rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:44 Side 1



Like dokumenter
Til stede Hovedprogram for Røde Kors

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors - prinsippene

Hovedprogram for Røde Kors i Norge

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Langtidsplan for Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål»

VITNESTØTTE. Vitnestøtte

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

RØFF, tøff, omsorgsfull eller engasjert? I Telemark Røde Kors har vi spennende og givende aktiviteter for alle.

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Røde Kors-prinsippene

Handlingsprogram for Nordland Røde Kors

Leger Uten Grenser MSF

Rogaland Røde kors. Presentasjoner av Røde kors v=_a0w57pnwso.

VITNESTØTTE. Vitnestøtte

VELKOMMEN TIL RØDE KORS HELGEN SEPTEMBER PÅ STRAND HOTEL FEVIK

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

Vedtekter for Røde Kors Ungdom

Røde Kors-prinsippene

Arbeidsplan

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Intensjonsavtale. mellom. Sør Trøndelag Røde Kors og Nord Trøndelag Røde Kors (heretter kalt Røde Kors)

BEREDSKAP OG OPPVEKST (forebygge og respondere for å redde liv - skape trygge lokalsamfunn for barn og unge)

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Handlingsplan

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

My African Aid Organisation. My Home

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

ROM TIL Å SNAKKE. Ungdom, konflikt og mangfold. Røde Kors

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

REDALEN RØDE KORS BARN OG UNGDOM. SLUTTRAPPORT Aktivitets og hinderløype. Redalen Røde Kors Barn og ungdom Bark og Røff

MANIFEST Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

Hensikt Mål Logo og profil Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

OXLO-UKA Kristiansand 27. oktober. Channeh Maram Joof & Margrethe Siem Enhet for mangfold og integrering EMI

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Bakgrunn og målsetting

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Manus til presentasjon av TV-aksjonen NRK 2016 for Røde Kors.

KJÆRE FRIVILLIG. Bergen Røde Kors Opplæring gjentar suksessen og inviterer alle frivillige i Hordaland til BRO 2018!

Sjømannskirkens ARBEID

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

LHLs strategi Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte oktober 2011

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

Hjelpekorpset RYKKER UT

Utfordringer i lokal beredskap

Innspill elevråd/ungdomsråd

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Sandnes Frivilligsentral 2013

FNs konvensjon om barnets rettigheter

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

ÅRSRAPPORT FLYKTNINGGUIDEN 2016

NORSK BARNESMERTEFORENING Tverrfaglig Kurs Lovisenberg Oslo

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte juli 2011.

Norsktrening BEDRE I NORSK

Kirkens Bymisjon. Hvordan gjøre diakonalt entreprenørskap Union scene 10. januar 2019

Bydel Grorud, Oslo kommune

RØDE KORS UNGDOM HEFTE 1 INTRODUKSJON OG GRUNNDOKUMENTER

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Sak 7. Lover for Røde Kors

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Hjelp oss å få tak over hodet!

Sammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

Barn og unge utfordringer og tiltak

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs

Handlingsplan

Frivillighet når liv skal

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002

Frivilligstrategi «Det skal være lett å være frivillig i Sørum»

En gave fra et liv til et annet Testamentariske gaver i Frelsesarmeen

BEGRENSET POLITIATTEST

Transkript:

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:44 Side 1 Årsrapport 2003

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:44 Side 2 Årsrapporten 2003 Røde Kors-prinsippene Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe hjelp til de sårede på slagmarken. Både i sitt internasjonale og nasjonale arbeid streber Røde Kors etter å forebygge og lindre menneskelig lidelse. Organisasjonens formål er å beskytte liv og helse og sikre respekt for enkeltmennesket. Røde Kors arbeider for å fremme gjensidig forståelse, vennskap, samarbeid og varig fred mellom alle folk. Årsrapport 2003 Upartiskhet Røde Kors yter hjelp uten hensyn til nasjonalitet, rase, trosbekjennelse, samfunnsklasse eller politisk overbevisning. Røde Kors streber utelukkende etter å lindre nød og komme hurtig til hjelp der nøden er størst. Årsrapporten 2003 er utarbeidet av Avdelingen for kommunikasjon og verdier i Norges Røde Kors. Redaktør Therese Koppang Grafisk utforming FORTRESS reklamebyrå as Trykk Stens Trykkeri AS Forsidefoto Kent-Remi Jacobsen Foto Morten Tønnessen-Krokan Grethe Østern Kent-Remi Jacobsen Olav A. Saltbones Sveinung Uddu Ystad Erle Kyllingmark IFRC/Chris Black Kjell-Olav Hovde Vladimir Nemkov ICRC/Francois De Sury Lars Nehru Sand Utgitt 2004 Opplag 3 500 Nøytralitet For å kunne bevare alles tillit skal Røde Kors ved konflikter ikke ta parti eller på noe tidspunkt la seg engasjere i uoverensstemmelser av politisk, rasemessig, religiøs eller ideologisk karakter. Uavhengighet Røde Kors er uavhengig. Selv om det nasjonale Røde Kors skal bistå myndighetene under krig og i nødsituasjoner og er underlagt landets lover, må Røde Kors alltid opprettholde sin selvstendighet for til enhver tid å kunne handle i overensstemmelse med Røde Kors-prinsippene. Frivillighet Røde Kors er en humanitær hjelpeorganisasjon basert på frivillig medlemsskap og er ikke på noen måte tilskyndet av ønske om økonomiske fordeler. Enhet I hvert land kan det bare være én Røde Kors-organisasjon. Den må være åpen for alle og utføre sin humanitære virksomhet over hele landet. 2 Universalitet Røde Kors er en verdensomspennende bevegelse hvor de nasjonale Røde Kors-foreningene har samme status og deler samme ansvar og plikt til å hjelpe hverandre. Vedtatt på den 20. internasjonale Røde Kors-konferansen i Wien i 1965

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:44 Side 3 Styrken til å handle I frivillig innsats finner vi en viktig energi og kraft i det norske samfunnet. Det finnes så mange oppgaver som ikke uten videre lar seg løse av markedet på den ene siden eller velferdsstaten på den andre siden. Dette er oppgaver som må løses av mennesker som gir av sin tid og engasjement og der motivasjon er ønsket om å bety noe for mennesker som trenger hjelp og omtanke fra et medmenneske. 2. juledag ble den historiske byen Bam i Iran rammet av et kraftig jordskjelv. 42 000 mennesker døde, og 80 000 mennesker mistet hjemmet sitt i en av de verste naturkatastrofer verden har sett i nyere tid. På den andre siden av verden ble Norges Røde Kors beredskapsevne satt på prøve. I løpet av de to første, prekære døgnene fikk vi av gårde fly med nødhjelp. Et par dager senere sto det norske feltsykehuset klart til å ta i mot de første pasientene, bemannet med dyktige personell som forlot julefeiringen for å stille opp for andre i nød. Humanitær hjelp skal nå alle som trenger det, og selv i krig og konflikt må partene bestrebe seg på å ivareta et humanitært rom der hjelpen kan nå fram. I slike situasjoner legger Røde Kors vekt på å kjenne verken venn eller fiende, bare ofre og sårbare mennesker som trenger hjelp. Når militære ressurser blir brukt til humanitære oppgaver risikerer vi å svekke selve ideen med nøytral, upartisk og uavhengig humanitær innsats. Dette minner Røde Kors bevegelsen om i sin kontakt med politiske og militære myndigheter. Når Røde Kors informerer om at det finnes regler i krig, så er ikke det bare en oppgave vi har tatt, det er også en oppgave vi har fått av verdenssamfunnet. Gjennom Geneve-konvensjonene har 191 land gitt Røde Kors i oppgave å arbeide for at internasjonal humanitær rett blir respektert og etterlevd. Inn i 2004 skal vi sette oss modige mål om å få flere frivillige og flere støttemedlemmer. Vi setter oss mål om å bidra med et mangfold av humanitære aktiviteter som gjør en forskjell i utsatte og sårbare menneskers liv. Vi setter oss mål om å spre humanitære budskap som påvirker holdninger og verdier i samfunnet. Og vi setter oss mål om å drive en effektiv organisasjon som gjør det mulig å lykkes med dette. Med lokalforeninger i nesten hver eneste kommune og med søsterforeninger i 181 land står vi rustet til å ta fatt på kjente og nye oppgaver, i Norge og internasjonalt. Med det samme verdigrunnlaget skal vi avdekke, hindre og lindre nød hjemme og ute. Et av Røde Kors bevegelsens prinsipper er universialitet. Det treffer presist den tiden vi lever i. Hilsen Innhold Viktige begivenheter i Røde Kors-året 4 Norge Når sekundene teller Redning og beredskap 6 Omsorg fra menneske til menneske Omsorg 8 Retten til en barndom Barn 10 Inkludering og respekt Trygghet og toleranse 12 Handlinger som setter spor Ung 14 Utland Overalt for alle Nødhjelp og utvikling 16 Krig har også regler Internasjonal humanitær rett 20 Økonomisk uavhengighet Inntekt 22 Årsberetning 24 Årsregnskap 28 Organisasjonen 39 3 Thorvald Stoltenberg Jonas Gahr Støre

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:44 Side 4 Viktige begivenheter i Røde Januar Februar Mars Sultkrise i Etiopia Nærmere 14 millioner mennesker er truet av sult. Norges første redningsdykkere På 8 minutters varsel skal de frivillige redningsdykkerne i Sogn og Fjordane Hjelpekorps være klare til innsats. Hjelp til Iraks sivilbefolkning Norges Røde Kors samler inn penger til sivilbefolkningen i Irak. Desember Juli Juli Desember August August September 4 Nødhjelp til Liberia Mat og nødhjelp deles ut til flyktninger som har rømt fra krigshandlingene i Liberia. Omsorg fra menneske til menneske Over 2 500 mennesker melder seg som frivillig eller medlem etter årets Momarkedet-aksjon. Vil hindre barneulykker Forebygging og kunnskap om førstehjelp for barn er tema for hjelpekorpsenes høstinnsats.

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:45 Side 5 årsrapport Årsrapport 20022003 Norge/Trygghet Røde Kors-året og toleranse 2003 Kors-året April Mai Juni Informasjonssentralen fyller 50 år Det feires at det er 50 år siden Informasjonssentralen på Golsfjellet ble tatt i bruk. Er det lov til å drepe sivile? «Det finnes regler i krig» var tema for årets markering av Røde Kors-dagen, 8. mai. Dronningen feiret Barnehjelpen Dronning Sonja var hedersgjest da Asker Røde Kors Barnehjelp feiret sitt 50-årsjubileum. Oktober Desember Oktober November Desember November Desember Desember Brettet seg til 100 000 Bodø Røde Kors Hjelpekorps brettet melkekartongene de brukte under påskeberedskapen og vant 100 000 kroner fra Norsk Returkartong. Blånissepris til Røde Kors «Ferie for alle», her ved prosjektleder Edel Rødsjø og generalsekretær Jonas Gahr Støre i Norges Røde Kors ble tildelt NRKs Blånissepris 2003. Jordskjelv i Bam, Iran 2. juledag gikk katastrofealarmen. Den historiske byen Bam i Iran var rammet av jordskjelv. 5

