Kosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.

Like dokumenter
Kosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden

LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED

Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).

BIOS 2 Biologi

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi

FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI

Naturfag for ungdomstrinnet

Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus

BIOTEKNOLOGI ~ Eksempler på undervisningsaktiviteter. Fagdag ~ Gyldendal Undervisning, Mandag , Ragnhild Lyngved Staberg

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

GMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse

Modul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Grenseløs bioteknologi?

GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Besl. O. nr. 10. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 10. Jf. Innst. O. nr. 16 ( ) og Ot.prp. nr. 64 ( )

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv.

Naturfag for ungdomstrinnet

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? (s. 4) Hva bør vi gjøre med stamcellene? (s. 12)

INNHOLD. Forord. Stamceller og kloning - hva, hvor og hvorfor? Hva bør vi gjøre med stamcellene?

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

NOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver

Skriving i naturfag. Prosjektarbeid i bioteknologi. Oppgaven. Kristian Dyrset

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)

Regulering av RNA- og DNA-vaksinerte dyr

GRUNNLEGGENDE GENETISKE BEGREPER Del I - en serie om kattegenetikk

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologi-OL

DISKUSJONSNOTAT Mars BIOTEKNOLOGINEMNDA. Regulering av DNA-vaksiner og genterapi på dyr

Ungdommens bioteknologiråd. Skoleprosjekt i bioteknologi for videregående skole våren 2015

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Flervalgsoppgaver: proteinsyntese

Genredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017

Undersøkelse av biologiske spor

Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer

Kreftforskning.no/myklebost. Eva Wessel Pedersen. Cancer Stem Cell Innovation Centre

Storresolusjon Bioteknologi

Naturfag for ungdomstrinnet

Genteknologi: Oversikt over presentasjon. Noen milepæler. Genetisk modifiserte organismer (GMO)

LÆREPLAN I BIOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM

Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

HVEM HAR ETTERLATT DNA?

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

Hva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter. Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Deres saksnr: 97/08146 SAJ NARS/hs Vårt saksnr. 98/92-2/rka/31 Dato 31. mai 1999

Stamceller. Kroppens superceller Muligheter og utfordringer. Elisabeth Gråbøl-Undersrud, PhD, Seniorrådgiver, Bioteknologirådet

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Hvordan ser fremtiden ut?

Vår ref.: 2016/3 Deres ref.: Dato:

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

Fra laboratorium til pasient - stamcelleforskningens muligheter, utfordringer og perspektiver

DNA - kroppens byggestener

(Kilde "Leve av, leve med, leve for? - Vår bioteknologiske fremtid", Cappelen)

Første trinnet er å kartlegge sykdommer som skyldes et enkelt gen. Arvelig høyt kolesterol er en slik sykdom.

Hensikten med forsøket er å isolere eget DNA fra kinnceller, se hvordan det ser ut og hva det kan brukes til videre.

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

FARGEGENETIKK. av Cecilie Schleer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Kompetansemål: Læringsmål:

Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).

FYS3710 Molekylærbiologi

Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI

Innhold. Forord 3. Om rapporten 12 Forkortelser og ordforklaringer 16 Sammendrag 20

PÅ JAKT ETTER MIN FAR

Modeller av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne

4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013

Utvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte

Oversikt over kap. 11. Kap. 11 Den direkte påvisning av genotype skiller individuelle genomer. Fire klasser av DNA polymorfismer.

Så, hvordan lager man nye nerveceller?

St.meld. nr. 14 ( )

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden?

Uttalelse om søknad om klinisk utprøving av CTL019 genterapi

Genteknologi: Oversikt over presentasjon. Genetisk modifiserte organismer. Noen milepæler. ler. Genetisk modifiserte organismer

FLERVALGSOPPGAVER ARV

SciNytt. Lag din egen fremtidsavis. Vi vil ha luktfrie sokker! Med nanoteknologi kan vi lage materialer akkurat som vi vil ha dem.

