KOMPENDIE Grunnleggende programmering av PLS m/cxprogrammer Rev. 1F
Kompendiet er et samarbeidsprosjekt mellom flere ansatte på teknisk support i Omron. Det vil derfor være en lett blanding av nynorsk og bokmål. Mye av æren for innholdet skal tillegges Bjarte Myklebust som har lagt ned mange arbeidstimer på dette. Vi tar gjerne imot kommentarer på feil i dokumentasjonen, eller stoff som skulle vært bedre beskrevet. Tilbakemeldinger sendes til support.norway@eu.omron.com. Trondheim, 23.11.2009 E-mail: support.norway@eu.omron.com 2/80
INNHOLD 1 LITT OM PLS... 5 1.1 PLS, HVA ER DET?... 5 1.2 HVOR BRUKER VI PLS?... 6 1.3 HVORFOR BRUKER VI PLS?... 6 1.4 PLS-TYPER... 6 1.5 LITT GENERELT OM OMRON SIN SOFTWARE CX-ONE... 7 2 FØRSTE PLS-PROGRAM.... 8 2.1 STARTE EIT NYTT PLS-PROSJEKT... 8 2.2 KOMMUNISERE MED PLS EN VIA USB... 10 2.3 NOEN AV MENYKNAPPENE I CXPROGRAMMER... 13 2.4 ADRESSENE TIL INNGANGER/UTGANGER PÅ CP1L... 14 2.5 PROGRAMMERINGSSPRÅKET LADDER... 17 2.6 SYMBOLLISTE... 21 2.7 DRAG & DROP MELLOM SYMBOLLISTE OG PROGRAMMET.... 23 2.8 ENDRE PROGRAM MENS PLS EN ER OPERATIV; ONLINE EDIT... 24 2.9 RUNGKOMMENTARER... 25 3 GRUNNLEGGENDE INSTRUKSJONER... 26 3.1 BIT STATUS INSTRUKSJONER... 26 3.2 BITKONTROLL-INSTRUKSJONER... 26 3.2.1 OUTPUT - OUTPUT NOT... 27 3.2.2 SET - RESET... 27 3.2.3 KEEP (11)... 28 3.2.4 DIFFERENTIATE Up, Stigande flankedeteksjon... 29 3.2.5 DIFFERENTIATE Down, Fallende flankedeteksjon... 30 3.3 TALL I PLS... 31 3.4 PROGRAMKONTROLL... 32 3.4.1 END (01)... 32 3.5 TIDSFORSINKELSE / TELLERE... 33 3.5.1 TIMER TIMX (TIM)... 34 3.5.2 COUNTER CNTX(CNT)... 35 3.5.3 INCREMENT ++... 37 3.6 SAMMENLIGNINGER... 38 3.6.1 COMPARE UNSIGNED INTEGER (UINT) =, <>, <, >=,...... 38 3.6.2 COMPARE SIGNED INTEGER (INT) =S, <>S, <S, >=S,... 38 3.7 FLYTTING / KOPIERING... 38 3.7.1 MOVE - MOV Kopiering... 38 4 SEKVENSPROGRAMMERING... 39 5 ANIMERING AV OPPGAVENE... 41 5.1 ANIMERING OPPGAVE 9.1 9.7. SOM EIT EKSEMPEL SKAL VI TESTE OPPGÅVE 9.4... 41 5.2 ANIMERING AV OPPGAVE 9.9... 44 5.3 ANIMERING AV OPPGAVE 9.10... 45 5.4 ANIMERING AV OPPGAVE 9.11... 45 6 PROSESSIMULERING AV OPPGAVENE... 46 6.1 KVA MEINER VI MED PROSESSIMULERING PÅ TRAINEREN:... 46 6.2 KORLEIS AKTIVERE PROSESS-SIMULERING I NS-SKJERMEN... 46 6.3 ADRESSER VED BRUK AV PROSESSIMULERING... 47 6.4 BETJENING AV PROSESSIMULERING... 47 6.4.1 Oppgave 9.1 9.7... 47 6.4.2 Oppgave 9.8... 48 6.4.3 Oppgave 9.9... 48 E-mail: support.norway@eu.omron.com 3/80
6.4.4 Oppgave 9.10... 50 6.4.5 Oppgave 9.11... 51 7 SIMULERING I CX-PROGRAMMER/CX-DESIGNER... 52 7.1 SIMULERE PLS-PROGRAMMET PÅ PC-EN... 52 7.2 LAGE EIT LITE SKJERMBILDE I CX-DESIGNER FOR Å TESTE OPPGÅVE 9.2... 55 7.3 KOPLE CX-DESIGNER SITT TEST-MODE TIL CX-SIMULATOR... 58 8 EKSEMPLER... 59 8.1 EKSEMPEL 1A INNGANGER OG UTGANGER... 59 8.2 EKSEMPEL 1B INNGANGER OG UTGANGER... 59 8.3 EKSEMPEL 1C INNGANGER OG UTGANGER I SERIE.... 59 8.4 EKSEMPEL 1D INNGANGER OG UTGANGER I PARALLELL... 59 8.5 EKSEMPEL 1E INNGANGER OG UTGANGER PARALLELT OG I SERIE.... 60 8.6 EKSEMPEL 1F INNGANGER OG FLERE UTGANGER... 60 8.7 EKSEMPEL 2A TIDSFUNKSJONER... 60 8.8 EKSEMPEL 2B TIDSFUNKSJONER... 61 8.9 EKSEMPEL 2C ENDRE TIDSBASEN UNDER DRIFT... 61 8.10 EKSEMPEL 2D PAUSE OG GANGTID.... 62 8.11 EKSEMPEL 2E LANGE TIDER... 63 8.12 EKSEMPEL 3A TELLEFUNKSJONER.... 63 8.13 EKSEMPEL 3C REVERSIBEL TELLER (RINGTELLER)... 64 8.14 EKSEMPEL 4A HOLDEKRETSER... 65 8.15 EKSEMPEL 6A DATAKOPIERING... 66 8.16 EKSEMPEL 7A DRIFTSREGNING... 67 8.17 EKSEMPEL 8A ALARMHÅNDTERING... 68 9 OPPGAVER... 69 9.1 OPPGAVE 1... 69 9.2 OPPGAVE 2... 69 9.3 OPPGAVE 3... 69 9.4 OPPGAVE 4... 69 9.5 OPPGAVE 5... 69 9.6 OPPGAVE 6... 70 9.7 OPPGAVE 7... 70 9.8 OPPGAVE 8 TRAPPEBELYSNING... 70 9.9 OPPGAVE 9 AUTOMATISK PORTSTYRING... 71 9.10 OPPGAVE 10 BILVASK... 72 9.11 OPPGAVE 11 EVIGHETSMASKIN...... 73 10 APPENDIX... 74 10.1 APPENDIX A: DIVERSE BEGREP OG REGLAR I LADDER-EDITOREN.... 74 10.2 APPENDIX B: DEI MEST BRUKTE SYSTEMADRESSENE... 75 10.3 APPENDIX C: MINNEOVERSIKT CP1L... 76 10.4 APPENDIX D: INSTALLASJON AV USB-DRIVER FOR CP1L OG CP1H... 77 10.5 APPENDIX E: KORLEIS LASTE NED CX-DESIGNERPROSJEKTET TIL NS-SKJERMEN... 78 10.6 APPENDIX F: INSTALLASJON OG KABLING... 79 10.7 APPENDIX G: IGANGKJØRING AV PLS-ANLEGG... 80 E-mail: support.norway@eu.omron.com 4/80
