Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune

Like dokumenter
iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

Østfold fylkes omdømme som næringsregion. Ole Christian Apeland Apeland 25. april 2017

Velkommen til Aure. Fylkesmannens kommunebesøk i Aure kommune 14. jan 2014.

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Strategisk utviklingsanalyse for Rauma

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

!"#$""%"&'()*+,--.+ BERLEVÅG

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Valgprogram Aremark Høyre

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL MÅL OG STRATEGIER

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Skråblikk på norsk politikk mellom sentrum og periferi

Omstillings- og utviklingsprosjektet i Skjervøy kommune

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap innbyggere Areal: 1647,9 km²

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Næringsstrategiens tiltaksdel Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum,

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Kvalsund & Hammerfest kommuner. INTENSJONSAVTALE OM KOMMUNESAMMENSLÅING MELLOM KVALSUND KOMMUNE OG HAMMERFEST KOMMUNE Avtaleutkast per 3.4.

SWOT-analyse av Molderegionens konkurransekraft

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

INTENSJONSAVTALE. FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV ÉN NY KOMMUNE MED UTGANGSPUNKT I ROAN og ÅFJORD KOMMUNER

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Foto: Ørjan Bertelsen. Med hjerte for hele Kåfjord

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid

Vekst i fiskeri- og havbruksnæringen muligheter og utfordringer for lokalsamfunnet

Mosjøen, Sluttrapport Vivilheim

STRAND 2050 RESULTATER FRA INTERVJUER

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

Kvænangen kommune som støttespiller og tilrettelegger for næringslivet. Svar på gruppeoppgaver på møte i Alteidet og Jøkelfjord

Askvoll. Identitets- og omdømmekartlegging. Gjennomført uke 42/

Mål for Viken fylkeskommune

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Kjære Karlsøyvelgere.

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Samfunnsplan Porsanger kommune

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid

Styrket jordvern i RPBA

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

Lund Senterparti. Følg oss på facebook: Lund Senterparti

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

DELIVERING THE DIFFERENCETM

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Nordland. - opplev verdens vakreste kyst - 1/ Bakgrunn for prosjektet

Næringsutvikling på Notodden

Valgprogram Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy perioden

MØTE MED LUNNER KOMMUNE 22. SEPTEMBER 2016

Risør bystyre, 18. februar 2016

Strategisk plan for Futurum AS

Norsk Vandrefestival. -Folk, fjord og fjell! Norsk Vandrefestival

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Rapport Statusvurdering

Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting

OMDØMME; forventning og opplevelse

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

Identitetsplattform for Hamarregionen

Kommuneplan for Vadsø

Transkript:

Oppsummering av dialogseminar Skjervøy kommune 09.12.09 OPPGAVE 1. SELVFORSTÅELSESPERSPEKTIVET 1. Hvem er vi som kommunested? Hva er spesielt med oss? 2. Hvem er vi som region? Hva er spesielt med oss? 3. Hvordan eller på hvilke måter er vi lik/forskjellig fra andre? Oppgave 1.1 kystkommune fiskerikommune friluftskommune ressurssterk kommune kommune med godt utbygd tjenestetilbud sterkt sentrum fra topp til sjø (natur) maritimt miljø 70 Nord kompakt tettsted med største delen av befolkningen rent miljø tidl. regionsenter (ca.100 år siden) tidl. kirkested vill, vakker og tøff natur flott fiskecamp (som setter fokus på de riktig tingene i forhold til å være fiskeri- og kystkommune) videregående skole (akva-, fiskeri-, mat-, helse- og sosialfag) god næringsutvikling (godt og variert varetilbud) aktivt og variert kultur- og idrettsmiljø maritimt senter kommunesenter med flere bygdesenter Oppgave 1.2 natur tre stammers møte historisk strengt religiøs mørketid og midnattssol fra topp til sjø (natur) mange og varierte naturopplevelser lett tilgjengelig (infrastruktur) fokus på primærnæringer (reindrift, fiske, landbruk) vidt spenn naturmessig (vidder og fjord, fjell og sjø) øy-, kyst- og innlandskommune (Norge i miniatyr)- 17.000 innbyggere på et areal større enn Rogaland fylke spredt bosetting

