N400 & R762 prosess 84-2015 Lise Bathen Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen
SVV har som byggherre ett helt spesielt ansvar for å legge forholdene til rette slik at konstruksjonene får levetid som tiltenkt Gjør vi det?
Tunnel- og betongseksjonen SVV spisskompetanse innen 1988-1989 Praktikant hos Noteby v/ betong-laboratoriet Ingeniørgeologi/geologi, sprengningsteknikk, tunnelteknikk og betongteknologi. 1991-1994 Noteby, tilstandskontroller og byggeplasskontroller Grunnleggende for sikre tunneler og betongkonstruksjoner som er holdbare 1994-1995 Ødegård og Lund, utleid til SVV - kloridanalyser Fokus på Forsknings-parken, kompetanseheving NLH, og ITF, bruker nedbrytningsmekanismer aktiv deltagelse i kompliserte betong i prosjekter 1995-1998 for å få operativ landbruket kompetanse. 1998-2003 Betongteknolog, Franzefoss og Unicon Teknisk sjef Unicon - betongproduksjon 2003-2006 Organisasjons-konsulent HumaNova 2004-2013 Veidekke Entreprenør, V-teknikk, rådgiverenhet for betong 2013 - Vegdirektoratet, TMT, seksjon for tunnel- og betong 09.12.2015 Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger
Hva Er betong? I motsetning til svært mange andre materialer som kommer ferdige til byggeplassen, må betong lages i rimelig nærhet rett før den skal brukes, og det gjør at kvaliteten på arbeidet som håndverkeren gjør er avgjørende for sluttresultatet og suksessen til konstruksjonene....betong har den vidunderlige egenskap at den kan støpes i enhver tenkelig og utenkelig form, den kan tilpasses alle volumer og alle oppgaver. Betongen har nesten ingen begrensninger, men lar seg bruke der alt annet er ubrukelig... 09.12.2015 Statsviter og stipendiat Erling Dokk Holmen Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
100 års levetid.. Vi har over 17.000 trafikkerte bruer..og ca. 355 fergekaier
Generelt om bruer Definisjon av bru håndbok N400 Bruprosjektering Ei bru er en konstruksjon i vegnettet som bærer trafikk og har en minste spennvidde på mer en 2,5 meter Brubegrepet omfatter også andre konstruksjoner som Bevegelige bruer Støttemurer med høyde over 5 meter Ferjekaier Tunnelportaler, løsmassetunneler, lokk, skredoverbygg Kulverter og rør Midlertidige konstruksjoner som stillaser
Generelt om bruer Bru-Norge Ansvar for over 17 000 trafikkerte bruer Omfatter 5 343 på riksveg og 11 280 på fylkesveg 355 ferjekaier I tillegg kommer vegoverbygg, portaler, lokk, rasoverbygg, murer Det bygges omtrent 300 nye bruer per år Gjennomsnittslengde er 25,7 m 805 bruer >100 m Totallengde omtrent 450 km Gjennomsnittsalder er 39 år Representerer store samfunnsverdier; 105 milliarder (nærmere 22 000 kroner per innbygger) 09.12.2015 Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger
Regelverk Lover, forskrifter, normaler, retningslinjer
Regelverk Lover, forskrifter, normaler, retningslinjer Øverst i hierarkiet kommer lover, for eksempel vegloven Deretter forskrifter, for eksempel bruforskrift for fylkesveg Disse finnes på lovdata.no Statens vegvesen har deretter håndbøker - normaler - retningslinjer - veiledninger Disse finnes på www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker
Regelverk Håndbøker 400-serien i Statens vegvesen sin håndbokserie omhandler bruer Håndbok N400 Bruprosjektering Gir krav om dimensjonering og utforming av bruer Håndbok R411 Bruforvaltning Bruadministrasjon, oppfølging, drift, inspeksjon, gjennomføring av tiltak Håndbok R762 Prosesskode 2 og R410 Kabler til henge- og skråstagbruer Arbeidsbeskrivelser for bruprosesser og kabler Håndbok R412 Bruklassifisering Håndbok V440 Bruregistering og V441 Inspeksjon av bruer Håndbok V460 og V461 Bruberedskap