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:45 Side 6 Årsrapport 2003 Norge/Redning og beredskap Frivillige i beredskap Når sekundene teller, står Norges Røde Kors Hjelpekorps klare for å lindre smerte og redde liv. Norges Røde Kors er en aktiv beredskapsorganisasjon som yter hjelp ved ulykker, katastrofer og nødsituasjoner. I vårt beredskapsarbeid innenlands er de frivillige organisasjonens viktigste ressurs. Førstehjelp for barn Hvert år må mer enn 100 000 barn få legebehandling på grunn av skader. I løpet av 2003 var forebygging av ulykker og førstehjelp for barn i Hjelpekorpsets fokus. Erfaringer har vist oss at barn er gode hjelpere, i akebakken Korketrekker n i Oslo har eksempelvis Hjelpekorpset flere ganger opplevd at barn nede i 8-10-års alderen er til stede og ordner opp på skadestedet. De stopper andre fra å ake i skadestedet, de bruker egne klær for å varme den som har skadet seg og de varsler så det kommer hjelp. Røde Kors har laget et eget opplegg for å lære barn førstehjelp. Gjennom enkle oppgaver og øvelser læres barna hva de selv kan gjøre med de små ulykkene, som brannsår og myggestikk, og hvordan de kan varsle om hjelp når det skjer noe alvorlig. Dette aktivitetsheftet er også sendt til en del skoler. Førstehjelpsdagen 2003 ble brukt til å dele ut dette heftet og demonstrere førstehjelp på liten og stor. Røde Kors bidro også til å lage kurset Førstehjelp for deg som har omsorg for barn. Markerte femti års-jubileum Mimring og fortellinger om redningsaksjoner var i fokus da Norges Røde Kors Informasjonssentral på Golsfjellet markerte 50 år på Golsfjellet påsken 2003. President Thorvald Stoltenberg gratulerte på vegne av hele organisasjonen og skrøt av hjelpekorpsenes innsats i fjellet. Denne påsken var også en av de roligste for hjelpekorpsene gjennom tidene. Totalt 25 leteog redningsaksjoner hvorav 17 i fjellet, ble gjennomført. Året før var tallet 34. Påsken 2003 var Røde Kors-mannskaper på vakt på cirka 200 vakthytter i fjellet og hadde til behandling 789 personer for forskjellige typer skader. De fleste skadene var brudd og forstuvninger. Nye hjelpemidler Hjelpekorpsene i Norge har i løpet av 2003 tatt i bruk varslingssystemet UMS som bruker sms og talemeldinger på mobiltelefon for å styrke beredskapsarbeidet. Der en før måtte ringe rundt til hver enkelt blir mannskapene i dag varslet via sms om aksjoner. Dette gjør at korpsene reagerer raskere og er tidligere på stedet. Samtidig vil den som leder aksjonen på en effektiv måte kunne kalle inn flere mannskaper etter behov. I løpet av 2003 ble det åpnet for at de frivillige redningsstyrkene kan delta i ledelsen til de lokale redningssentralene (LRS). LRS planlegger og koordinerer beredskap og innsats ved større aksjoner og har tideligere bestått av blant annet politi, brannvesen og helsevesen. Det er en enorm anerkjennelse av de frivilliges innsats og kompetanse når disse nå er representert i disse sentralene. Satsing på hjertestartere 5 000 mennesker får hjertestans hvert år, hvert minutt etter hjertestart minker muligheten til overlevelse med ti prosent, derfor er mer enn 60 av våre ambulanser i frivillig tjeneste blitt utstyrt med hjertestarter. 1 404 frivillige mannskaper i hjelpekorpsene har fått opplæring i bruk av hjertestarter, og dessuten er 100 instruktører blitt utdannet og vil sørge for opplæring og trening for mannskapene. Norges Røde Kors mottar rapporter om bruk av hjertestarterne, som videresendes det nasjonale registret for hjertestans utenfor sykehus. Lokale ledd får støtte fra Norges Røde Kors til innkjøp av hjertestarter for hjelpekorpsenes ambulanser. 6 Hjelpekorps i utvikling I 2003 ble det dannet to hjelpekorps, nemlig Skorrovass og Tresfjord. Dermed består Norges Røde Kors Hjelpekorps av 323 hjelpekorps. I 2003 ble det vervet over 1 200 nye korpsmedlemmer.

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:45 Side 6 Årsrapport 2003 Norge/Redning og beredskap Frivillige i beredskap Når sekundene teller, står Norges Røde Kors Hjelpekorps klare for å lindre smerte og redde liv. Norges Røde Kors er en aktiv beredskapsorganisasjon som yter hjelp ved ulykker, katastrofer og nødsituasjoner. I vårt beredskapsarbeid innenlands er de frivillige organisasjonens viktigste ressurs. Førstehjelp for barn Hvert år må mer enn 100 000 barn få legebehandling på grunn av skader. I løpet av 2003 var forebygging av ulykker og førstehjelp for barn i Hjelpekorpsets fokus. Erfaringer har vist oss at barn er gode hjelpere, i akebakken Korketrekker n i Oslo har eksempelvis Hjelpekorpset flere ganger opplevd at barn nede i 8-10-års alderen er til stede og ordner opp på skadestedet. De stopper andre fra å ake i skadestedet, de bruker egne klær for å varme den som har skadet seg og de varsler så det kommer hjelp. Røde Kors har laget et eget opplegg for å lære barn førstehjelp. Gjennom enkle oppgaver og øvelser læres barna hva de selv kan gjøre med de små ulykkene, som brannsår og myggestikk, og hvordan de kan varsle om hjelp når det skjer noe alvorlig. Dette aktivitetsheftet er også sendt til en del skoler. Førstehjelpsdagen 2003 ble brukt til å dele ut dette heftet og demonstrere førstehjelp på liten og stor. Røde Kors bidro også til å lage kurset Førstehjelp for deg som har omsorg for barn. Markerte femti års-jubileum Mimring og fortellinger om redningsaksjoner var i fokus da Norges Røde Kors Informasjonssentral på Golsfjellet markerte 50 år på Golsfjellet påsken 2003. President Thorvald Stoltenberg gratulerte på vegne av hele organisasjonen og skrøt av hjelpekorpsenes innsats i fjellet. Denne påsken var også en av de roligste for hjelpekorpsene gjennom tidene. Totalt 25 leteog redningsaksjoner hvorav 17 i fjellet, ble gjennomført. Året før var tallet 34. Påsken 2003 var Røde Kors-mannskaper på vakt på cirka 200 vakthytter i fjellet og hadde til behandling 789 personer for forskjellige typer skader. De fleste skadene var brudd og forstuvninger. Nye hjelpemidler Hjelpekorpsene i Norge har i løpet av 2003 tatt i bruk varslingssystemet UMS som bruker sms og talemeldinger på mobiltelefon for å styrke beredskapsarbeidet. Der en før måtte ringe rundt til hver enkelt blir mannskapene i dag varslet via sms om aksjoner. Dette gjør at korpsene reagerer raskere og er tidligere på stedet. Samtidig vil den som leder aksjonen på en effektiv måte kunne kalle inn flere mannskaper etter behov. I løpet av 2003 ble det åpnet for at de frivillige redningsstyrkene kan delta i ledelsen til de lokale redningssentralene (LRS). LRS planlegger og koordinerer beredskap og innsats ved større aksjoner og har tideligere bestått av blant annet politi, brannvesen og helsevesen. Det er en enorm anerkjennelse av de frivilliges innsats og kompetanse når disse nå er representert i disse sentralene. Satsing på hjertestartere 5 000 mennesker får hjertestans hvert år, hvert minutt etter hjertestart minker muligheten til overlevelse med ti prosent, derfor er mer enn 60 av våre ambulanser i frivillig tjeneste blitt utstyrt med hjertestarter. 1 404 frivillige mannskaper i hjelpekorpsene har fått opplæring i bruk av hjertestarter, og dessuten er 100 instruktører blitt utdannet og vil sørge for opplæring og trening for mannskapene. Norges Røde Kors mottar rapporter om bruk av hjertestarterne, som videresendes det nasjonale registret for hjertestans utenfor sykehus. Lokale ledd får støtte fra Norges Røde Kors til innkjøp av hjertestarter for hjelpekorpsenes ambulanser. 6 Hjelpekorps i utvikling I 2003 ble det dannet to hjelpekorps, nemlig Skorrovass og Tresfjord. Dermed består Norges Røde Kors Hjelpekorps av 323 hjelpekorps. I 2003 ble det vervet over 1 200 nye korpsmedlemmer.

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:45 Side 7 7

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:45 Side 8 8

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:45 Side 9 Årsrapport 2003 Norge/Omsorg Omsorg fra menneske til menneske Tusenvis av nordmenn er ensomme. De mangler noen å dele gleder og sorger med, og føler seg ofte isolert. Røde Kors frivillige gjør en innsats for å bekjempe ensomheten og gi omsorg fra menneske til menneske. «Norges Røde Kors skal ha et aktivt besøks- og kontaktskapende arbeid for ensomme, syke, innsatte og andre med spesielle behov. Vi skal særlig bistå mennesker med behov for nye nettverk etter rusmiddelmisbruk, psykiatrisk behandling eller soning i fengsel». Omsorgsfullt tivoli 50 000 nordmenn er ensomme. Så mange som 120 000 sier de mangler noen å dele hverdagens gleder og sorger med. Lørdag 23. august gikk Momarked-showet 2003 av stabelen fra scenen på Mysen. «Omsorg fra menneske til menneske» var Røde Kors-merkesaken, og 2 500 mennesker ringte 03001 for å melde seg som frivillig eller medlem. Konferansierene Elisabeth Andreassen og Ole Jørgen Grønlund loste publikum gjennom kvelden i beste Retro-stil. Med seg hadde de Hanne Boel, Lisa Nilsson, Pelle Parafins Bøljeband, Jostein Hasselgård, Bonnie Tyler, Sven Ingvars og Linda Lampenius. Nye nettverk Norges Røde Kors vedtok på Landsmøtet høsten 2002 å opprette tiltak for tidligere rusmisbrukere, psykisk syke og løslatte fra soning i fengsel og deres barn. Tiltakene skal legge til rette for at brukerne danner nye positive nettverk. Vår viktigste ressurs er våre frivillige. Enkeltpersoners medmenneskelighet og engasjement er vårt viktigste virkemiddel for å hjelpe medmennesker til å øke sin sosiale kompetanse. Med brukerne og deres behov i fokus er målet ikke å behandle, men å skape sosial kontakt og trening i vanlige gjøremål. Slik kan brukerne igjen få positive erfaringer med hverdagslivet og selv bygge nye sosiale nettverk. I tillegg skal vi bidra med å investere i eiendommer til boliger og samlingssteder for disse gruppene og andre bostedsløse. Vi har valgt å begrense målgruppen, 2003 2004 til å omfatte tidligere rusmis- brukere og løslatte etter soning. Gjennom å utarbeide en brukerundersøkelse har vi kartlagt hva mennesker i vår målgruppe selv opplever som sine viktigste behov og interesser knyttet til problemstillingen «sosialt nettverk». Det er i 2003 etablert prosjekt i fire distrikt. Det startes prosjekter i fire nye distrikt i 2004. Prosjektene er noe forskjellig både hva gjelder organisering, metode og samarbeidspartnere. Målet er å finne frem metoder og maler som kan bli til hjelp ved oppstart i alle landets distrikter og lokalsamfunn. I 2005 utvider Norges Røde Kors prosjektene til å innbefatte aktiviteter for mennesker som har vært gjennom psykiatrisk behandling. Kartlegger lokal aktivitet Røde Kors frivillige arbeid foregår i lokalforeningene. For å få en oversikt over de mangfoldige aktivitetene det lokale Røde Kors engasjerer seg i, vise utviklinger og trender i arbeidet og sørge for en optimalisering av vår innsats for sårbare grupper, utarbeides det hvert år en rapport over aktiviteter i lokale ledd. For 2003 har bortimot 90 prosent av lokalforeningene sendt inn svar, noe som er et meget tilfredsstillende resultat. Pilotprosjekter i rusfrie nettverk Vestfold og Buskerud har startet rusfrie nettverk i samarbeid med Blå Kors og bispedømmerådene. I Oslo samarbeider Røde Kors med Kirkens Bymisjons prosjekt SAFIR. Bergen Røde Kors driver prosjektet Aktiv fritid. 9

