-NYTT MEDLEMSBLAD FÖR FÖRENINGEN NORDISKA PAPPERSHISTORIKER Ärg. 4 197.6, Juni Nr 2. Redaktionens adress: Ing. Erik Witting, Torngatan 64, S-542oo MARIESTAD Da papiret fikk innpass i Sverige 1345-1500 av HAAK01i M.FISKAA I tidlig mellomalder Tar pergament det eneste kjente skrivemateriale i de nordiske land, skj,nt papiret da både var kjent og ble l>rukt i Sydeuropa. En klar l>ekrefielse på denne påstand har vi i det hjertesukk den pavelige nuntius, Petrus Gervasi1, kom med i 1331, da han oppholdt seg i Lund for å saml.e inn Peterspengene fra de nordiske land. Han trengte et materiale til regnskapet og måtte kj,pe 12 pergamentskinn til dette bruk fordi det var umulig å skai"fe papir på stedet ("quia papirus in dicto regna non invenitur"). (1) På år senere endret dette forhold seg plutselig og definitivt. I perioden 1334-45 oppho1dt nemlig den svenske prelat, senere biskop Egis1 (ödgisl) seg ved kurien i Avignon. Han var der som utsending fra. den svensk-norske konge, Magnus Eriksson, som naerat sterke ~nsker om et godt forhold t1l pavestolen. I dette kirke~ige sentrum var papiret allerede velkjent, noe vi blant annet forstu av at "ypothecariua curie" Ademar Barrani badde dette produkt t11 sa1gs i sin handelsbod samman med kolonialvarer, speserier,.rosenvann og r~dt voks. Man har antatt at Egisl skaffet seg et parti av det nye, hvite og vakre skrivematerialet hos ham og tok det med seg da han i 1345 reiste ti1bake til Sverige for å overta bispestolen 1 Västerås. Da bispen forlot Avignon re1ste han fra en gjeld på 3.100 floriner til 4 kjppmenn på stedet. De la sine krav på ham frem for pavesiolen, som dpmte Egisl til å betale gjelden. Paven anmodet bispen i strängnäs om å forkynne avgjprelseu for sin kollega i Västerås, som ~mgående underrettet sine embedsbrpdre om at kravet var uberettiget, ettersom han allerede hadde l>etalt gje1den. Denne korrespondansen, som omfattar 5 brev på papir, ble skrevet av presten :Borquardus Johannia, som var biskop Egisls sekretaer. Det kan neppe vaere tvil om at han tikk brevmaterialet i bispens kanselli. (2) Ernst Nygren: Huru papperet kom till Sverige (En bok om papper, Upps. 194-4, s 118) Sv.Dipl. D.5. Sth 1853~3, nr 3955,4002,400},4009,4010
'1'0 år senere, i 1350, finner vi papiret på Gotland der borgermester og byråd i Visby benyttet det til en skrivelse man sendte til magistraten i ReTal. (3) Det påf,lgende år skrev uppsaladekan Sigfre.dus Rotgeri et innlegg på papir under et opphold i Lund mot kong Magnus Erikssons planer om ny erkebisp i Sverige. Det er verd å merke Beg at også ban badde oppholdt seg i Avignon, der ban sikkert hadde fått kjennskap til det nye skrivematerialet. Han netder for,vrig i sitt brev at privilegiene tor Uppsala domkirke var uin papiro registrata". (4) Dette t,r tyde på at man allerede omkring 1350 kjente til og brukte papir i erkebispens kanselli. Disse opplysningene viser a t det i fprate rekke var bjyere geistlige herrer soa introduserte det nye materialet i Sverige. }led full rett må vi derfor kunne hevde at det var biskop Egisl i Västerås som f,rst bragte papiret til Sverige og til Jorden fra kurien i ATignon og de:rmed f'remkalte en dyptgripende forand~ i gamle tilvante kulturf'or~old i nordisk mellomalder. Vi b,r også merke oss at en f'plge av at geistlige personer på den tid var kollbens kanalere var a t papiret tidlig kom i bruk ogsä i kongsgården i Jönköping. Vi bar betart et kongebrev derfra f'ra 1353. I l,pet av de f,lls'lgende 20-30 Arene epredte så det ~e materialet Beg til en lang rekke sentra, til klostre og kirker i de områder Bom den gang Tar de viktigste i Sverige, det vii si Uppland nord f~r innsjpen Mälaren, Södermanland og Östergötland syd :ror denne sjpen samt til enkelte andre s'trpk mellom. östersj;jrysten og de store innsj.'ene Vättern og Vänern. Fra gammelt av hadde tyngden av landverts ferdsel og varetransport fulgt Eriksgatan fra Uppsala til Västerås, derf'ra over Mälaren til Strängnäs og videre mot syd til