1 Litt om PLS 1.1 PLS, Hva er det? PLS er en forkortelse for Programmerbar Logisk Styring. En PLS er et styresystem som er bygget opp av digital elektronikk. Skjematisk framstilling av en PLS: Forenkla framstilling av PLS en sin arbeidssyklus: Spesielt er det viktig å merke seg at den fysiske utgangen ikkje vil verte endra før heile programmet er utført. Så dersom du setter ein utgang på i begynnelsen av programmet og setter utgangen av igjen seinare, så vil utgangen verte av når den fysiske utgangen vert oppdatert Lese inngangar Utføre program PLS en si syklustid Syklustida vil variere med PLS-type, størrelse på program og mengde med IO tilkopla. Typisk syklus tid for ein PLS er: 1 ms 5-6 ms. Oppdatere utgangar E-mail: support.norway@eu.omron.com 5/80
1.2 Hvor bruker vi PLS? Vi bruker PLS til styring av en eller flere funksjoner. En PLS er en "universalboks" som ikke er produsert for å utføre bare en bestemt oppgave. PLS'en tilkobles de innganger som har betydning for styringen og de utganger som skal styres. Programvaren vi lager tilpasses til den jobben vi ønsker å utføre. I prinsippet kan vi si at en PLS kan overvåke alt vi gir den informasjon om. Eksempler på bruksområder: Maskinstyring Temperaturregulering Portstyring Vannverk Overvåking Sammensatte prosesser NB! Etter hvert som PLSene blir kraftigere og billigere, får den stadig flere bruksområder. Dette stiller større krav til de som skal drive og vedlikeholde PLS-anlegg. 1.3 Hvorfor bruker vi PLS? Det første kravet (og ofte det viktigste) er at det må være billigere å bruke PLS enn vanlige relé, tidsrelé etc. Sammenlignet med en vanlig reléstyring er det mye enklere å gjøre endringer i en PLS-styring. Her kan vi endre på programvaren i stedet for å koble om på anlegget. Ved hjelp av PC-programvare, kan det enkelt tas ut dokumentasjon av programmet. Inn- og utgangene på en PLS er konstruert for å operere i industrimiljø, og tåler mye støy før anlegget blir påvirket av dette. 1.4 PLS-typer Omron har gjennom tidene hatt mange typer PLSer. Selve programmeringen og tenkemåten har alltid vært lik, men kapasitet og funksjonalitet har endret seg etter hvert. Dette kurset bruker en CP1L type PLS som utgangspunkt, men det skal og være mulig å programmere andre typer med samme underlaget. Gjennom introduksjonen av PLSene CS1, CJ1, CP1H og CP1L markerte dette et markant skille, spesielt på minnestruktur, kapasitet og funksjonalitet. Minnet ble betraktelig større, samt at organiseringen av de ulike minneområdene endret seg noe. Dette forklares senere i kompendiet. Antall instruksjoner/funksjoner ble også betydelig utvidet. Tidligere hadde en grovt sett ca 100 instruksjoner tilgjengelig. På de nye er dette tallet ca. 400. Basert på disse endringene snakker vi om et generasjonsskifte innen PLS-typene. Gamle typer: CPM, SRM, CQM, C200 Nye typer: CJ, CS og CP1 I tillegg finnes det en del enda eldre PLSer som ikke er nevnt her. E-mail: support.norway@eu.omron.com 6/80
