sin datter til graven

forsikringsbørs PRESSER PRISENE ØKONOMI, SIDE 25 28 Foto: Erling Hægeland FAMILIEDRAPET I STAVANGER: - De virket som den perfekte familie SIDE 4, 5, 6 OG 7 Torsdag 1. februar 2007 Nr. 31 Uke 5. 139. årgang. Løssalg kr 10,00 HELEN BJØRNØY Snubler videre ERLING RAMNEFJELL KOMMENTAR, SIDE 3 FLØRTEREN BERLUSCONI Ber kona om unnskyldning SIMEN EKERN SIGNERT, SIDE 20 «THE LAST KING OF SCOTLAND» Formidabel prestasjon av Forest Whitaker INGER BENTZRUD FILMTORSDAG, SIDE 48-52 Thomas Holm og samboeren Stine kjemper mot Ullevål sykehus Her bærer VIF-stjernen sin datter til graven SIDE 12, 13 OG 14 Familien har samtykket i bruk av bildet. Foto: Sveinung Uddu Ystad «Sorgen vår ble møtt med arroganse»

12 NYHET TORSDAG 1. FEBRUAR 2007 Fødselstragedien Ragnhild Avdem Fretland raf@dagbladet.no Morten Pedersen mpe@dagbladet.no I SORG: Vålerenga-spilleren Thomas Holm (25) og samboer Stine Marie Rossi Lea (23) føler seg svært dårlig ivaretatt av Ullevål universitetssykehus etter at deres datter Sophia døde under fødselen forrige søndag. Sorgen hadde blitt lettere å bære hvis vi hadde følt mer medmenneskelighet og forståelse fra sykehuset, sier det unge paret.

TORSDAG 1. FEBRUAR 2007 NYHET 13 Sveinung Uddu Ystad, foto sys@dagbladet.no «Vålerenga har vært der hundre prosent siden klubben fikk den triste nyheten om Sophias død.» Thomas Holm q Mistet Sophia reiser sak mot Ullevål Forrige søndag mistet Thomas Holm (25) og Stine Marie Rossi Lea (23) vesle Sophia under fødselen. De mener Ullevål universitetssykehus sin håndtering av tragedien er svært kritikkverdig. Vålerenga-spilleren Thomas Holm og samboer Stine Marie skulle bli foreldre for første gang. Sophia ble bare 17 timer gammel, og i går ble hun gravlagt fra Østre Aker kirke i Oslo. Thomas og Stine sitter igjen med en historie de vil fortelle. De mener vurderingsfeil under fødselen gjorde at jenta deres døde, og de føler behandlingen de har fått av Ullevål sykehus i etterkant er under enhver kritikk. Nå har de reist sak mot sykehuset for å få dem til innrømme feil og dårlige rutiner, slik at prosedyrene kan bli endret. De føler at faglige innspill under den tragiske fødselen ble overhørt, og at tilbudet de sørgende får etter en slik hendelse må bli mye bedre. Vi får psykologhjelp gjennom fotballklubben. Ikke alle er så heldige, og mange vil ikke ha råd til å betale psykolog selv. Vi får aldri dattera vår tilbake, men ingen flere bør oppleve en slik behandling vi har fått, sier de to. Dramatisk pulsfall Lørdag for snart to uker siden starter Stines fødsel om morgenen. Hun har vært nervøs gjennom svangerskapet, og har deltatt på Ullevåls eget program for fødselsangst. Som planlagt blir hun innlagt på Ullevål, og alt virker normalt. Stines mor, Bente Ødegård, som er sykepleier og har jobbet på gynekologisk og prematur avdeling ved et annet sykehus, er med under hele fødselen. Ved 22.30-tida oppdager Bente at pulsen til barnet faller dramatisk. Dette skjer flere ganger, og Bente varsler jordmor, fordi hun er usikker på om dette kan utgjøre en fare for barnet. Men ifølge familien drar tida ut, uten at noe skjer. Jeg opplevde at de så på meg som en trussel, fordi jeg stilte faglige spørsmål, sier Bente Ødegård. Klokka 05.00 om morgenen blir Stine sendt til katastrofe-keisersnitt. Sophia blir tatt ut bare minutter etter, men er livløs. Barnelegen får gjenopplivet henne, men det blir snart klart at den vesle jenta har fått en alvorlig hjerneskade som gjør at hun kommer til å dø innen kort tid. Var optimist Imens sitter Thomas uvitende sammen med sin mor og Bente Ødegård på et venterom. Tida går. Én og en halv time etter fødselen kommer en lege ned og forteller Thomas at alt ser bra ut. Like etterpå mottar han et rosa gratulasjonskort