Norrköping, Linköping og forbi Vadstena kloster til Jönköping ved sydenden av Vättern. Derfra fortsatte vegen mot nordvest til bispesetet Skara i Västerg~tland og videre mot nordpst til Örebro-årboga-Västerås Uppsala. Pra Stockholm var det et STakere utbygd vegsamband mot sydvest til Strängnäs og Eriksgatan der, dessuten et annat mot nordvest til bispegården i Arnö og Eriksgatan på den kant. ut :fra de stedsilatil som vi f'inner på papirdiplomene i'ra 1345-1420 kan vi slå :fast at de i'leste av brevene ble skrevet i stprre og noen mindre lokaliteter som la naer den gamle :ferdselsvegen. Dette tyder avgjort på at man badde stflrre muligh.et for A skaf':fe seg papir langs denne trai'ikkåren enn i mer avsides str;,k, bvor materialet dukket opp langt senere, således i Delsbo i Helsingl.and f'prst i 1398 og i Dalarne i begynnelsen av 1400-årene. (Kf'r. kartskisen. ) Ove~n :foran bygger på de kilder og data sam foreligger i de trykte svenske diplomatarier. Disse er bare f'prt opp Ul 1420. Fra denne eldste perioden i svensk papirhistorie bar man i alt bevart 4.216 brev på pergament (94~ og 175 på papir (4%). Det vii si at det nye skrivematerialet tilsynelatende bare spillet en helt underordnet rolle enda. Men foruten dette brevmaterialet har.an også bevart en del ganske volumtnpse papirhåndskrii'ter som klart visar at det nye produkte t nok badde oppnådd en adskillig stjlrre an Telldel.se enn det i'oreliggende brevmateriale gir inntrykk av. Som eksempel på dette kan vi nevne et regnskapshei'te på papir som mecklenburgeren RaTen von Barnekow :fprte så tidlig som i 1365-67 over inntekter og utgii'ter han som panthaver badde av Nyköping slottslen. (5) Dette hef'tet er 2. (3) SV.Dipl. 6 nr 4656. Sth 1878. (4) Sv.Dipl. 6 nr 4747. Sth 1878. ( 5) E Nygren: Huru papperet kom till Sverige (En bok om papper. Uppe 1944, s 125.)
,. N O a G E.-"\o~ :.,... -.. r.., ".. '.. " Gotland Dansk \ i \., ~ "'(...~-...:.,...,~,.:.. " s y D S V E R I G E I M E L L O M A L D E R E H Papirfunn 1345-1420 Eriksgatan. Markerer funnsteder for papir. Västerås ~V) funnet 7 papirbrev fra 1345-1412 Vadstena. va~ n 8 1350-1412 Stockholm (S " 11 " 1366-1420 Arnö (A) n 6 n 1373-1415 Linköping ~L) n " 13..., 1380-1413 Strä.ngnäs St ) n 8 n II 1381-1420 Uppsala (U) n II 5 n 1381-1419 n n u Skara (Sk~ 4 1397-1413 Delsbo (D " 1 " " 1398 h'a 47 andre steder n 112 II 1350-1420 "
4. inn ~er~am~nt av spesiell int eresse fordi det mell om papirbladene er s~tt blad som forsterkning - en praksis som Tar velkjent ute ~ Europa ~ t~dl~g mellomalder og s om var 'Degrun.net 1 en viss fl'1kt for at det nye materialet ikke var holdbart nok. Vi neyder også et par andre eksempler på den relativt solide posisjon papiret badde i Sverige i 2. halvdel av 1300-årene. Ved Strängnäs domkapittel var kannik Johannes Swenonis i 1380- Arene opptatt med å skrive et "Breviarium" t i l bruk 1 byena domkirke. Det var en foliant på 257 papirblad (Cod&Upps. C.416 fol) - en papirmengde som STarer til 128 plane ark. Da han i 1387 ble viet til munk i Vadstena kloster som var äpnet 3 är tidli~re, tok han me~ seg denne foliant en og en prekei1s8dlli.ng (oo~.upps. 0.14 qv) som kan skrev ~ 1384 og som var på 32 papirblad, svarende t~l 8~ plane ark. Og her i klost eret skrev han en annan prekensamling (Ood.Upps. 333 qv), antakelig i 1388/ 90 på 300 papirblad i kvartformat, svarende til 75 plane ark. (6) Til sammen tredgte han 211 plane ark til disse skriftene - et ganske betydelig kvantum på et så tidlig tidspunkt i svensk papirhistorie. Det fallt tyde ~gvis a1lerede lett iallfall f or klostarfolk å skaffe seg det ~e materialet. Som nevnt ble papi ret tat t i bruk i kongens kanselli i 1353 og senere fulgte man denne pzaksis fra tid til annen under de skiftende konger. Av saerlig interesse er det dog at dronning Margrethe, som regjerende overhode for D~ mark, Norge og STerige, i 1397 innkalte fremtredende representanter fra hvert land til et _te i Kalmar by i anledning av hennes