Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Saksb.: Åsmund Andersen e-post: fmnoaad@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2005/5988 Deres ref: Vår dato: 21.01.2016 Deres dato: Arkivkode: 432.1 Oversendelse av verneforslag for Kaldvågfjorden/Innhavet, Karlsøyfjorden, Nordfjorden og Vistenfjorden marine verneområder til faglig gjennomgang før høring Fylkesmannen i Nordland viser til deres brev av 23.4.2015 der vi blir bedt om å utarbeide verneforslag for marint vern i Kaldvågfjorden/Innhavet, Karlsøyfjorden (tidligere kalt Karlsøyvær), Nordfjorden og Vistenfjorden innen utgangen av 2015. Vedlagt følger verneforslag for de fire overnevnte områdene til faglig gjennomgang i direktoratet før høring. Verneforslagene er utarbeidet med utgangspunkt i tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan (2003 og 2004), innspill innkommet i forbindelse med oppstartmeldingene, møte med fylkeskommune og berørte kommuner, samt møter med lokale referansegrupper. Verneforslagene ble i møte den 26.-27. november 2015 framlagt og behandlet i et felles arbeidsutvalg for alle de åtte pågående verneplanene i Nord-Norge. Arbeidsutvalget er oppnevnt for å ivareta forpliktelsene som de statlige myndighetene har gjennom konsultasjonsavtalen med Sametinget. Verneforslagene er korrigert i henhold til konsensus fra dette møtet. Protokoll fra arbeidsutvalgsmøtet er vedlagt dette brevet. Fylkesmannen har ikke tatt med vurderinger av de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 i verneforslagene som har vært til behandling i arbeidsutvalget. Imidlertid framgår det av Klima- og miljødepartementets rundskriv om saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven av 6.3.2015 at miljørettsprinsippene skal trekkes inn i vurderingene ved utarbeidelse av verneforslag. Vi har derfor lagt til et ekstra kapittel omhandlende dette i verneforslagene. Teksten i kapittelet er generell og den samme som Fylkesmannen i Troms har brukt i sine verneforslag, som har vært behandlet av arbeidsutvalget. Grensene for de foreslåtte verneområdene kan studeres i detalj på interaktivt kart på fylkesmannens nettsider: https://www.fylkesmannen.no/nordland/miljo-ogklima/verneomrader/marint-vern/ Med hilsen Roar Høgsæt fylkesmiljøvernsjef (e.f.) Sveinung Bertnes Råheim Seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: 75 53 15 00 www.fylkesmannen.no/nordland Telefon: 75 53 15 00 Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77
Vedlegg: Forslag om opprettelse av Kaldvågfjorden og Innhavet marine verneområde Forslag om opprettelse av Karlsøyfjorden marine verneområde Forslag om opprettelse av Nordfjorden marine verneområde Forslag om opprettelse av Vistenfjorden marine verneområde Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget 26.-27. november 2015 Kopi på epost til: Rødøy kommune Vevelstad kommune Sametinget Nordland fylkeskommune Hamarøy kommune Bodø kommune Lokale referansegrupper Felles arbeidsutvalg for Nord-Norge Side 2 av 2
Forslag om opprettelse av Kaldvågfjorden og Innhavet marine verneområde Fylkesmannen i Nordland Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Nærmere om området... 2 3. Brukerinteresser... 3 3.1 Fiskeri... 3 3.2 Akvakultur... 3 3.3 Havbeite og dyrking av alger... 4 3.5 Friluftsliv... 4 3.6 Båttrafikk... 5 3.7 Vannledning... 5 3.8 Ness Camping... 5 3.9 Bru over Nesstraumen... 5 4. Generelt om virkninger av vernet... 6 5. Nærmere om forslag til forskrift... 7 6. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II... 7 7. Økonomiske og administrative konsekvenser... 9 8. Forslag til verneforskrift... 10 1
1. Bakgrunn Klima- og miljødepartementet har gitt beskjed om oppstart av verneplanprosess for åtte områder i Nordland, Troms og Finnmark i løpet av 2015 med sikte på å opprette marine verneområder etter naturmangfoldloven 39. Kaldvågfjorden og Innhavet er et av fire områder i Nordland. Fylkesmennene i de respektive fylkene har fått ansvar for å utarbeide et forslag til verneplaner. Kaldvågfjorden og Innhavet er et av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klimaog miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i 2001. Utvalget ga sin endelige tilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården. Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier (poller, strømrike lokaliteter, spesielle gruntvannsforekomster, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder), og Kaldvågen/Innhavet ble plassert i kategori 1 poller. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred innspillrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble blant annet mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Høringsutkast til verneplan tar utgangspunkt i oppstartmeldingen og innspill til denne. Vedlagt høringsutkastet er Miljødirektoratets mal til verneforskrifter for marine verneområder med noen tilpasninger til det aktuelle området. Det er viktig å merke seg at forskriftsmalen bare er et utgangspunkt for verneplanprosessen, ikke den endelige verneforskriften. Vedlagt er også verneforskriften for Saltstraumen marine verneområde, som et eksempel på hvordan en ferdig verneforskrift kan se ut. Som forskrifter flest starter verneforskrifter med et generelt forbud mot det meste, for deretter å liste opp unntakene i forskriftens unntaksbestemmelser. Disse unntakene kan bli bearbeidet, endret og nye punkter lagt til i løpet av verneprosessen på bakgrunn av behov og forslag i høringsinnspillene. 2. Nærmere om området Det foreslåtte marine verneområdet i Kaldvågfjorden og Innhavet omfatter ca. 94,6 km 2 og ligger i sin helhet i Hamarøy kommune i Nordland fylke. Planområdet er vist på vedlagt kart. Store deler av det aktuelle området er svært grunt, og store verneverdier er knyttet nettopp til disse grunne områdene. Derfor er vernegrensen tenkt lagt til middel høyvann (normal flo). Det medfører at vernet vil berøre privat grunn. Kaldvågfjorden og Innhavet inngår som ett av fem områder i kategorien Poller i marin verneplan. Områdene er spesielle på grunn av fysisk avgrensning med smale sund og grunne terskler til 2