1.5 Litt generelt om OMRON sin software CX-One. CX-One er ei samling av ulike verktøy ein treng for å programmere automatiske prosessar. Tidlegare hadde PNSPO mange forskjellige software, med eigne lisensar og installasjons CD-ar. For å gjere det enklare for kundane, samla PNSPO desse ulike software til CX-One; ein lisens, ein DVD, ein installasjon, felles online update. PNSPO er opptatt av kompabilitet bakover i tid. Dette betyr at sjølv om du har den nyaste software en kan du programmere gamalt utstyr, som f.eks PLS ar frå tidleg på 90-tallet. All kommunikasjon mot PLSen foregår gjennom programmet CxServer. Dette programmet kjører i bakgrunnen, og vil ikke være synlig for brukeren. Cx-Server kan kommunisere mot flere CxProgrammer samtidig, og mot flere porter på PCen. Her er ei liste over dei mest bruke verktøya i CX-One: CX-Programmer: Programmere PLS. CX-Drive: Programmere Frekvensomformer/Servo. CX-Designer: Programmere NS- operatørpanel ( Touch Screen ) CX-Integrator: Sette opp nettverk, som Ethernet/Devicenet osv. CX_Motion: Programmere motioncontroller i servoapplikasjoner. CX-Configurator: Sette opp feltbussar som ProfiNet og Profibus. CX-Protocol: Lage tilpassa serielle kommunikasjonsprotokollar. E-mail: support.norway@eu.omron.com 7/80
2 Første PLS-program. 2.1 Starte eit nytt PLS-prosjekt For å programmere PNSPO sine PLS ar trenger vi CX-Programmer. Du kan no starte CX-Programmer her Velg nytt prosjekt På traineren har vi ein PLS av type CP1L-L: 1. Gi PLS en namn. OBS! Ikkje bruk space i namnet. 2.Velg CP1L som PLS-Type. 3.Trykk på Settings 4. Velg CPU type L 5. Trykk OK 6.Trykk på OK E-mail: support.norway@eu.omron.com 8/80
No er PLS-prosjektet oppretta. No skal vi endre PLS en frå BCD mode til Binary mode. (BCD er eit tallformat som er å betrakte som utdødd ) PLS Prosjekt PLS i Prosjektet. Høgreklikk på PLS en og velg Properties. NB! Prosjektet kan inneholde mange PLS ar Pass på at det er ein hake her. Då får du bruke timer/counter med vanlige heltall. TIMX/CNTX Sjå kapittel 3.5 for meir detaljer Gå også inn i Startup Settings for å velge Monitor Mode. Dobbel-klikk på Settings. Dersom du har ein Trainer med operatørpanel, må ein sette opp kommunikasjons-innstillingane: Gå samt Dobbel-klikk på Settings. E-mail: support.norway@eu.omron.com 9/80
2.2 Kommunisere med PLS en via USB Koble USB Kabelen i PC en og i PLS en. USB porten på PLS en er under dekselet på venstre side Dersom det er første gang du kobler ein PLS til USB-porten på PC en, vil du få melding om New hardware found eller Ny maskinvare funnet på norsk versjon av Windows. Før du no fortsetter, må USB-drivaren installerast, følg oppskrifta her: Appendix D: Installasjon av USB-driver for CP1L og CP1H Tips! Drivaren må installerast for kvar enkelt USB-port på PC en. Du sparer tid seinare ved å repetere prosedyra for alle USBportane. E-mail: support.norway@eu.omron.com 10/80
For å gå Online med PLS en trykker du her: Dersom PLS en er i BCD mode, får du denne meldinga: Velg Download og trykk OK Dersom PLS en allerede er i Binary mode, går du Online uten spørsmål. Trykk OK Fortsett på neste side E-mail: support.norway@eu.omron.com 11/80
Gratulerer du er no Online med PLS en. Sett PLS en i Program-Mode : Program-Mode: PLS en stopper programmet, full frihet til å gjere endringar. Monitor-Mode: PLS en køyrer programmet, samt at du kan gjere nokre endringar. (Endre innholdet i minneadresser, endre program online..) Run-Mode: PLS en køyrer programmet, ingen endringar tillate. Bakgrunn er grå når du er Online. E-mail: support.norway@eu.omron.com 12/80
2.3 Noen av menyknappene i CxProgrammer Start et nytt prosjekt Åpne et eksisterende prosjekt Lagre prosjektet Sammenlign programmet med et annet Skriv ut dokumentasjon Forhåndsvis utskrift Klipp ut Kopiér Lim inn Angre Angre tilbake Søk Erstatt Erstatt for hele PLSen Hjelp Hjelp for valgt objekt Window monitoring av/på Kompiler PLS program Kompiler alle PLS program (Tasks) Online Edit Rungs Kansellere Online Edit Send endringer til PLS Finn rung i Online Edit mode Vis runginndelinger ReadOnlyMode, unngå endringer Offline Begin Online Edit (ReadOnly Mode) Kansellere (ReadOnly Mode) Send endringer (ReadOnly Mode) Prosjektadministrasjon, PLS-treet