friluftslivet. Innan området er det fleire mektige fossefall som utgjer markerte landskapselement og viktige turistattraksjonar. 2.3 VILT ( kartvedlegg 4) Utbyggingsprosjektet omfattar 13 vassdrag på halvøya mellom Lustrafjorden og Ardalsfjorden. I samband med 10 - årsverna vassdrag vart berre Fei svassdra et undersøkt. Datagrunnlaget er såleis svært mangelfullt for dei øvrige vassdraga. Vurderingane må derfor baserast på undersøkingane i Feigumsvassdraget og i Mordøla, som også er vurdert som separatutbygging i samband med "Samla plan". Området høyrer til Sogn og Fjordane indre fjordstrøk. Felles for sju av vassdraga er at dei strekker seg frå havnivå (Sognefjorden) opp i høgalpin sone. Eitt av vassdraga (Fardalselvi) renn ut i Ardalsvatnet. Låglandet er lite representert i alle vassdraga. Høgalpine område utgjer største delen av arealet i nedbørsfelt4, noko som også gjenspeglar seg i faunaen i området. Fjellområda over tregrensa (om lag 1000 m.o.h.) er karakterisert som dei faunistisk mest interessante delane av vassdraga. I Feigumsvassdraget er det i alt registrert 23 fugleartar som er knytta til fjellområda av totalt 65 observerte artar. Villreinen i området høyrer til Vest-Jotunheimen villreinområde. Totalbestanden er på mellom 400-500 dyr (1977). Viktigaste haustlokalitetane ligg i Kinsedalelvi og Offerdalsvassdraga vest på halvøya. Mellom desse lokalitetane går det trekkruter gjennom dei fleste vassdraga til kalvingsplassane lenger nord-aust i området.vinterområda er oftast rundt Turtagrø.
2-8 Hjort er vanleg i alle vassdraga. Det går fleire trekkruter både langs nord- og sørsida av halvøya. Fuglelivet i skogsområda er karakterisert som typisk for landsdelen. Av våtmarksfuglar er det berre registrert 12 artar i Feigumsvassdraget. Fuglefaunaen i fjellet er derimot svært godt utvikla, med 23 observerte artar, noko som er over gjennomsnittet for dei fleste undersøkte vassdraga på Vestlandet. Av særleg interesse er hekkefunn av boltit og fiøreolytt. Andre spesielle fugleartar i Feigumvassdraget er jordugle og mølla r, sjeldsynte på Vestlandet. artar som er Av hønsefuglane er fiellrvoe den mest vanlege arten i området, men også lirvoe og orrfugl er karakterisert som vanlege. Av i alt 65 registrerte fugleartar i Feigumvassdraget, er 44 artar spurvefuglar. Dei fleste er også påvist hekkande i området. Sidan det ikkje er utført ornitologiske/viltbiologiske undersøkingar i andre delar av det aktuelle området enn i Feigumsvassdraget, er det i vurderingane av representativitet, referanseverdi, produksjonsverdi og bruksverdi lagt særleg vekt på datagrunnlaget frå Feigum. Registreringar i Feigumvassdraget viser at dei alpine delane av nedbørsfeltet er av størst faunistisk interesse. Om lag 80 % av dei potensielt forekomande høgfjellsfuglane på Vestlandet er registrerte. For vassdraget totalt er under 50 % av dei potensielle fugleartane i landsdelen registrerte. Også pattedyrfaunaen er karakterisert som relativt fattig i Feigumvassdraget. Referanseverdi Det er ikkje utført større tekniske inngrep i vassdraga, men nedre delar av vassdraga er noko prega av jordbruksdrift. Feigumvassdraget er vurdert til å vere av liten verdi som typevassdrag, men fleire av vassdraga kan ha verdi som referanseområde.