fjordsystemene utenfor. Dette gjør at vannutvekslingen blir begrenset, noe som igjen fører til spesielle miljøforhold og karakteristiske biologiske forekomster. Kaldvågfjorden og Innhavet er to separate delområder som til sammen utgjør et særeget pollsystem med meget stor spennvidde i naturforhold. Dette omfatter strømrike sund, gruntområder som grenser til myr og strandenger, og sterkt avgrensete dypbassenger. Verneverdien er knyttet til helheten i pollsystemene og den store spennvidden i naturforhold. Områdene er lite undersøkt men kan forventes å ha en rik flora og fauna med stor spennvidde og muligheter for forekomst av sjeldne eller nye arter. Verneformålet er å ta vare på den helhet og de særpreg områdene har. Spesielt viktig vil det være å ta vare på tersklene som styrer vannutvekslingen og dermed de fysiske rammebetingelsene. Det foreslåtte verneområdet overlapper med sjødelen med Steinslandsosen naturreservat, Steinslandsvatnet naturreservat, Lilandsvatnet naturreservat og Trollpollen naturreservat. Dragseidet, eidet mellom Lilandspollen og Glimma, er registrert som et prioritert marinarkeologisk territorie (PRIMAT 5087). Det funnet et gammelt båtdrag som er C14-datert til 1050-1320. Området er også beskrevet i oppstartmeldingen for Kaldvågfjorden og Innhavet av 21.9.2009, (med bl.a. grundigere beskrivelse av naturtyper, geologiske forhold, fysiske og biologiske forhold). 3. Brukerinteresser 3.1 Fiskeri Den kommersielle fiskeriaktiviteten i Kaldvågfjorden og Innhavet er begrenset. Det ytre området brukes sporadisk av noen få fiskere. Det er Fiskeridirektoratets fiskerikart registrert to garnfelt på Kaldvågfjorden. Fjorden er gyteområde for torsk. Fiskeriene er allerede regulert gjennom havressursloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Forslaget til verneforskrift innebærer at fiske kan fortsette i tråd med gjeldende lovverk, med unntak for fiske i områder med revdannende koraller og andre korallforekomster som vurderes som viktige. Dette omfatter fiske med alle typer redskap, også for fritidsfiske. Vi er ikke kjent med viktige korallforekomster i området pr i dag, men dette kan bli påvist senere ved kartlegging/registrering. Koraller har en viss beskyttelse gjennom forskrift om utøvelse av fiske i sjø. Korallforekomster som er så viktige at det krever en særskilt beskyttelse vil bli kartfestet i en forvaltningsplan for verneområdet. Levendelagring av fisk reguleres av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen kapittel XVIII. Nærings- og fiskeridepartementet gav i juni 2014 ut en strategi for levendelagring av fisk. Hensikten med levendelagring av fisk er å bedre råstofftilgangen gjennom året. Det er innført kvotebonus for fisker ved levering for levendelagring. Flere mottaksanlegg er etablert og det er en økning i antall fartøy som er registret for levendelagring. Fisk kan holdes i mellomlagringsmerder inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg, jamfør forskrift om utøvelse om fisket i sjøen 95 bokstav f. Fangstbasert akvakultur er omtalt i kapittel 3.2. Anlegg for levendelagring av fisk omfattes av forbudet mot etablering av anlegg og innretninger i 3 nr. 3 i verneforskriften. Eventuelle framtidige søknader om dette må behandles etter verneforskriftens 6, jf. 48 i naturmangfoldloven. 3.2 Akvakultur I utredningsområdet pågår det ikke akvakulturaktivitet. Det er registrert to akvakultursoner i Kaldvågfjorden i kommuneplanen (FFA-5 og FFA-9). Det har tidligere vært gitt konsesjoner til 3
blåskjelloppdrett her, men ingen av disse er aktive i dag. Området er i en egnethetsanalyse av Akvaplan-niva vurdert som uegnet for matfiskoppdrett. Det er gitt åpning i forslag til verneforskrift, 5 nr 2, for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til etablering av akvakultur innenfor de fastlagte arealene i gjeldende kommuneplan, dersom tiltaket ikke kommer i strid med verneformålet. Fangstbasert akvakultur er definert som villfanget fisk som skal levendelagres i lengre tid enn 12 uker. Aktiviteten reguleres av forskrift om fangstbasert akvakultur. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2015. Formålet med forskriften er å tilrettelegge for fangsbasert akvakultur og bidra til utjevning av tilbudet av fersk fisk av god kvalitet gjennom året. Det er åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til fangstbasert akvakultur, på lik linje med annen oppdrett av fisk, jf. 5 nr. 2 i vernebestemmelsene. Levendelagring av fisk inntil 12 uker er omtalt i kapittel 3.1. I et innspill til oppstartmeldingen uttrykkes det bekymring for at vernet vil medføre restriksjoner på fiskeoppdrett utenfor verneområdet, som forurenser inn i verneområdet. Verneforskriftens bestemmelser vil kun gjelde innenfor vernegrensen. I henhold til naturmangfoldloven 49 skal virksomhet utenfor verneområder, som trenger tillatelse etter annen lov, og som kan innvirke på verneverdiene i et verneområde, vurderes av kommune/sektormyndighet. Det vil si at vurderingene som gjøres i et marint verneområde i forhold til forurensning fra oppdrett er de samme som gjøres for andre sårbare områder langs kysten. 3.3 Havbeite og dyrking av alger Havbeite og nye potensielle næringer som dyrking av marine alger omfattes av forbudet mot utsetting av organismer i 3 nr. 1 og 2 i verneforskriften. Eventuelle framtidige søknader om dette må behandles etter verneforskriftens 6, jf. 48 i naturmangfoldloven. 