Nytt nummereringssystem for håndbøkene 400-serien HB 185 N400, betong kap. 7, fundamentering kap. 11 700-serien HB 025 R761 HB 026 R762:2012 200-serien HB 014 R210 HB 015 R211 R762:2015 er nå tilgjengelig for prosjektering i G- prog. Den er også tilgjengelig i pdf-format på www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/handboker R762:2015 er gjeldende først når det er inngått kontrakt med den som kontraktsgrunnlag
Regelverk Kontroll og godkjenningsordningen Statens vegvesen Vegdirektoratet er bygningsmyndighet for alt som defineres som bru på riks- og fylkesvegnettet Det betyr at alle bruer som ligger på riks- og fylkesveg skal sendes inn til Vegdirektoratet for formell kontroll og bli godkjent før byggestart Det kommer inn mer enn 300 bruer inn til kontroll hvert år Mer om dette på: http://www.vegvesen.no/fag/teknologi/bruer/kontroll+og+godkjenning
Håndbok N400 Bruprosjektering Historikk 1996: Håndbok 185 Prosjekteringsregler for bruer 1998: Rettelser, endringer og tillegg 98-1 2001: Rettelser, endringer og tillegg 2001-1 2009: Ny revisjon av håndbok 185 Bruprosjektering 2011: Ny revisjon av håndbok 185 Bruprosjektering 2014: Nytt nummer N400 Bruprosjektering 2014: 2015 Mye dårlig. Vi får fortsatt inn bruer til kontroll som ikke tilfredsstiller 98-1. Revisjon av håndbok N400 Bruprosjektering
Prosjektering, R762 Prosesskode 2 Mer ansvar over til prosjekterende Prosjekteringsstoff blir borte (omfatter prosjektering ). 09.12.2015 Norsk Betongforening, Åpent faglig møte Stavanger
Tegninger Formidling av budskap
Håndbok N400, punkt 1.4.5.9 Belegnings- og utstyrstegninger Det skal utarbeides egne belegnings og utstyrstegninger (K tegninger) i en detaljeringsgrad som sikrer at utførelse i verksted og på byggeplass kan foregå uten ytterligere beskrivelse Alle detaljer som overganger og tilslutninger, avslutninger, føringer ved geometrisprang, dilatasjonsskjøter, innfestinger til øvrig del av konstruksjonen, gjennomføringer, føringsveier osv. Egen lager- og fugetegning (hele konstruksjonen)
Utstyr Prosjektering av lager, fuger & spennarmering Vi vet ikke hvilket produkt entreprenøren velger og vi kan ikke sette krav til et produktnavn Vi må likevel stille krav til utstyret på tegningen Når entreprenøren har valgt utstyr (produktnavn), skal tegningene ferdigstilles slik at alt er tilpasset produktet Dette kan kreve at entreprenøren må bestemme produkt før han egentlig hadde tenkt Fordel om vi kan ferdigstille tegninger før produksjon av utstyret Marker tydelig på tegning at produkt ikke er valgt
Brudetaljer Egen lagertegning
www.vegvesen.no 24(+) brudetaljer ligger på Internett http://www.vegvesen.no/fag/teknologi/bruer/bruprosjektering/brudetaljer Tilgjengelig i formatene pdf, dwg og som komplett tegningshefte i pdf Kom med synspunkter! Vi skal revidere ved behov.
Statens vegvesens regelverk er betraktelig skjerpet når det gjelder prosjektering med tanke på bestandighet. Internrapport 1731 Sikring av overdekning for armering og håndbok N400 Bruprosjektering inneholder krav til utforming med tanke på bestandighet. Spesifikasjon på tegninger Armeringsstoler av betong, krav til materiale og geometri, rustfri spiker Krav til maks avstand mellom monteringsjern og armeringsstoler
Endringer R762 prosess 84-2015 MANGE HENSYN STYRER VALGENE SVV TAR Kriterier for valg av betongspesifikasjoner: Teknisk sett best mulige betongkonstruksjoner Betong må kunne produseres/leveres i hht. spesifikasjonene over hele landet. Likebehandling av leverandører i hht. anskaffelsesreglene Miljøhensyn, «sustainability», bevisst mulige reduksjoner i CO2-utslipp Avvike minst mulig fra Norsk Standard. Enkle, lett forståelige spesifikasjoner.