etterfp1ger, kollg Erik av POlIIIIlern' s kroning som hersker over de 3 riker. Da denne seremoni var avviklet med pomp og prakt la han fram for s~ormenne ne et utkast til en attale om et felles styresett for landene - i virkeli gheten en unionsforfatning. (7) Dette viktige aktst1k:ket ble nedtegdet på papir og beseglet på behprig mäte direkte på dokumentet - noe som var ganske enestående etter som man tidligare alltid skrev t raktater og offentlige avta l er på pergament med hengende segl. Dronningens interesse for det DYe skrivematerialet viste seg også senere, således i 1400 da Dun be~tt e t papir til Vadstene bys privilegier med hennes sigil tl'1kt noppa l'1ggi nn. (a) Da hun i 1403 lot skrive en kontrakt om giftermål mellom kong Erik av Pommern's speter og hertug Johan av Bayern, ble papir også benyttet. (a) Den praksis hud i nsistuerte på denne måten tyder avgjort på at hun ikke naeret noen nevdeverdig skepsi s til papirets holdbarhet. Hennes etterf,lger, kong Erik av Pommern, ~ samme praksis og lot sitt kanaeiii utferdige båd~ forordninger, meddelelser til kirker og klostre, samt andre offentlige skrivelser på papir. Av saerlig i nteresse er hans fredb-, vennskaps- og forbundstraktat ael lolll Sverige og Norge s om ble nedtegnet på papir i 1441. Skj,nt vi kan påvi.se en så klar forst åel se av papirets gode egenskaper fra kongers og administrasjoners Si de, naeret dog enkelte stadig visse tvi10m materialets holdbarhet til viktigere dokumenter. Tydeligst kom denne skepsis til ut-tr,rkk i en skrivelse f ra Vadstena kloster ti1 kongen i 1447, der man bad. 0lIl en kopi på pergament avet gavebrev han badde tilstillet klosteret på papir. ~il samme tid fant man de t npdvendig ä forsterke klosterets jordbok med pergamentblad innakutt mellom papirbladene. (6) A M.alin: Studier i Vadstena klosters bibliotek. (N.Tidskrl.;f.B.o.B. 13. Uppe. 1926, s 148.) (7) Repert.dipl.regni Danici me4iaevalis. R.I/2 nr 4128. Kbh 1896. (8) E N1gren, l.e. s. 124.
l perioden 1345-1 420 ble papi ret brukt ganske otte til geistlige saker. Man har bevart 11 slike dokument er og et t i lsvarende antall gavebrev på j or d gods for sjaelemesser tomten 3 "Skyddsbrev t i l klostre. I betraktning av den skepsis enkelte naeret om det nye materiales holdbarhet virker det overraskende at man allerede i papirets t idligste epoke i Sverige så seg tjent med å skrive et test amente og 3 brev me d i1lkn1tning til testamenter på papir. Det vanlige var enda at man nedtegnet slike viktige dokumenter på per~e nt. Det er ellers bemerkelsesverdig at vi st,ter på 14 domsakter på papir fra ovennevnte periode. En betydalig anvendelse tikk mat erialet også til brev om kj~p og salg og o arv og skifte av jor dgods. Man bar bevart 69 slike aktstyk:ker fra nevnte tid. I tillegg til de tte brevmaterialet har man også bevart minst 5 papirbåndskrifter fra tiden like!pr 1400. De fleste er prekensamlinger som ble skrevet i Sverige og nu beror i Uppsala universit etsbibliotek. De l~ p resenterer et betydelig papirkvantum tilsammen. Man har ogs! en samli ng svenske helgenlegender som ble nedtegnet av domprost Laurentius Odonis i Linköping på papir i begynnel sen av 140o-årene. Dette skrift omfatter 251 kvartsi der og eies nå av Säehsische Landesbibliothek i Dresden (Cod.A. 122 ). ( 9) Vi nevner agså at svenske munker 80m studerte i Prag mot slutten av 130o-årene ofte bragte med seg hjem omtangsr ike papirbind som de hadae erhvervet el ler skrevet under sine studier der. På denne måten ble det nye materialet også kjent ialltall innenfor kloster-kretser. (9) At papiret også ble benyttet til visse litteraere sysler viser et par Birgitta-autograter fra sluttningen av 1300-årene. (10) Det samme kan man også si om et bind "Poesi er" på 137 fo lioblad~ som ble skrevet i Askeby nonnekloster i Östergöt l and omkring 1400. (11) Da papiret var komme t i bruk i kongens kanselli og de sentrale administrative kontorer, fant det naturlig nok anart vegen ut til de sivile