Meldingsvindu for feil og kompileringsstatus Watch Vindu for å lese bit og data i PLSen Adresse kryssreferanse med søkefunksjon Egenskaper for valgt element Kryssreferanserapport Lokal symbolliste Visning som Ladder Diagram Visning som Listekode Vis liste med symbolkommentarer Vis alt som heltall uten fortegn ved monitorering Vis alt som heltall med fortegn ved monitorering Vis alt som hex/bcd-verdier ved monitorering Gå online med PLS Starte monitorering av programmet Tilkobling mot programmet CxSimulator Helautomatisk oppkobling og opplasting av program Definere trigger for å fryse monitorering Pause monitorering (Fryser det merkede område) Laste ned PLS programmet fra PC til PLS Laste opp PLS programmet fra PLS til PC Sammenligne program i PLS med program i PC Laste ned valgt Task ( fra PC ) Laste opp valgt Task ( til PC ) Sammenligne Task i PLS med Task i PC PLS Stop mode PLS Debug mode ( Bare CS/CJ ) PLS Monitor mode (programmet kjører) PLS Run mode (brukes svært sjeldent) Monitorering av flanke Data trace / Time chart monitoring Sette passord Åpne passord E-mail: support.norway@eu.omron.com 13/80
2.4 Adressene til innganger/utganger på CP1L For andre adresseområder og bruken av dei sjå her: Appendix C: Minneoversikt CP1L For å bli litt kjent med adressene i PLS en skal vi no gjere ein liten øvelse: (Gå Online med PLS og sett PLS i Program-Mode ) Dobbelklikk her Dobbelklikk her: CIO er minneområdet for fysisk IO Klikk her for å vise minneområdet på bit-nivå. Klikk her for å monitorere adressene i PLS en Live. E-mail: support.norway@eu.omron.com 14/80
Vi kan tenke oss minnet inndelt som eit excel-ark der Radene = Ord: Eit slikt ord inneholder 16 bit, og på engelsk kallast det Word eller Channel. Kolonnene = Bit: Eit slikt bit kan ha 2 tilstander: 0 eller 1. Vi adresserer eit bit slik: Ord.Bit 0.00 for å adressere det første bit i ordet CIO 0. Vi adresserer eit ord slik: Ord 0 for å adressere CIO 0 som eit 16 bits tall. CIO = Common IO Og skrivast med kun tall. Bit 15 i CIO 0, Altså adresse: 0.15 ORD et CIO 0 Bit 0 i CIO 0, Altså adresse: 0.00 Digitale innganger på PLS en: Følg med på statusen til bit a i CIO 0 når du betjener brytarane S 0.00 S 0.06 på traineren. Vi ser at dei digitale inngangane til PLS en vert gjenspeila i CIO 0. E-mail: support.norway@eu.omron.com 15/80
Digitale utganger på PLS en: Bla ned til CIO 100 1. Marker CIO 100.00 2. Trykk på On Lampe H 100.00 på traineren skal lyse 3. Trykk på Off Lampe H 100.00 på traineren skal slokke Innebygd analog inngang på CP1L/CP1H: Denne finner du i adresse A643. ( A står for Auxiliary, og er eit systemminne) Den analoge inngangen på PLS en er 0-10V, og vert representert som ein tallverdi mellom 0-255. (8 bits). Normalt har ein analog inngang verdi 0-4000, 0-6000 eller 0-8000. 4. Klikk for å sjå som desimaltall. 2. Klikk for å monitorere Live. 1. For å lese den analoge inngangen: Dobbelklikk her. 3. Skriv inn 643 som start adresse. 5. Drei på potmeteret på traineren og sjå endringa på tallverdien. E-mail: support.norway@eu.omron.com 16/80
2.5 Programmeringsspråket Ladder Vi er no klare til å begynne med det første Ladder - programmet. Dei første PLS ane vart laga for å erstatte hjelpereléa i automatiske prosessar, som tidlegare var bygd opp med kun relé. Programmeringsspråket Ladder vart då utvikla for å likne på styrestrømsskjema med relé. Sjå likheitene: Symbol for strømløps-skjema Tilsvarande symbol i Ladder Normally Open (NO) kontakt Normally Closed (NC) kontakt Relèspole/ Coil Vi skal no ta utgangspunkt i ein ordinær start/stopp krets, og bygge den om med ein PLS. Kretsen før: Kretsen etter: E-mail: support.norway@eu.omron.com 17/80