Håndbok R762 Prosesskode 2 Historikk 1981: Prosesskode 2; Standard arbeidsbeskrivelse for vegarbeidsdrift, Håndbok 026 1988: Rettelser, endringer og tilføyelser HB 026 1997: Nytt navn; Standard arbeidsbeskrivelse for bruer og kaier: rettelser, endringer og tilføyelser HB 026 2012: Oppdatering i innledende kapitler HB 026 2014: Nytt nummer R762 : Standard arbeidsbeskrivelse for bruer og kaier. 2015 Revisjon R762 : Standard arbeidsbeskrivelse for bruer og kaier. betydelige endringer i struktur og innhold for flere prosesser
Endringer R762 prosess 84-2015 Hele prosess 8 er revidert; Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier Målgruppe er utførende entreprenør. Prosesstekstene har ikke som formål å beskrive faglige valgmuligheter og begrunnelser for den prosjekterende. Gjennomført (?) klart, enkelt og konsekvent språk Ryddet i prosess-struktur noen steder, for klarhet En del nye prosesser er kommet til, noen er slettet Ved underinndeling av en prosess gjelder generelt enten at: A: alle underprosesser utgjør tilsammen prosessen på nivået over, eller B: underprosessene er nærmere presiserte alternativer av prosessen på nivået over. Vi anbefaler at alle leser gjennom prosesskodens innledende bestemmelser i kapittel 1 til og med 10. Hensikt: Redusert behov for spesiell beskrivelsestekst og egendefinerte prosesser på de enkelte prosjekter.
Endringer R762 prosess 84-2015 Generell oppbygging De spesifiserende tekstene for prosessene er bygd etter følgende generelle disposisjon: a) Omfang b) Materialer c) Utførelse d) Toleranser e) Prøving, kontroll x) Mengderegler For alle punkter a) x) vil tegninger og/eller spesiell beskrivelse kunne utfylle spesifikasjonen av den enkelte prosess. Det er et fåtall prosesser hvor det er angitt spesifiserende tekster under alle disse punktene.
Endringer R762 prosess 84-2015 Endringer, måleregler og beskrivelse 84.1 Stillas; 84.11,12, 13 og 14 forenklet inndeling. Ny prosess for prosjektering av stillas. 84.2 Forskaling; 84.2 svært få endringer 84.3 Armering; noen endringer ; krympestrømper inn, epoxybelagt armering utgår, armering Ø8mm utgår, muffeskjøter ihht ISO 15835, færre underinndelinger for spennarmering oppnådd fasthet på terning før oppspenning 39 Mpa. 84.4 Betongstøp; omfattende endringer 84.5 Spesielle herdetiltak; omfattende endringer 84.6 Mekanisk behandling av herdnet betong ikke endret 84.7 Monteringsferdige betongelementer forenklet, 84.73; kulvertelementer stag for feste av elementer til hverandre 84.8 Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter; ny inndeling: konstruktiv og ikke-konstruktiv liming
Endringer R762 prosess 84-2015 Hva er nytt i 84.4? Ingen spesifikasjoner med kun CEM I sementer SVV vil i fremtiden å benytte innblanding av slagg eller flyveaske i alle spesifikasjoner. Prosesskoden beskriver kort hva som ønskes av bindemiddel til betong (hva det skal være), og tar ikke stilling til alternativer. Krav til maksimum herdetemperatur tas ut av R762:2015 Gjeldende krav er formulert i NS-EN 13670 Krav er T maks 70 o C Luft skal være 4,5% ± 1,5% t.o.m B45 og 3,5% ± 1,5% over B45. Det gir noe justering av luftinnholdet, endrer ikke målemetode Kravet til overdekning skjerpes i marine strøk (N400) k-faktorer: 1,0 for alle sementer 0,7 for tilsatt flyveaske 2,0 for silikastøv. Prosentangivelser: % av totalt bindemiddelinnhold (IKKE % av sementvekt, slik SVV spesifiserte tidligere)
Endringer R762 prosess 84-2015 Hva er nytt i 84.4? Nye krav til tilslagets flisighet, LA-verdi og innføring av toleranser på tilslagskurvens grenseverdier for fraksjonen 0-8mm Forurensninger som påvirker størkning og herding: Maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % Innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm: maksimum 20 % (Prosess 114 i håndbok R210) Slaminnhold i fraksjonen 0/8 mm maksimum: 15 % (Prosess 118 i håndbok R210) Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt, fint og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: For spesifisert fasthetsklasse B45 Kategori LA35 For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30
Nye SVV betongspesifikasjoner i 2015 Spesifiserer spesifikke sementprodukter - ikke sementklasser Sement skal være i henhold til NS-EN 197-1 og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5 Sementer godkjent som produkt er (pr. dato): Norcem Anleggsement FA, Type CEM II/A-V Cemex Miljøsement, Type CEM II/B-S Aalborg Rapidsement, CEM I Norcem Standardsement FA, Type CEM II/B-M Annen sement kan aksepteres forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementer for den aktuelle betongspesifikasjon. Tilsetningsmaterialer Flyveaske ihht NS-EN 450-1:2012 klasse A. Silikastøv ihht NS-EN 13263-1:2005+A1:2009 klasse 1.