fra sykehuset. Jeg ble glad, og tenkte at fødselen hadde gått bra, selv om det var kritisk, sier Thomas. I 07-tida kommer noen av legene som var med under fødselen og forteller at barnet var livløst etter keisersnittet. Noe mer konkret om tilstanden opplever familien ikke at de får vite. Etter enda en halvtime får Thomas endelig se den nyfødte jenta. Der møtte jeg den første som var ærlig med meg. Jeg fikk beskjed om at hun var alvorlig syk, og at hun kom til å dø snart, sier Thomas. Så ringer mobiltelefonen hans. Det er Stine. Hun ligger på postoperativ avdeling, to etasjer unna, og er våken igjen etter keisersnittet. Hun spør hvordan det går med jenta, for hun har ikke fått vite noe, og hun føler seg så alene. Jeg måtte bare si det, at vi kom til å miste henne, sier Thomas. Var i sjokk Til slutt samles den lille familien. Jenta blir koblet fra respiratoren, og sykehuspresten kommer for å døpe henne. På nyfødtintensiven føler de seg godt ivaretatt, og presten hjelper dem. SISTE HVILE: Over 300 mennesker hadde møtt opp for å følge vesle Sophia til graven i går. Vi satt med ungen i 17 timer til hun sovnet inn. Hun hadde mørke krøller. Jeg tenkte at jeg kunne ofret absolutt alt for å redde henne, sier Thomas. I dagene som kommer er Stine og Thomas innlagt på en observasjonspost der de møter både gravide og kvinner som nylig har født. Paret føler det er vanskelig å bearbeide sorgen i dette miljøet. Samtidig bærer de nag til helsepersonellet som hadde ansvar under fødselen. Jeg møtte en av dem utenfor rommet vårt, og spurte hvorfor de ikke gjorde noe tidligere. Da svarte vedkommende at hun hadde vært i sjokk, og ikke hadde visst hva hun skulle gjøre, sier Thomas. Når utfallet er så tragisk, blir sorgen verre av å slenge rundt i et tilfeldig system, sier Stine. Onsdag får Stine prate med en psykiater. Hun tar tapet svært tungt, og spør om hun kan få mer psykologhjelp etter at hun kommer hjem. Da får hun beskjed om «Vi følte oss som om vi var på en fabrikk der medmenneskelige hensyn ikke ble tatt.» Bente Ødegård, Stines mor at hun trolig ikke er syk nok. Foreldrene får også vite at de kan få bli med i en sorggruppe om noen måneder. Før det er det ikke plass. Se på muslimene! Hvor syk må man være? Folk i dyp sorg blir sendt ut til ingenting. De kan skade seg selv og andre om de ikke får hjelp, sier Stine. Det hele topper seg like før de skal dra hjem, i et møte med en overlege. Ifølge Stine og Thomas sier overlegen: «Jeg skjønner at dere tar denne sorgen veldig tungt. Men bare se på folk fra lenger sør, se på muslimene. Hvis de mister en unge, kommer de seg over sorgen og lager to-tre nye.» Galgenhumor passer dårlig i en slik situasjon. Jeg ble veldig opprørt på vegne av de muslimske vennene mine, sier Thomas. Som på fabrikk Saken er nå sendt til Helsetilsynet i Oslo og Akershus, og Stine og Thomas har bedt Helsetilsynet om å opprette en tilsynssak mot Ullevål. Sykehuset har sendt sin versjon av saken. Bente Ødegård er opprørt over det hun som fagperson nå har sett av helsevesenet. FAKTA Klager i helsevesenet h Klager i helsevesenet kan inndeles i to hovedkategorier: h Rettighetsklager (d.v.s. klage på manglende oppfyllelse av en påstått rettighet). h Klage på noe man mener har gått galt, eller noe som har vært uforsvarlig på annen måte (pliktbrudd-klager). Slike saker vil i de fleste tilfellene være hendelsesbaserte. h En pliktbrudd-klage, som denne saken, innebærer at Helsetilsynet i fylket tar stilling til saken, og vurderer om det skal reises tilsynssak. h Konklusjonen som Helsetilsynet kommer fram til, vil være viktig for den som eventuelt får en reaksjon mot seg: om det er virksomheten som sådan eller helsepersonell. Vi følte oss som om vi var på en fabrikk der medmenneskelige hensyn