Den farsvennlige velferdsstaten, perspektiv på utvikling i Norge Elin Kvande Institutt for sosiologi og statsvitenskap Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Fedrekvoten i Norge 20 år (1993-2013) Innført i 1993, første land i verden 4 uker øremerket permisjon Utvidelse av den totale permisjonslengden til 52 uker samtidig Utvidelsen skapte politisk enighet
Begrunnelser for innføring av fedrekvote Barnets behov for fars omsorg Fars behov for kontakt med barnet Mors og fars deling av lønns- og omsorgsarbeid
Fedrekvoten i Norge 1993-2013 2003 2013
Prosessen mot fedrekvote 1980-tallet: Gro Harlem Brundtlands kvinneregjering Mannsrolleutvalg (1986-1990) foreslo fedrekvote Jens Stotenberg var den første leder av Mannsrolleutvalget
Mannsrolleutvalgets første leder
Mannsrolleutvalget: Oppnevnt i 1986, representanter fra NHO, LO, forskning, Ap og Høyre, en skuespiller og en journalist Spesielt fokus på menn og omsorg Inspirert av Sverige Svært aktiv i den politiske debatten
Anbefalinger om menns deltakelse i omsorgsarbeid (Mannifest 1989): Økt innsats fra fedre vil styrke forholdet mellom fedre og barn (styrke barns identitet) Menn vil tjene på det selv Styrking av relasjonen til mor gjennom mer demokratiske relasjoner Sterkest fokus på barn
Utvikling av permisjonens lengde 1993-2014. Antall uker Totalt Før fødselen Mors del Felles del (foreldrepermisjon) Fars del (fedrekvote) 1993: 42/52 3 uker 6 uker 29/39 uker 4 uker 2005: 43/53 3 6 29/39 5 2006: 44/54 3 6 29/39 6 2009: 46/56 3 6 27/37 10 2011: 47/57 3 6 26/36 12 2013: 49/59 3 14 18/28 14 2014: 49/59 3 10 26/36 10
Økt fedrekvote betyr økt permisjonsbruk blant fedre Økning fra 4 til 78 % de fem første årene Senere stabilt på 90+ prosent Hver gang fedrekvoten har blitt utvidet (2005, 2006, 2009, 2011), har fedre økt sin bruk tilsvarende Det betyr: flere fedre tar stadig lengre permisjon Positive holdninger til kvoten blant foreldre
Hvorfor virker den? Lovbestemt, ferdigforhandlet rettighet Slipper forhandlinger med arbeidsgiver Slipper forhandlinger med mor Gjelder alle fedre - en kollektiv rett Den faller bort om den ikke brukes Den er forankret i arbeidslinjen
Kvalifikasjon: arbeidslinjen For å kvalifisere til foreldrepermisjon må begge foreldre ha tjent opp rettigheter gjennom yrkesaktivitet. Må ha hatt yrkesinntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før nedkomst. Får mer jo mer du arbeider (stillingsprosent) Konsekvens: Begge foreldre i lønnsarbeid
Aleternativet: «familielinja» Familien får kontantytelser uavhengig av foreldres yrkesdeltakelse Konsekvens: Mor blir primær omsorgsperson og far blir forørger
Dagens debatter Tredelings debatt - Inspirert av islandsk modell Amme-debatt - Lengden på øremerket fedrekvote vs. amme anbefalinger Valgfrihetsdebatt - Liberalisme vs sosialdemokratisk regulering
Høyre og Fremskrittspartiet vil avvikle fedrekvoten og la mor og far selv fordele all permisjonstid mellom seg
NHO-leder Kristin Skogen Lund tror ikke at Høyres nye familiepolitikk vil gi folk muligheten til å kombinere jobb og familie. FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN Angriper Høyres familiepolitikk HØYRES LANDSMØTE: NHO-leder Kristin Skogen Lund advarer mot Høyres familiepolitikk, som hun mener vil skade både kvinnene, familien og næringslivet.