3.4 Høsting av tang og tare Høsting av tang- og tare vil bli forbudt, jf. forslag til verneforskrift 3 nr. 1. Det vil imidlertid være tillatt med husdyrbeite på tang og tradisjonell høsting av tang til husdyrfôr, ærfuglrøkt etc., jf. forslag til verneforskrift 4 nr. 2 og 4. Det er liten kunnskap om virkningene som tang- og tarehøsting har på naturverdiene. Rådgivende utvalg legger til grunn at det biologiske mangfoldet blir lokalt redusert for en periode. Enkelte arter vil komme raskt tilbake, mens andre trenger lenger tid på å restituere seg. Bunnfaunaen blir også påvirket av taretråling gjennom en reduksjon av leveområder for enkelte arter. De langsiktige virkningene dette har for artsmangfoldet i et område er ukjent. Det er ingen kommersiell tang- og tarehøsting i området i dag. I området rundt Husøya har det tidligere vært drevet kommersiell høsting av tang. 3.5 Friluftsliv Kaldvågfjorden og Innhavet er et viktig område for rekreasjon og friluftsliv. Området brukes hovedsakelig av lokalbefolkningen, hyttefolk og besøkende hos reiselivsaktørene Ness Camping, Notvatn Camping, Arctic Wildernes Experience og Straumtur. Nesstraumen er registrert som et regionalt/nasjonalt viktig friluftsområde. På land på Ness er deler av området et statlig sikret friluftsområde. Friluftsområdet brukes til rekreasjon, båtfart og fiske. Nesstraumen er, nest etter Saltstraumen, den sterkeste tidevannstrømmen i Norge, og har spesiell symbolverdi for lokalbefolkningen. Kaldvågfjorden og Lilandspollene innenfor er et regionalt viktig utfartsområde. 4
Området har mange gruntområder med flere småstraumer. Området er særdeles godt egnet til padling og har gode muligheter for strandhugg. Innhavet er et regionalt svært viktig utfartsområde. Området brukes som utfartsområde, og er godt egnet til padling og fisking. På vinterstid er fjorden ofte islagt og mye brukt til isfiske. Vernet vil ikke gi noen restriksjoner på aktiviteter knyttet til friluftsliv. I henhold til forslag til verneforskrift, 5 nr. 5, kan forvaltningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til tilretteleggingstiltak for friluftsliv, dersom tiltaket ikke kommer i strid med verneformålet. 3.6 Båttrafikk På grunn av at planområdet er avgrenset mot andre sjøarealer med grunne straumer brukes området kun av småbåter og mindre fiskefartøy. Ferdsel i sjø reguleres av sjøveisreglene, som er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt. Forslaget til verneforskrift kommer ikke i konflikt med disse reglene. Det foreslås ikke restriksjoner i verneforskriften for oppankring av båt, men det foreslås et forbud mot bruk av ankre på fastfortøyninger som kan forurense, som bilmotorer og lignende. I verneforskriften foreslås det et forbud mot å tømme ballastvann i det marine verneområdet. Dette for å unngå spredning av uønskede ballastvannsarter. Hvor strengt dette forbudet skal være ønsker vi å få belyst i høringen. Det er lite kunnskap om spredning av ballastvannsarter, men spredning kan gjøre stor skade på artsmangfoldet, spesielt i lukkede systemer som fjorder. Høyest risiko for spredninga er det når ballastvannet kommer fra en annen biogeografisk region enn vestnorsk subregion (fra Egersund til Loppa). Et eksempel på dette er spredningen av kronemaneten Periphylla periphylla til flere fjordsystem i Nord-Norge. Manet kan opptre i så store tettheter at den fortrenger fisk og vanskeliggjør garnfiske. Unntaket for å tømme ballastvann i et marint verneområde vil være når det er fare for havari og man kan påberope seg nødrett etter Straffelovens kap. 3 17. 3.7 Vannledning Det framkom i innspillene at tettstedet Innhavet har en utfordring når det gjelder vannforsyning, noe som gjør at man kanskje i framtiden vil få behov for å legge vannledning i sjø til Svartdalselva. Legging av vannledning er et tiltak som forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etter søknad, jf. forslag til verneforskrift 5 nr. 3. 3.8 Ness Camping I innspillene til oppstartsmeldingen i 2009 viser Ness Camping til planer om utvidelse av en oppstillingsplass for bobiler, som krever utfylling i fjæresonen. I tillegg har virksomheten behov for utvidelse av eksisterende flytebryggeanlegg tilknyttet campingplassen og mudring under denne. Flyfoto viser at flytebrygge er lagt i et grunnområde som er mudret dyp nok for båtene. Det vil være behov for jevnlig vedlikeholdsmudring for og fortsatt kunne legge til flytebryggen med båt. På møte med referansegruppa ble problemstillingen drøftet. Fylkesmannen vurderer at verken utfyllingen i fjæresonen eller mudring i slikt omfang som her er behov for er forenelig med vern, jf. Forslag til verneforskrift 3 nr. 3. Vernegrensen legges derfor i sjøen et stykke utenfor campingplassen, slik at virksomheten her ikke berøres av vernet. 3.9 Bru over Nesstraumen Det er kjent at man lokalt lenge har ønsket seg bru over Nesstraumen for å bedre kommunikasjonene i kommunen. Bru over Nesstraumen er ikke med i Nasjonal transportplan. Fylkesmannen vurderer at et marint vern ikke nødvendigvis behøver komme i konflikt med bru. Et brukonsept der man 5
innsnevrer straumen med en veifylling for å få mindre bruspenn er ikke forenelig med marint vern, jf. forslag til verneforskrift 3 nr. 3, men en bru bygd med brukar istedenfor fylling vil kunne bygges uten at det vil påvirke strømingsforholdene og verneverdiene vesentlig. I forslag til verneforskrift, 5 nr. 9, åpnes det derfor at forvaltningsmyndigheten ved søknad kan gi tillatelse til bygging av bru uten fylling over Nesstraumen. 