Til deg som har fått barn

Til deg som har fått barn SØ-109003

3 4 6 8 13 16 Innhold Kjære barselkvinne Barseltiden Amming Ammeteknikk Bra å vite om barnet Generell informasjon Kjære barselkvinne Gratulerer med det nye barnet! Vi arbeider for at du og din familie vil trives hos oss og at oppholdet blir en positiv opplevelse. Gjennom å være mye sammen med barnet ditt, lærer du gradvis å forstå tegnene på hvilke behov barnet har. Vær klar over at den nyfødte: trenger ro, hudkontakt og bryst mer enn bading, veiing og måling bruker syn, hørsel og lukt for å bli kjent liker å bli tatt på og snakket til misliker bråk/skarpt lys Føde-barselenhetene legger til rette for at barnet skal være hos mor hele døgnet. Far, eller ledsager som er med under oppholdet, kan overnatte på samme rom som deg til en rimelig døgnpris. Mat til ledsager fås blant annet kjøpt i kantina. Det er viktig å få mest mulig ro og hvile når barnet sover. Derfor er det lurt å innskrenke besøk og telefoner. Søsken har selvsagt stort behov for å komme på besøk, og har derfor fri besøkstid. Oppholdet varer vanligvis 2-3 dager, ofte en dag lenger etter keisersnitt. Det er godt for mor å få avlastning, støtte og hjelp av den som er med allerede mens dere er på sykehuset. Dere skal nå bli kjent med barnet, og personalet vil veilede dere om barnestell. Vi tilstreber at alle får en fødselssamtale før hjemreise, helst med den jordmoren som var til stede ved fødselen. Det er viktig å gi barn kjærlighet, mye kjærlighet. Da kommer vettet av seg selv Astrid Lindgren 3

Barseltiden Barseltiden varer i 6-8 uker etter fødselen, og den preges av store forandringer fysisk og psykisk. Kroppen skal normalisere seg etter svangerskapet og fødselen. Store hormonsvingninger gjør at du kan være ekstra følsom i denne perioden. Denne tiden kan oppleves både fin, vanskelig og utfordrende. Livmoren Rett etter fødselen står toppen av livmoren i høyde med navlen. Det er viktig at den trekker seg gradvis sammen for at det ikke skal bli for store blødninger fra stedet hvor morkaken har vært festet. Livmoren trenger 6-8 uker på å få normal størrelse. I de første dagene har en del kvinner smertefulle etterrier. Dette kommer spesielt ved amming, på grunn av hormonutskillelse. Det er også bra å ligge på magen dagene etterpå, fordi det gjør at livmoren tømmer seg lettere og derved trekker seg fortere sammen. Renselsen Renselsen inneholder blod, slim, bakterier og avstøtt vev fra livmorhulen. Det er derfor spesielt viktig med god håndhygiene i forbindelse med toalett besøk. De 3-4 første dagene kan den oppleves som en rikelig menstruasjonsblødning, for så å avta og bli mer brunaktig. Det er individuelt hvor lenge dette varer. Renselsen lukter som menstruasjon. Hvis den begynner å lukte vondt eller du får feber og magesmerter, bør du kontakte legen din. Sting Etter en fødsel blir noen sydd nedentil. Stingene løser seg opp i løpet av ukene etterpå. Hvor fort dette går, varierer fra kvinne til kvinne. Bruk hånddusj for å skylle deg nedentil etter toalettbesøk. Det er ikke nødvendig å bruke såpe. Etter hjemreise bør du fortsette å skylle deg så lenge det er frisk blødning. Keisersnitt De fleste trenger litt lengre tid til å komme seg etter et keisersnitt enn etter en vanlig fødsel. Du oppfordres til å være i mest mulig aktivitet fordi det reduserer faren for komplikasjoner. Personalet avlaster deg i stell av barnet og hjelper deg når du har behov. Det er viktig å få hjelp til gode ammestillinger. Det er vanlig at melken kommer noe senere i gang etter keisersnitt enn ved vanlig fødsel, men dette er individuelt. De første