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:45 Side 9 Årsrapport 2003 Norge/Omsorg Omsorg fra menneske til menneske Tusenvis av nordmenn er ensomme. De mangler noen å dele gleder og sorger med, og føler seg ofte isolert. Røde Kors frivillige gjør en innsats for å bekjempe ensomheten og gi omsorg fra menneske til menneske. «Norges Røde Kors skal ha et aktivt besøks- og kontaktskapende arbeid for ensomme, syke, innsatte og andre med spesielle behov. Vi skal særlig bistå mennesker med behov for nye nettverk etter rusmiddelmisbruk, psykiatrisk behandling eller soning i fengsel». Omsorgsfullt tivoli 50 000 nordmenn er ensomme. Så mange som 120 000 sier de mangler noen å dele hverdagens gleder og sorger med. Lørdag 23. august gikk Momarked-showet 2003 av stabelen fra scenen på Mysen. «Omsorg fra menneske til menneske» var Røde Kors-merkesaken, og 2 500 mennesker ringte 03001 for å melde seg som frivillig eller medlem. Konferansierene Elisabeth Andreassen og Ole Jørgen Grønlund loste publikum gjennom kvelden i beste Retro-stil. Med seg hadde de Hanne Boel, Lisa Nilsson, Pelle Parafins Bøljeband, Jostein Hasselgård, Bonnie Tyler, Sven Ingvars og Linda Lampenius. Nye nettverk Norges Røde Kors vedtok på Landsmøtet høsten 2002 å opprette tiltak for tidligere rusmisbrukere, psykisk syke og løslatte fra soning i fengsel og deres barn. Tiltakene skal legge til rette for at brukerne danner nye positive nettverk. Vår viktigste ressurs er våre frivillige. Enkeltpersoners medmenneskelighet og engasjement er vårt viktigste virkemiddel for å hjelpe medmennesker til å øke sin sosiale kompetanse. Med brukerne og deres behov i fokus er målet ikke å behandle, men å skape sosial kontakt og trening i vanlige gjøremål. Slik kan brukerne igjen få positive erfaringer med hverdagslivet og selv bygge nye sosiale nettverk. I tillegg skal vi bidra med å investere i eiendommer til boliger og samlingssteder for disse gruppene og andre bostedsløse. Vi har valgt å begrense målgruppen, 2003 2004 til å omfatte tidligere rusmis- brukere og løslatte etter soning. Gjennom å utarbeide en brukerundersøkelse har vi kartlagt hva mennesker i vår målgruppe selv opplever som sine viktigste behov og interesser knyttet til problemstillingen «sosialt nettverk». Det er i 2003 etablert prosjekt i fire distrikt. Det startes prosjekter i fire nye distrikt i 2004. Prosjektene er noe forskjellig både hva gjelder organisering, metode og samarbeidspartnere. Målet er å finne frem metoder og maler som kan bli til hjelp ved oppstart i alle landets distrikter og lokalsamfunn. I 2005 utvider Norges Røde Kors prosjektene til å innbefatte aktiviteter for mennesker som har vært gjennom psykiatrisk behandling. Kartlegger lokal aktivitet Røde Kors frivillige arbeid foregår i lokalforeningene. For å få en oversikt over de mangfoldige aktivitetene det lokale Røde Kors engasjerer seg i, vise utviklinger og trender i arbeidet og sørge for en optimalisering av vår innsats for sårbare grupper, utarbeides det hvert år en rapport over aktiviteter i lokale ledd. For 2003 har bortimot 90 prosent av lokalforeningene sendt inn svar, noe som er et meget tilfredsstillende resultat. Pilotprosjekter i rusfrie nettverk Vestfold og Buskerud har startet rusfrie nettverk i samarbeid med Blå Kors og bispedømmerådene. I Oslo samarbeider Røde Kors med Kirkens Bymisjons prosjekt SAFIR. Bergen Røde Kors driver prosjektet Aktiv fritid. 9

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:45 Side 10 Årsrapport 2003 Norge/Barn De minste fortjener mest De aller fleste barn og unge i Norge lever i trygge og gode økonomiske kår. Men velstand er ikke ensbetydende med å trives og ha det godt. Omsorgssvikt, vold, mobbing, rusmiddelbruk og vansker med å strekke til på skolen er en del av virkeligheten for noen. Velstanden er heller ikke likt fordelt, og et økende antall barn og unge lever i familier med så begrensede økonomiske ressurser at de kan karakteriseres som fattige. Norges Røde Kors skal bidra til gode oppvekstvilkår gjennom å tilby bistand og aktiviteter for og med barn og ungdom. Ferie for alle Tilbudet Ferie for alle er for barn i alderen 7 13 år fra familier med svak økonomi. Målet å gi gode opplevelser for barn som ellers ikke ville fått muligheten til å dra på ferie. Røde Kors-sentrene Merket, Eidene, Haraldvangen, Haraldvollen og Haraldvigen benyttes. En stor del av den øvrige senterdriften er også rettet mot barn som på ulike måter trenger et ekstra tilbud. Ferie for alle viser seg å være et tilbud som har et marked blant sentrenes primærgjester. En evaluering av Ferie for alle høsten 2003, viser at tilbudet i stor grad når målgruppen. Evalueringen viser også at brukerne setter pris på tiltaket og at det er av betydning for familiene som får være med. En alenemor som var på Merket med sine to døtre uttrykte seg slik: «Dette er første gang vi har ferie sammen alle tre. Dette er viktig for både meg og barna. Vi har aldri hatt råd til å dra på ferie». Noen å snakke med om alt I løpet av 2003 mottok Røde Kors-telefonen for barn og ungdom 175 003 henvendelser. Dette er en økning på 25 prosent fra året før. Det som er det spesielle med tallene for fjoråret er to kategorier som har hatt en sterk økning. Eksistensielle spørsmål økte med 50 prosent og samtaler hvor innringer tar opp psykiske plager økte med 39 prosent. Ellers er de viktigste temaene spørsmål om kropp og mobbing. I fjor ble også en lenge etterspurt SMS- og Internettløsning igangsatt. Røde Kors Ressurssentre Leksehjelp, Internett-cafe for kvinner, biljard, matteklubb, jentekveld og bordtennis. Et bredt spekter av aktiviteter samler ungdom med ulik bakgrunn til ressurssentrene på Majorstua, Mortensrud og Grorud i Oslo. Her kan ungdom som trenger det få voksenkontakt og støtte. Ressurssentrene på Mortensrud og Majorstua åpnet i 2003. De tre sentrene hadde mer enn 27 000 registrerte besøk i løpet av 2003. På Grorud er 27 nasjonaliteter representert. Bedre karakterer Leksehjelpen på Oslo Røde Kors Internasjonale Senter (ORKIS) i Oslo samler mer enn 300 elever fra mandag til torsdag. Elever som har benyttet seg av leksehjelptilbudet går ofte opp både en og to karakterer. Utdannings- og forskningsdepartementets støtter leksehjelpen ved ORKIS med 300 000 kroner i 2004. Besøk på Røde Kors-sentrene 10 Eidene Primærgjester: 12 733 Andre: 6 344 Merket Primærgjester: 9 782 Andre: 3 906 Haraldvangen Primærgjester: 5347 Andre: 8 443 Haraldvigen Primærgjester: 3 348 Andre: 6 978 Primærgjester: Andre: Fysisk funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmede, sosialt vanskeligstilte Kursopphold for interesseorganisasjoner, Røde Kors samt andre lag og organisasjoner

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:46 Side 11 11

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:46 Side 12 12

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:46 Side 13 Årsrapport 2003 Norge/Trygghet og toleranse Inkludering og respekt Over 100 steder i landet er voksne med på å gjøre natten tryggere ved å være synlige i utebildet som nattevandrere. Stadig flere kommuner vil være med på ordningen med flyktningeguider. Norges Røde Kors skal fremme toleranse og respekt mellom menesker med ulik etnisk og religiøs bakgrunn og bidra til å skape et samfunn bygget på mangfold og likeverd. Norges Røde kors skal skape trygge lokalsamfunn, bidra til dialog og forebygge vold og konflikter. Nattevandring Ca. 5 000 voksne frivillige er årlig engasjert i nattevandring i ca. 120 byer og tettsteder i Røde Kors regi. Disse nattevandrerne har gjennomgått et to-timers kurs i voldsforebyggende arbeid og retningslinjer for deltagelse i nattevandring. På en rekke steder er det dessuten lokalt samarbeid mellom for eksempel Frivillighetssentralene, Natteravnene og Røde Kors/Stopp Volden. Stopp Volden er i dag representert med lokale aktiviteter i alle landets fylker. Fem fylkesvise Stopp Volden-utvalg er blitt dannet og bistår de lokale ledd med ideer og aktiviteter. Kommuner, organisasjoner og private henvender seg i økende grad til oss for å få hjelp og bistand til å løse lokale problemer rundt vold og rus. Dialog- og konflikthåndtering Forebygging er det viktigste virkemiddelet for å bekjempe vold. Vi vet også at voldsutøvere ofte har dårlige kommunikasjonsferdigheter. Vi har derfor laget et eget undervisningsopplegg og er i ferd med å bygge opp et landsdekkende nettverk av frivillige kursholdere som har gjennomgått opplæring i regi av Norges Røde Kors/Stopp Volden. Kursholderne har bakgrunn fra konfliktråd, skolen, ungdomsarbeid og frivillig virksomhet. Kursholderne underviser i hvordan foreldre kan snu destruktive konflikter og aggresjon til konstruktiv dialog. Når ungdom lærer å sette ord på konfliktene hjemme, blir de flinkere til å løse konflikter uten vold også på andre arenaer. I tillegg lærer foreldrene som deltar på kursene nyttige teknikker for å bedre egne kommunikasjonsevner. Fotball mot vold 140 lag konkurrerte om medaljer og pokaler i Stopp Volden-turneringen i november. Statsminister Bondevik åpnet turneringen i Ekeberghallen. Samarbeidet mellom KFUM-kameratene og Norges Røde Kors har på fem år vokst til å bli en av Norges største innendørs fotballturneringer. For Norges Røde Kors er målet med Stopp Volden-turneringen å skape positive holdninger mot vold og rasisme hos ungdom, på deres egne premisser og på en arena der de trives. Ungdom inspireres til å velge bort vold som en måte å løse konflikter på. Turneringen ble også arrangert i Bergen og totalt 2 500 deltakere fordelt på 250 lag var med på Stopp Volden turneringen i 2003. Flyktningeguide Vi har i dag ca. 800 flyktninger og guider som møtes ukentlig. Flyktningeguide er et tilbud i ca. 70 kommuner. Vi er etablert i alle landets fylker, og i alle de større byene. Flyktningeguide er evaluert av SINTEF, som viser at Flyktningeguide helt klart dekker et behov hos flyktningene som det offentlige ikke greier å dekke. Rapporten konkluderer med at både flyktninger og guider er fornøyd med ordningen. Selv om ikke alle integreringsmål er nådd, har ordningen utvilsomt bidratt til å gjøre flyktningene bedre kjent med norsk hverdagsliv, språk og kultur. Samtidig har guidene fått innblikk i flyktningenes erfaringer. Som første private bedrift deltar Telenor i flyktningeguideprosjektet til Røde Kors. Telenor har forpliktet seg til å skaffe guider og engasjerer seg nå aktivt for å koble ansatte med flyktninger i Bærum. 13

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:46 Side 14 årsrapport Årsrapport 2003 Norge/Trygghet 2003 Norge/Ung og toleranse Handlinger som setter spor I 2003 ble Røde Kors Ungdom vedtatt som navn på den nye ungdomsorganisasjonen i Røde Kors. Røde Kors Ungdom skal bevise at vi som er unge kan skape en bedre fremtid for alle. Sammen kan vi se samfunnet med nye øyne og hjelpe ungdom som faller utenfor. Røde Kors Ungdom Rekruttering av unge mennesker til konkrete og behovsrettede aktiviteter skal prioriteres. Ungdom skal ha reell innflytelse i organisasjonen og gis plass i styrer, råd og komiteer. Ungdom skal kvalifiseres til å være talspersoner i nasjonale og internasjonale spørsmål. Røde Kors Ungdom er åpen for alle engasjerte ungdommer mellom 13 og 30 år. Røde Kors Ungdom har seks hovedaktiviteter; Arbeid for mindreårige asylsøkere Internasjonale aktiviteter Treningsleir mot vold og rasisme Aktivt valg Møteplasser Rollespillet På flukt Treningsleir mot vold og rasisme Drapet på Benjamin Hermansen ble en brutal vekker for veldig mange ungdommer i Norge, og særlig for elver som gikk på skole sammen med ham. De kontaktet oss med et ønske om å gjøre noe for å kjempe mot rasismen i bydelen, og sammen laget vi Treningsleir mot vold og rasisme. Aktiviteten er nå spredt til hele Norge og i 2003 ble 40 instruktører kurset til å snakke med ungdom om vold og rasisme. Aktivt valg Smittetallene for hiv er lave i Norge. Foreløpig. Men nordmenn er verdensmestere i ubeskyttet sex. 15 000 nye tilfeller av klamydia oppdages hvert år. I 2003 startet Røde Kors Ungdom aktiviteten Aktivt valg. Ca. 30 instruktører har blitt kurset, og de reiser rundt til skoler, fritidsklubber og andre steder der ungdom møtes. Utfordringen er å snakke med ungdom, slik at de selv tar aktive valg omkring sin seksuelle helse. På flukt Rollespillet På flukt er Røde Kors Ungdoms største aktivitet. Spillet gir deltakerne en forenklet, men realistisk opplevelse av hva flyktninger må igjennom før de søker asyl i Norge. 2003 var året for revideringer, kursing og organisasjonsendringer. Vi holdt 8 rollespill, 3 instruktørkurs, og 1 spillederkurs. Etter året 2003 hadde vi ca. 50 nye frivillige i På flukt og 8 nye spilledere under opplæring. Frifond støtter Røde Kors Ungdom I 2003 ble 1 400 000 kroner tildelt barneog ungdomsarbeidet i Røde Kors via støtteordningen Frifond. Frifond er en støtteordning som gis fra staten via LNU. Frifond støtter lokale utadrettede humanitære aktiviteter, og i 2003 fikk 110 gode barneog ungdomsaktiviteter i Røde Kors støtte. 14