Endring i genteknologiloven om forbud mot fremstilling av arvemessige like virveldyr

Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)

Risiko og GMO. Føre-var-prinsippet et miljøhistorisk perspektiv. Genoverføring mellom arter. Ny lov om bioteknologi. Ultralyd og fostermedisin

Transkript:

Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl Kloning Inseminasjon Biologiske våpen Våpenindustri BIOTEKNOLOGI Genetiske befolkningsundersøkelser Avløpsrensing Miljøteknologi Gentesting Medisin Genmodifiserte organismer som produserer medisiner Kompostering Biogass Slektskap Politietterforskning Sykdomsrisiko Prøverørsbefruktning Genterapi Stamceller

Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 235 Ord og uttrykk / metode Forklaring Kloning Produksjon av arvemessig identiske kopier av DNA-molekyler, av celler eller av hele individer. Genmodifiserte organismer (GMO) Mikroorganismer, planter og dyr der den genetiske sammen setningen er endret ved bruk av genteknologi eller celleteknologi. Arvestoffet blir satt inn eller fjernet. Genkartlegging Identifisering og lokalisering av gener på kromosomene til en art. Gentest/ DNA-test Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har, for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin. DNA-fingeravtrykk Særeget båndmønster for en persons DNA, kan brukes til identifisering. Genoverføring Genmodifisering Genkirurgi Teknikker som innebærer at arvestoff isoleres og settes inn i levende celler eller virus. Med denne teknologien kan man overføre gener fra én art til en annen. PCR Metode som brukes til å lage et stort antall kopier av DNA-biter der vi kjenner baserekke følgen. Gelelektroforese Metode for å skille ulike DNA-biter etter størrelse. Brukes for å skille genet man ønsker å arbeide med, fra annet DNA. Prøverørsbefruktning Metode der ubefruktede egg tas ut av moren, befruktes i laboratoriet og så settes inn igjen.

Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 236 Opp Opp Opp Ved kunstig utvalg kan vi velge ut varianter med foretrukne egenskaper. I hver generasjon med tulipaner ble de mørkeste variantene valgt ut og krysset med hverandre.

Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 237 Bakterie Givercelle Giver-DNA Plasmid-DNA Gen for ønsket stoff Bærer Nytt DNA Mottakerbakterie som produserer ønsket stoff Et fremmed gen (markert med rødt) settes inn i plasmidet hos bakterien. Den genmodifiserte bakterien kan nå produsere det proteinet som det fremmede genet er oppskriften på.

Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 238 Ønsket gen Til bakterier Til virus Ønsket gen (DNA) fra en organisme kan settes inn i virus eller i plasmider i en bakterie, og så blir det overført til en annen celle. Vi sier at viruset/ bakterien fungerer som en vektor (dvs. en bærer).

Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 242 Eggcelle der cellekjernen er fjernet Befruktet celle Cellekjerne fra kroppscelle Genetisk kopi en klon Kjerneoverføring. Ved kloning blir kjernen fra en celle fra det individet man vil klone, satt inn i en tom eggcelle. Deretter blir den befruktede cellen satt inn i en livmor og utvikler seg til et nytt individ som er genetisk identisk med individet cellekjernen kom fra.

Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 247 I fostervannet er det celler fra fosteret. Ved å ta en prøve av fostervannet kan vi finne ut om barnet kan få arvelige sykdommer.

Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 247 Uspesialisert stamcelle Cellene blir spesialisert Nervecelle Muskelcelle Hudcelle Rød blodcelle Stamceller kan dele seg og utvikle seg til spesialiserte celler.

Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 249 Offer DNA-spor A B Genetisk fingeravtrykk fra et tenkt åsted med et offer, et DNA-spor og to mistenkte, person A og B. DNA-sporet fra åstedet viser DNA fra offeret og fra person B. Omtrent like store DNA-biter har samme farge.

Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 251 Celle fra bukspyttkjertelen tas ut Gen for insulin settes inn Eventuelt stamceller Bukspyttkjertelen produserer insulin Innsetting i kroppen Oppformering Person som lider av diabetes (sukkersyke)

Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 256 Mor Barn Mann 1 Mann 2