4. Generelt om virkninger av vernet Ved etablering av nye verneområder er det vanlig at pågående lovlige aktiviteter innenfor grensen kan videreføres også etter vernet. Vernet har til hensikt å bevare området mot store inngrep, som for eksempel tiltak som innebærer utfylling, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring og plassering av konstruksjoner på sjøbunnen. For slike aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse i forhold til eksisterende lovverk som for eksempel planog bygningsloven og forurensningsloven. For de fleste brukerne av området vil vernet få liten eller ingen betydning. Normal friluftsaktivitet i fjæresonen og på fjorden vil ikke være i strid med verneformålet og det legges ikke opp til restriksjoner på slik aktivitet. Sanking av tang og tare ned til laveste lavvann for rettighetshaver eller til undervisning, vil også være tillatt. Det samme vil gjelde for plukking av skjell til eget bruk i samsvar med gjeldene lovverk, mens kommersiell høsting inkl. skjellskraping kan påvirke verneverdiene i vesentlig grad og må behandles etter 6, jf. 48 i naturmangfoldloven. Vedlikehold og anleggelse av nye båtstøer og båtutlegg vil være tillatt. Men krever tiltaket støping, sprenging eller bruk av maskiner, for eksempel gravemaskin, vil tiltaket være søknadspliktig. At et tiltak er søknadspliktig er ikke det samme som et forbud. Gjennom søknadsbehandling vil verneområdeforvaltningen sikre at miljøhensyn hensynstas i vurderingen av om tillatelser skal gis. Det kan også settes vilkår som skal sikre hensynet til miljøverdier dersom tillatelser gis. Eksempler på dette kan være kanalisering av kabler og vannledninger til traséer utenom viktige naturforekomster eller for å unngå flere inngrep i strandsonen enn nødvendig, sikre allmenn tilgang ved etablering av båtutsett og sette krav om samling av enkeltsøknader om flytebrygger til felles småbåtanlegg, dersom dette er hensiktsmessig ut fra miljøhensyn. Det legges ikke opp til regulering av fiske, da dette allerede er regulert gjennom havressursloven og lakse- og innlandsfiskloven. Hvorvidt vern vil medføre konsekvenser for eventuell fremtidig akvakultur inne i verneområdet, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenelig med verneformålet. I og med at privat eiendomsrett kan strekke seg noe ut i sjøen, vil bestemmelsene i forslaget til forskrift omfatte noe areal i privat eie. Rådighetsinnskrenkningene for disse privateide områdene vil likevel ikke være mer omfattende enn de som i dag ligger i annet lovverk (som for eksempel plan- og bygningsloven og forurensningsloven). Verneforskriften vil gjelde parallelt med annet lovverk, og en søknad vil ofte måtte behandles etter flere lovverk. Dersom det er motstrid mellom flere regelverk vil verneforskriften alltid gå foran annet lovverk. Søknader behandles derfor som hovedregel først etter verneforskriften. Det legges opp til utarbeidelse av forvaltningsplan med definerte bevaringsmål som grunnlag for å overvåke tilstanden i områdene. En forvaltningsplan vil dessuten utdype bestemmelsene i forskriften og gi retningslinjer for brukerinteressene. 6
Vern er hovedsakelig et virkemiddel for å bevare natur mot menneskelig påvirkning, men mange verneområder inngår også som et positivt element i lokal identitetsskaping og markedsføring av lokalt reiseliv. 5. Nærmere om forslag til forskrift 1: Beskriver formålet med vernet. 2: Gir opplysninger om eiendomsforhold, områdets størrelse og avgrensning, samt kart. 3: Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som kan endre naturmiljøet. 4: Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs. tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske og annen høsting, jakt, fangst, ferdsel med båt eller andre fartøyer herunder oppankring for å fortøye mot land, bruk av fjæresonen, drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsettes vesentlige endringer i forhold til verneformålet. 5: Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter bl.a. innretninger for navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller under 4, tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene nevneverdig, samt vedlikeholdsmudring. 6: Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 7: Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er formålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. 8: Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. 9: Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsmyndighet. 10: Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. 6. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 9-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene for naturtyper i 4 og 5 skal også trekkes inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelsene skal således inngå som en integrert del av skjønnsutøvingen ved etablering av områdevern etter naturmangfoldloven kapittel V, og det skal framgå av beslutningen hvordan prinsippene er vektlagt og vurdert. Prinsippene skal også inngå som en integrert del av beslutningen knyttet til tiltak og bruk 7
av det etablerte verneområdet. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til de planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap, herunder samisk kunnskap dersom dette foreligger. Det foreligger en god del kunnskap om de store kvalitetene knyttet til naturverdiene i de foreslåtte verneområdene. Kaldvågfjorden og Innhavet inngår blant områdene som Rådgivende utvalg for marin verneplan har anbefalt tatt med i første fase av marin verneplan. Utvelgelse av områder ble gjort på bakgrunn av bl.a. en analyse av utbredelsen til de best kjente bunnlevende marine arter (2335 av et utvalg på 4218), og inndeling av kysten i tre biogeografiske regioner. Potensielle områder ble delt inn i seks kategorier. Utvalget vektla at det skulle velges ut områder fra hver av de seks kategoriene innen hver av de tre biogeografiske regionene. Utvalget pekte på at det vil ta mange år før en har god oversikt over det biologiske mangfoldet i våre marine områder, og la til grunn at det er kjent at det er en sammenheng mellom forekomst av planter og dyr og bunnforholdene generelt. Ulike organismer finnes på mudderbunn, sandbunn, stein- og grusbunn og fjellbunn. Andre fysiske miljøforhold, som lys, dyp, saltholdighet og havstrømmer, spiller også avgjørende roller for forekomst og utbredelse av arter. Bunntopografi og bunnforhold er i store trekk kjente i norske kystog havområder selv om detaljert kartlegging i mange tilfeller ikke er gjennomført. Ved å vektlegge informasjon om geologi og geomorfologi kan en generelt forvente at det indirekte tas hensyn til arter og artsmangfold, selv