ikke ble tatt. Ingen kunne gi oss svar, vi ble ikke hørt. Kommunikasjonen har vært uforberedt og amatørmessig, sier hun. Stine savner også menneskeligheten i sorgen. Jeg skjønner at det er vanskelig å strekke til overalt, men hvor er menneskene? Istedenfor å vise omsorg, føler jeg at alle bare er opptatt av å forsvare seg selv og hverandre, så de ikke skal få skylda for at det gikk galt, sier hun. Thomas og Stine venter nå på både den endelige obduksjonsrapporten og utfallet av Helsetilsynets behandling av saken. Hvis Helsetilsynet ikke mener Ullevål har gjort noe galt i denne saken, vil familien ta den videre til domstolene om nødvendig. Jeg tenker på dem som ikke har vårt nettverk, og som har opplevd det samme. Vi har møtt en arroganse, både under fødselen og etter Sophia døde, som har vært helt uakseptabel. Skal det være sånn? Det ville vært lettere å komme seg gjennom sorgen hvis vi ble ivaretatt på en god måte. Jeg må fortelle hva vi har sett for at systemet kan endres, sier Stine. Lege: Opplegget godt nok q

8 NYHET FREDAG 2. FEBRUAR 2007 Klager etter fødselsdødsfall: Svært mange får medhold En stor del av foreldrene som klager til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) etter at barnet deres har dødd under fødsel, får medhold. Det betyr at NPE mener sykehuset har skyld i dødsfallet. Tekst: Ragnhild Avdem Fretland raf@dagbladet.no Yvonne Fondenes yfo@dagbladet.no Tall som Dagbladet har hentet ut, viser at NPE siden 1988 har fått inn 109 saker der et barn har dødd i forbindelse med fødselen. Av disse har hele 70 fått medhold. Det betyr at NPE i disse 70 sakene mener at det er en sammenheng mellom hvordan sykehuset har håndtert fødselen, og at barnet dør, sier seniorrådgiver i NPE, Thor Foyn. Sviktende vurdering Han mener dette er svært mye i forhold til fødselsskadesaker der barnet overlever, men blir skadd. Der ligger medholdsprosenten på rundt 25. Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor klagene der barn dør får oftere medhold enn sakene der barnet overlever. Problemstillingene er ofte de samme.. Foyn avviser at dette kan henge sammen med at erstatningene etter barnedød er vesentlig lavere enn hvis barnet overlever, men er skadd. Vi har ingen økonomisk egeninteresse i dette, sier han. Når NPE kommer fram til at sykehuset har gjort noe galt, og gir foreldrene medhold, er gjerne kritikken mot sykehuset at barnet burde vært forløst før. Sviktende vurderinger omkring keisersnitt er også en typisk innvending fra NPEs sakkyndige. Svikt i oksygentilførselen i den siste fasen av fødselen er en vanlig dødsårsak i disse sakene. Der kommer gjerne tidsbruken på sykehuset inn, sier Foyn. Ønsker avklaring Ifølge norsk erstatningsrett er det bare det rene, økonomiske tapet som blir dekket når noe går galt i det offentlige helsevesenet. Når et barn dør, er det derfor ofte ikke noe annet enn begravelsesutgiftene som blir dekket. Vi blir ofte møtt med spørsmålet: «Er ikke et liv mer verdt?» Men slik er nå en gang reglene. Det fins ingen «plaster-på-såret»- erstatning i slike tilfeller. Men noen ganger har vi dekket utgifter etter inntektstap, fordi foreldre ikke greier å jobbe etter at de har mistet et barn, sier Foyn. Derfor er det mange ikke bryr seg om pengene når de krever NPE for erstatning. De er mest interessert i å finne ut om det virkelig var sykehuset som hadde skylden da barnet deres døde. Parallelt med NPE jobber ofte i går. Helsetilsynet med disse fødselsskadesakene. Hvert år får de inn omtrent 300 klager fra pasienter som hevder feilbehandling under fødselen har, eller kunne ha, påført mor eller barn alvorlige skader under fødselen. Stor støtte til Stine og Thomas VIL HJELPE ANDRE: Vålerenga-spilleren Thomas Holm (25) og hans samboer Stine Marie Rossi