Endringer R762 prosess 84-2015 Hva beholder vi? Pk-2 krever silikastøv i alle spesifikasjoner, min 3 % og maks 11 %. Virkningsfaktoren k for silikastøv er k = 2,0 i MF40 og MF45 NB 5 skal følges for betongarbeider i vann NB 14 skal følges for spennarmeringsarbeider NB 7, NB 25 og NB 22 er sterke dokumenter for spesialarbeider som innbefatter sprøytebetong, glid og lettbetong. Produksjonsreglene i NS-EN 206 + NA skal følges der hvor R762 ikke setter andre regler Utførelsesstandarden NS-EN 13670 + NA skal følges der hvor ikke R762 ikke har egne bestemmelser
Nye SVV betongspesifikasjoner i 2015 Hvordan er SVVs nye spesifikasjoner i forhold til nylig revidert betongstandard NS-EN 206:2013+NA:2014? SV-Standard og SV-Kjemisk ligger innenfor det NS-EN 206+NA krever, men godtar ikke alle løsningene NS-EN 206+NA tillater. SVV krever silikastøv i alle sine betonger (ikke NS-EN 206+NA) SV-Standard og SV-Kjemisk tillater ikke så høyt flygeaskeinnhold som maks.grensen i NS-EN 206+NA (35%) SV-Lavvarme tillater høyere flygeaskeinnhold (40%) enn maks.grensen i NS-EN 206+NA (35%).
Endringer R762 prosess 84-2015 Betongspesifikasjonene 84.4, kortversjon SV-Standard (MF40) (erstatter både SV-30 og SV-40) Vil bli den suverent mest anvendte, langs hele kysten og i innlandet DENNE SKAL BESKRIVES MED MINDRE EN AV SPESIALBETONGENE NEDENFOR ER PÅKREVET Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m 3 Øvre grenseverdi for masseforhold 0,40 Flyveaske 14 30 % Silikastøv 3 5%
Endringer R762 prosess 84-2015 Betongspesifikasjonene 84.4, kortversjon SV-Kjemisk (MF40) («erstatter» SR / sulfatresistent sement) For eksponeringsklasse XA2 + XA3 (+ ph>4). Typisk alunskifer og sulfidførende bergarter. Er tilsiktet å gi den beste motstandsevnen som betong kan gi i de få spesialtilfellene der den er utsatt for betydelig kjemisk angrep fra syrer, sulfater, nitrat osv. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m 3. Øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Flyveaske 14 25 %. Silikastøv 8 11%. Tilslag skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller.
Endringer R762 prosess 84-2015 Betongspesifikasjonene 84.4, kortversjon SV-Lavvarme (MF45) Skal utvikle meget lav hydratasjonsvarme, og vil dermed gi et betydelig bidrag til å unngå gjennomgående opprissing av massive konstruksjoner som er utsatt for betydelig ytre fastholding i herdeperioden. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m 3. Flygeaske maks. 40 %. Silikastøv 3 5 %. Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Det er krav til dokumentasjon av herdetemperaturutvikling.
N400 og R762:2015 Lavvarmebetong Spesifikasjonen «SV-Lavvarme» : I Bruprosjektering (N400): Her gjøres valget av betongspesifikasjon avh. av eksponering i Prosesskode 2 (R762:2015): Her beskrives betongspesifikasjonene, inklusive SV-Lavvarme.