dagene har de fleste behov for medikamenter for å lindre smertene i operasjonsområdet. Du skal ikke løfte noe som er tyngre enn barnet ditt de første ukene etter operasjonen. Operasjonsåret er lukket ytterst med metallklips (agraffer). Disse fjernes etter 10 dager hos egen lege eller på barselpoliklinikken. Noen blir sydd med sting som forsvinner av seg selv, dette får du beskjed om før du reiser hjem. Bekkenbunnstrening Svangerskapet og fødselen svekker muskulaturen i underlivet. Slapp bekkenbunnsmuskulatur kan medføre at du får problemer med blant annet å kontrollere vannlating, luftavgang og avføring. Derfor er det viktig med knipeøvelser. Fysioterapeut kan bidra med veiledning. Knipeøvelsene bør gjøres flere ganger om dagen. Også kvinner som har hatt keisersnitt bør trene på dette. Kvinner som har fått store rifter i endetarmsmuskula turen får beskjed om å vente noen dager med disse øvelsene. Psykiske reaksjoner i barseltiden Barselkvinner føler seg ofte mer sårbare og nær tagende enn ellers. Barseltårer er helt normalt. Det er svært individuelt hvor fort mor får tilknytning og positive følelser overfor barnet sitt. Hos noen skjer dette under graviditeten eller ved fødselen og de første dagene etterpå. For andre tar dette lengre tid. Det er ingen grunn til å føle seg som en dårlig mor selv om de sterke følelsene for barnet ikke kommer umiddelbart. Å ha barnet hud mot hud er en utmerket metode for å styrke tilknytningen. 4 5

Seksualitet Hormonpåvirkning kan medføre at noen kvinner har nedsatt lyst i ammeperioden. Dårlig nattesøvn i tillegg til omsorg og nærhet til barnet kan bidra til at lysten på sex minsker. Første samleie etter fødselen er et stort steg for mange par, derfor er det viktig å ta seg god tid. Det er viktig at dere som par kommuniserer og gir hverandre mye kos og nærhet. Mannen må vise forståelse og tålmodighet ovenfor kvinnen i denne perioden. Det er viktig å unngå press, men de fleste kvinner synes det er positivt å oppleve at de er tiltrekkende selv om de ikke er klare for samleie ennå. Etterkontroll Du bør gå til etterkontroll hos jordmor eller fastlege ca. 6 uker etter fødselen. Her kontrolleres blant annet at stingene er grodd og at livmoren har trukket seg sammen. Du får også prevensjonsveiledning. De mest brukte prevensjonsmetodene ved amming er minipillen, spiral eller kondom. P-sprøyter inneholder de samme hormonene som minipillen og kan være et godt alternativ. Spiral kan settes inn etter ca. 10 uker. Amming Morsmelk Morsmelk er den aller beste næring for et barn. Din melk er nøyaktig tilpasset ditt barn og inneholder en perfekt blanding av alle næringsstoffer barnet trenger. Morsmelk er fullverdig kost de første 6 måneder. Etter 6 måneder kan barnet få morsmelk i tillegg til annen mat. Det er bra om barnet får morsmelk også inn i det andre leveåret. Morsmelk inneholder antistoffer. Derfor er barn som ammes bedre beskyttet mot sykdommer enn barn som ikke blir ammet. Dette er viktig fordi barnets eget immunforsvar ikke er fullt utviklet. Når dette er sagt, er det viktig å minne om at verken morslykke eller sunne babyer er avhengig av melk i brystene. Hvis man av ulike grunner ikke kan eller ikke ønsker å amme, er man like god mor for det. Amming etter barnets behov Etter fødsel er det viktig at du er mye sammen med barnet, fordi vi vet at dette har betydning for vellykket amming. La barnet få suge når det er våkent og virker interessert i brystet. Når barnet kjenner brystknoppen mot kinnet, blir søkerefleksen utløst. Barnet gaper, leter og slikker på huden til det får sugetak. Noen ganger trenger barnet hjelp til