På skissa under er det prøvd å framstille sammenhengen mellom inngangar/utgangar og Ladder programmet i PLS en. PS! Det er ikkje slik at det fysisk er eit relè på inngangen, men vi kan tenke oss det slik. Vi kan tenke oss at det er hjelpekontaktene til inngangsrelèa vi setter inn i Ladder programmet Vi kan tenke oss at det er spolen til utgangsrelèa vi setter inn i programmet. Ladder-Editoren Dobbel-klikk for å opne Ladder-Editoren E-mail: support.norway@eu.omron.com 18/80
Før du fortsetter, bør du lese dette kapittelet: Appendix A: Diverse begrep og reglar i Ladder-editoren. Sett inn ei NO kontakt for start brytaren S1 (Adresse 0.00): Enten ved å klikke på symbolet eller på tasten C. PS! Dersom du no er Online med PLS en må du gå Offline ved å klikke på C er kortkommando for Contact Skriv inn Adressa og trykk OK No vil denne kontakta lese om bit 0.00 er på. Bit 0.00 vil vere på når nokon trykkjer inn S1, sidan S1 er NO og har fjør-retur Sett no inn ei NO kontakt for stopp brytaren S2 (Adresse 0.01): Bit 0.01 vil vere på når ingen trykker inn S2, sidan S2 er NC og har fjør-retur. Sett no inn ein Coil for å sette utgangen som K1 er kopla til. (Adresse 100.00) Ein coil vil skrive til eit bit. Dersom betingelsen til venstre for coilen er oppfylt vil den sette bit et på, og dersom betingelsen ikke er oppfylt vil den sette bit et av. Vi har no eit program som kan forståast slik: -K1 (100.00) er på dersom -S1 (0.00) er inntrykt OG S2 (0.01) ikkje er inntrykt. Dvs at når ein slepp brytar S1, vil K1(100.00) gå av igjen. For at K1 (100.00) skal fortsatt vere på når ein slepp brytar S1 (0.00) må vi lage ei holdekopling. Dette gjer vi slik: Klikk på symbolet for vertikal strek, og klikk i cella som inneheld 0.01. Då vil streken verte sett inn på venstre side av cella, det er altså ikkje nødvendig å treffe i delinga mellom cellene. E-mail: support.norway@eu.omron.com 19/80
Vi har no i tillegg til å sette inn ein strek, utvida rungen i høgda, slik at vi får plass til ei NO kontakt som leser adresse 100.00. Vi har no eit program som kan forståast slik: -K1 (100.00) er på dersom (-S1 (0.00) er inntrykt ELLER K1(100.00) er på) OG S2 (0.01) ikkje er inntrykt. Gå online med PLS en og last ned programmet som beskrevet her: Kommunisere med PLS en via USB Når du har lasta ned programmet Transfer to PLC, må du sette PLS en i Monitor-Mode eller RUN-Mode for at PLS en skal køyre programmet. Vi er no klare til å teste programmet. Når applikasjonen er i normal tilstand (spenning påsatt, men ingen knappar er betjent enno), skal det sjå slik ut i CX-Programmer: Legg merke til at stoppknappen er på når ingen trykker på den. Trykk inn S1(0.00) og bildet i CX-Programmer skal sjå slik ut: Når du slepp S1(0.00) vil bildet sjå slik ut: (Vi ser no at 100.00 er på, og fungerer som holdekopling) E-mail: support.norway@eu.omron.com 20/80
Dersom du trykker inn S2(0.01) vil du bryte holde-koplinga: Vi ser at programmet vert uoversiktlig når vi programmerer med å bruke berre adressene. Vi anbefaler å gå gjennom neste kapittel for å verte kjend med bruk av symbol og symbolliste i CX-Programmer. 2.6 Symbolliste For å kunne lage gode og oversiktlige PLS-program, må ein lage symbol som beskriv kva dei ulike adressene er brukt til. Vi ser at det finst 2 symbollister i prosjektet, den globale og den lokale. Så lenge ein har berre eitt program i PLS en er det ikkje så nøye med kva symbolliste ein nyttar. Forslag: Global symbolliste: Alle symboler som er knytta til fysiske inngangar/utgangar. Lokal symbolliste: Interne minne adresser W, H, D E-mail: support.norway@eu.omron.com 21/80
Vi skal no lage symbolliste til programmerings eksempelet i forrige kapittel. Dobbelklikk på den globale symbollista for å åpne den. Høgreklikk vilkårlig inne i symbollista, og velg Insert Symbol : (Vi ser at det ligger forhåndsdefinerte symboler i den globale symbollista, sjå her: Appendix B: Dei mest brukte system adressene ) Legg inn Stopp_Brytar_S2 og Kontaktor_K1 på same måte: Tips: Du kan ikkje bruke space eller spesialtegn som +-/*&% i symbolnamnet. I staden for space kan ein bruke _ Vi ser at programmet no er mykje meir oversiktlig: For å få vist adressene samtidig med symbolnamnet klikk som vist under: E-mail: support.norway@eu.omron.com 22/80