embedsmennene og lavere tjenestemenn omkring i landet. Det er for Bå vidt betegnende at en stor del av de eldste papirdokumentene fra denne perioden er skrevet av adelsmenn, godseiere, dommere her~_~s~'vd inger.j. _b~g e rme Btre og byråd. En h,6ytstående person som Sveriges rikeste mann, drot tseten Bo Jonsson Grip benytte t papir ganske ofte til sine skrivelser og det samme var tilfelle med er kebisp Birger GregersBOD, som både brukte det nye materialet selv og mottok papirbrev fra andre, deriblandt fra Kat arina Ulfsdotter da hun korresponderte med bam om kanoniseringen av hennes mor, den helige Birgitta. Det er også interessant å erfare at borger i Stockholm Jonis Kathamagher i 1386 benyttet papir til et brev og omkring 1400 stpter vi på det f~rste kjente privatbrev på det ~e materialet, idet Nils Bengtsson da henvendte seg til sin venn, prest en Claus Helsing i Uppsala med en bi nn om bans hjelp i en sak av rent privat karakter. Blevet ble brettet sammen så det fikk form aven konvolutt og mottakerena navn ble påfprt på utsiden av den lille pakken. (12) Ganske overraskende er det at man allerede på et så tidlig tidspunkt fant å kunde be~tte papi r for å nedtegne hvor de forskj ellige grensemerkene mellom Karelen og Russland var plasert. (13) 5. (9) ( 11) E Nygren, l.e. 6. 130 (10) E Ms A.M.fol.191. Det Kgl.Bibl.Kbh. ( 13) L.e. nr 108. Nygren, l.e. 5.128 og 146. (12) Meddelanden från Svenska Riksarkivet III nr 103. Sth 1891.
Fra gammelt av presset man 2-3 likelydende brev- eller dokumenttekster inn på ett og samme per gamentblad, men med et visst mellomrum mellom dem. Med kniv eller saks delt e man så bladet t vers OTer i disse me l l omrummene enten etter en b~gelinje ell er en siksaklinje. På denne måten fikk man 2 eller 3 selvstendige og likelydende skrif tstykker som gjensidig var kopier av hverandre. For å kontrol l ere at de var det, kanskje lenge etterpå, sammenho1dt man kantene i det ene dokumentet med tilbv8.rende kant i det andre. Passet de n~yaktig sammen var de t te bevis f or at det var likelydende brev man badde for seg. Metoden b1e kalt "Chirographum" eller "Cbana partita" hvis begge kanter var siksakformet. (1 4) I 1311 benyttet erkebisp Bir ger Gregersson seg av aistnevnte me tode på en erklaeridg i 3 eksemplarer han l ot skrive om en del bp,ker ban innleverte i Arnö tirkes arkiv for oppbevaring. Så vidt vit es var det f~re te gang at "Charta partita" ble anvendt på et papirdokument i Sverige. Fra tiden etter 1420 har man bare spredte tilgjengelige opp1ysn~_ om diplomar i Sverige. Av den grunn tellet den kjente papirhistoriker Erns t Nygren opp 3.310 pap~rev i Ri ksarkivet i stockholm, derav ca 1880 i det såkal te Sturearkiv som befinner seg der, samt 133 i Uppsala universitetsbi bliotek, 25 i JÖnköpings s t adsarkiv og 9 i S-t ora TUlla kir kearkiv, eller i alt 3.411 papirdiplomer fra per i oden 1421-1 520. ( 15) Disse tallene taler sitt tydel ige språk am et sterkt oppsving av det nye skrivematerialet til brev og dokumenter mot sluttningen av mel lomalderen i Sverige.!nvendelse n av det t11tok så hurtig at vi med god grunn må kunne anta at pergamentet på det naermeste badde utspi llt sin rolle på dette området. Et klart 1nntrykk i denne retning får vi også av r iksforstander Svante Nilssons brevsaml.iil8 fra perioden 1491-1513. Den ligger i Riksarkivet i St ockholm og inneholder 151 brev, derav 152 som er skrevet på papir. Samme f orhold viser også en annen samling i arkivet som omfatte r 44 brev, hvorav 37 er på papir. (16) Disse brevene er skrevet av f remstå.ende personer og blant dem finner vi en såkalt "Cedula" eller et D1he t sblad som i virkeligheten var tidens form for aviser. I denne siste fase av me1loma1deren fikk papiret en stadig bredere anvendelse, noe vi klart ser av at materialet ble benyt tet på flere og flere samfunnsområder i samtiden. Man har således bevart 49 regnskapshefter, 15 jo rdb~er, 24 kopib~er, 18 doms b~er, enke1t e inventarlister og andre llknende 