Problemstilling Hvordan brukes fedrekvoten blant fedre?
Begrunnelser for innføring av fedrekvote Barnets behov for fars omsorg Fars behov for kontakt med barnet Mors og fars deling av lønns- og omsorgsarbeid
Den første studien (2003) Fedrekvoten 4 uker Mor kunne være hjemme Far kommer inn på slutten av permisjonen
Forskjellige omsorgspraksiser: Hjemme alene - lærer barnet å kjenne - den langsomme tiden - kompetanseutvikling - omsorgsrasjonalitet Ikke hjemme alene - støttespillere - kvalitetstid
Den nye studien (2013): Fedrekvoten er blitt fleksibel : den kan deles opp den kan tas på deltid kan brukes inntil barnet er tre Betyr svært mange valg Fleksibel bruk øker blant fedre
Data Intervju med et strategisk utvalg av fedre (32) De ble fedre i 2009 og 2010 da fedrekvoten var blitt forlenget til 10 og 12 uker 20 av de 32 intervjuede fedrene hadde brukt kvoten fleksibelt
Fedres erfaringer med lang sammenhengende kvote og alene hjemme: Omsorgsarbeid som kroppslig beredskap It is a lot of responsibility too. You have to put them first. before when you were without kids you only have to think about yourself. When I was on leave, your shoulders where always kind of like this (raises his shoulders) because you had to, you had responsibility for this little person. And as soon as mommy came home I could relax, and I didn t feel that until after maybe eight weeks. And we talked about it, and Anne was like now you understand what it was like for me for a year. I was like: Wow yeah. So I bought her some champagne and flowers, and said: you are a champion.
Lærer det ordløse språket But she is really clever. I understood. She actually would come up and grip the chair which I knew after a while that meant that she wanted some food. After a while I think. I saw that Thelma didn t understand Norwegian after the fifteen weeks. Because Anne would talk to her after she came home from work, and Susan would be like: huh what are you saying? And then I would talk to Thelma and she understood.
Fars selvtillitt «Jeg tror fedrekvoten, eller i alle fall den tiden jeg har vært hjemme med Amanda har gitt meg veldig mye mer selvsikkerhet i forhold til barn og i det hele tatt. Så det å være hjemme og mestre den rollen, og merke at det er noe som gir meg noe, det har fungert veldig godt for meg. det gir meg masse selvtillit og stolthet og ja, ting som du forbinder med maskulinitet. Jeg føler meg sterk Etter at hun har begynt å snakke: hun sier rett ut at hun er glad i meg.
Relasjonskompetanse? «Og også lydene de lager og hvordan du tolker det og alt det der, det er rart hvordan det er et sånt spekter som utvikler seg helt selv. Så det er klart, det lærer man. «Har lært masse annet om livet og hva som er viktig. Utrolig bra å jobbe med barn i forhold til å bli kjent med hvordan mennesker fungerer».
Fedres erfaringer med fleksibel bruk av kvoten: For mange valgmuligheter fører til en leting etter det optimale valget
Arbeidet blir viktigst Mandag var jeg på jobb, tirsdag var jeg hjemme, onsdag var jeg på jobb, og så sånn Du følte at når du var på jobb, så hang du etter hele tiden. Du tok med deg litt av den kverna hjem, og så kommer du hjem, og så var det bare skriking, og så var det mating. Det ble mer pes for meg enn ikke, så skulle jeg gjort det på nytt men la det være klart, vi skal ikke ha flere unger! Men skulle jeg valgt på nytt, ville jeg valgt å ta alt ut i en smell, kunne lagt litt planer, kanskje reist og besøkt besteforeldre. Det får du ikke muligheten til i en av og på situasjon.»
Stress Jeg så ikke for meg at det skulle bli så mye stress på grunn av at jeg egentlig også var på jobb samtidig. Så det er en ting jeg jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det igjen. Det ble egentlig ikke permisjon, for du kom liksom aldri inn i rutinen. Så ble det egentlig ikke jobb heller, for du kunne ikke være på jobb hver dag. Og, det ble veldig sånn det ble egentlig to ting som begge ble litt halvveis da. Og det var egentlig ikke noen god løsning, altså.