å ta brystet. Når barnet suger på brystet, frigjøres hormonet oxytocin som får melkekjertlene til å trekke seg sammen slik at melken renner ut i melkegangene. Dette kalles for utdrivningsrefleksen. Noen merker dette som prikking eller stikking i brystene. Suging på brystet rett etter fødsel stimulerer livmoren til å trekke seg sammen, slik at blødningen fra livmoren minsker. Du har som regel ikke så mye melk i starten, men den første melken, kalt råmelk er svært viktig for barnet ditt. Den er særlig rik på beskyttende stoffer. Råmelken ser gulaktig ut. Etter hvert ser melken ut som skummet melk, men den er fortsatt like næringsrik. Når barnet har sugd på brystet for aller første gang, har barnet ofte en hvileperiode hvor det sover mye. Etter hvert som barnet våkner til, vil det suge hyppig av brystet, gjerne 8-12 ganger per døgn, noen ganger hyppigere. Husk at barnet er vant til å få kontinuerlig tilførsel av næring gjennom navlesnoren, og at magesekken er liten og morsmelken lett fordøyelig. Etter noen døgn kommer melken for fullt og brystene blir store og spente. Da er det godt å la barnet få suge ofte, slik at brystene blir tømt. Hyppig amming og spesielt nattamming stimulerer melkeproduksjonen. Friske, fullbårne barn er født med næringslagre i kroppen slik at de ikke trenger tillegg før morsmelken kommer. 6 7

For at barnet skal få i seg melken og du skal unngå såre brystknopper, er det viktig at barnet ligger riktig ved brystet og at barnet har godt sugetak (se illustrasjon). Amming skal aldri gjøre vondt. Du kan sitte eller ligge og amme, men de fleste har best oversikt hvis de sitter og ammer. Barnet skal være vendt mot deg med hele kroppen, barnets mage skal ligge mot din mage, og skal ligge tett inntil kroppen din. Hold armen din under barnets nakke og skulder, eller la barnet ligge på en pute, eventuelt ammepute. For at du ikke skal bli sliten i skuldrene, er det lurt å ha en pute under albuen, slik at du kan hvile deg mens du ammer. Det er viktig at barnet ligger i høyde med brystknoppen, slik at det er lett å få tak i brystet. Barnet skal ikke henge i brystet. For å få barnet til å gape godt over brystet, kan du føre brystknoppen mot barnets lepper. Barnet vil da søke og gape. Barnet skal ha hele brystknoppen, og mye av det brune området rundt (areola), inn i munnen. Barnets underleppe skal være krøllet utover, og haken skal være tett inntil brystet ditt. Hvis du er sliten og har vondt i RIKTIG GALT underlivet, kan du også ligge og amme. Barnet skal fortsatt ligge tett inntil deg, mage mot mage. For at du skal få en avslappet stilling, bør du støtte deg opp med puter under hodet, bak ryggen og mellom knærne. Hvis ammestillingen er god og barnet har et godt suge tak, er det ingen begrensning for hvor lenge barnet kan ligge ved brystet. Barnet bør få suge til det slipper brystet selv, og få mat så ofte det ønsker. Dette kalles selvregulering. Hvis du tar barnet fra brystet før det slipper taket, kan det være lurt å oppheve vakuumet ved å putte lillefingeren i barnets munnvik. Dette gjøres for å unngå sårhet. Det er viktig at barnet tømmer brystet, fordi de siste dråpene er ekstra fettrike. Hvis barnet virker mett og fornøyd, kan du vente med det andre brystet til neste ammestund. Dersom barnet fortsatt viser tegn til sult, tilbyr du det andre brystet. Etter hvert vil du kjenne hvilket bryst som har mest melk og kan starte måltidet ved dette brystet. Bruk av smokk En stiv smokk stimulerer barnet i ganen til en unaturlig kraftig stimulans for å utløse sugerefleksen. Det fører til at barnet senere ikke så lett svarer på stimulans fra