Lea (23) håper å sette i gang en debatt om hvilken hjelp foreldre som mister et barn har rett på. Foto: Sveinung Uddu Ystad Rundt 1500 personer har skrevet under på et støtteopprop for VIF-stjernen Thomas Holm (25) og hans samboer Stine Marie (23), som mistet sin datter Sophia like etter fødselen forrige søndag. Norge skrevet under. Blant de mange kjente fotballnavnene på støttelista er Ronny Johnsen, Morten Berre, Rune Lange, Harald Aabrekk, Peter Kovacs og Ardian Gashi. Vi setter utrolig stor pris på støtten. Dette hjelper oss enormt, sier Stine og Thomas, som også har fått mange telefoner og e-poster i løpet av gårsdagen. Mange sier de kjenner seg igjen i saken Stine og Thomas sto fram med. Nå håper vi dette kan sette i gang en debatt om hvilken hjelp foreldre som har mistet barnet sitt, skal få. Det viktigste er om vi kan hjelpe noen andre gjennom denne saken, sier paret. Thomas og Stine Marie fortalte sin sterke historie i Dagbladet i går. Mange har latt seg bevege av det det unge paret opplevde som sviktende fødselshjelp og oppfølging ved Ullevål universitetssykehus. Ved 11.30-tida i går ble det dannet et støtteopprop på nettet for dem. Tolv timer seinere hadde rundt 1500 personer fra hele FAKTA Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) h Uavhengig statlig forvaltningsorgan underlagt Helseog omsorgsdepartementet. h Behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de er blitt påført skade etter behandling innen den offentlige helsetjenesten. h I 2005 mottok NPE 3400 krav og utbetalte 440 millioner kroner i erstatning. Gjennomsnittlig utbetaling i 2005 var 484 000 kroner.

LØRDAG 3. FEBRUAR 2007 NYHET 9 Kritiserte Ullevål nektes sorggruppe Simon-Peter Neumer (41) og hans kone har mistet to barn på Ullevål sykehus. Nå legges sorggruppa deres ned. Årsak? De pratet kritisk om sykehuset. Tekst: Ragnhild Avdem Fretland raf@dagbladet.no For ei uke siden fikk paret et brev fra Ullevål universitetssykehus. Det lyder: «Vi har nå hatt 2 sorggruppemøter med dere hvor det har vært mest fokusert på den dårlige behandlingen dere har fått på Ullevål universitetssykehus. Etter råd fra vår veileder ser vi oss dessverre nødt til å avslutte denne gruppen. Vi ser at dette ligger utenfor rammen for sorgkonseptet og felleskonseptet dette omhandler.» Poenget med slike sorggrupper er å få et forum der du kan snakke om blant annet disse opplevelsene. Men det er tydeligvis problematisk, sier Simon-Peter Neumer, som selv er psykolog. Han tok kontakt med Dagbladet etter å ha kjent seg igjen i historien om Thomas Holm og Stine Marie Rossi Lea, som i Dagbladet torsdag kritiserte Ullevål for manglende oppfølging etter å ha mistet sin vesle Sophia. Støtteoppropet for Thomas og Stine har nå fått over 2 000 underskrifter. Trenger takhøyde Simon-Peter Neumer og hans kone måtte vente i tre måneder før de kom med i en av Ullevåls sorggrupper. Der deltok de to ganger sammen med tre andre par. Men gruppa, som skulle vare cirka ett år, blir nå lagt ned. Den eneste begrunnelsen paret har fått, er at de snakket ut om den mangelfulle behandlingen de føler de har fått på Ullevål. Sorg er komplisert, og sinne og irritasjon er helt naturlig del av prosessen. Man skylder på seg selv, man skylder på andre. Det burde godt opplært fagpersonell 1. februar 2007 også vite. Derfor må det være takhøyde for at man kan få snakke om komplikasjoner på sykehuset, sier Simon-Peter Neumer. Han synes Ullevåls sorgoppfølging kommer seint. Det hadde vært ønskelig å få en psykologisk utredning tidligere i sorgprosessen, slik at sykehuset kunne tilby en bedre tilpasset behandling. Dette handler om å forebygge mulige følger, som depresjon og posttraumatisk stresslidelse, sier han. Sviktet og alene Gruppen står nå uten noe tilbud