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:47 Side 15 15

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:47 Side 16 16

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:47 Side 17 Årsrapport 2003 Utland/Nødhjelp Overalt for alle Utenlandsaktivitetene innenfor nødhjelp og helsetjenester i krigs- og katastrofesituasjoner har vært rekordhøy i 2003. Norges Røde Kors skal tilby nødhjelp og helsetjenester av høy faglig operativ standard i akutte krigs- og katastrofesituasjoner. Norges Røde Kors skal delta aktivt i det internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-samarbeidet og bistå våre søster-organisasjoner. Norges Røde Kors skal støtte tiltak for mennesker som lever med hiv/aids. Norges Røde Kors skal bidra til redusert sykdom og barnedødelighet og bedret livskvalitet. Norges Røde Kors skal styrke vårt nasjonale og internasjonale arbeid for internt fordrevne, flyktninger og asylsøkere. Norges Røde Kors totale utgifter til nødhjelpsoperasjoner og langsiktig bistand i utlandet var i 2003 på tilsammen 501 millioner kroner. Støtte fra Utenriksdepartementet (UD) og NORAD utgjorde til sammen 366 millioner kroner og 135 millioner kroner ble hentet fra egne midler. Av bidraget til internasjonalt arbeid ble 252,3 millioner kroner kanalisert gjennom Den Internasjonale Røde Korskomiteen (ICRC), 143,4 millioner kroner gjennom Det Internasjonale Forbundet av Røde Kors- og Røde Halv-måneforeninger (IFRC), og 105,3 millioner kroner som bilateral bistand/andre aktiviteter. Gjenforening i Kongo Over 1 000 barn ble gjenforent med familiene sine i Den Demokratiske Republikken Kongo i fjor. Etter seks år med borgerkrig er tusenvis av barn drevet på flukt. Infrastrukturen i landet er veldig dårlig, avstandene er store og mange områder er lettest tilgjengelig med fly. Røde Kors har leid inn to fly for å bringe barna hjem og for å bringe ut nødhjelp. Norges Røde Kors dekker kostnadene for ett av flyene. Å drifte et slikt fly koster 1 million kroner i måneden, og Norges Røde Kors bevilget i fjor 10 millioner kroner av egne midler til dette formålet. I tillegg igangsatte vi rett før jul kampanjen «Hjem til jul», hvor innsamlede midler går til gjenforeningsprosjektet. Irak-krigen Umiddelbart etter krigens utbrudd i mars i fjor, satte Den Internasjonale Røde Korskomiteen (ICRC) i gang med livreddende aktiviteter, og dekning av øvrige humanitære behov. Norges Røde Kors startet en innsamlingsaksjon til inntekt for sivilbefolkningen i Irak i mars 2003, og i løpet av året kom det inn drøyt 14.8 millioner kroner. Pengene gikk blant annet til å støtte Iraks eneste psykiatriske sykehus, Al-Rashad. Videre ble det sendt en sykehusenhet som var i beredskap for å behandle eventuelle syke og sårede av biologiske våpen. Norges Røde Kors sendte under og etter krigen totalt 22 delegater til Irak, deriblant sjåfører, helsepersonell og teknikere. En helsedelegat arbeidet tett med Irak Røde Halvmåne med opplæring av frivillige og utvikling av det forebyggende helsearbeidet. Norges Røde Kors har siden 1995 drevet et langsiktig prosjekt sammen med ICRC om et proteseverksted i Nord-Irak som fremdeles er i funksjon. Også et liknende prosjekt som vi startet i Mosul i 2001, er fortsatt i drift. Omkring 90 mineofre og amputerte får hjelp i måneden ved sentrene. Hjelp til jordskjelvofre i Iran I slutten av desember opplevde den iranske byen Bam et jordskjelv som drepte om lag 43 000 mennesker. 87prosent av alle hus ble ødelagt. Norges Røde Kors sendte i løpet av kort tid fem fly med 100 tonn nødhjelp til en verdi av drøyt 10 millioner kroner. Med i forsendelsen var et komplett feltsykehus med 200 senger, biler, generatorer og lagerhaller. Feltsykehuset er etablert med norsk og finsk personell. Norges Røde Kors samlet inn 4.5 millioner kroner, UD bidro med 13 millioner kroner, og en av våre største samarbeidspartnere i næringslivet, Statoil, bevilget én million kroner. Røde Kors vil jobbe for å forhindre vannbårne epidemier ved hjelp av å bygge sanitæranlegg og latriner. Røde Kors innsats videre vil fokuseres rundt gjenopp-bygging av primærhelsetjenester og å opprettholde 17

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:47 Side 18 Årsrapport 2003 Utland/utvikling Norges Røde Kors internasjonale arbeid 1987 2003, totale utgifter Figuren viser antall millioner kroner per år Norges Røde Kors har brukt på internasjonalt arbeid. 600 500 400 300 200 100 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 driften av feltsykehuset. Pengene vil også kunne dekke driften av helsestasjoner, mobile klinikker, et 30-sengers rehabiliteringssenter og et psykososialt senter for lokalbefolkning og hjelpearbeidere. 600 lastebiler Norges Røde Kors fikk i september 27 millioner kroner til oppgradering av 600 militære lastebiler som skal settes inn i humanitært arbeid. Bilene skal deles mellom Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Flyktningerådet. Kjøretøyene vil bli satt inn i operasjoner i Afrika og Afghanistan. Der vil de transportere mat og materiell, hovedsakelig som en del av Verdens Matvareprogram. Ambulansetjenesten Norges Røde Kors fortsatte i fjor arbeidet fra året før med å bygge opp ambulansesenteret Kabul Ambulance Service. I fjor ble prosjektet budsjettert med drøyt 8,8 millioner kroner, hvorav 8 millioner fra UD. I dag er det tre døgnvakter fordelt på 20 sykepleiere og 20 ambulansesjåfører. Totalt har fem moderne utrustede ambulansebiler kjørt mellom 250 og 300 akutturer siden i fjor sommer. Ambulansestasjonen ligger i Kabul sentrum, og det er etablert radiosamband på 20 poliklinikker og sykehus rundt om i byen der folk skal kunne tilkalle ambulanse. Den langsiktige målsettingen er å bygge opp en selvstendig ambulanse i Kabul by for akutte tilfeller og for transport mellom institusjoner. De afghanske myndighetene skal etter planen overta hele ambulansedriften i slutten av 2005. Siden 1996 har Norges Røde Kors også vært involvert i ambulanseprosjekt i det tidligere Jugoslavia. I fjor ble ambulanseprosjekt igangsatt i fire serbiske byer. I alt 12 ambulanser ble levert til Serbia og byene Valjevo, Zrenjanin, Zajecar og Kragujevac. Nye og eldre ambulanser har blitt utstyrt slik at de holder en europeisk standard. I tillegg har Røde Kors bidratt med opplæring av ambulanse- og verkstedpersonell, oppgradert alarmsentralene og arrangert kurs i administrasjon og effektiv ambulansedrift. Norges Røde Kors har sammen med UD bidratt med 14 millioner kroner. I tillegg videreførte Norges Røde Kors utvekslingprosjektet mellom ambulansepersonell fra Norge, Palestina Røde Halvmåne og Israel Røde Davidstjerne hvor fire nordmenn arbeidet i Israel og de palestinske områder. To fra hver av de to organisasjonene var på utveksling i Norge. Prosjektet, som tar sikte på å forbedre ambulansetjenesten gjennom gjensidig læring, erfaringsutveksling og tillitskapende arbeid mellom ambulansepersonalet, har pågått siden 2002. Borgerkrigen i Liberia I fjor sommer overførte Norges Røde Kors fire millioner kroner fra UD og 13,4 millioner av egne midler til Liberia. På sensommeren sendte vi 37 tonn mat og annet livsnødvendig utstyr til landet. Vi sendte også personell til det norsk-støttede 18

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:47 Side 19 JFK-sykehuset i hovedstaden Monrovia. Under kampene som raste i og rundt hovedstaden i fjor sommer, var sykehuset det eneste som kunne gi kirurgisk tilbud. Situasjonen i det konfliktherjede landet var lenge prekær for de flere hundre tusen internt fordrevne flyktningene. Det var tidvis for farlig for hjelpearbeidere å ta seg inn i leirene med mat og medisiner. Helseopplysning i Kina I fjor fortsatte Norges Røde Kors på tredje året samarbeidet med Kina Røde Kors. For drøyt tre år siden ble det startet et bilateralt utviklingsprosjekt i Ganzi i Sichuanprovinsen, et tibetansk område i Kina. Fokus ligger på helseopplysningsarbeid gjennom opplæring av frivillige på landsbynivå samt organisasjonsutvikling. Nasjonalforeningen har i alle år vært nært knyttet til helsemyndighetene. I prosessen med å gjøre foreningen mer uavhengig, har Norges Røde Kors vært med å bygge opp distriktsorganisasjonen fra grunnen av. På bakgrunn av det gode samarbeidet fulgte vi i fjor opp med prosjekter i en annen provins, Shaanxi, hvor fokus er på organisasjonsutvikling og katastrofeberedskap. Kina er et land i rask økonomisk utvikling, men det er likevel mange områder med stor fattigdom og mange minoritetsgrupper. Norges Røde Kors ønsker å støtte oppbyggingen av Kina Røde Kors i slike områder og får støtte av NORAD til dette arbeidet. Hiv/aids Røde Kors hjemmebaserte pleieprogram legger vekt på omsorg, lokalbasert utdanning og bekjempelse av stigma og diskriminering og tilgang til behandling. Det er nødvendig med en integrert tilnærming for å bekjempe og hindre spredning av viruset og for å sikre et verdig liv for mennesker som lever med hiv/aids. Hiv/aids epidemien må også sees i sammenheng med tilgang til rent vann, hygieniske forhold, god ernæring, forebygging og behandling av tuberkulose og malaria. Norges Røde Kors støtter Det Internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger sitt arbeid i kampen mot hiv/aids gjennom regionale programmer. Norges Røde Kors har også bilateralt samarbeid med en rekke nasjonalforeninger. I Norge er Pluss-Landsforeningen Mot Aids en viktig samarbeidspartner. Glemte sultofre I skyggen av krigen i Irak bygget det seg opp en enorm sultkatastrofe i Etiopia. Mangel på såkorn og tørke har ført til underernæring i store deler av landet, og anslag tyder på at nærmere en av seks av Etiopias befolkning er avhengig av matvarehjelp. Dette er høyere enn under sultkatastrofen i 1984. Til daglig lever nær halvparten av Etiopias befolkning på et eksistensminimum derfor er de svært utsatte når avlingene slår feil. Norges Røde Kors og UD har bidratt med flere millioner kroner til sultofrene. 19

