Notat Til Stortingets Næringskomité vedrørende Meld.St.21 (2015-2016) Ulv i norsk natur 23.05.2016
INNLEDNING I forbindelse med forslag til Landsplan for rovviltforvaltningen fra Miljøverndepartementet i 1984 skrev Norsk Bonde- og Småbrukarlag bl.a. Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil gå imot at det opprettes kjerneområde for ulv. Et norsk kjerneområde for ulv, vil legge beslag på betydelige arealer, i størrelsesorden som områdene Hedmark, Akershus, Østfold øst for Glomma. Et kjerneområde for ulv, vil kunne få store negative konsekvenser for husdyrholdet i det berørte område I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr 15 (2003 2004) Rovvilt i norsk natur, hadde Norsk Bonde- og Småbrukarlag følgende henstilling til Stortinget. VEDTA AT DET IKKE SKAL LEGGES OPP TIL YNGLENDE ULV I NORGE Norsk Bonde- og Småbrukarlag har følgende henstilling til Stortingets energi- og miljøkomite i forbindelse med behandlingen av Meld.St.21 (20015-2016). VEDTA AT DET IKKE SKAL LEGGES OPP TIL YNGLENDE ULV I NORGE I resten av dette notatet vil vi ta opp sentrale problemstillinger knyttet til ulveforvaltningen. Vi må imidlertid slå fast at vår antakelse fra 1984, om at et kjerneområde for ulv vil ha store negative konsekvenser for husdyrholdet i området, til fulle har slått til. Situasjonen i ulvesona Ulvesonen har blitt en løsning hvor en liten gruppe i Norge, stort sett de som bor øst for Glomma, må ta så å si hele belastningen ved å ha en utløper av det mange hevder er en finsk-russiske ulvestammen i Norge. Belastningen består bla i tapt livskvalitet, tap av jaktinntekter, eiere som er redd for, og mister hundene sine, beslag av utmarksbeite (uten erstatning), og generell usikkerhet ved å bevege seg i tidligere fine utmarksområder. Nedgangen i antall sau på utmarksbeite i Hedmark innenfor ulvesona har gått fra 14.000 dyr i 1999 til 3.500 dyr i 2014. På landsplan har antall sau på utmarksbeite vært stabilt i samme periode. Det er svært kritikkverdig at det ikke ble foretatt noen konsekvensanalyse av reintroduksjonen av ulv, slik Bernkonvensjonen artikkel 11 legger til grunn. Det har i flere tiår blitt bruk millioner av kroner knyttet til adferd, bestander og utbredelse av rovviltet, men det er nesten ikke brukt forskningsmidler på de 2
konsekvenser rovviltpolitikken har for lokalsamfunn, enkeltmennesker og beitebrukere innenfor bl.a. ulvesona. I NINA rapport 808 fra 2003, blir kulturbetinget botanisk mangfold i grensetraktene i Sørøst-Norge tatt opp. Forskerne konkluderer med. For å oppfylle et mål om å hindre utdøen av sjeldne og truete arter, samt å opprettholde det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet, er det nødvendig med en aktiv forvaltningsinnsats for å stoppe de negative trendene for kulturbetinget biologisk mangfold. Rovdyrproblematikken og mulige løsninger tilknyttet denne er en del av dette trusselbildet ved at husdyrene forsvinner fullstendig fra landskapet, enten ved opprettelsen av soner i kjerneområder for rovdyr, eller ved at brukerne selv oppfatter kombinasjonen mellom husdyr og rovdyr som umulig. Det er dette som nå skjer innenfor ulvesona. Dette er et storskalaforsøk som aldri har vært gjennomført i Norge. Situasjonen i randsonen til ulvesona Områdene vest for ulvesona(elverum-våler-stange-eidsvoll) opplever årlige store skader og tap til ulv, til tross for at dette er prioriterte beiteområder. I Eidsvoll beitelag ble det i 2015 sluppet 1300 sau og 1999 lam. De opplevde skade/tap til ulv fra mai til september og med en gjennomsnittlig tapsprosent til sau på 5.8 og for lam 16.3 %. Enkeltbesetninger hadde tapsprosent på lam mellom 50 60 % i 2015. I Stange kommune har antall sau/lam blitt redusert fra 5105 i 2010 til 2820 i 2013. Det kreves uttak av skadedyr i prioriterte beiteområder, og en tydelig differensiert forvaltning. Mangelen på differensiert forvaltning bidrar til et økende konfliktnivå. Bernkonvensjonens reelle beskrankning for norsk ulvepolitikk må avklares. Bernkonvensjonen er blitt svært sentral for deler av norsk