0PPtegnelser. Alle dibse er skrevet på papir. Men foruten ti1 &like praktiske formål brukte man papir i stor utstrekning ogs! ti1 litteraere sysler, saer1ig i klostrene, htor man var sterkt opptatt med kopiering av eldre skrifter. Vi kan således nevne at av 13 alike pap1rhåndskrifter som nå eies av Uppsala universitetsbibliotek er en foliant på 96 blad~ 9 kvartbind på i alt 2.481 blad og 3 oktavbind på 222 blad tilsammen. (17) Omregnet ti1 kvartformat representerer d1sse håndskriftene ca 2.950 blad. Det tok lang tid å skriv e av slike v o lumi~ e e verker, saer1ig fordi arbeidet måtte utf~res nitid og n'yaktig. Det b1e derfor et naturlig ;nske saerlig blandt geistlige å g j~re bruk av andre og mindre t idkrevende metoder for mangfoldiggj~ring av skrifter. I tprste rekke var det b;'ker ti1 bruk under 6. Kulturhist.leksikon f.nord.middelalder II s.561. Oslo 1951. E Nygren, l.c. 8. 125. ( 16) Arvid Siggessons brevväxling (Gamla A 14alin, l.e. s.130 ff. papper angående Mora socken. II s.9 ff. Västerås 1932.)
messene i kirkene man badde et sterkt behov for og det fallt derfor naturlig at man tidlig ble intereesert i mekanisk trykning av slike verker. Gutenbergs epokegj,rende oppfinnelse var jo enda den store nyhet for mange. Vi må tro at et slikt ~nske var fremherskende hos erkebiep Jacob Ulfsson da han i 1477 tok initiativet til et universitet i Uppsala. Noe av det fprste han gjorde da denne planen var realisert var jo å innkalle ltibeckeren, boktrykker Johann Snell, fra K~enhavn, hvor han hadde virket en kort tid. I 1483 kom han til Stockholm der han etter oppdrag av erkebispen trykte en "Dialogas creaturarum optime moralizatus" på papir. Skriftet inneholder 157 blad og er i kvartformat. Riksbibliotekar lsak Collijn underspkte papiret i publikasjonen og fant 15 forskjellige typer, hver med sitt individuelle vannmerke. (18) Et komplett eksemplar av skriftet, som eies av Uppsala universitetsbibliotek, inneholder 10 av disse papirsortene, mens andre bevarte eksemplarer av trykket viser varierende papirlyper med andre vannmerker. Dette forhold er et klart bevis for at boktrykker Snell ikke rådet over tilstrekkelig papir av S8JIIIIle sorl da han begynte trykningen, men matte skaffe nye forsyni..nger 15 ganger etter som arbeidet skred frem. I 1484 trykte Jacob Snell også et 'fmissale" for Uppsala erkestift. Dette synes dog å vaere trykt på pergament. Samme år trykte han imidlertid et avladsbrev, hvorav 2 varianter er bevart, den ene trykt på pergament og den andre på papir som viser et fransk vannmerke. (19) Av denne sistnevnte variant foreligger det 14 eksemplarer som Collijn fant i 1907 innlagt i permene på et 4-binds verk trykt i Strassburg i 1480. Sannsynligvis er disse papir-eksemplarene korrekturavtrykk av den satsen Bom Snell brukte for å trykke pergamentbrevet. Da Snell var ferdig med disse arbeidene forlot han Sverige, men i 1486 kom en annen boktrykker fra Ltibeck, nemlig Bartholomaeus Ghotan,som _også slo seg ned i Stockholm. (20) Alt i 1487 fullfprte han trykningen avet ''Missale Strengnense" på papir. Det inneholder 277 folioblad og ble trykt i 170 ekse~ plarer etter bestilling av bispen i Strängnäs. (21) Ved hjelp av disse tallene kan vi regne ut at hele opplaget krevet 47.090 folioark i falset tilstand, hvilket svarer til 23.545 plane ark eller vel 47 ris papir. Dette betydelige kvantum tyder avgjort på at det ikke lenger var noe problem for en boktrykker å skaffe seg tilstrekkelige mengder av det nye materialet i Sverige, iallfall ikke når han som Ghotan hadde gode forbindelser i Ltibeek som alt badde utviklet seg til hovedleverandpr av papir og bpker til Sverige og Danmark. I 1487 trykte Ghotan også et "Psalterium Upsalense" med 120 papirblad i folio~ormat. (22) De 12 eksempiarene man har bevart av dette skriftet representerer saledes 1.440 folioblad eller 720 plane ark. 7. (18} 1_ Co!~ijn: K~t~J,.()g de_:r Inkunabeln de-r Kgl.Bibliothek in Stockholm. T I I,fl. 1 s. 19 f~ _±- W8.sB_e..rze.icllen. -Su-_19-16-. 19) I Collijn: l.e. 8 91 ff. R Gardberg: Boktryeket i Finland. l, 0.12 ~T--Helsingf 1948. 21 Sveriges bibliografi intill år 1600. I s.71 Uppe 1934 22 Sveriges bibliografi intill år 1600. l.e. s.18