Den langsomme tiden forsvinner Det funka overhodet ikke, det var en fryktelig lærdom. For, å ha sånn gradert greie I min jobb ringer kundene tidlig og sent, det kommer mail, det kommer henvendelser. De vet jo ikke når jeg har fedrekvote eller ikke. Hadde jeg kunnet sagt ifra at jeg er tilbake den og den datoen, så hadde de forholdt seg til det. Men poenget er at de ringte også når jeg var hjemme med han. Jeg slo jo av lyden på telefonen på slutten, og så var det 13 ubesvarte anrop på en time og så var det meldinger. Så det her ble altfor dårlig organisert fra min side. Nå skal det sies at min leder ba vel meg gjøre det som var best for meg, så jeg fikk jo frie tøyler til å styre det. Men så ble det nå sånn at jeg følte at det ble ikke noe suksess.
Kontinuerlig tid gir omsorgskompetanse Avbrutt /deltids permisjon påvirker: Læringen av hvordan «lese» Utvikling av relasjonskompetanse Forståelsen av omsorgsarbeid Og dermed : likestillingen mellom foreldrene
Importør av norske kvoteringsordninger
«Haha, skal du ta maternita?» Fedre mellom to velferdsstatsregimer. Fedre fra korporative konservative regimer (Tyskland, Italia, Spania, Frankrike) Familien er den viktigste institusjonen i forhold til velferd og omsorg - mens i Norge og Norden er ansvaret delt mellom stat, familie og arbeidsliv
Problemstilling og utvalg: Hvilke erfaringer har menn fra konservative velferdsstatsregimer med den norske fedrekvoten? De er alle blitt fedre etter at de kom til Norge og har dermed rett på permisjon Fra Italia, Spania, Østerrike og Frankrike Alle har master- eller doktorutdanning og arbeider i kunnskapsyrker Har arbeidet i Norge fra 7-14 år, kjenner arbeidslivet Gift med kvinner som er yrkesaktive, enten norske eller fra samme land
Regulering som probelm? Nei, jeg opplever det som positivt well done, bra gjort. Så jeg opplever ikke mindre personlig frihet. Reguleringen er gjort på en sånn måte at jeg opplever det som positivt.» Fedrekvoten har gitt ham tid til å etablere et nært forhold til barnet sitt, og han betrakter fedrekvote som mulighet mer enn tvang.
Fedrekvoten som statlig regulering og mulighet? Fabio: «Kjempeherlig. Det har vært veldig, veldig morsomt og litt skremmende av og til. Ikke å være hjemme alene med henne, men å være ansvarlig for noe så lite og delikat. Var redd for at hun skulle falle ned eller hva som helst, uten å være paranoid, men det var litt skremmende tanke å være ansvarlig for en sånn delikat, jeg vet ikke om jeg sier riktig ord, liten baby da.»
I valget mellom Milano og Trondheim? Martin: «Fordi vi hadde valget mellom Milano eller Trondheim, og vi valgte Trondheim. Det er veldig det er kanskje vanskelig å forestille seg, men når en bor i Italia det er en forskjellig ting å bo i en av de fine stedene. Leve der enn bare å besøke det «Ja, jeg føler at jeg får andre ting. Jeg føler velferd, også permisjonen er et fint system, nå kan vi kanskje også sammenligne så langt jeg vet er det slik at i Norge kan du ta permisjon i ett år, med hundre prosent av lønna di Jeg tror det, tilbake til Norge, jeg tror det er en god ting. Veldig god. At den har riktig tid, at du er borte, men ikke for lenge, og hvis det deles et halvt år er ingenting. Samtidig er alt tilrettelagt for barnehage, støtten er den samme.
Takk for oppmerksomheten!