Når skal SV-Lavvarme beskrives? N400 Bruprosjektering «Konstruksjonsdeler hvor risikoen for gjennomgående fastholdingsriss på grunn av herdevarme og temperaturforskjeller er betydelig, og hvor slik opprissing er kritisk for funksjonsevnen.» «SV-Lavvarme skal ikke spesifiseres uten at nytteverdien er klarlagt og at det er bekreftet at betong med krevet sammensetning, i henhold til Håndbok R762, Prosesskode 2, kan leveres på det aktuelle anleggsstedet.» «Supplerende tiltak, eventuelt som erstatning for SV-Lavvarme, kan være bruk av kjølerør, varmekabler, kald betong, etc.» «Fasthetsklasse skal ikke velges høyere enn B45. Fortrinnsvis velges fasthetsklasse B35»
Krav til SV-Lavvarme (I) Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert.
Krav til SV-Lavvarme (II) Dokumentasjon med herdekasseforsøk på aktuell betong Herdetemperaturen skal måles i en 1 x 1 x 1 m 3 herdekasse 100 mm isolasjon på alle sider Kryssfiner forskaling min. 15 mm tykk Hvis måling utendørs trekkes presenning over det hele (ok uten presenning hvis innendørs) Temperatur måles i: senter av herdekassa lufta omkring
Krav til SV-Lavvarme (III) Krav og forutsetninger ved selve herdekasseforsøket: Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur T snitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd DT er temperaturøkningen i herdekassa; differanse mellom maks.temp og fersk betongtemp. Krav (se Tabell på neste side):
Krav til SV-Lavvarme (IV) For T snitt = 20 C skal temperaturøkningen DT i herdekassa være 35 C. Justering av kravet til DT for andre T snitt enn 20 o C: Gjennomsnittlig Krav til maksimum omgivelsestemperatur, temperaturøkning Tsnitt 25 C 36 C 20 C 35 C 15 C 34 C 10 C 33 C 5 C 32 C 0 C 31 C -5 C 30 C i herdekassa, DT Kravene er framkommet på basis av tidligere herdekasseforsøk, samt beregninger i COIN-prosjektet
Herdetiltak Oversikt relevante prosesser 84.4 Betongstøp (generell tekst) 84.46 Herdetiltak (varighet definert av Herdeklassene) Tiltak for å sikre fasthet/tetthet i overdekningssonen -- 84.461 Herdetiltak for forskalte flater 84.462 Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon 84.463 Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater uten varmeisolasjon 84.464 Varmeisolering av metallflater det støpes mot 84.5 Spesielle herdetiltak Ekstratiltak for å redusere risikoen for opprissing og andre effekter som skyldes betongens herdevarme -- 84.51Supplerende varmeisolasjon i herdeperioden 84.52Kjøling av fersk betong 84.53Kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør 84.54Oppvarming av tilstøtende konstruksjoner 84.55Beregning og styring av herdetemperatur (her er de gode gamle temperaturkravene) 84.56Beregning og styring av herdetemperatur og rissrisiko 84.57Kartlegging av herdeteknologiske parameter for betong
84.46 Herdetiltak «normale» herdetiltak Minste periode med herdetiltak i henhold til NS-EN 13670 +NA, Tabell F.2 og F.3 Fasthet (og raskhetstallet «r») fra innledende prøving på aktuell betong skal overleveres BH f c28d = 76 MPa r = f c2d f c28d = 33 Mpa 76 MPa = 0,43 f c2d = 33 MPa r = 0,43 er «middels rask» For marint miljø (opptil kote +12 m) gjelder Herdeklasse 4, for øvrige gjelder Herdeklasse 3 For varighet av herdetiltak skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket avsluttes. Målepunkt legges i grensesnittet mellom betongoverflaten og valgt herdetiltak.