I betraktning at de forholdsvis betydelige kvanta papir man faktisk kan påvise på svensk område fra sluttningen av 14OQ-årene, dels i diplomer, men saerlig i st~rre litteraere verker som enten er bygget opp heterogent eller sammensatt av flere enkeltskrif ter som er heftet ~en i bind, må vi kunne gå ut fra at det nye skrivematerialet definitivt badde slått gjennom i Sverige i begynnelsen av 1500-årene. Omkring 1525 var iallfall papirforbruket blitt så vidt stort at biskop Hans Brask da fant grunn til å anmode kannik Petrus Benedictus i Linköping om-- llpye å gi akt på papirm~er i Tyskland som han skulle bes~ke. Han ble også bedt om å få med seg hjem en papirsvenn som kunne reise en papir,mplle i Sverige. (23) Det foreligger ingen opplysning om at denne planen ble til virkelighet 8. (23) Lars Sjödin i "En bok om papper ft Upps. 1944, s.154.
9. Da papiret kom t il F1nnland 1350-1637 Med freden 1 Nöteborg 1323 mellom kongen av Sverige og fyrsten av Novgorod ble landområdet nord for Finskebukten l agt under svensk herred~mme. ~stgrensen for dette området ble trukket fra Syste rbäck noen kilometer nord for Nevas munning mot nordvest over Nyalott-Kuopio til Pyhäjoki ved Den botniske bukt. Den geistlige administrasjon av området vest for denne grensen ble lagt under bispen i Åbo, mens den militaere og sivile administrasjon ble lagt under drott~en i Sverige som ut ~ve t sin makt og myndighet gjennom h~vedsmenn og fogder pa slottene i Åbo, Viborg og Raseborg. Tyngden av befolkningen, for det meste av svenek herkomst, bodde i et relativt smalt, oppdyrket belte langs kysten mot ~i nskebukten, ~stersj~en og Den botniske bukt. Inne i landet levet andre folkestammer spredt over store områder. Som påvist under avsnittet om Sverige var det hpyere geistlige herrer som mest aktivt innarbeidet det nye skrivematerialet der i den eldste papirhistoriske perioden. I Finnland som administrativt var naer knyttet til Sverige, ble det de sivile embeds- og tjenestemenn som f~rst tok papiret i bruk, mens geistligheten kom med langt senere. Papirets opptreden på finsk jord f~re gikk dessut e n adskillig hurtigere enn i moderlandet, blant anne t fordi forbruker ne av det hadde forholdsvis lett adgang til å skaffe materialet fra sine svenske overordnede og embedsbr~dre. I mindre utstrekning fikk de papiret fra sine forbindelser i Revalog Riga. Den eldste kjente papirforekomst på finsk område er et brev som fogden Gerike Skytte på Åbo slott sendte til borgermester og råd i Reval i september 1350 med anmodning om å beslaglegge et skip som tilh~rte kong Albrecht av Sverige. (24) Fra 1364-65 har man bevart 5 papirbrev, hvorav 3 er skrevet i kong Albrechts kanselli under hans op.phold i Åbo og 2 av h~vedsmannen på Åbo slott og hans kollega på Viborg slott. For ~vrig er det bevart et papirbrev fra 1370 og et annet fra 1374 foruten 3 brev fra årene 1384-85. Ett av disse sistnevnte brevene ble skrevet i Mäskälä i Tavastel and i 1384 av underlagmann Olof Pedersson, som avsa dom i en tvist om en gårdsveg. Dette brevet er et eksempel på ar-papiret allerede så tidlig ble benytte t ute på landsbygden i Finnland. (25) Fra 1395-96 har man i behold en hel bunke papirbrev - 12 i alt - som klart viser at det nye materialet da hadde vunnet fast fotfeste i landet. (26) H~vedBmann Tor Bonde på Raseborg slott, naer det sted hvor Helsingfors senere ble anlagt, skrev 5 av disse brevene. Han var av svensk stormannsaett og var tydeligvis fullt fortrolig me d det nye materialet da han ble h~vedsmann på Raseborg. Vi kjenner i a l t 17 brev som er skrevet av ham eller i hans kanselli på papir i per i oden 1395-1410. F.M. (Finland~ Medeltidsurkunder) I nr 576. Helsi~gf. 1910 F.M. I nr 919 (26) "F.M. I nr 1031-36, 1038, 1043, 1050-51, 1057-58.