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:48 Side 21 Årsrapport 2003 Internasjonal Humanitær Rett Krig har også regler Norges Røde Kors styrket i 2003 ytterligere sin satsing på å spre kunnskap om og respekt for Genève-konvensjonene og internasjonal humanitær rett (IHR). Ved hovedkontoret ble en egen seksjon for internasjonal humanitær rett opprettet, og ordningen med egne IHR-ambassadører ble gjenopptatt, og vil bli opp-prioritert i 2004. I 2003 ble en samarbeidsavtale undertegnet mellom Forsvaret og Norges Røde Kors for at flere soldater skal få bedre opplæring i hvilke regler som gjelder i krig og konflikt. Den nye IHR-seksjonen startet i 2003 også et systematisk arbeid for å bedre kunnskap både i egen organisasjon og i det norske samfunnet om hvilke bestemmelser som gjelder for bruk av det røde korset. Misbruk av det røde korset er straffbart, og IHR-seksjonen har økt innsatsen i forhold til firmaer som urettmessig bruker emblemet. Norges Røde Kors intensiverte i 2003 også sitt arbeid for å få norske politikere til å være en pådriver internasjonalt sammen med Røde Kors blant annet i å forby nye våpen. Sikkerhet og hjelpearbeidere Røde Kors hjelpearbeidere bærer ikke våpen eller skuddsikker vest. Deres eneste beskyttelse er respekten for det røde korset og den røde halvmånen. Skal Røde Kors kunne drive hjelpearbeid i konfliktområder, er respekt for emblemene avgjørende. I tiden etter terroranslagene mot USA 11. september 2001 har det stadig mer uforutsigbare internasjonale klimaet påvirket sikkerhetssituasjonen for Røde Kors og andre humanitære organisasjoner. I 2003 ble Den internasjonale Røde Korskomiteen (ICRC) utsatt for tre bevisste angrep som krevde livene til fire av våre kolleger i Afghanistan og Irak. Bare ved å være til stede og opprettholde nær kontakt med de faktiske ofrene for konflikt, vil Røde Kors kunne utføre sine viktige oppgaver. Røde Kors må være i en posisjon som gjør det mulig å arbeide på alle sider av og snakke med alle parter i en konflikt. Det kan vi imidlertid bare gjøre der det eksisterer et humanitært rom det vil si et rom for nøytral og upartisk humanitær innsats midt i konflikten. Men forståelsen av virkelig humanitær innsats og behovet for å bevare et humanitært rom, er under press. ICRC og Norges Røde Kors arbeidet i 2003 for å bidra til en større grad av forståelse for behovet for et humanitært handlingsrom og for de uheldige konsekvensene ved en sammenblanding av humanitær og militær innsats. Sivile hjelpe-arbeidere kan lett bli oppfattet som fiendens agenter, og det setter dem - og ofrene de forsøker å hjelpe i fare. Vårt standpunkt er at militære ressurser kun bør trekkes inn når det ikke finnes noe sivilt alternativ. Er det lov å bombe en skole etter skoletid? På Røde Kors-dagen 8.mai var temaet for markeringer rundt omkring i landet regler i krig. Målet var å spre kunnskap om at det faktisk finnes regler i krig og at Røde Kors er gitt oppgaven som voktere over disse reglene. Gjennom en informasjonskampanje og ulike aktiviteter ble det stilt spørsmål om forskjellige sider ved krigens regler, for å vekke engasjement om en av Røde Kors kjerneområder. Internasjonale våpenavtaler Det norske Storting påpekte 7. februar at norske styrker ikke skal bruke klasebomber i internasjonale operasjoner. Etter Norges Røde Kors mening er dette i praksis å regne som et nasjonalt forbud. Ingen andre land har gått så langt, og denne holdningen har blitt lagt merke til internasjonalt. En internasjonal avtale om eksplosive krigsetterlatenskaper ble vedtatt i november. Den krever at statene må rydde opp etter seg når de bruker klasebomber og andre våpen som resulterer i eksplosive krigsetterlatenskaper. Avtalen sier imidlertid ikke noe om selve bruken av klasebomber, og sammen med ICRC fortsetter Norges Røde Kors innsatsen for at bruken av klasebomber mot militære mål i konsentrasjoner av sivile skal reguleres. 21

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:48 Side 20 20

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:48 Side 22 Årsrapport 2003 Inntekt Økonomisk uavhengighet For å sikre uavhengigheten har Røde Kors et behov for å finne nye inntektskilder for å finansiere hjelpearbeidet nasjonalt og internasjonalt. Dette er avgjørende for at hjelpeinnsatsen skal kunne rettes dit den trengs, når den trengs. Stor giverglede Fastgiver-markedet er et nytt satsningsområde for Norges Røde Kors. «Vinterfadder»-prosjektet som ble lansert i 2001 for å hjelpe russiske barn gjennom vintermånedene, har blitt til et helårig prosjekt der barn i Nordvest-Russland får et varmt måltid om dagen og har fått navnet «Nabo-barn i Nød». 8 291 mennesker var givere til «Nabobarn i Nød» ved årsskiftet. Nærmere 4 000 mennesker gir et fast beløp til Norges Røde Kors gjennom hele året for å støtte vårt internasjonale arbeid, og 4 240 mennesker er med på å gjøre Barnelandet Rwanda til et bedre sted å vokse opp. Norges Røde Kors er også svært takknemlige for at mange velger å tilgodese vårt arbeid i sitt testamente. I 2003 mottok Norges Røde Kors over 9,3 millioner kroner i testamentariske gaver. Attraktiv partner Norges Røde Kors har et godt og langsiktig samarbeid med sentrale aktører i norsk næringsliv. Vi har partneravtale med en håndfull store norske bedrifter, som innebærer et langsiktig og forpliktende samarbeid på ulike omåder. Partnerne til Norges Røde kors er Statoil, TINE, Storebrand, Det Norske Veritas og Steen & Strøm. En rekke bedrifter støtter også arbeidet vårt gjennom engangsbeløp. Røde Kors Automatene Røde Kors Automatene leverte i 2003 et nytt rekordresultat fra sin virksomhet. Det gode resultatet kommer som følge av god drift, kostnadskontroll og vellykket gjennomføring av markedsstrategi samt en generell omsetningsvekst i markedet. Til sammen fikk Norges Røde Kors overført 511 millioner kroner til sitt humanitære arbeid fra RKA (etter engangsavsetninger på 5,4 millioner kroner i forbindelse med nedleggelse). Dette er den viktigste uavhengige inntektskilden til Norges Røde Kors. Som følge av stortingsvedtaket om å gi Norsk Tipping enerett til drift av gevinstautomater, stanser RKA driften av alle sine automater nyttårsaften 2004. I løpet av 2005 vil all virksomhet i RKA opphøre. I 2005 vil Røde Kors motta en kompensasjon på 216 millioner kroner og fra og med 2006 vil organisasjonen mote en fast prosentsats av Norsk Tippings overskudd. Innsamlingsaksjoner i 2003 Irak 14 000 000 Iran 5 500 000 Julekampanje, Kongo 6 500 000 Norges Røde Kors har i gjennomsnitt administrasjonsutgifter på 5 10 prosent på innsamlingsaksjoner. Støttespillere Statoil førstehjelpsopplæring, støtte til nødhjelpsaksjoner og kampanjebistand. Storebrand Utenlandsarbeid Tine støtte til Hjelpekorpset Farris «Vann for Livet»-aksjonen. Dale of Norway og Aune forlag støtter Norges Røde Kors via egne royalty-avtaler. Narvesen Røde Kors Telefonen for barn og unge Hydro-Texaco Ferie for alle 22 Humanitær kreditt Alle medlemmer i Norges Røde Kors har fått tilbud om et humanitært kredittkort, det vil si et Master Card der 1 prosent av forbrukssummen gis i gave til Norges Røde Kors fra ulike sponsorer. Så langt har 3 700 tatt i bruk det nye kortet.

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:48 Side 23 23

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:48 Side 24 Årsberetning 2003 Frivillighet er grunnpilaren i Røde Korsbevegelsen og alt vårt arbeid. Undersøkelser viser at tre av fire nordmenn ønsker å gjøre en aktiv frivillig innsats dersom de blir spurt. Hvilke faktorer som utløser denne frivilligheten er imidlertid under forandring. For å fange opp denne forandringen, arbeider Norges Røde Kors for å ha godt organiserte aktiviteter, et tydelig verdigrunnlag og å forankre aktivitetene i lokale behov. Røde Kors oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse. Rekkefølgen på oppdragene er ikke tilfeldig. De humanitære oppgavene varierer fra sted til sted, og for å kunne hjelpe dem som trenger det mest, må vi finne ut hvem de er og hvor de befinner seg. Alle lokalforeninger i Norges Røde Kors skal derfor gjennomføre behovsanalyser for sitt nærområde. Målet er å kartlegge hvilke omsorgsbehov og innsatsområder som i dag ikke dekkes av kommunen og/eller de frivillige organisasjonene, og deretter vurdere om Røde Kors kan gjøre en innsats, enten alene eller i samarbeid med kommunen eller andre organisasjoner. Samarbeid er et viktig stikkord for en rekke av våre aktiviteter. Ett eksempel er Norges Røde Kors nye innsats for å bygge nettverk for mennesker som har slitt med rusproblemer. Vi samarbeider med Kirkens Bymisjon, Blå Kors og bispedømmerådene i fire utvalgte prosjekter i dette arbeidet. Stadig flere kommuner ser at flyktningeguiden er et godt supplement til introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og støtter denne Røde Korsaktiviteten. Det er økt oppmerksomhet knyttet til endringer i menneskers vilje og kapasitet til å delta i frivillig arbeid. Norges Røde Kors engasjerer seg i debatten om endringer i frivilligheten. Vårt mål er å tilrettelegge virksomhet og aktiviteter på en slik måte at vi fortsatt kan engasjere og mobilisere støtte, engasjement og frivillighet. Verdier Røde Kors-dagen 8.mai er viet til nettopp å vise bredden i det vi driver med. Landsstyret har vedtatt at Røde Kors-dagen skal brukes til profilering for å vise våre verdier og sette fokus på viktige saker som krigens folkerett og Røde Kors spesielle mandat. I 2003 satte kampanjen «Krig har også regler» dette på dagsorden. Arbeidet med internasjonal humanitær rett (IHR) har i løpet av året blitt betydelig styrket og bevisstgjort særlig ved opprettelsen av en egen fagenhet innenfor området. Generalmajor og tidligere president i Norges Røde Kors, Bjørn Egge (85), mottok 8. mai 2003 Norges Røde Kors' pris til minne om Torstein Dale. Egge, som er en av de få gjenlevende som har opplevd å være krigsfange både med og uten beskyttelse fra Genève-konvensjonene, ble hedret for sin innsats for å spre kunnskap om krig og regler for krig. Innsatsen i Norge Norges Røde Kors skal bygge sterke lokale nettverk av aktive frivillige som bruker mest tid på direkte humanitære aktiviteter og mindre tid på administrativt arbeid. Vi etterstreber derfor en organisasjon med ett styre og felles økonomi både på lokalog distriktsplan, og arbeidet for å oppnå dette er godt i gang. I 2003 fikk den nye ungdomsorganisasjonen navnet Røde Kors Ungdom. Målgruppen er ungdom mellom 13 og 30 år, og satsningsområdene er internasjonalt engasjement, holdningsskapende arbeid med seksuell helse, kamp mot rasisme og fremmedfrykt, arbeid for mindreårige asylsøkere og nye møteplasser for ungdom. Omsorgsarbeidet til Norges Røde Kors fikk et nytt tilskudd etter at arbeidet med ettervern for rusmisbrukere ble realisert i 24

