Utfordringer ved Håndbok 206
Introduksjon Stig Rønning Produktansvarlig Fara Ticketing Page 2
Agenda Utfordringer ved Håndbok 206 Interoperabilitet etter hvert Takstsystemene i Norge Finansiering Uklarheter og begrensninger i spesifikasjonen (NSD) Fremtiden/Planer
Interoperabilitet etter hvert NSD er basert på kortspesifikasjonen som ble laget for Oslo I utgangspunktet dekket denne spesifikasjonen ikke behov utenfor Oslo Flere fylker i Norge har gått til anskaffelse av elektroniske billetteringssystemet parallellt med at spesifikasjonen har utviklet seg (presiseringer, utvidelser og endringer i spesifikasjonen) Som eksempel har Fara blitt tvunget til å gjøre utvidelser i spesifikasjonen for å dekke prosjektenes krav Ulike versjoner og tolkninger av spesifikasjonen har blitt brukt i prosjekter. Dette har ført til at ulike løsninger ikke er direkte kompatible med hverandre
Situasjonen i Sverige I Sverige har man siden slutten på 1990 tallet arbeidet med en felles plattform for et kontaktløst reisekort RKF spesifikasjonen ligger til grunn for utviklingen av et betalingssystem for Sverige (og i Danmark) Hensikten har vært å utvikle systemet i tre steg: Implementasjon av egne produkter i kortet Kjøp av billetter med verdikort (børs) på tvers av systemer Interoperabilitet på produktnivå (periodebilletter og andre produkter) I forbindelse med analyser av ulike betalingsløsninger for grenseoverskridende reiser har det kommet frem at det finnes store problemer knyttet til interoperabilitet En utredning ble initiert av Resekortet i Sverige AB for å utrede årsaken til at interoperabilitet ikke er mulig til tross for at billett og betalingssystemene baseres på samme tekniske plattform
Resultat av utredning i Sverige En felles visjon og tydelige felles mål savnes RKF spesifikasjonen har mangler Ved innføring av RKF har ulike tolkninger og versjoner ført til at systemene ikke er kompatible Implementerte løsninger er basert på lokale behov Målet om interoperabilitet kan vanskelig oppnås med dagens situasjon og det skal derfor utredes hvordan overgangen fra dagens betalingssystem (RKF plattform) til et nytt betalingssystem skal skje
Situasjonen i Norge Løsning (basert på Hb206) er implementert og i bruk i Oslo ut fra lokale behov Løsninger (basert på Hb206) er implementert og i bruk i flere fylker (Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal, Vestfold, Telemark, Vest-Agder, Aust-Agder og Rogaland, Hordaland) Løsningene er styrt av lokale behov i fylkene
Teknisk gapanalyse NSB/Rogaland I forbindelse med NSBs satsing på elektronisk billettering er det meningen å etablere interoperable løsninger i de regionene/fylkene hvor NSB har et takstsamarbeid Det er gjennomført en teknisk gapanalyse mellom e-billetteringsløsningen i Rogaland og NSBs løsning Fara er leverandør av e-billetteringsløsningen i Rogaland Fremgangsmåten har vært å analysere takstparametre, hva som skrives til kortet og hva som rapporteres i transaksjonene Begge løsningene er basert på samme grunnleggende datastruktur på kortet og er utviklet for å støtte forskjellige takstregimer
Teknisk gapanalyse - forskjeller i takstparametre Geografisk gyldighet NSBs system har ikke støtte for soneintervaller, kjernesone og distanse, predefinert geografi (geografi ikke lagt inn i kortet) og gyldig i all geografi Kjernesone og distanse utgjør den største forskjellen siden denne takstlogikken ikke finnes i NSBs systemer Rogaland har en reisekontoløsning som ikke støttes av NSBs system. I Rogaland gis rabatt pr betalingsmiddel (for eksempel rabatt på billetter kjøpt med reisekonto). NSB støtter ikke rabatt pr betalingsmiddel. Rogaland har ikke verdikort løsning (ikke tatt i bruk)
Teknisk gapanalyse - reisetellere og overgangsrettigheter Rogalands system støtter flere tellere i kortet som NSBs system ikke støtter: Antall reiser pr ukedag Antall sekunder for ny ombordstigning Antall reise pr ukedag er benyttet for skolebilletter
Teknisk gapanalyse - autoreise RKTs system har et produkt som kalles Autoreise, som tillatter automatisk kjøp av enkeltbilletter betalt med reisekonto Høyere rabatt ved selvbetjening NSB har en tilsvarende mekanisme som kalles Min strekning, som fyller tilsvarende funksjon for stasjon-til-stasjonreiser. De to løsningene fungerer imidlertid meget forskjellig
Teknisk gapanalyse - andre avvikende takstparametre Tid for refusjon etter kjøp RKTs system har mulighet for å angi antall dager etter kjøp et produkt kan refunderes. NSBs refusjonsregler er kun knyttet til produkt og versjon. Tid for gyldighet etter kjøp og aktivering etter kjøp RKTs system støtter angivelse av maks antall dager fra kjøp til seneste utløp for produktet og maks antall dager før aktivering av produktet. I NSB er dette kun knyttet til produkt og versjon, ikke til den enkelte billettinstans. Forsinket sletting RKTs system støtter angivelse av antall timer før et produkt kan slettes fra kortet. NSB har i dag ingen slik funksjonalitet, men det er identifisert et tilsvarende behov. Rabattrett RKTs system støtter en type kontrakt som kalles CUE (customer entitlement). Slike kontrakter er ikke billetter i seg selv, men gir rabatt ved kjøp av andre produkter. NSB støtter ikke denne, men har en tilsvarende kontraktstype for bedriftsrabatt. NSBs bedriftsrabatt er imidlertid ikke ferdig utviklet i det sentrale salgsssystemet LISA. Denne rabattretten benyttes kun for kjøp av enkeltbilletter.