10. De n Pkende tendens i bruken av papir som vi kunde iaktta i 1390-årene gjorde seg også gjeldende i perioden 1400-1420. Fra det f~rete lo-år av de t te t idsavsnitt har man bevart 2-5 papirbrev per år, fra 1410 har man 13 s l i ke bret og fra perioden 14 11-19 har man regi strert 2-8 papirbrev per år. I 1420-årene fulgte så en meget sterk oppgang ide t man fra denne t i den har bevart 35 papirbrev i alt. Fra 70-årsperioden 1350-1420 har man i behold 513 dipl.ome r i Finnland, 116 skrevet på pergament og 309 som nå bare er kjent i avskrift, slik at vi i alt kan regne med 425 brev på dette materialet fra denne perioden. Men i t i llegg kommer 88 diplomer 80m er skrevet på papir, derav 6 samtidige avskrifter. For å illust rere 4vordan papiret innarbeidet seg som underl ag for brev og dokumenter i denne eldste perioden av finsk papirbistorie, kan vi til sammenl ikning t a med en oversikt over anvendelsen av det ~e materialet til de samme f ormål i Sverige i 75-årsperioden 13 45-1420: Sverige Finnl.a.nd Antall diplomer i alt 4.216 1100%) Skrevet på pergament 4.041 96%) 513 110o%j 425 83% Sk~vet på papir 175 4%) 88 17% Tabellen er et resultat aven opptelling av diplomene henholdsvi s i Svenskt Diplomatar ium og i Pinlands Medeltidsurkunder fra de respektive t i ds rum. Den viser at i Sverige ble bare hvert 25 brev nedtegnet på papir mens noe naer hvert 5 diplom ble skrevet på dette materialet i Fi nnland, hvor papiret saledes i nnar bei det seg adskillig raskere til slike formål enn i moder landet. Forklaringen ligger ~,ret og fremst i a t det var ~vedsmenn og fogder på slott ene som brukte papiret i Finnland, folk eom vel i regelen eelv var l ese- og skri Tekyndige. De hadde _~k ofte også,vede kansell ist er til hjelp på sine embedskontorer. Men vi finner også en del papirdiplomer s om ble skrevet av borgermestre og byråd rundt om i landet, mens geistlighe t en bare er representert med et brev Bom biskop Björn i Åbo skrev i ovennevnte periode. Foruten domsbreve t fra Mäskälä i Tavaateland, nevnt ovenfor, st,ter vi i begynnelsen av 1400- årene på en hel del papirbrev som ble skrevet ute på landsbygden at off entlige tjenestemenn som nok bragte materialet med seg fra de administrative sentra. Vi nevne r et dokument Bom ridder Krister N~l1Bson skrev i landsbyen Säkäjärvi ved Viborgbukt!n i 141 0, 2 brev som fogden Mogens Djekn skrev samme år på Kastellholmen på Alandspyene og et brev fra ~ som ridder Tomas von V1tzen skrev samme år. Fra Hui t tula i Sääksmäki har man bevart et dokument om jo rdb ki~te skrevet av herredshivding Olof Broders son på papir i 1416 og fra Borgå foreligger et bre~ B~eve t på samme materiale av ridder Klas Fleming. Han benyttet agså pap1r t11 ~t brev han skrev i Runagård i Sag? sogn samme år. Vi tar e ~~videre med et pa p ~ rdokumen t som f ogd Valdemar Djekn skrev på Tavast ehus i 1420 angående et arveap'rsmål. ( 27) (27) F.M. II nr 1310,13 13,1331,1486,1519,1550,1646