for mer oppfølging. Slik økes angsten for den neste fødselen unødvendig. Som psykolog ser jeg ingen faglig begrunnelse for at man ikke skal snakke om det man har på hjertet i disse sorggruppene. Hvis ikke der, hvor skal man da få si det? Venner og familie har ikke alltid verken kompetanse eller energi til å takle en slik sorg over lengre tid, sier Neumer. Han ønsker seg en oppfølging der man slipper å kreve alt selv. Ikke alle får hjelp automatisk. Sykehuset burde en ha en fast oppfølgingsplan som alle får tilbud om. Én behandler bør være ansvarlig for å følge saken opp og være kontaktperson. Sykehuset burde tilby en psykolog som er vant med traumebehandling, og som kunne gi individuell oppfølging, sier Neumer. Det var ikke mulig å få noen kommentar fra de ansvarlige ved Ullevål sykehus fredag. UT I KULDA: Simon-Peter Neumer (41) og hans kone er ikke lenger ønsket i sorggruppa på Ullevål universitetssykehus. De begikk den tabben å snakke negativt om sykehuset i gruppa. Foto: Frank Karlsen Hvordan kan du hjelpe? Kjenner du noen som har mistet et barn, og ikke vet hvordan du skal reagere? Her er noen råd fra barnepsykolog Atle Dyregrov: h Ta aktiv og tidlig kontakt. Ikke unngå de som er rammet, men vær forberedt på at du kan bli avvist. h Vær spesielt oppmerksom på andre barn i familien. h Det varmer med et brev, en blomst eller en liten hilsen. h Det varmer enda mer med en klem. h Vis at du bryr deg, stiller opp over tid. h Stimuler til deltagelse i sosiale aktiviteter, turgåing m.m., slik at deres sosiale liv ikke forfaller. h Hør om de ønsker å snakke om det som har hendt, og husk at noen har behov for at du gjentar dette. h Tilgi etterlatte foreldre om de er sinte og sier noe sårende til deg.

14 NYHET TORSDAG 1. FEBRUAR 2007 Fødselstragedien «Uten at vi ba om noe som helst, ordnet Vålerenga både psykolog og juridisk bistand.» Thomas Holm Fikk hjelp i VIF Da Ullevål universitetssykehus sviktet i sorgarbeidet, gikk Stine Marie Rossi Lea og Thomas Holm til Vålerenga. Og fikk den hjelpen de så desperat trengte. Vi er heldige som har en klubb som tar seg av oss og bryr seg, sier Thomas Holm. Samtidig er vi veldig privilegerte. Vålerenga har vært der hundre prosent siden klubben fikk den triste nyheten om Sophias død. Men dette er vår situasjon det er ikke gitt at andre med tilsvarende opplevelser får den støtten og hjelpen vi har fått, sier han. Første fly hjem Uten at vi ba om noe som helst, ordnet Vålerenga både psykolog og juridisk bistand, sier Holm. Vålerengas A-stall var på treningsleir på Gran Canaria da nyheten om komplikasjonene rundt fødselen nådde tippeligaklubben. Selv om den første meldingen ikke var direkte alarmerende, fikk den likevel lillebror og lagkamerat Daniel Fredheim Holm til å ta det første fly hjem til Oslo, tidlig på morgenen. Støtteapparat Vi fikk høre at det var komplikasjoner, men vi trodde det skulle gå bra, sier Vålerengas sportsdirektør Jan-Erik Aalbu. Etter hvert skjønte vi hvilken vei det bar. Og da var det bare en ting å gjøre vi måtte forberede oss på å møte Thomas. Og sørge for at vi var der for ham hundre prosent, sier Aalbu. Haakon Schwabe, Vålerengas medisinske ansvarlige, tok regien på klubbens hjelpearbeid. Det overordnede målet var at Thomas Holm skulle vite at han Seksjonsoverlege mener opplegget er godt nok Seksjonsoverlege Leif Svenningsen på Ullevål universitetssykehus innrømmer at kommunikasjonen var for dårlig etter fødselen. Men sorgoppfølgingen synes han er god. Dette paret har en sterk sorgreaksjon, og de er selvfølgelig fulle av aggresjon mot sykehusets håndtering. Men jeg tror sykehusets ansatte har gjort svært mye for dem, sier seksjonsoverlege Leif Svenningsen på Kvinnesenteret ved Ullevål universitetssykehus. Seksjonsoverlegen