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:48 Side 25 Årsrapport 2003 Årsberetning fire pilotprosjekter i Bergen, Oslo, Buskerud og Vestfold. Det er satt av over hundre millioner kroner til å investere i eiendommer som kan gagne dem som trenger det mest. Denne satsingen fikk i 2003 et konkret uttrykk i investeringen i «Humanitetens hus» i Skien. Samtidig er de tradisjonelle Røde Korsaktivitene like aktuelle. Besøksvenner, visitorer, nattevandrere og hjelpekorpsere bidrar hver dag til et varmere og mer medmenneskelig samfunn. Røde Kors-sentrene Røde Kors-sentrene Eidene på Tjøme, Haraldvangen i Hurdal, Merket i Valdres og Haraldvigen i Kristiansand gir gode aktivitetstilbud til mennesker med særlige hjelpe- og omsorgsbehov. Viktige målgrupper er sosialt vanskeligstilte barn, psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser og hjelpetrengende eldre. I perioder av året tilbyr Haraldvigen og Haraldvangen leirskoleopphold for grunnskolen. Eidene, Merket og Haraldvangen driver også kursog møtevirksomhet for Røde Kors og andre. Alle sentrene er sentrale i aktiviteten «Ferie for alle» et tilbud for familier som ellers ikke ville hatt råd til å reise på ferie. Dette tiltaket ga ferietilbud til over 500 barn i 2003 og ble hedret med NRKs «Blånissepris.» Totalt antall gjestedøgn på de fire sentrene i 2003 var 56 908. Av disse var 31 237 gjestedøgn for mennesker med hjelpe- og omsorgsbehov, og 25 671 gjestedøgn var leirskole, kursopphold for organisasjoner (inkludert Røde Kors) og øvrige kurs/konferanseopphold. Rekruttering av gode støttespillere Et spennende eksempel på nytenkning i rekruttering av frivillige er «Flyktningeguide i bedrift» et samarbeid mellom Telenor og Flyktningeguiden i Bærum i regi av Bærum Røde Kors. Arbeidet med å utvikle samarbeidet med bedrifter, organisasjoner og offentlige myndigheter for å rekruttere frivillige vil bli trappet opp. Årets Momarked-show var viet rekruttering til og profilering av en av Røde Kors stille tjenester, Besøkstjenesten.Gode erfaringer med et målrettet rekrutteringsog profileringsarbeid må følges opp videre. Medlemstallet til Norges Røde Kors har hatt en jevn nedgang de siste årene. I 2003 ble det vervet 10 000 nye medlemmer mens 20 000 falt fra. Ved slutten av året var det 173 000 medlemmer i Norges Røde Kors. Å få med flere medlemmer er et klart mål for Norges Røde Kors, for å gi organisasjonen styrke og bredde. For å få snudd den negative trenden vi har opplevd de siste årene vil vi nå jobbe for en mer helhetlig og profesjonell satsing på profilering og rekruttering av frivillige og støttemedlemmer i hele organisasjonen. I 2003 har Norges Røde Kors hatt fokus på rekruttering av faste givere og fått mange nye støttespillere. Næringslivet er en viktig arena for vårt arbeid med å formidle humanitære verdier, rekruttere frivillige, skaffe økonomiske midler og å utveksle kunnskap og erfaringer. Norges Røde Kors har i dag fire partnere; Storebrand, Statoil, Tine og Veritas. Innsatsen ute Utenlandsaktivitetene innenfor nødhjelp og helsetjenester i krigs- og katastrofesituasjoner har vært rekordhøy i 2003. Norges Røde Kors' totale utgifter til nødhjelpsoperasjoner og langsiktig bistand i utlandet var i 2003 på til sammen 501 millioner kroner. Støtte fra Utenriksdepartementet (UD) og NORAD utgjorde til sammen 366 millioner kroner og 135 millioner kroner ble hentet fra egne midler. Av bidraget til internasjonalt arbeid ble 252,3 millioner kroner kanalisert gjennom den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), 143,4 millioner kroner gjennom Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC), og 105,3 millioner kroner som bilateral bistand/andre aktiviteter. Viktige innsatsområder i året som gikk har vært hjelp til sivilbefolkningen i Irak og til jordskjelvofrene i Iran. Vi har også videreført støtten til våre søsterorganisasjoner i Midt-Østen og hjelp til barn som lider i Rwanda og Russland. I mai bevilget Landsstyret 25 millioner kroner til de glemte krigsofrene i Vest- Afrika. Midlene gikk til gjenforeningsarbeidet i Kongo, slik at barna som nå er alene forenes med foreldre eller andre slektninger, og til økt innsats for krigsskadde i Liberia. Stormønstring for menneskeverdet Årets viktigste internasjonale Røde Korsmøter fant sted i Genève 28. nov. 6. des. Delegasjoner fra Norges Røde Kors var til stede på alle møtene. På IFRCs generalforsamling la Norges Røde Kors vekt på mer effektivt og økt samarbeid mellom nasjonalforeningene og IFRC. Dette er en oppfølging av initiativet «New Partnership» som har fått bred støtte og som nå er igangsatt med sikte på å få til mer samordnet og mer effektivt arbeid i felt. Delegatrådet, bevegelsens høyeste organ, samlet representanter fra Den internasjonale Røde Kors komiteen, Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger og nasjonale foreninger. Representanter fra Landsstyret i Norges Røde Kors deltok blant annet aktivt i en workshop om toleranse og ikke-diskriminering. Norges Røde Kors la også vekt på oppfølgingen av bevegelsens strategi. Den internasjonale Røde Korskonferansen avholdes hvert fjerde år, og hadde i år overskriften «Protecting human dignity». Konferansen samler alle godkjente nasjonale Røde Kors og Røde Halvmåneforeninger (179), representanter fra IFRC og ICRC samt representanter fra stater som har undertegnet Genève-konvensjonene (189). Norges Røde Kors utarbeidet sammen med UD tre forpliktelser vedrørende miner, håndvåpen og respekt for IHR. Generalsekretær Jonas Gahr Støre ledet en workshop om bioteknologiske våpen, og Norges Røde Kors deltok aktivt i «drafting 25

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:49 Side 26 Årsrapport 2003 Årsberetning comittee», og engasjerte oss spesielt på områdene hiv/aids, disaster response law (DRL) og andre saker relatert til internasjonal humanitær rett (IHR). Rapporten «Making sanctions Smarter», utarbeidet av PRIO (International Peace research Institute) for Norges Røde Kors ble delt ut til alle deltakerne på Konferansen. Økonomiske hovedlinjer Uavhengighet er et av grunnprinsippene i Røde Kors. Det er de faktiske behov for hjelp som skal styre våre prioriteringer, ikke politiske vurderinger eller hvem det er enklest å skaffe økonomisk støtte til. For Norges Røde Kors er det derfor viktig å ha et solid økonomisk fundament og forutsigbare inntektskilder. Dette er avgjørende for å kunne iverksette øyeblikkelig hjelp uavhengig av eksterne finansieringskilder, og for å kunne støtte utvikling av søsterforeninger. Utvikling av nye inntektskilder, videreutvikling av de eksisterende og en riktig forvaltning av midlene er en prioritert oppgave. Aktivitetsregnskapet viser at Norges Røde Kors i 2003 brukte 59 millioner kroner til administrasjon og infrastruktur. Dette utgjør 7,5 prosent av 783 millioner kroner som ble anvendt på humanitær virksomhet i Norge og utlandet Regnskapet for 2003 viser et årsresultat på 253,4 millioner kroner. Landsstyret foreslår følgende disponering av årets resultat og øvrig fri og øremerket egenkapital: Overføring til øremerket egenkapital med 15,8 millioner kroner og overføring til fri egenkapital med 237,6 millioner kroner. Årsregnskapet er avgitt under forutsetning om fortsatt drift. Takket være god drift, kostnadskontroll og vellykket gjennomføring av markedsstrategi samt en generell omsetningsvekst i markedet kunne Røde Kors Automatene (RKA) i 2003 levere et nytt rekordresultat fra sin virksomhet. Driftsresultatet før engangs-avsetninger og merkostnader som følge av Stortingsvedtak på 54 millioner kroner var på kr 173 millioner kroner. Til sammen fikk Norges Røde Kors overført 511 millioner kroner til sitt humanitære arbeid fra RKA. 2003 har igjen vært et år med fokus på automatmarkedet. I juni vedtok Stortinget en ny lotterilov som gir Norsk Tipping enerett til gevinstautomater. Dette for å motvirke spilleavhengighet. Eneretten vil gjelde fra 1. januar 2006. Som følge av dette er alle nye oppstillingstillatelser gitt kun med varighet til 31. desember 2004. RKA vil derfor avvikle sin virksomhet per 31.desember 2004. Det er viktig for RKA å opprettholde drift i hele 2004 samt å foreta en kontrollert og god avvikling i 2005. Det er derfor i samarbeid med de tillitsvalgte gjort avtaler med de ansatte som sikrer kompetanse og bemanning frem til avvikling. I tillegg er det satt i gang prosesser og tiltak for å opprettholde motivasjon og innsats i hele perioden. Fra og med 2005 vil Norges Røde Kors motta kompensasjon på det nivå som RKA overførte i 2001 (216 millioner kroner) fra Norsk Tipping. Som en følge av vedtak i Lotterinemda i 2003 vedrørende avtale mellom Steen & Strøm og Norges Røde Kors, tilbakebetalte Steen & Strøm Norges Røde Kors 60 millioner kroner og selskapet Norsk Automatdrift AS ble tilbakeført til Steen & Strøm. I 2003 ble det inngått en avtale med Spill og Tjenester AS (STAS). Under avtalen drifter RKA automater i Narvesensystemet for STAS. Avtalen betyr lavere omsetning og fortjeneste for RKA, men er viktig for å sikre overføringer til det humanitære formålet. Avtalen vil ha økt betydning i 2004 når RKA overtar drifting av flere automater for STAS. Organisasjon/personal og miljø 6. juni 2003 orienterte Jan Egeland at han ville slutte som generalsekretær for å starte i jobben som visegeneralsekretær for humanitære saker i FN. Landsstyret satte i gang en prosess for å finne ny generalsekretær, og 29. august ble Jonas Gahr Støre ansatt. Han tiltrådte stillingen 1. november. Det har vært avholdt ni møter i Lands-styret og 11 i Landsstyrets Arbeidsutvalg. Norges Røde Kors hadde pr 31.desember 2003 totalt 407 årsverk hvorav 181 årsverk i sekretariatet inkludert 19 daglige ledere i distriktene. Norges Røde Kors har 50 delegatårsverk. Asylvirksomheten hadde 22 årsverk og Røde Kors Automatene 103 årsverk. Røde Kors Sentrenes totale årsverk var 51. Voksentoppen betjeningsboliger hadde 1 fast ansatt i 23 prosent stilling. Målsettingen om 40 prosent kvinner i ledende stillinger er nådd. Forskjeller i lønnsplassering grunnet kjønn er ikke funnet. Norges Røde Kors har et partssammensatt Arbeidsmiljøutvalg (AMU), hvor også representanter fra Bedriftshelsetjenesten deltar ved behov. Det er valgt to hovedverneombud og det er verneombud i hver avdeling. Disse fremmer saker til behandling i AMU. Bedriftshelsetjenesten arbeider både med helsekontroller og kontroll av arbeidsplasser og det psykososiale arbeidsmiljøet, samt opplæring av verneombud og ledere i HMS-arbeid. På bakgrunn av helsetjenestens kontroller og rapporter tas aktuelle problemstillinger opp til behandling og avklaring. Sykefraværet i 2003 var 5,9 prosent. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. 26

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:49 Side 27 Oslo, 31. desember 2003/19. mars 2004 Thorvald Stoltenberg President Norges Røde Kors Nina Hagerup Johannessen Terje Stykket Loveleen Rihel Brenna Børre Jacobsen Linda Motrøen Paulsen Per Christian Voss Svein Erik Aasen Mai Britt Andersen Audhild Ludvigsen Arvid Ryen Lars Nehru Sand Per Arne Lea 27 Jonas Gahr Støre Generalsekretær

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:49 Side 28 Årsrapport 2003 Årsregnskap 2003 Resultatregnskap Alle beløp i NOK 1 000 Note 2003 2002 Driftsinntekter Automatinntekter 1 1 013 929 859 531 Statsinntekter 402 676 398 468 Gaver og bidrag 72 910 50 506 Andre driftsinntekter 2 150 651 103 293 Sum driftsinntekter 1 640 166 1 411 798 Driftskostnader Varekostnad 343 495 336 207 Lønnskostnad 3 208 169 182 314 Avskrivninger 4 108 234 88 947 Andre driftskostnader 0 238 874 177 572 Kontante bidrag 5 539 340 439 586 Sum driftskostnader 1 438 112 1 224 626 Driftsresultat 202 054 187 172 Renteinntekter bank o.l 12 766 13 483 Verdiendring finansielle omløpsmidler 42 024-20 883 Rentekostnader -3 421-5 137 Netto finansposter 51 369-12 537 Årsresultat 253 423 174 635 Disponering av årsresultat Overføring til øremerket egenkapital 15 851 87 911 Overføring til fri egenkapital 237 572 86 724 Sum disponert 253 423 174 635 28