84.46 Herdetiltak 84.461 Herdetiltak for forskalte flater 84.462 Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon - herdemembran, plastfolie, isolasjonsmatter og presenning 84.463 Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater uten varmeisolasjon - som over men uten isolasjonsmatter 84.464 Varmeisolering av metallflater det støpes mot - (inklusive utstikkende innstøpingsgods)
84.5 Spesielle herdetiltak Om en eller flere av prosessene 84.51-84.54 er spesifisert, kan entreprenøren alternativt velge å gjennomføre prosess 84.55 eller 84.56. Om entreprenøren velger å utføre prosess 84.55 eller 84.56 i stedet for spesifiserte prosesser 84.51-84.54, godtgjøres ytelsen med samme sum som er tilbudt for prosessene 84.51-84.54 84.51Supplerende varmeisolasjon i herdeperioden 84.52Kjøling av fersk betong 84.53Kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør 84.54Oppvarming av tilstøtende konstruksjoner 84.55Beregning og styring av herdetemperatur 84.56Beregning og styring av herdetemperatur og rissrisiko 84.57Kartlegging av herdeteknologiske parametere for betong
84.5 Spesielle herdetiltak 84.51 Supplerende varmeisolasjon i herdeperioden - Minimum 2 lag med 10 mm ethafoam på alle overflater av konstruksjonsdelen, både forskalte og uforskalte. - Gjelder også arealer med oppstikkende armering - Presenning skal trekkes over alle flater og sikres - Logging av herdetemperatur 2 følere i senter av tverrsnittet 2 følere 10 mm fra forskalt overflate Og lufttemperaturen Isolasjonen skal ligge på plass inntil temperaturen i senter av betongtverrsnittet er maksimalt 10 o C
84.5 Spesielle herdetiltak 84.52 Kjøling av fersk betong Det vises til den spesielle beskrivelsen Gjennomføres med et eller flere av tiltakene: - Nedkjølt blandevann - Tilsetting av is som blandevann - Nedkjøling av grovt tilslag ved vasking i nedkjølt vann - Kjøling med flytende nitrogen
84.5 Spesielle herdetiltak 84.53 Kjøling av herdnende betong med innstøpte kjølerør Det vises til den spesielle beskrivelsen Med underprosessene: - Levering / montering - Kjøling / drift - Injisering av kjølerør
84.5 Spesielle herdetiltak 84.54 Oppvarming av tilstøtende konstruksjoner..for å unngå store temperaturdifferanser mellom støpeavsnitt. Oppvarming utføres fra overflaten og/eller ved hjelp av innstøpte varmekabler eller lignende. Oppvarmingen tilpasses i omfang og varighet (betongvolum, varmeeffekt, tid for oppvarming, isolasjon for bevaring av varme, etc.) slik at kriterier gitt i den spesielle beskrivelsen blir oppfylt.
84.5 Spesielle herdetiltak 84.55 Beregning og styring av herdetemperatur Simuleringsberegninger og kartlegging av nødvendige tiltak og gjennomføring av tiltak slik at temperaturkrav tilfredsstilles. - Bruk av 2D eller 3D herdeteknologiprogram, basert på varmeutviklingen til den aktuelle betongen - Bruk av tiltak blant metodene i 84.51 84.54 Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen gjelder: Maks 20 o C over tverrsnittet Maks 15 o C mellom tilstøtende støpeavsnitt Måling av temperatur: - i senter av tverrsnittet - 10 mm fra forskalt overflate - og i luften
84.5 Spesielle herdetiltak 84.56 Beregning og styring av herdetemperatur og rissrisiko Simuleringsberegninger av herdetemperatur og risiko for opprissing for: - kartlegging av nødvendige tiltak, - gjennomføring av tiltakene, - samt kontroll og styring av utførelsen i samsvar med beregningsresultatene slik at risikoen for opprissing er redusert som forutsatt. Input til beregningene: - Representative herdeteknologiske parametere for tilsvarende betong som benyttes i prosjektet. - Eller: dersom Prosess 84.57 er spesifisert, utføres beregningene med de herdeteknologiske parameterne som er fastlagt for betongen benyttet i prosjektet. Forholdet mellom største opptredende strekkspenning og betongens enaksiale strekkfasthet skal ikke på noe tidspunkt overstige 0,75. Beregningene vil kunne vise andre tillatte temperaturdifferanser enn angitt i prosess 84.55. Materialparametere og beregningsforutsetninger inkludert alternative utførelsestiltak, skal forelegges byggherren før beregninger utføres. Beregningsresultater og plan for tiltak forelegges byggherren før støp.
84.5 Spesielle herdetiltak 84.57 Kartlegging av herdeteknologiske parameter for betong Omfatter kartlegging av herdeteknologiske parametere som er nødvendig for å utføre pålitelige simuleringsberegninger av herdetemperatur- og spenningsutvikling gjennom herdefasen samt forløp av rissrisikoen for den betongen som benyttes, som angitt i den spesielle beskrivelsen. Som ett minimum skal følgende egenskaper kartlegges: - Varmeutvikling - Termisk utvidelseskoeffisient - Autogent svinn - E-modulutvikling - Enaksial strekkfasthetsutvikling - Kryputvikling (verdier kan hentes fra erfaringsdata/litteratur)
Takk for meg!