11. Disse eksempiene viser klart nok a t det nye skrivematerialet alt t idlig på 1400-tallet var blitt kjent i F'innland og mer og mer fikk innpass i landdistr i ktene saerli g omkring de faste slottene.(kfr kartskissen.) Og omkring 1440-50 var det frem for alt den myndige og f remskrittsvennlige biskop Magnus Taste i Åbo som var foregangsmann på dette spesielie området sammen med slottaherrene Krister Niklisson og Karl Knutson Bonde, som senere ble konge av Sverige. Et sp,rsmäl som det kan vaere av interesse å fä belyst er hvor brevene havnet og hvem adreesatene var. En g j ennomgåelse av det foreliggende materialet viser at de all e r fleste papirbrevene ble sendt til andre land, således 57 til borgermeeter og råd i Reval, denne byen ved Finskebukten som Den tyske orden kj~pte av Danmark for 19.000 Mark i 1;45-46. (28) Noen få brev ble sendt til de livlandeke byene, e t t til Narva, ett til Ltibeck og 2 til Novgorod. Denne forholdsvis omfattende korrespondansen på papir resulterte dog ikke i en tilsvarende bruk av det nye mat erialet til brev fra utlandet til Finnland. I hele perioden 1350-1410 f i kk mottakere på finsk side bare 27 papirbrev fra andre land, f,rst og f remat fra byrådet i Reval, men også fra Ltibeck, Dorpat og Novgorod. Et annet sp,rsmål av interesae er hva brevene handiet om? Var det saker av liten be t ydning e l ler av stor rekkevidde? En underspkelse viste at de fleste brevene til Reval dreiet seg om embeds- og tjenestmessige henvendelser angående f rigivelse av varer og skip som myndighetene der hadde beslaglagt. I mange tilfelle g jaldt det klagemål over sjpr,veri langs de finske kystene, bl ant dem ogs~ over vitaliebr~drenes herjinger. Ofte gjalt henvendelsene finske borgeres tengsling i Reval mi s t enkt for ulovlig virksomhet. Ikke sjel den var de t pengesaker, sae r lig gjeldskrav, man drlftet i brevene. Brev og dokumenter angående i nnenrikske Bp~rsmål dreiet seg om enkelte jordnaere f orhold som j ordskifte og l i knende, foruten byborgeres klagemål over voldelige overfall på russiake k j ppmenn og forskjellige ~konom1 ske mialigheter. Vi nevner også at 2 brev på papir fra 1365 har karakter av privatbrev. Fra perioden 1421-40 bar man bevart 217 papirbrev som er skrevet 1 :F'innland, men bare 65 ori ginale pergementbrev foruten 159 avskrifter i registranter, kop1b~e r og kodekser. Disse må vi anta for de aller flestes vedkommende er kopier av pe r gamentbrev, slik at denne gruppen trolig representerer 224 diplome r i netnt e peri ode. Det vii da si at man i dette tidsrum benyttet omtrent like ofte papir som pergament til brev og dokumenter. I begynnel sen av 1440- årene inntrådte det en plutselig og sterk tilbakegang i bruken av det nye materialet i Finnland. Mens diplomene fra perioden 1421-40 viste ca 50% på papir og tilsvarende mange på pergament, utgjorde papirbrevene bare 2% i perioden 1441-50 og 7% i pericden 1451-60, mens pergamentdiplomene da representerte 93% av alle bevarte brev og dokumenter. Denne sterke nedvurderingstendens av papiret holdt ved til omkring 1500, med en årlig variasjon fra 10 til 30 %per 10-år. Det vii neppe vaere mul ig å peke på de konkrete årsaker til dette sterke tilbakeslaget for papiret. Det var jo fremdeles de svenske hpvedsmenn og deres tjenestemenn omkri~g i landet som nyttat materialet mest, men etter hvert kom oga! bispen i Abo og saerl ig Nådendal kloster med i bildet. For klosteret kan vi nevne som en reell grunn til dets reserverte holdning overfor det nye materiale t at det stod i naer kontakt med Vadstena kloster i Sverige, hvor man (28) Svensk Uppslags bok. B.S sp.1020 Malmö 1964