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:49 Side 29 Årsrapport 2003 Årsregnskap 2003 Balanse Alle beløp i NOK 1 000 Konsernbalanse Foreningsbalanse 2003 EIENDELER 31.12 Note 2003 2002 Anleggsmidler Varige driftsmidler 320 787 Tomter, bygninger og annen fast eiendom 4 302 847 301 830 105 886 Driftsløsøre, inventar, utstyr og transportmidler 4 105 886 186 555 426 673 Sum varige driftsmidler 408 733 488 385 Finansielle anleggsmidler 625 Investeringer i datterselskaper 6 4 625 80 675 204 Investeringer i aksjer og obligasjoner 7 204 204 0 Netto pensjonsmidler 8 0 8 359 9 452 Andre langsiktige fordringer 10 25 525 10 314 10 281 Sum finansielle anleggsmidler 30 354 99 552 436 954 Sum anleggsmidler 439 087 587 937 Omløpsmidler 12 160 Varelager 9 12 160 18 472 Fordringer 36 270 Kundefordringer 10 47 765 55 837 46 319 Andre fordringer 11 61 767 69 565 535 965 Markedsbaserte aksjer og obligasjoner 535 965 260 096 476 703 Kontanter, bankinnskudd og lignende 12 472 130 416 650 1 107 417 Sum omløpsmidler 1 129 788 820 620 1 544 371 SUM EIENDELER 1 568 875 1 408 557 EGENKAPITAL, BUNDNE MIDLER OG GJELD 31.12. Egenkapital 998 752 Fri egenkapital 13 949 341 711 768 267 075 Øremerket egenkapital 13 317 076 301 227 1 265 827 Sum egenkapital 1 266 417 1 012 995 980 Gjeld til kredittinstitusjoner 14 980 79 125 Kortsiktig gjeld 72 040 Leverandører 72 040 89 856 15 141 Skyldig offentlige avgifter 15 141 12 594 71 051 Utsatt inntekt 71 051 80 310 46 322 Ubrukte statsmidler 46 322 79 168 73 010 Annen kortsiktig gjeld 15 96 924 54 509 277 564 Kortsiktig gjeld 301 478 316 437 278 544 Sum gjeld 302 458 395 562 1 544 371 SUM EGENKAPITAL, BUNDNE MIDLER OG GJELD 1 568 875 1 408 557 29

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:49 Side 30 Årsrapport 2003 Årsregnskap 2003 Styrets godkjenning av årsregnskapet 2003 Oslo, 31. desember 2003/19. mars 2004 Thorvald Stoltenberg President Norges Røde Kors Nina Hagerup Johannessen Terje Stykket Loveleen Rihel Brenna Børre Jacobsen Linda Motrøen Paulsen Per Christian Voss Svein Erik Aasen Mai Britt Andersen Audhild Ludvigsen Arvid Ryen Lars Nehru Sand Per Arne Lea Jonas Gahr Støre Generalsekretær Kontantstrømoppstilling 1.1. 31.12. Alle beløp i NOK 1 000 2003 2002 Likvider tilført/brukt på virksomheten Årsresultat 253 423 174 635 -/+ Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler 8 687 20 510 + Ordinære avskrivninger 108 234 88 947 = Tilført fra årets virksomhet 370 344 284 092 +/- Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld -3 432-38 738 +/- Endring i andre tidsavgrensningsposter 3 808-27 525 = (A) Netto likviditetsendring fra virksomheten 370 720 217 829 Likvider tilført/brukt på investeringer - Investeringer i varige driftsmidler -58 173-172 584 + Salg av varige driftsmidler (salgssum) 20 898 1 935 +/- Endring i andre investeringer -199 820-28 899 = (B) Netto likviditetsendring fra investeringer -237 095-199 548 30 Likvider tilført/brukt på finansiering + Opptak av ny gjeld (kortsiktig/langsiktig) 80 000 - Nedbetaling av gammel gjeld -78 145-43 917 = (C) Netto likviditetsendring fra finansiering -78 145 36 083 Netto endring i likvider gjennom regnskapsperioden 55 480 54 364 + Likviditetsbeholdning pr. 01.01.2003 416 650 362 286 = Likviditetsbeholdning pr. 31.12.2003 472 130 416 650

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:49 Side 31 Årsrapport 2003 Årsregnskap 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og anbefalinger til god regnskapsskikk. Foreningsregnskapet omfatter tallene for avdelingene Sekretariatet, Røde Kors Automatene, Sentrene (Haraldvangen, Haraldvigen, Merket og Eidene), Norges Røde Kors Blodprogram og Voksentoppen Betjeningsboliger. Konsernbalansen omfatter i tillegg Røde Kors Senteret Skien AS som ble etablert ultimo 2003. Inntektsføring Betingede innsamlede midler og gaver, samt statsinntekter inntektsføres i takt med bruken av midlene. Andre gaver og bidrag som det ikke knytter seg betingelser til, inntektsføres på mottakstidspunktet. Klassifisering og vurdering av eiendeler og gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til dekning av påregnelig tap. Varelager Varelageret vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Varige driftsmidler og rettigheter Varige driftsmidler og rettigheter balanseføres og avskrives lineært over eiendelens forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Aksjer i datterselskaper og tilknyttet selskap Datterselskaper og tilknyttet selskap er vurdert etter kostmetoden. I den grad datterselskapene er uvesentlige, er de unnlatt fra konsolidering da de ikke har betydning for å bedømme Norges Røde Kors stilling og resultat. Aksjer og verdipapirer Investeringer i aksjer, aksjefond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond er klassifisert som markedsbaserte finansielle omløpsmidler og vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. Pensjonsforpliktelser Røde Kors Automatene beregner pensjonsforpliktelser i henhold til NRS for pensjonsforpliktelser. Ved verdsettelsen av pensjonsmidlene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Den estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytverdi. Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Den estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikrings-selskapet over påløpt pensjonsforpliktelse. De ansatte i sekretariatet er medlemmer av Statens pensjonskasse. Organisasjonen dekker deler av pensjonspremien til pensjonskassen. Da forpliktelsen er fullt innfridd ved premieinnbetalingen behandles pensjonsplanen som en tilskuddsplan. Pensjonspremien utgjør således periodens pensjonskostnad for denne ordningen. Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. 31

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:49 Side 32 Årsrapport 2003 Årsregnskap 2003 Noter Note 0 Avvikling Røde Kors Automatene I juni 2003 vedtok Stortinget en ny lotterilov som gir Norsk Tipping enerett til drifting av gevinstautomater. Som følge av dette er alle oppstillingstillatelser gitt kun med varighet til 31. desember 2004. På bakgrunn av Stortingsvedtaket må Røde Kors Automatene avvikle sin virksomhet ved samme tidspunkt. For Norges Røde Kors får beslutningen om avvikling følgende regnskapsmessige konsekvenser: Engangsavsetninger (- kostnader) i 2003 for kjente tap ifm. avviklingen: Kostnadsføring av balanseførte pensjonsmidler MNOK 11,0 Avsetning for advokat- og konsulenthonorarer MNOK 1,7 Avsetning for flyttekostnader MNOK 1,0 Avsetning for husleieforpliktelser MNOK 2,6 Sum MNOK 16,3 Økte kostnader i perioden frem til avvikling. For 2003 kan merkostnadene angis som følger: Forserte avskrivninger automater MNOK 18,0 Nedtak/ vraking av automater MNOK 4,7 Bindingsvederlag/ stay-on bonus MNOK 9,2 Lønn- og administrasjonskostnader i avviklingsperioden MNOK 5,7 Sum MNOK 37,6 Merkostnadene inngår i de respektive regnskapslinjer. Note 1 Alle beløp i NOK 1 000 Automatinntekter Note utarbeidet i henhold til Lotteritilsynets krav vedrørende regnskapsplikt m.m. som følge av autorisasjon etter lotteriloven. Utbetalings- Lotteri- Innsats Overføring andre Type spill automater automater korreksjon aut. entreprenører Sum Brutto omsetning (kroner inn) ihht telleverk 5 156 894 3 998 0 0 5 160 892 Gevinst (kroner ut) ihht telleverk 4 191 211 2 734 0 0 4 193 945 Netto omsetning 955 617 1 219-15 112 72 205 1 013 929 Utbetalt formål 342 947 428 0 72 205 415 580 Utbetalt lokalinnehaver 192 410 158 453 192 568 Netto omsetning er beregnet basert på opptalt bankbeløp for hver tømming og er korrigert for periodiseringer ved årets slutt. Note utarbeidet i henhold til Lotteritilsynets krav vedrørende regnskapsplikt m.m. som følge av godkjenning etter lotteriloven. Type Spilt inn til formålet Lotteri inntekt Entreprenør SUM Utbetalingsautomater Norges Røde Kors 342 947 Lotteriautomater Norges Røde Kors 428 Utbetalingsautomater NUS og STAS * 72 205 Sum 415 580 * Norsk Underholdningsspill (NUS) og Spill og Tjenester (STAS) er andre automatentreprenører som overfører innspilt formål til Norges Røde Kors 32

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:49 Side 33 Årsrapport 2003 Årsregnskap 2003 Note 2 Alle beløp i NOK 1 000 Andre driftsinntekter 2003 2002 Medlemskontingenter 34 430 36 598 Røde Kors Sentrene 35 965 38 036 Salg & annen inntektsskapende virksomhet 16 146 19 247 Leieinntekter/salg av tjenester Røde Kors Automatene 46 779 0 Andre inntekter 17 331 9 412 Sum 150 651 103 293 Alle inntekter er opptjent i Norge. Note 3 Alle beløp i NOK 1 000 Lønnskostnad, honorarer og godtgjørelser 2003 2002 Lønninger 150 670 * 127 537 Lønninger delegater 16 216 14 176 Arbeidsgiveravgift 21 374 18 615 Pensjonskostnader 2 920 5 040 Andre ytelser 16 989 16 946 Sum 208 169 182 314 * Lønninger inkluderer også kostnader knyttet til avvikling av Røde Kors Automatene, jfr. Note 0. I det ovenstående inngår lønn og annen godtgjørelse til generalsekretæren med henholdsvis NOK 711 og NOK 124. Av ytelser til generalsekretær utgjør NOK 578 lønn til tidligere generalsekretærer. Til presidenten er det betalt en samlet godtgjørelse på NOK 418. Det er ikke gitt lån til eller garantier på vegne av generalsekretær, medlemmer av styret eller nærstående til disse. Det er ikke inngått avtaler knyttet til godtgjørelser ved endring av ansettelsesforhold blant ledelsen i organisasjonen. Revisjonshonorar for 2003 utgjør NOK 830 (eks. mva). Særattestasjoner er kostnadsført med NOK 647 (eks. mva). Gjennomsnittlig antall årsverk i løpet av regnskapsåret har vært 407. 33