det myke brystet. Barnet gir deg beskjed om behov for økt melkeproduksjonen ved skrik og uro. Brystet går glipp av stimulering til økt produksjon dersom disse signalene fra barnet besvares med at det får en narresmokk i munnen, i stedet for at det legges mer til brystet og stimulerer det ved ekstra suging. Forskning viser at bruk av smokk i barnets første to leveuker øker risikoen for ammeproblemer og gir kortere amme periode. Bruk av narresmokk anbefales derfor ikke før etablert amming foreligger. Melkespreng Hormonpåvirkning medfører økt blodtilførsel til brystene samtidig som melkeproduksjonen stiger. Dette er grunnen til at mange ca. 2-4 døgn etter fødselen føler at brystene blir hovne og ømme, - ofte kalt melke spreng. Melkespreng kan forebygges ved at du lar barnet suge ofte. For at barnet skal få riktig tak på brystet, kan det være nødvendig å massere og tømme ut litt melk før amming, slik at brystet blir bløtere. Stimuler da brystknoppen med fingertuppene for å få i gang utdrivnings refleksen. En varm dusj kan være til hjelp. Melkespreng kan lindres ved hjelp av varme omslag. Det er viktig å holde seg varm. Hvis du fryser, kan du risikere tilstoppede melkeganger og i verste fall brystbetennelse. Såre brystknopper For å unngå såre brystknopper er det viktig at barnet ikke bare har brystknoppen i munnen, men også det brune området rundt. Etter at du har ammet, bør du klemme ut en dråpe morsmelk på hvert bryst og la det lufttørke på brystknoppen. Morsmelk inneholder fett som smører brystknoppen og holder den myk, i tillegg 8 9

til bakteriedrepende stoffer som forebygger infeksjon. Bruk minst mulig såpe og kremer på brystet. Sørg for å ha helt rene fingre når du berører brystene dine. Riktig ammestilling og sugetak er avgjørende for å unngå såre brystknopper. Albueskjell blir brukt mot såre brystknopper, og noen synes disse hjelper. Det kan være fordi huden holdes fuktig av bakteriedrepende morsmelk, og samtidig beskytter brystknoppene mot gnissing fra tøyet. Skjellene skal ikke brukes om natten. Hvis du ikke merker bedring etter 2-3 døgn, anbefales det at du slutter med skjellene. Det er viktig å holde brystene varme. Vi anbefaler amme innlegg av ull, men innerst mot huden bør du ha bomull. Du kjenner mye bedre fuktighet i bomull enn ull, og kan derfor skifte oftere og forhindre oppvekst av bakterier. Ammeinnlegg av ull bør vaskes ofte. Smerter i brystene Tilstoppede melkeganger merkes som ømme, harde klumper i brystet eller at hele brystet blir hardt. Har du fått det, må du få tømt ut noe melk. Det aller beste er om du får barnet til å suge. Samtidig kan du legge på varme omslag og massere forsiktig over den harde kulen. Tilstoppede melkeganger kan føre til brystbetennelse hvis de ikke blir tømt. Brystet blir rødt, hardt, smerte fullt, varmt og du kan få feber. Symptomene kan komme brått, og du kan føle deg veldig syk. Bare halvparten av tilfellene med brystbetennelse er forårsaket av bakterier. Som regel vil betennelsen gå over etter et døgn dersom du lar barnet suge ofte, eller at du tømmer brystet med pumpe eller ved håndmelking. Det kan virke smertelindrende å la varmt vann strømme over brystet. Dersom du ikke kjenner bedring etter et døgn, bør du søke barselpoliklinikken eller lege/helsestasjon, og sørge for at det blir tatt en melkeprøve. Du kan fortsette å amme selv om legen gir deg en antibiotikakur. Håndmelking og pumping 1. 