om dette ikke er spesielt kartlagt. Ved gjennomgangen og prioriteringen av områdene innen hver kategori, ble det gjort kryssreferanser til lignende lokaliteter innen andre kategorier for å ha en best mulig samlet oversikt. Utvalget foreslo på dette grunnlaget at 36 områder tas med i første fase av arbeidet med marin verneplan, som har hovedfokus på Norges kystområder og territorialfarvann. Disse områdene ble av rådgivende utvalg vurdert å være rimelig godt dekket opp med hensyn på representativitet gjennom de 36 områdene. Utvalget pekte likevel på suppleringsbehov i form av både konkrete geografiske områder og kategorier av områder fra ulike deler av landet. Kunnskap om naturforholdene i områdene er sammenstilt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan fra 2003 og 2004. Det foreligger også kunnskap om marine naturtyper som bløtbunn og ålegrassamfunn i områdene. Verneforskriftene åpner for at pågående aktiviteter i all hovedsak kan videreføres. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i området vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriften kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på artene og naturtypene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i områdene. For enkelte aktiviteter vil det derfor gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Det legges opp til utarbeidelse av forvaltningsplan med definerte bevaringsmål, som grunnlag for å overvåke tilstanden i området. Vernet vil sannsynligvis føre til en positiv utvikling både på arts-, naturtype- og økosystemnivå. jfr. naturmangfoldloven 4 og 5. 8
Naturmangfoldloven 10 setter krav om at en påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vannkvaliteten i forhold til forurensning bør følges opp. Når det gjelder fremtidig belastning, setter verneforskriftene forbud mot tiltak og aktiviteter som vurderes å kunne ha negativ effekt på naturmangfoldet i områdene. Virksomheter som kan tillates blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriften, og regulering av den enkelte virksomhet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Gjennom den overvåking som det legges opp til, vil tilstandsutviklingen kunne følges. Dette kan gi grunnlag for iverksetting av tiltak ved eventuell negativ påvirkning av verneverdiene. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Naturmangfoldet i områdene bør kartlegges nærmere som grunnlag for en best mulig forvaltning av området. Vi mener det foreligger tilstrekkelig kunnskap om verneverdiene til at det kan treffes vedtak om vern. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er etter vår vurdering oppfylt. Vi mener det er sannsynlig at vernet vil ha en positiv effekt på naturmangfoldet. Verneforslaget medfører ikke miljøforringelse. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver, vurderes derfor ikke som relevant i forhold til selve verneforslaget. I forbindelse med dispensasjoner fra vernebestemmelsene vil det imidlertid av hensyn til verneverdiene kunne være aktuelt sette vilkår som medfører kostnader for tiltakshaver. Prinsippet i naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er i verneprosessen vektlagt ved forslag til generelle unntak og spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. Som eksempel kan nevnes 4 i foreslått verneforskrift, hvor det er unntak for rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støping. I unntaket for fortøyning av småbåt, er det foreslått at Fortøyningsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser. Prinsippene i naturmangfoldloven vil også bli vurdert og vektlagt ved behandling av søknader om dispensasjon fra verneforskriften og i arbeidet med forvaltningsplan for området. 7. Økonomiske og administrative konsekvenser Miljødirektoratet har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet for verneområdene. Kostnader i forbindelse med merkingen av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor forvaltningsmyndighetens ordinære budsjettposter. Arbeidet med en forvaltningsplan for området vil bli igangsatt snarest mulig etter vernevedtak. Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. 9
8. Forslag til verneforskrift Forslag til forskrift om vern av Kaldvågfjorden og Innhavet marine verneområde i Hamarøy kommune i Nordland fylke. Hjemmel: Fastsatt ved kongelig resolusjon. med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34, jf. 39 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1. Formål Formålet med Kaldvågfjorden og Innhavet marine verneområde er å ta vare på et område som representerer en bestemt type natur, inneholder truet, sjelden og sårbar natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene uten større grad av ytre påvirkning, området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Kaldvågfjorden og Innhavet marine verneområde er et relativt lite påvirket og særegent pollsystem med meget stor spennvidde i naturforhold. Dette omfatter strømrike sund, gruntområder som grenser til myr og strandenger, og sterkt avgrensete dypbassenger. Spesielt viktig vil det være å ta vare på tersklene som styrer vannutvekslingen og dermed de fysiske rammebetingelsene. Kaldvågfjorden og Innhavet kan forventes å ha en rik flora og fauna med muligheter for forekomst av sjeldne eller nye arter. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen og vannsøylen. 2. Geografisk avgrensing Det marine verneområdet berører følgende gnr./bnr.: 12/2, 12/3, 12/4, 12/5, 12/7, 12/8, 12/10, 12/18, 13/3, 13/11, 35/1, 35/2, 36/2, 36/3, 37/1, 37/2, 37/4, 38/2, 38/4, 38/19, 38/15, 38/18, 38/26, 59/1, 59/2, 59/3, 59/4, 59/5, 59/6, 59/7, 59/9, 59/13, 59/15, 59/20, 59/21, 59/28, 60/1, 60/2, 60/3, 61/1, 61/2, 61/3, 63/1, 63/3, 63/7, 63/14, 64/1, 64/3, 64/6, 66/1, 66/2, 66/4, 66/9, 66/10, 67/1, 67/2, 67/3, 68/1, 68/2, 68/3, 68/4, 68/6, 68/21, 75/1, 75/2, 75/3, 75/6, 75/14, 76/3, 76/4, 76/5, 77/1, 77/2, 77/4, 77/5, 77/6, 77/8, 77/9, 77/12, 77/14, 77/15, 77/20, 77/24, 77/32, 77/33, 77/57, 77/64, 77/65, 77/66, 79/1, 79/4, 80/1, 80/4, 81/1, 82/1, 83/1, 83/3, 83/5, 83/15, 83/17, 83/22, 84/1, 85/1, 85/2, 85/9, 85/13, 85/52, 85/200, 86/1, 86/3, 86/4, 86/5, 86/10, 86/17, 88/1, 89/1, 89/2, 90/2, 90/4, 90/5, 91/1, 92/1, 92/2, 93/1, 93/2, 93/3, 93/4, 93/6, 93/7, 93/9, 94/1, 94/2, 94/3, 94/4, 94/5, 94/6, 94/7, 94/13, 94/15, 94/16, 94/18, 94/26, 94/27, 94/28, 95/1, 95/2, 95/3, 95/4, 95/5, 95/6, 95/7, 95/9, 120/1, 122/1, 126/1 i Hamarøy kommune. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 94,6 km² (inkl. landareal i tidevannssonen opp til middel høyvann (normal flo)). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbunnen. Grensene for det marine verneområdet går fram av kart i målestokk 1:40 000 datert Miljøverndepartementet.. 2016. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares hos Hamarøy kommune, Fylkesmannen i Nordland, Miljødirektoratet og Klima- og Miljødepartementet. 3. Vernebestemmelser I det marine verneområdet må ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneformålet. 10
1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Planting av vegetasjon, herunder dyrking av alger, er forbudt. 2. Dyrelivet knyttet til sjøbunnen er vernet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer, herunder havbeite, er forbudt. 3. Området er vernet mot tiltak som f.eks. etablering av ulike typer anlegg, utfylling, byggevirksomhet, oppankring av husbåt, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler (herunder utføring av avløpsvann), utslipp av ballastvann, utslipp av kjølevann, omrøring av vannmasser, mudring, uttak og deponering av masse, sprengning og boring. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. 2. Alminnelig ferdsel og bruk av fjæresonen, herunder friluftsliv, bålbrenning, undervisning, beiting, rydding av private båtstøer og båtutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller støping. 3. Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven, med unntak for følgende forbud: a. Skjellskraping. b. Fiske i områder med kjente viktige korallforekomster i henhold til forvaltningsplan. c. Høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter. 4. Tradisjonell sanking av tang og tare ned til laveste lavvann til eget bruk for rettighetshaver eller til undervisning, i samsvar med gjeldende lovverk. 5. Plukking av skjell til eget bruk i samsvar med gjeldende lovverk. 6. Fiske i samsvar med lakse- og innlandsfiskeloven. 7. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. 8. Ferdsel og oppankring med båt eller andre fartøyer. 9. Etablering av mindre fortøyningsfester for småbåt, herunder fastfortøyning og dragfortøyning. Fortøyningsmiddel må være i et materiale som ikke forurenser. 10. Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner. 11. Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. 12. Drift og vedlikehold av bru og veifylling på fylkesvei 662 over Rødtangstraumen. 13. Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder avløpsledning, kaianlegg, flytebrygger, båtstøer, båtutlegg og fortøyninger. 11
14. Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av tverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: 1. Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs. 2. Akvakultur innenfor fastlagte arealer i kommuneplanen, og som ikke er i strid med verneformålet. 3. Legging av kabler og rørledninger i utvalgte korridorer med skånsomme metoder. 4. Oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4. 5. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. 6. Flytebrygger 7. Rydding og etablering av båtstø eller båtutlegg som krever bruk av gravemaskin, sprengning eller støpning. 8. Oppgradering av eksisterende kaier på Nes, Gangstadskjæret og Husøya. 9. Bygging av bru uten fylling over Nesstraumen. 10. Vedlikeholdsmudring. 11. Flytende bølgedempere i forbindelse med småbåtanlegg 12. Mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier. 13. Mindre tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene, inkludert sjiktning, vannutskifting og strømforhold nevneverdig. 14. Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner. 6. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven 48. 7. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven 47. 12
8. Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 9. Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 10. Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet. 11. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. 13
Forslag om opprettelse av Karlsøyfjorden marine verneområde Fylkesmannen i Nordland Innhold 1. Bakgrunn... 2 2. Nærmere om området... 2 2.1 Avgrensning... 2 2.2 Verneverdier og verneformål... 3 2.3 Eksisterende vern... 3 2.4 Kulturminner... 3 3. Brukerinteresser... 4 3.1 Fiske... 4 3.2 Akvakultur... 4 3.3 Havbeite og dyrking av alger... 5 3.4 Høsting av tang og tare... 5 3.5 Friluftsliv... 5 3.6 Båttrafikk... 6 3.7 Sjøkabler... 6 3.8 Bruk i forskningssammenheng... 6 3.9 Forsvaret... 6 4. Generelt om virkninger av vernet... 6 5. Nærmere om forslag til forskrift... 7 6. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kapittel II... 8 7. Økonomiske og administrative konsekvenser... 10 8. Forslag til forskrift... 11 1