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:49 Side 34 Årsrapport 2003 Årsregnskap 2003 Note 4 Alle beløp i NOK 1 000 Varige driftsmidler Tomter, Total automater, Total bygninger, Inventar, Transport- inventar, utstyr varige fast eiendom Automater utstyr midler transportmidler driftsmidler Anskaffelseskost pr 01.01.2003 321 108 283 108 72 872 15 598 371 578 692 686 Tilgang i året 23 661 25 005 8 422 1 085 34 512 58 173 Avgang i året -18 901-58 686-16 027-1 707-76 420-95 321 Anskaffelseskost 31.12.2003 325 868 249 427 65 267 14 976 329 670 655 538 Akkumulerte avskrivninger 01.01.2003 19 278 71 435 61 166 11 301 143 902 163 180 Årets ordinære avskrivninger 3 743 94 306 8 415 1 775 104 491 108 234 * Akk.avskr. avgang -48 395-15 402-1 938-65 735-65 735 Akkumulerte avskrivninger 31.12.2003 23 021 117 346 54 179 11 138 182 658 205 679 Akkumulerte nedskrivninger 31.12.2003 0 41 121 0 0 41 121 41 121 Bokført verdi 31.12.2003 302 847 90 960 11 088 3 838 105 886 408 733 Økonomisk levetid 50 100 år 3 4 år 3 5 år 3 5 år Det er foretatt lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. * Inkluderer også forserte avskrivninger av automatene i forbindelse med avvikling av Røde Kors Automatene i 2005. Note 5 Alle beløp i NOK 1 000 Kontante bidrag 2003 2002 Utenlandsaktiviteter 390 978 306 211 Innenlandsaktiviteter 45 222 36 757 Lojalitetsavtaler og andre lotteriverdige formål 76 198 66 766 Til Røde Kors lokalforeninger 24 141 27 996 Andre kontante bidrag 2 801 1 856 Sum 539 340 439 586 Note 6 Alle beløp i NOK 1 000 Investeringer i datterselskaper 34 Stemmeandel Ansk. Balanseført Balanseført Egenkapital Årsresultat Selskap Eierandel Antall kost 31.12.03 31.12.02 pr 31.12.03 2003 Røde Kors Senteret Skien AS Kverndalsgt. 7 3717 Skien 100% 2 000 aksjer á kr 1.000 4 000 4 000 0 3 410-590 Humanitære Spill AS Hausmannsgt. 7 0186 Oslo 63% 630 aksjer á kr 1.000 625 625 625 1 076 54 Norsk Humanitær Lotteridrift AS Hausmannsgt. 7, 0186 Oslo 100% 50 aksjer á kr 1.000 50 0 50 0 0 Norsk Automatdrift AS Hausmannsgt. 7, 0186 Oslo 100% 1 000 aksjer á kr 100 80 000 0 80 000 0 0 Sum 84 675 4 625 80 675 4 486-536

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:49 Side 35 Årsrapport 2003 Årsregnskap 2003 Note 7 Alle beløp i NOK 1 000 Aksjer i andre selskaper Stemmeandel/ Ansk. Balanseført Balanseført Selskap Eierandel kost 31.12.03 31.12.02 Aksjer i Norskespill.no AS 5% 100 100 100 Aksjer i De 10 Humanitære AS 10% 15 15 15 Annet 89 89 Sum 115 204 204 Note 8 Alle beløp i NOK 1 000 Pensjonsmidler Organisasjonen har forsikrede pensjonsordninger for Røde Kors Automatene som omfatter i alt 144 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. Ansatte i Sekretariatet er medlemmer i Statens Pensjonskasse og er ikke tatt med i beregningene som ligger til grunn for denne oppstillingen Pensjonskostnad 2003 2002 Årets pensjonsopptjening 2 148 1 973 + Rentekostnad på pensjonsforpliktelse 1 869 1 659 = Pensjonskostnad (brutto) 4 017 3 632 - Forventet avkastning på pensjonsmidlene 2 525 2 240 = Pensjonskostnad (netto) før arbeidsgiveravgift 1 492 1 392 + Resultatførte estimatendringer og avvik 71 6 + Periodisert arbeidsgiveravgift 220 197 = Pensjonskostnad (netto) etter arbeidsgiveravgift 1 783 1 596 Pensjonsforpliktelser/midler = Pensjonsforpliktelser (brutto) før avgift 30 199 26 851 - Pensjonsmidler (markedsverdi) 35 552 31 383 = Pensjonsforpliktelser (netto) før avgift -5 353-4 532 + Ikke resultatførte estimatendringer og avvik -4 364-2 794 + Arbeidsgiveravgift -1 370-1 033 = Netto pensjonsmidler -11 087 * -8 359 For 2003 er følgende økonomiske forutsetninger lagt til grunn: Avkastning på pensjonsmidler 8,00% Diskonteringsrente 7,00% Årlig lønnsvekst/økning i G 3,30% Årlig regulering av pensjoner 2,50% Antall medlemmer som omfattes av beregningen 140 * Som en konsekvens av at Røde Kors Automatene skal avvikles i 2005, vil pensjonsmidlene i sin helhet tilfalle de ansatte. Pensjonsmidler er på den bakgrunn kostnadsført i sin helhet 2003. Note 9 Varelager Varelager omfatter hovedsakelig beredskapslager, egenutviklet organisasjonsmateriell og deler til reparasjon/ombygging av automater. 35

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:50 Side 36 Årsrapport 2003 Årsregnskap 2003 Note 10 Fordringer Alle beløp i NOK 1000 Andre langsiktige fordringer 2003 2002 Andre langsiktige fordringer som forfaller senere enn ett år utgjør: Lån til Røde Kors foreninger 2. prioritets pantelån 25 525 10 314 Kundefordringer Agenter Røde Kors Automatene 31 330 30 705 Kunder Røde Kors Automatene 8 775 0 Kunder Sekretariatet 3 990 6 518 Statlige bevilgninger 0 16 773 Andre kundefordringer 3 670 1 842 Sum 47 765 55 838 Note 11 Alle beløp i NOK 1 000 Andre fordringer 2003 2002 Mellomregning agenter 0 11 871 Påfyllingsbeholdninger 34 673 31 853 Påløpte inntekter 22 581 15 158 Andre kortsiktige fordringer 4 513 10 683 Sum 61 767 69 565 Note 12 Alle beløp i NOK 1 000 Bundne midler 2003 2002 Kontanter og bankinnskudd 472 130 416 650 Av dette er følgende bundet: Skattetrekk 11 556 11 381 Ubenyttede statsmidler * 46 322 79 168 Sum bundne midler 57 878 90 549 * Etter vilkårene for slike midler tilfaller godskrevne renter staten og ikke Norges Røde Kors. I tillegg til dette, har Norges Røde Kors forpliktet seg til å anvende midler tilsvarende regnskapsført utsatt inntekt, kr 71.051, til spesielle formål. Disse midlene er midlertidig plassert i henholdsvis bank/markedsbaserte aksjer og obligasjoner. Avkastning på disse midlene inntektsføres når midlene anvendes til det spesielle formålet. Note 13 Egenkapital Alle beløp i NOK 1 000 Fri Øremerket Total egenkapital egenkapital egenkapital Kapital pr. 31.12.2002 711 768 301 227 1 012 995 Årets resultat 237 572 15 852 253 423 Kapital pr. 31.12.2003 949 341 317 076 1 266 417 36

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:50 Side 37 Årsrapport 2003 Årsregnskap 2003 Note 14 Alle beløp i NOK 1 000 Gjeld til kredittinstitusjoner 2003 2002 Pantelån sekretariatet 0 78 000 Pantelån Voksentoppen Betjeningsboliger 980 1 125 Sum 980 79 125 Gjeld til kredittinstitusjoner forfaller mer enn fem år etter regnskapsårets slutt. Gjeld sikret ved pant Balanseført verdi sekretariatet bygninger 0 168 102 Balanseført verdi Voksentoppen 11 798 11 925 Totalt balanseført verdi for pantsatte eiendommer 11 798 180 027 Note 15 Alle beløp i NOK 1 000 Annen kortsiktig gjeld 2003 2002 Påløpte agent- og lokalinnehaverprovisjoner 7 396 21 812 Avsatte feriepenger 14 102 14 104 Påløpte renter på UD/Norad-midler 5 533 2 022 Forskuddsbetalte inntekter 2 138 0 Mellomregning agenter 15 449 0 Statlige bevilgninger 8465 2 Annen kortsiktig gjeld * 43 841 7 778 Sum 96 924 54 509 * Herav utgjør i 2003 NOK 26 900 avsetninger knyttet til avvikling av Røde Kors Automatene. 37

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:50 Side 38 Årsrapport 2003 Årsregnskap 2003 38

rødekors_norsk_2003 11-06-04 13:50 Side 39 Årsrapport 2003 Organisasjonen Aktivitetsregnskap 2003 Alle beløp i NOK 1 000 Egne midler Statsmidler Totalt Anskaffelse av midler til formål Automatinntekter 1 013 929 1 013 929 Statsmidler (inntektsført) 402 676 402 676 Sentrene & BP 38 854 38 854 Salgsinntekter 95 112 95 112 Innsamlinger & gaver 72 910 72 910 Andre driftsinntekter 16 685 16 685 Brutto midler anskaffet til humanitære formål 1 237 490 402 676 1 640 166 Justeringer Netto finansposter -51 369-51 369 Kostnader ved anskaffelse av midler: Automatvirksomhet 561 526 561 526 Øvrig inntektsarbeid 34 410 34 410 Kostnader til administrasjon & infrastruktur 59 201 59 201 Sum justeringer 603 768 0 603 768 Netto midler disponibelt til humanitære formål 633 722 402 676 1 036 398 Humanitær virksomhet Utenlandsarbeid 135 496 365 590 501 086 Innenlandsarbeid 186 908 9 116 196 024 Sentrene og eksterne virksomheter 40 412 583 40 995 Arbeid for asylsøkere 2 009 25 387 27 396 Informasjonsvirksomhet 15 474 2 000 17 474 Sum humanitær virksomhet 380 299 402 676 782 975 Aktivitetsresultat 253 423 0 253 423 Norges Røde Kors presenterer et aktivitetsregnskap i tillegg til det reviderte resultatregnskapet. Aktivitetsregnskapet presenteres i tråd med retningslinjer utgitt av Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge. Humanitært arbeid i 2003 Utenlandsarbeid Innenlandsarbeid Sentrene og eksterne virksomheter Arbeid for asylsøkere Informasjonsvirksomhet Sum 501.1 mill. 196.0 mill. 41.0 mill. 27.4 mill. 17.5 mill. 783.0 mill. 39

Norges Røde Kors Postadresse: Postboks 1, Grønland 0133 Oslo Besøksadresse: Hausmanns gate 7 0186 Oslo Telefon: 22 05 40 00 Telefaks: 22 05 40 40 Organisasjonen Landsstyret fra 4.10.2002 President Thorvald Stoltenberg Visepresidenter Terje Stykket, Nina Hagerup Johannessen Medlemmer Børre Jacobsen, Linda Motrøen Paulsen, Per Christian Voss, Loveleen R Brenna, Svein Erik Aasen Maj Britt Andersen (Barnehjelpen) Lars Nehru Sand (Røde Kors Ungdom) Arvid Ryen (Hjelpekorps) Audhild Ludvigsen (Besøkstjenesten) Per Arne Lea (Ansattes-repr.) Varamedlemmer Marianne Solbakken, Øystein Josefsen Kontrollutvalg fra 4.10.2002 Leder Roald Sæterdal Medlemmer Mette Skavenes, Erik Råheim, Hans Petter Christensen, Gunn Bjerke Varamedlemmer Reidar Jensen, Ove Holand Generalsekretær Jonas Gahr Støre Det sentrale råd Det Sentrale Råd har i år 2003 bestått av de til enhver tid sittende distriktsledere, med deres nestledere som varamedlemmer. Norges Røde Kors høye beskytter H.M. Dronning Sonja Æresbevisninger Æresmedlemmer Henry Dunant (1899), Torolv Prytz (1930), Jens Meinich d.e. (1940), Nikolai Paus (1947), Frithjof Heyerdahl (1949), Borghild Anker (1954), Erling Steen (1957), Ulf Styren (1966), Heddy Astrup (1966), Karin Wiksen (1966), Harriet Berg (1969), Jens Meinich (1972), Kari Bredal (1975), Sten Florelius (1981), Hans Høegh (1987), Dronning Sonja (1990), Grethe Johnsen (1993), Bjørn Egge (1996), Bjørn Bruland (1996), Astrid Nøklebye Heiberg (2002), Roald Sæterdal (2002) Norges Røde Kors Fortjenstmedalje 2003 Erik Skådel, Steinar Ellingsen, Ivar Elshaug, Terje Karlsen, Clara Mikaelsen, Margot Sakariassen, Aud Tveit Tallaksen, Kåre Lunde, Emil Bjerke, Mary Eliassen, Torunn Skjenken Olsen, Kirsten Stokvik Norges Røde Kors Hjelpekorps Fortjenstmedalje 2003 Morten Halgunset, Kåre Gunnar Johansen, Knut Finsrud, Arnulf Hansen, Helge Wulff-Engh, Per Arne Strangstad www.redcross.no