2.7 Drag & Drop mellom symbolliste og programmet. Start med å lukke alle vindua i CX-Programmer, bortsett frå programmet og symbollista: Gå til nedtrekksmenyen Window og velg Tile Vertically : Du ser no både symbollista og programmet samtidig, og kan Drag and Drop frå symbollista rett i programmet. Som default setter CX-Programmer inn NO kontakt. Dersom du skal ha NC eller Coil.. må du sette dei inn først. Berre trykk OK for å sette inn ein tom Coil Du kan no Drag and Drop Kontaktor_K1. E-mail: support.norway@eu.omron.com 23/80
2.8 Endre program mens PLS en er operativ; Online Edit Av og til kan det vere kjekt å endre programmet i PLS en utan å stoppe den. Dette kaller vi Online Edit, gå online med PLS en og velg den Rungen som du vil ha endra. Tips: Klikk på Begin On-Line Edit : PLS en må vere i Programeller i Monitor-mode. Utfør endringa og klikk på Send On-Line Edit Changes : (Det er først no PLS en får vite at du endrar på programmet) Tips: Når du editerer ein rung slik, kan du sette inn nye Runger også. E-mail: support.norway@eu.omron.com 24/80
2.9 Rungkommentarer For å få bedre oversikt er det en stor fordel om du legger inn kommentarer på hver rung. Dette gjør du enkelt ved å dobbeltklikke på den grå boksen til venstre. Teksten du skriver inn kommer i det gule feltet i toppen av rungen. For å lage flere linjer, må du bruke <CTRL> + <ENTER> og ikke bare <ENTER>. Med <ENTER> lukker du bildet for rungkommentaren. I øvre høyre hjørne ser du rungnummeret. Det starter på nytt for hver Section. Det andre tallet er Stepnummer. Det er et slags linjenummer i programmet. PLSene har et begrenset antall linjenummer angitt i k-step. (kilostep). Dette varierer svært mye for de forskjellige PLSene. Dobbeltklikk her for å legge inn eller endre kommentarer E-mail: support.norway@eu.omron.com 25/80
3 Grunnleggende instruksjoner 3.1 Bit status instruksjoner Et ladderdiagram består av en eller flere logiske betingelser som avsluttes i en eller flere instruksjoner. Når betingelsene er oppfylt, utføres instruksjonen(e). Logiske betingelser: AND AND NOT seriekobling (og funksjon) OR OR NOT parallellkobling (eller funksjon) Eks. 1: 00.00 00.01 Instruksjon1 Bryter_0 Bryter_1 00.02 00.03 / Bryter_2 Bryter_3 Eks. 2: 00.00 00.01 Instruksjon1 Bryter_0 Bryter_1 00.02 Instruksjon2 Bryter_2 I eksempel 1 vil instruksjon1 bli utført enten når bryter 0 og bryter 1 er operert eller når bryter 2 ikke er operert og bryter 3 er operert. I eksempel 2 vil instruksjon1 bli utført når bryter 0 og bryter 1 er operert. Instruksjon2 vil bli operert når bryter 0 og bryter 2 er operert. Instruksjoner: OUTPUT OUTPUT NOT på/av bit (utganger) SET set bit RESET reset bit KEEP set/reset vippe Differentiate flanke TIMER tidsrelé COUNTER teller END end Programmet må alltid avsluttes med en END-instruksjon. Når en oppretter nye program i CX-Programmer, vil END automatisk legges til. 3.2 Bitkontroll-instruksjoner Disse instruksjonene kontrollerer statusen på enkeltbit (adresser) på og av på forskjellige måter. Et bit bør bare kontrolleres på/av en gang i en bit instruksjon (ikke SET - RESET instruksjonene). For fullstendig beskrivelse av instruksjonene, les manualen eller Hjelp i PC-programmet. E-mail: support.norway@eu.omron.com 26/80