distrikts- og arealpolitikk. Rovviltpolitikken er i stor grad fundamentert i den. Det henvises til Bernkonvensjonen når dagens politikk skal forsvares og utvikles og det er skapt en slags konsensus om at 1) Norge har en uforbeholden forpliktelse overfor alle de store rovdyrene i Norge, og 2) at alle andre hensyn må vike når interessemotsetningene er for store. Det er høyst tvilsomt, for å si det forsiktig, om noe av dette kan leses ut av Bernkonvensjonen. Bernkonvensjonen omhandler langt mer enn bare rovvilt. Den handler også om hvordan ivaretagelse av fauna og arter kan skje innenfor økologiske, vitenskapelige og kulturelle krav, inkludert at økonomi og rekreasjon skal hensyntas (artikkel 2 i Bern). I Bernkonvensjonen er det også et fokus på at konfliktene ikke må bli for store og det kreves utredning av konsekvensene og en vurdering av om det var aksept i befolkningen dersom en art skulle reintroduseres (artikkel 11). Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at Bernkonvensjonen tolkes objektivt når den legges til grunn for rovdyrpolitikken. 3
Genetikk. Den skandinaviske ulven har et uklart genetisk opphav. Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at Regjeringen iverksetter genetiske undersøkelser som avklarer dette spørsmålet. Genetisk opphav er blant annet av betydning for hvilket rettslig vern ulven har. 49 % - regelen må fjernes slik at det kun er ulveflokker som har hele sitt revir innenfor sonen som gis beskyttelse. Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at ulveflokker som har deler av sitt revir utenfor sonen skal tas ut. Rovdata har i tre år på rad dokumentert Julussareviret i Hedmark fylke til å være 51 % innenfor ulvesonen og 49 % utenfor ulvesonen. Meldinga beskriver dagens forvaltningspraksis som konfliktdrivende at ikke ynglinger/familiegrupper utenfor ulvesona regnes med. Dette er helt riktig. Skadeuttak og lisensjakt også innenfor ulvesonen. Ulv skaper store konflikter. Innenfor ulvesona er beiting i utmark med frittgående sau omtrent avviklet. Konfliktene her er i stor grad knyttet til tap av jaktinntekter, tap av jakttradisjoner, tap av hunder og redusert livskvalitet på grunn av nærgående ulver. Lisensjakt vil føre til at ulv blir mer sky for mennesker. Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at det åpnes opp for skadeuttak og lisensfelling også innenfor ulvesona. Det må åpnes for uttak av ulv som oppholder seg utenfor ulvesona. Størsteparten av ulveskader på beitedyr skjer i dag utenfor ulvesonen. Dette skyldes at utmarksbeite hvor sauen beiter fritt i hovedsak er avviklet inne i ulvesona. Ulv i beiteområde representerer en betydelig skadevolder. Det er uforenelig med tradisjonell norsk utmarksbeite og ha ulv i beiteområdene. Ulv utenfor ulvesona må derfor tas ut. Fram til nå har hovedpraksis vært at de ikke gis fellingstillatelse på ulv utenfor sona, før skade er dokumentert. P.g.a. denne praksis har vi mange eksempler på betydelige skader, som kunne vært unngått dersom skadefelling på vårsnø var innvilget. Lisensjakt på ulv må starte 10. august. Lisensjaktperioden for ulv utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv er i dag 1. oktober til og med 31. mars. Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at jaktperioden for lisensjakt på ulv utenfor sona starter 10. august. Forvaltning av grenseflokker. Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at grenseflokkene må telles med i bestandsmålet og regnes med en faktor på 0,5. 4
Erstatning for tap av beite- og jaktrett Det må utredes en leieordning for beitebrukere som ikke kan nytte sin beiterett på grunn av ulvesona. Det betyr at staten må betale en årlig leie til beitebrukere som ikke kan nytte sin beiterett. Det må også betales en årlig kompensasjon til grunneiere som får redusert sine inntekter fra jaktutleie på grunn av ulverevir på sin eiendom. NIBIO sin evaluering Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener komiteen må avvente NIBIO sin evalueringsrapport, før endelig innstilling blir avgitt. Rapporten avgis 1.6. 2016. 5