1. Bakgrunn Klima- og miljødepartementet har gitt beskjed om oppstart av verneplanprosess for åtte områder i Nordland, Troms og Finnmark i løpet av 2015 med sikte på å opprette marine verneområder etter naturmangfoldloven 39. Karlsøyfjorden er et av fire områder i Nordland. Fylkesmennene i de respektive fylkene har fått ansvar for å utarbeide et forslag til verneplaner. Karlsøyfjorden (tidligere kalt Karlsøyvær) er et av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Klima- og miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i 2001. Utvalget ga sin endelige tilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården. Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier (poller, strømrike lokaliteter, spesielle gruntvannsforekomster, fjorder, åpne kystområder og transekter fra kyst til hav og sokkelområder), og Karlsøyfjorden ble plassert i kategori 5 åpne kystområder. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred innspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble blant annet mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Høringsutkast til verneplan tar utgangspunkt i oppstartmeldingen og innspill til denne. Vedlagt høringsutkastet er Miljødirektoratets mal til verneforskrifter for marine verneområder med noen tilpasninger til det aktuelle området. Det er viktig å merke seg at forskriftsmalen bare er et utgangspunkt for verneplanprosessen, ikke den endelige verneforskriften. Som forskrifter flest starter verneforskrifter med et generelt forbud mot det meste, for deretter å liste opp unntakene i forskriftens unntaksbestemmelser. Disse unntakene kan bli bearbeidet, endret og nye punkter lagt til i løpet av verneprosessen på bakgrunn av behov og forslag i høringsinnspillene. 2. Nærmere om området Det foreslåtte marine verneområdet omfatter ca. 163,3 km 2 og ligger i sin helhet i Bodø kommune i Nordland fylke. 2.1 Avgrensning Planområdet er vist på vedlagt kart. Grensene for det marine verneområdet vil i størst mulig grad bli lagt utenfor grensen for privat grunn (utenfor marbakke eller 2 meter under midlere lavvann der marbakke ikke finnes). Unntakene vil være i områder der eksisterende verneområder går ned i sjø. Her vil grensen gå kant i kant med vernegrensen for Karlsøyvær naturreservat og Fjære naturreservat. 2
2.2 Verneverdier og verneformål Karlsøyfjorden inngår som ett av seks områder i kategorien Åpne kystområder i marin verneplan. Området er karakterisert ved stor gjennomstrømning av vann. Oppholdstiden for vannet er fra noen timer til dager. Området har stor spennvidde i naturtyper med grunne partier ved fastlandet, en dyp renne og et kupert skjærgårdsområde. Plante- og dyrelivet varierer med bunnforholdene og mangfoldet i bunntyper gjenspeiler seg i et mangfold av organismesamfunn i disse områdene. Selve Karlsøyfjorden på innsiden av Karlsøyvær har dyp på mer enn 500 meter og er atskilt fra Vestfjorden med terskler på ca. 250 meter både nord og sør for Karlsøyvær. Den dype fjordbunnen består hovedsakelig av leire. En bred skjærgård med grunne sjøområder og tidevannsarealer finnes også innenfor planområdet, og her finnes strender med sanddynelandskap. Verneformålet er å ta vare på det åpne kystområdet med mangfold av naturtyper som er representative for kystområdet, men som også inneholder særegne kvaliteter. Verneverdiene er knyttet til det undersjøiske landskapet med bunnen og bunnorganismene. Området er lite undersøkt, men regnes som lite påvirket og det kan forventes å ha en rik flora og fauna med muligheter for forekomst av sjeldne eller nye arter. Området er et viktig hekkeområde for sjøfugl, blant annet for vade-, måke- og alkefugl. 2.3 Eksisterende vern Det foreslåtte marine verneområdet vil gå kant i kant med de eksisterende verneområdene Karlsøyvær naturreservat og Fjære naturreservat. Størsteparten av Karlsøyvær fuglelivsfredningområde, som ligger som en 2 km bred buffersone rundt hele Karlsøyvær naturreservat, ligger innenfor planområdet. I Karlsøyvær fuglelivsfredningsområde er fuglelivet fredet mot skade og ødeleggelse av enhver art, jf. forskrift om fredningsbestemmelser for Karlsøyvær naturreservat med tilhørende fuglelivsfredning kap. V. Jakt og fangst er forbudt, mens fiske er tillatt. Videre er det forbudt å forstyrre fuglelivet ved unødig bruk av signalhorn og varslingssystem fra båt. 2.4 Kulturminner Det gamle handelsstedet på Kjerringøy var på 1800-tallet Nord-Norges største handelssted. Virksomheten hadde en nær tilknytning til fiskeri og de rike havområdene utenfor, og er i dag et unikt kulturminnesmerke i fylket. Handelsstedet og kirkestedet er også registrert som et prioritert marinarkeologisk territorie (PRIMAT 5104). Dette er et område som med bakgrunn av kjent kunnskap som kan indikere kulturminner under vann i kombinasjon med kunnskap om hvor godt kulturminner kan bevares i området, skal prioriteres med tanke på kulturminner. Kjerringøy var en av de siste stasjonene før fisker- og jekteflåten satte over Vestfjorden, og stedet fikk ved dette en uvanlig størrelse og betydning. Gården Kjerringøy ligger på fastlandet, men har navn etter den langstrakte øya som ved et smalt sund er skilt fra handelsstedet. Her var en naturlig havn, og derfor allerede på 1600-tallet et gammelt skipperleie. Kjerringøy fikk gjestgiverbevilling i 1791. Kirka på Kjerringøy nevnes så tidlig som i 1589. Området er også beskrevet i oppstartsmeldingen for Karlsøyfjorden av 27.08.2009 (da hetende Karlsøyvær), med bl.a. en grundigere beskrivelse av naturtyper, geologiske, fysiske og biologiske forhold. 3
3. Brukerinteresser 3.1 Fiske Det er stor fiskeriaktivitet i Karlsøyfjorden. I Fiskeridirektoratets fiskerikart er det registrert fire fiskeområder for garn og line og fem områder for notfiske. Særlig er notfisket etter sei og sild betydningsfullt. Silda trekker med seg andre fiskeslag og bidrar på denne måten til gode fangster på annen hvitfisk. Sei og sildefiske medfører at flere områder nyttes til låssetting av fisk. I tillegg er det registrert to kasteplasser/landnot etter sild. Andre fiskeslag beskattes med redskaper som line, juksa og garn. Det registrert ett oppvekstområde/beiteområde samt et rekefelt som begge tangerer den sørvestlige delen av kandidatområdet. Området ved Folda, helt nord i kandidatområdet er gyteområde for torsk. Fiskeriene er allerede regulert gjennom havressursloven og lakse- og innlandsfiskeloven. Forslaget til verneforskrift innebærer at fiske kan fortsette i tråd med gjeldende lovverk, med unntak for fiske i områder med revdannende koraller og andre korallforekomster som vurderes som