sier at det er altfor tidlig å konkludere rundt årsakene til at vesle Sophia døde. SAMMEN I SORGEN: Vålerengas sportsdirektør Jan-Erik Aalbu (til høyre) var blant de mange som viste sin medfølelse i begravelsen. Sammen med Haakon Schwabe, Vålerengas medisinske ansvarlige, tok han regi på klubbens hjelpearbeid etter fødselstragedien. hadde et støtteapparat i ryggen. Uavhengig av hva som skjedde eller ikke skjedde på Ullevål sykehus: For Vålerenga er det viktig å ta vare på de to som akkurat har opplevd det tragiske å miste et barn, sier Aalbu. Vi er her for å hjelpe en av Sykehuset avventer Helsetilsynets rapport om dette. Uheldig beskjed Det kan være mange grunner til at barn dør. Alt er dokumentert og sendt til Fylkeslegen, så nå må vi vente til vi får svar. De føler de har fått for dårlig fødselshjelp, men det er subjektivt, sier han. Svenningsen innrømmer likevel at det var svært uheldig at barnefaren fikk beskjed om at alt så ut til å gå bra i de kritiske timene etter fødselen. Det var en anestesilege som sa det, men han visste ikke hva som foregikk. Noen av de andre legene var ganske sure for at han hadde sagt det, sier seksjonsoverlegen, som er forbauset over at foreldrene vil ta denne saken til media. spillerne våre gjennom ei vond tid slik at han fortest mulig, når sorgen er bearbeidet, kan komme tilbake på banen. For som klubb og arbeidsgiver kan vi ikke stå og se på at en av gutta våre må gjennomgå dette alene. Vår jobb er å legge alt til rette, sier Aalbu. Dessuten reagerer han sterkt dersom noen på Ullevål har gitt de sørgende foreldrene beskjed om at de må lære av muslimene og gå hjem og få nye barn. Den likte jeg svært dårlig. Det høres veldig spesielt ut. Mandag var Thomas Holm tilbake i trening med Vålerenga. Da hadde han i plenum fortalt både spillerstallen og administrasjonen om alle følelsene og tankene rundt tapet av datteren Sophia. Det var nødvendig og gjorde godt. Det var viktig for meg å få Får støtte Han forteller at foreldrene har fått snakke med en psykiater, en sosionom og en sykehusprest, i tillegg til at en jordmor skal ta kontakt etter begravelsen. Han skal selv ta en ettersamtale sammen med barnelegen og foreldrene. Han har ikke hørt noe om at barnets mor ønsket mer psykologhjelp. Videre sier overlegen at noen måneders ventetid er helt vanlig for sorggruppene. Det tar ofte noen måneder å få plass der, og det tror jeg er helt greit. De er i en sorgprosess nå, og da må man ta det steg for steg. Vi har et godt nok opplegg rundt oppfølgingen, sier Svenningsen. Familien viktig Foreningen «Vi som har ett barn for lite» er enig i at Ullevåls opplegg for sørgende foreldre vanligvis er svært godt. Det er vanligvis ikke slik at en «Jeg tror sykehusets ansatte har gjort svært mye for dem.» Leif Svenningsen, seksjonsoverlege det ut, og dele det med alle menneskene jeg treffer hver dag. Da jeg fortalte historien vår fra Ullevål sykehus var det mange, både blant spillerne og de som jobber i administrasjonen, som begynte å gråte, sier Thomas Holm. psykolog står klar fra sykehuset rett etter at du har mistet et barn. Etter en stund kan det være godt å bli med i en sorggruppe. Men det er helt forskjellig hva folk trenger etter en slik tragedie, sier organisasjonssekretær Anne Giertsen i «Vi som har ett barn for lite». Hun tror det er veldig vanlig at sørgende foreldre henger seg opp i små ord og uttrykk som kommer litt feil ut fra helsepersonell, særlig når foreldrene mener sykehuset har skyld for at fødselen gikk galt. Når foreldrene føler at sykehuset har gjort noe feil, kan det være vanskelig å bruke sykehuset i sorgprosessen. Da blir kanskje familie og venner det viktigste. Mange får også god hjelp og støtte fra ulike nettsider og diskusjonsforum på nettet, sier hun.