Oppgave 1.3 flott natur mange muligheter næringsmessig naturen spesiell i Nord-Troms (fra topp til sjø) samisk, kvensk, finsk, norsk en del av tiltakssonen trygt å bo her helt ulik næringsstruktur i N-T kommunen vi bor i fremtidens og mulighetens land OPPGAVE 2. UTENFRAPERSPEKTIVET 1. Hvem tror vi er de viktigste aktørene i kommunestedets omgivelser? 2. Hvordan tror vi disse aktørene oppfatter oss som kommunested og som region? 3. Hvor kommer disse oppfatningen fra? Oppgave 2.1 næringslivsaktører fylket staten politikere (sentrale, regionale) markedet media hurtigruta Troms fylke (finansiering) flere større nasjonale firma turister utflyttede Skjervøyværinger politikere ungdom ordfører journalister næringsaktører ressurssterke personer innen kulturliv fagfolk (studenter og vikarer de tar med seg inntrykk ut fra Skjervøy)

Oppgave 2.2 livskraftig samfunn relativt god infrastruktur mange muligheter for næringsutvikling viktig med videregående skole og studiesenter/studieverksteder usikkerheta skaper forgubbing av Skjervøy (ungdom forsvinner) samhold idyllisk liten småby (markering av idrettsmiljø) kvalitetsprodukter tilknyttet industrien vill, vakkert og rent rik på naturresurser enten sterkt religiøs eller overhodet ikke religiøs en plass med muligheter utdanningsmuligheter opplevelser sterke meningsbærere Oppgave 2.3 media nettsider kunder de positive utflytta Skjervøyværingene turister (på godt og vondt) egenopplevelser munn til munn venner/fiender konkurrenter OPPGAVE 3. FRAMTIDSPERSPEKTIVET 1. Hvem ønsker vi å være som sted og region? Hvordan ønsker vi at andre skal oppfatte oss? 2. Dersom det er et gap mellom det vi selv ønsker å være og de bilder/ oppfatninger vi tror andre har av oss Hvordan lukker vi dette? Hvilke tiltak eller virkemidler kan vi ta i bruk? Oppgave 3.1 kystkommune sjømatkommune fremtidsrettet kommune samhandlingskommune både lokalt og regionalt godt handelssted godt tilrettelagt ungdomsmiljø

stolt og positiv beste bosted attraktiv region region rik på muligheter variert næringsliv fremtidsrettet pålitelig og trygg god innen idrett og kultur maritimt senter attraktiv kystkommune kommune med trivsel og samhold (turisme, næring, tjenester, kultur) næringsvennlig kommune (potensielle næringsaktører spesielt sjøbaserte næringer) en kommune som satser på kompetanse et område i vekst og utvikling en samarbeidsregion Nord-Troms som pilot i opplevelsesbasert turisme vi skal være JA-region full av energi og optimisme Oppfatning: ren natur åpne og vennlig kompetent/ flinke på det vi driver med stressfri sone Oppgave 3.2 kanskje få med andre utenfra (eks. idrett) i forhold til steke vafler være mer inkluderende samarbeid og internett (NT-kommuner -samarbeid på internett) sterkt maritimt senter spesielt næringsutvikling sjøbasert næring satse på positive krefter bl.a. med omdømmebygging kultursatsing øke tjenestetilbudet innen maritimt miljø en hjelpsom kommune (varm og medmenneskelig kommune) -løsningsorientert ta vare på de gode ambassadører (ungdom eller andre som flytter fra) øke samarbeidsprosjekter markedsføring flere kompetanse arbeidsplasser være åpne for nye muligheter

brosjyre ( En smak av Nord-Troms ) seminar i alle Nord-Troms kommunene ta i bruk You tube, Facebook, Twitter invitere venners venner for positiv markedsføring i inn- og utland