3.2.1 OUTPUT - OUTPUT NOT Tips: OUTPUT har den egenskapen at den alltid skriver til bit et. Dersom betingelsen til venstre er oppfylt setter den bit et på, og setter bit et av dersom betingelsen ikkje er oppfylt. Beskrivelse: OUT og OUT NOT kontrollerer operand-bitet på og av etter status på betingelsen. OUT kontrollerer bitet på hvis betingelsen er på og kontrollerer det av hvis betingelsen er av. OUT NOT er inversfunksjonen til OUT og bør bare unntaksvis benyttes. 3.2.2 SET - RESET Tips: SET og RSET skriver til bit et berre når betingelsen på venstre side er oppfylt. SET skriver PÅ tilstand RSET skriver AV tilstand. Beskrivelse: SET kontrollerer operandbitet på når betingelsen er på, men påvirker ikke status på bitet når betingelsen er av. RSET kontrollerer operandbitet av når betingelsen er på, men påvirker ikke status på bitet når betingelsen er av. Eksempler: Eksemplene under viser forskjellen på OUT og SET/RSET. I det første eksempelet vil adresse 100.00 være satt på når 00.00 er på og av når 00.00 settes lav. I det andre eksempelet vil 10.00 settes på når 00.01 settes på. 100.00 blir stående på (uansett status på 00.01) til 00.02 settes på. Eksempel 1: E-mail: support.norway@eu.omron.com 27/80
Eksempel 2: 3.2.3 KEEP (11) Beskrivelse: KEEP brukes til å sette verdien til et bit etter statusen på to betingelser S (set) og R (reset). Keep opererer som en set/reset vippe hvor resetbetingelsen er dominant. S betingelse R betingelse Status på B Eksempler: Eksemplene under er laget på to forskjellige måter, men har nøyaktig samme funksjon. E-mail: support.norway@eu.omron.com 28/80
3.2.4 DIFFERENTIATE Up, Stigande flankedeteksjon Når du setter Differentiate Up på ei kontakt, vil den på ei for å indikere at den har fått endra funksjon. 1. Høgre-klikk Når no adresse 0.02 går på, vil høgre sida av symbolet lede strøm nøyaktig 1 PLS-syklus. Sjå tid/vei-diagrammet under: Start_Stopp (0.02): 2. Velg Differentiate Up Høgresida av Start_Stopp (0.02): Eksempel: Det er koblet en impulsbryter til inngang 0.02. Inngangen skal fungere som en på/av bryter. ( Toggle funksjon). For å lage en slik funksjon, må man detektere når bryteren aktiviseres, dvs. man trenger en flankedetektering. Hvis bryteren aktiviseres når utgangen er av, kontrolleres den på. Hvis bryteren aktiviseres når utgangen er på, kontrolleres den av. Under ser vi eit eksempel på ein slik Toggle funksjon. E-mail: support.norway@eu.omron.com 29/80
3.2.5 DIFFERENTIATE Down, Fallende flankedeteksjon Når du setter Differentiate Down på ei kontakt, vil den på ei for å indikere at den har fått endra funksjon. 1. Høgreklikk Når no adresse 0.02 går av, vil høgre sida av symbolet lede strøm nøyaktig 1 PLS-syklus. Sjå tid/vei-diagrammet under: 2. Velg Differentiate Down Start_Stopp (0.02): Høgresida av Start_Stopp (0.02): E-mail: support.norway@eu.omron.com 30/80
3.3 Tall i PLS Når vi skal jobbe med tall i PLS er det ein del Datatyper som ein må kjenne til. Her er dei mest brukte: Datatype Størrelse Heltall HEX-koder Min Max Min Max UINT Unsigned INTeger 16 bit &0 &65535 #0 #FFFF INT Signed INTeger 16 bit -32768 +32767 UDINT Unsigned Double INTeger 32 bit +0 +4 294 967 295 #0 #FFFF FFFF DINT Double signed INTeger 32 bit 2 147 483 648 +2 147 483 647 REAL REAL 32 bit - Når vi angir et tall (konstant) inn i ein instruksjon, kan vi ikkje berre skrive tallet inn som vanleg. Vi må for det første fortelle PLS en at det ikkje er snakk om ei adresse, men ein konstant tallverdi. Eks: Her er dei ulike tegna for å angi konstanter: & Positivt heltall Datatype UINT/UDINT # Hexadesimal kode Datatype WORD/CHANNEL + Positivt heltall Datatype INT/DINT - Negativt heltall Datatype INT/DINT +0,0 Positivt desimaltall Datatype REAL -0,0 Negativt desimaltall Datatype REAL E-mail: support.norway@eu.omron.com 31/80
3.4 Programkontroll 3.4.1 END (01) Beskrivelse: END må være den siste instruksjonen i et program. Instruksjoner skrevet etter END vil ikke bli utført. Mangler END-instruksjonen, vil ikke programmet bli utført, og feilmeldingen «No End Inst» vil vises på PC eller Håndterminal. E-mail: support.norway@eu.omron.com 32/80