Teknisk gapanalyse - andre avvik mellom løsningene I tillegg til avvik mellom løsningene på takstparametre er det idenifisert avvik mhp: Rogaland har utvidelser i forhold til datastrukturene som er i bruk i Oslo prosjektet Forskjeller i bruk av reisekortet (hva som skrives i kortet) Forskjeller i transaksjoner Forskjeller i salg og validering av billett Forskjeller i håndtering av sperrelister og aksjonslister Vurdering av hvordan utveksling og felles bruk av sperrelister og aksjonslister kan foregå er en kompleks oppgave som må løses i samarbeid mellom partene
Takstsystemene i Norge Takstsystemene i hvert enkelt fylke er styrt ut fra lokale behov Nye takstregler og nye produkter vedtas med kort frist før igangsetting. Ofte uten å ta hensyn til de begrensninger Håndbok 206 gir Svært få fylker har gjort forenklinger når elektronisk billettering basert på Håndbok 206 er innført Dette vil være en hindring for samordning på tvers av fylkene
Eksempel takssystemet i Sør og Nord-Trøndelag Gammelt takstsystem (papirbilletter) overført til elektronisk billettering Enkeltbilletter (45 ulike billetter) Geografisk gyldighet: Fast geografi, fra-til sone Ulike billetter for transportmiddel: Buss, båt, ferge, kombi buss/båt Omfatter spesielle behov som kommersielle billetter, kampanjebilletter, opplevelsestur, rundtur, maks pris osv. Periodebilletter (40 ulike billetter) Geografisk gyldighet: Fast geografi, fra-til sone, båtstrekning, fergesamband Ulike billetter for: Buss, båt, ferge, kombi buss/båt Klippekort (5 ulike klippekort) Geografi: Fast geografi, fra-til sone Autoreise (10 ulike autoreiser): Ulike autoreiser for verdikort og reisekonto Geografisk gyldighet: Fast geografi, fra til sone Ulike autoreiser for transportmiddel: Buss, båt, ferge, kombi buss/båt Gir rabatt avhengig av transportmiddel (høyere rabatt på reisekonto)
Takstsystemet i Sør og Nord- Trøndelag Skolekort (4 ulike skolekort) Geografi: Fast geografi, kjernesone og distanse, Skolekort for ulike transportmidler: Buss, Båt og kombi buss/båt Andre behov (29 ulike billetter) Spesialbillett Arrangement Salg av avis Godsbilletter
Finansiering Det vil komme kostnader knyttet til å samorde de elektroniske billetteringsløsningene basert på Håndbok 206 i Norge Graden av samordning vil selvsagt ha betydning for prislappen, men ambisjonsnivået er i utgangspunktet lagt høyt En aktuell problemstilling er hvem som vil finansiere samordningen?
Uklarheter og begrensninger i NSD Spesifikajonen inneholder en implementeringsdetaljer fra Oslo Uklar på sentrale parametre (gir rom for ulike tolkninger og misforståelser) Det er avsatt for liten plass til enkelte parametre i spesifikasjonen (sonenummer, verdier som skal logges i kortet etc.) Spesifikasjonen benytter datastrukturer fra ENV-1545 Dette medfører at mange elementer ikke anvendes I tillegg er betydningen av enkelte elementer omdefinert i NSD Globalt unike verdier i NSD gir begrensninger mhp antall produkt som kan defineres ContractTariff 16 bit (0..65535) contractlistproducttemplate 14 bit (0..16383) Skal man følge kodifiseringen av produkter brukt av NSB/Ruter og IO/KIOS vil konsekvensen være at man fort går tom for produktkoder NSB har ulike produkter for periodekort 7 dager og 30 dager I Trøndelag har man 40 periodebilletter med 1 til 180 dagers varighet
Fremtiden/planer Hva må på plass: Kvalitetsikring av Håndbok 206 (ikke gi rom for ulike tolkninger) Stabilt regime for oppdateringer og endringer av Håndbok 206 Ferdigstillelse av alle deler av Håndbok 206 Legge forholdene til rette for en bedre og konstruktiv involvering av leverandørene Få i gang en prosess for forenklinger av takstsystemene Fylkenes store frihet passer dårlig inn i forhold til Håndbok 206 Store kostnadsreduksjoner ved å forenkle
Ferdigstillelse av Håndbok 206 Både på sperrelister og sikkerhet er det ting som må gjøres Nye sikkerhetsløsninger, som fx differensiering av nøkler Mer detaljerte krav til bruk av SAM og nøkkelhåndtering På sperrelister er problemet at det eneste som foreligger er spesifikasjon for en felles nasjonal liste. Her må nye løsninger på plass som hindrer at kapasiteten på offline utstyr blir sprengt samtidig som muligheten for misbruk/svindel blir minimal. Det er skissert opp en løsning her, men den er ikke tatt inn i HB206 enda. Dokumentasjonen rundt takster, produkter og registrarfunksjoner er uferdige Her er det meningen å prøve å standardisere produktparameterne slik at man kan legge grunnen for bedre samarbeid mellom fylkene, men her er det mye politikk ute og går.
Planer Første steg er å identifisere problempunktene Hva innebærer disse av både videre arbeide og penger Hva må til for å få brukbare løsninger Veien videre(?)
Spørsmål?
Takk for meg