viktige. Dette omfatter fiske med alle typer redskap, også for fritidsfiske. Vi er ikke kjent med viktige korallforekomster i området pr i dag, men dette kan bli påvist senere ved kartlegging/registrering. Koraller har også en viss beskyttelse gjennom forskrift om utøvelse av fisket i sjø. Korallforekomster som er så viktige at det krever en særskilt beskyttelse vil bli kartfestet i en forvaltningsplan for verneområdet. I områder uten kjente korallforekomster vil fiske etter pelagiske arter med not og pelagisk trål kunne foregå uten av det er i strid med verneformålet. Dette må imidlertid utøves med forsiktighet slik at ikke større mengder død fisk påvirker bunnen. Reketrålfisket kan fortsette, men det bør foregå en overvåking av effektene av aktiviteten slik at en sikrer at verneverdiene ikke gradvis forringes. Levendelagring av fisk reguleres av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen kapittel XVIII. Nærings- og fiskeridepartementet gav i juni 2014 ut en strategi for levendelagring av fisk. Hensikten med levendelagring av fisk er å bedre råstofftilgangen gjennom året. Det er innført kvotebonus for fisker ved levering for levendelagring. Flere mottaksanlegg er etablert og det er en økning i antall fartøy som er registret for levendelagring. Fisk kan holdes i mellomlagringsmerder inntil 12 uker før den må slaktes eller overføres til akvakulturanlegg, jamfør forskrift om utøvelse om fisket i sjøen 95 bokstav f. Fangstbasert akvakultur er omtalt i kapittel 3.2. Etablering av installasjoner for levendelagring av fisk omfattes av forbud mot etablering av ulike typer anlegg eller varige og midlertidige innretninger i 3 nr. 3 i vernebestemmelsene. Eventuelle søknader må vurderes etter 6 jf. 48 i naturmangfoldloven. 3.2 Akvakultur Det pågår ingen akvakulturaktivitet i området i dag. Sjøområdet ved Karlsøyvær er dypt og har lav eksponeringsgrad, og potensial for både skjelldyrking og oppdrett av matfisk. Karlsøyvær er imidlertid vernet som naturreservat med forbud mot akvakulturvirksomhet. Det foreslåtte marine verneområdet er preget av høy bølgeeksponering, farleier m.m. som gjør det mindre egnet til akvakulturvirksomhet. Hvorvidt vernet vil medføre konsekvenser for eventuell fremtidig akvakultur inne i verneområdet, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenlig med verneformålet. Moderat omfang av akvakultur vil normalt ikke representere noen trussel mot verneverdiene, men omfanget av 4
akvakulturaktivitet bør reguleres slik at de naturlige stofftransportene ikke påvirkes i nevneverdig grad. Utslipp av næringssalter og organisk materiale (fôrrester og ekskrementer) kan påvirke flora og fauna og vil være en viktig del av vurderingen. I tillegg vil bruk av kitinhemmere, kobberimpregnering og andre stoffer som kan påvirke bunnfaunaen vurderes ved nye anlegg og det kan stilles vilkår mot bruk av slike stoffer i evt. dispensasjoner i det marine verneområde. Slik forslag til verneforskriften er utformet vil eventuelle fremtidige søknader måtte vurderes etter 6 jf. 48 i naturmangfoldloven. Fangstbasert akvakultur er definert som villfanget fisk som skal levendelagres i lengre tid enn 12 uker. Aktiviteten reguleres av forskrift om fangstbasert akvakultur. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2015. Formålet med forskriften er å tilrettelegge for fangstbasert akvakultur og bidra til utjevning av tilbudet av fersk fisk av god kvalitet gjennom året. Eventuelle søknader om fangstbasert akvakultur vil på lik linje med annen type akvakultur vurderes etter 6 jf. 48 i naturmangfoldloven. Levendelagring av fisk inntil 12 uker er omtalt i kapittel 3.1. Skjellskraping vil ikke tillates innenfor hele det foreslåtte marine verneområdet. 3.3 Havbeite og dyrking av alger Havbeite og nye potensielle næringer som dyrking av marine alger omfattes av forbudet mot utsetting av organismer i 3 nr. 1 og 2 i verneforskriften. Eventuelle framtidige søknader om dette må behandles etter verneforskriftens 6, jf. 48 i naturmangfoldloven. 3.4 Høsting av tang og tare Høsting av tang- og tare vil bli forbudt, jf. forslag til verneforskrift 3 nr. 1. Det vil imidlertid være tillatt med tradisjonell sanking av tang og tare ned til laveste lavvann til eget bruk for rettighetshaver eller til undervisning, i samsvar med gjeldende lovverk jf. forslag til verneforskrift 4 nr. 4. Det er liten kunnskap om virkningene som tang- og tarehøsting har på naturverdiene. Rådgivende utvalg legger til grunn at det biologiske mangfoldet blir lokalt redusert for en periode. Enkelte arter vil komme raskt tilbake, mens andre trenger lenger tid på å restituere seg. Bunnfaunaen blir også påvirket av taretråling gjennom en reduksjon av leveområder for enkelte arter. De langsiktige virkningene dette har for artsmangfoldet i et område er ukjent. Det er ingen kommersiell tang- og tarehøsting i området i dag. 3.5 Friluftsliv Øyene Dypingen, Langøya og Lamøy er unntatt fra ferdselsforbudet i Karsløyvær naturreservat. Det gjør at øyene er regionalt viktige for sjøfarende og svært mye brukt til friluftsliv. Områdene rundt og på Fjærevassdraget og Strandåvassdraget er regionalt viktige friluftsområder. Det ligger to statlig sikrede friluftsområder i umiddelbar nærhet til planområdet. Det ene er Kjerringøyvær, som inngår i Karlsøyvær naturreservat. Det andre området består av en rekke øyer vest for gamle Kjerringøy handelssted, skilt fra fastlandet med et smalt og relativt grunt sund. Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune 2014-2026, vedtatt 19.juni og 11.september 2014 er nesten hele det foreslåtte marine verneområdet lagt ut som «natur, ferdsel og friluftsområde (NFFF)». I tillegg gjelder en rekke eldre reguleringsplaner for Kjerringøy sentrum. Planområdet for det foreslåtte marine verneområdet tangerer områder avsatt som friområde i sjø og vassdrag. Vernet vil ikke gi noen restriksjoner på aktiviteter knyttet til friluftsliv. 5