3.5 Tidsforsinkelse / Tellere For CJ1 PLSene finnes det mange ulike varianter av både timere og tellere. I dette kompendiet er det kun tatt med de vanligste. For flere varianter refereres det til manualen eller hjelpen i CX-Programmer. Som standard angis ønskede og virkelige verdier på BCDformat. Dette er en gammel standard som vi anbefaler å gå bort ifra. Skal disse verdiene kobles sammen med annen funksjonalitet i PLS programmet, vil det kunne være fornuftig å skifte over til desimal format på verdiene. Dette gjøres under egenskapene til PLSen (velg Properties i lista som kommer opp ved å trykke på høyre museknapp når en står over PLS ikonet i prosjektmenyen). Valget er vist med rød sirkel i vinduet til høyre. Når desimale (binary) verdier er valgt, blir BCD-baserte timere og tellere tatt bort og erstattet med heltallsbaserte. Disse betegnes med en X som et tillegg i instruksjonsnavnet. Eksempelvis blir TIM til TIMX og CNT til CNTX. E-mail: support.norway@eu.omron.com 33/80
3.5.1 TIMER TIMX (TIM) Beskrivelse: Timere beskrives i programmet med et nummer N og en forhåndsinnstilt set verdi, SV. Timeren aktiviseres når betingelsen er på og resettes når betingelsen går av. Når timeren er aktivisert teller timeren ned fra set-verdien (SV) mot null med enheten 0,1 sekund. Hvis betingelsen er på lenge nok og timeren når null, blir timeren satt. Timeren blir stående på til betingelsen går av. TIMX: Setverdien kan være fra &0 til &65535, dvs. til 6553,5 sekunder. TIM: Setverdien kan være fra #0 til #9999, dvs. til 999,9 sekunder. betingelse timer status Eksempel 1: Her er vist to timere, TIM0 med konstant tid 15 sekunder og TIM1 med register D0 som tidsvelger. TIM1 vil da ha setverdi lik verdien i register D0. Utgang 100.03 vil dermed ha en forsinket ut-funksjon. Utgang 100.02 vil være på 15 sekunder etter inngang 0.03. Utgang 100.03 vil gå på når inngang 0.03 går på, og være på til TIM1 har gått ut valgt tid i D0. E-mail: support.norway@eu.omron.com 34/80
Eksempel 2: One-Shot. Denne programbiten gir en puls på 1,5sek på utgang 100.04, uansett lengden på inngangssignalet. 0.04 100.04 3.5.2 COUNTER CNTX(CNT) Beskrivelse: Tellere beskrives i programmet med et nummer N og en forhåndsinnstilt setverdi, SV. Telleren teller ned fra setverdien når tellerinngangen CP aktiviseres. Hver gang det er en positiv flanke på CP reduseres erverdien (PV) med en. Når PV er null, blir telleren satt. Telleren blir resatt når reset inngangen (R ) aktiviseres. PV blir da satt lik SV. E-mail: support.norway@eu.omron.com 35/80
CNT: Setverdien kan være fra #0 til #9999. CNTX: Setverdien kan være fra &0 til &65535. tellerinngang reset tellerstatus erverdi PV Eksempel 1: For hver gang inngang 0.10 blir aktivisert, reduseres erverdien med en. Når 25 pulser er talt opp, går utgang 100.05 på. Utgangen blir stående på til telleren resettes med inngang 0.11. Eksempel 2: Teller som utvidet timer. Når inngang 0.12 er aktivert teller telleren ned med 1-sekunds klokkepuls. Etter 1 sekund x 7000, eller 116 minutter og 40 sekunder går utgang 100.06 på. Inngang 0.12 kontrollerer når telleren er aktiv. Det finnes også en reversibel (teller begge veier) teller, som heter CNTRX. E-mail: support.norway@eu.omron.com 36/80
3.5.3 INCREMENT ++ For løpende telling av antall enheter produsert, er det upraktisk å bruke en teller. Da er det bedre å bruke ++. Instruksjonen ++ teller hver PLS-syklus, så det er viktig å bruke Differentiate på signalet som gir tellesignal. Eksempel : ++ vil øke D9000 med 1 hver gang Eskesensoren blir påvirket. D9000 går maksimalt til &65535, og vil deretter bli 0 ved neste puls. Hvis du trenger å minke D9000 med 1, bruker du instruksjonen --. Se 3.7.1 MOVE hvordan du nullstiller D9000. E-mail: support.norway@eu.omron.com 37/80