2. Dersom du ikke har kommet i gang med ammingen i løpet av et døgn eller to, må du håndmelke eller pumpe deg for å stimulere brystene til melkeproduksjon. Håndmelking er også fint for å avlaste brystene ved såre brystknopper. Det er viktig å lære dette før du reiser hjem. Hvis det er behov for å stimulere melke produksjonen, bør brystene håndmelkes, eller eventuelt pumpes, til sammen i 2 timer eller mer i døgnet fordelt på 5-6 ganger. Erfaringen viser at melkeproduksjonen blir bedre stimulert ved håndmelking enn ved pumping. Hvis du skal bruke pumpe, gir det best effekt å pumpe begge bryst samtidig. Vask hendene før du begynner å håndmelke. Sørg for at du sitter behagelig og har noe å drikke i nærheten. Stimuler først utdrivningsrefleksen ved å rulle brystknoppene mellom fingrene til du merker at melken kommer. Plasser tommelen på oversiden av brystknoppen i utkanten av det brune området og pekefingeren i utkanten av areola på undersiden av brystet (se tegning). Trykk forsiktig innover mot brystet før du klemmer fingrene sammen og melker melken ut. Du må skifte tak flere ganger slik at du får melken ut av alle deler av brystet. Det skal ikke gjøre vondt å håndmelke. Melk ut hvert bryst 3-5 minutter eller så lenge melken renner. Gjør dette på hvert bryst to ganger. Det bør ikke ta mer enn 30 minutter til sammen. 10 11

Morsmelkens holdbarhet Morsmelk har bakteriedrepende egenskaper. Jo rensligere melken er samlet, jo fortere den avkjøles og jo kaldere den lagres, desto lengre kan den oppbevares. Fersk morsmelk kan oppbevares i romtemperatur i 6 timer og i kjøleskap i 3 døgn. Morsmelk kan oppbevares i dypfryser i inntil 6 måneder. Opptint melk kan opp bevares i ett døgn i kjøleskap. Morsmelk må ikke tines i mikrobølgeovn. I motsetning til homogenisert melk, vil morsmelken skille ut fløte på toppen. Det er helt fint, bare rist godt før bruk. Bra å vite om barnet Vekttap Det er normalt at de fleste nyfødte har et vekttap på 5-10 % av fødselsvekten. Barnet begynner som regel å gå opp i vekt etter 3. levedøgn, noe som avhenger av om mors melkeproduksjon er kommet i gang. Navlen Navlestumpen faller vanligvis av i løpet av 4-10 dager, av og til noe senere. Hovedprinsippet er å holde navlen mest mulig tørr, da tørker den fortere og faller raskere av. Barnet kan bades selv om navlestumpen ikke er falt av. Urin Av og til kan salter fra urinen vise seg som en brun- eller oransjefarget flekk i bleien. Det er helt normalt. Avføring Avføringen som kommer de første dagene kalles barnebek. Gallefargestoffene gjør at den er svartfarget. Dette har ligget i tarmene under fosterstadiet. Et tegn på at barnet begynner å få i seg større mengde melk er at avføringen blir tynnere og gulgrønn. Den får en syrlig lukt, grynete konsistens og er av og til nesten tynn som vann. Et barn som ammes, får ikke forstoppelse. Barnet kan ha avføring etter hvert måltid eller så sjeldent som med 10 dagers mellomrom. Begge deler er normalt. Hvis barnet får morsmelkerstatning, skal det helst ha avføring daglig. Rød i bleieområdet Man kan godt vente litt med å bruke salver. Vask forsiktig med lunket vann og tørk godt i alle hudfolder. Smør gjerne med brystmelk og lufttørk. Storkebitt Storkebitt er flate rød/lilla flekker som blekner i løpet av de første årene. De sitter ofte på øyelokk, panne, nakke eller rundt nesen. Hos jentene En liten blødning fra skjeden kan forekomme. Slim/ sekresjon er også vanlig. Årsaken er overgang av hormoner fra mor. Spedbarnsutslett Nyfødte kan ha rødflekket utslett som normalt oppstår 2-3 dager etter fødselen. Det er spredt over hele kroppen og flytter seg rundt. Noen ganger kan det være hvitt i midten. Utslettet forsvinner i løpet av noen dager. Små hvite prikker over neseryggen er talgkjertler som er helt normalt hos nyfødte. Neglene Den nyfødtes negler er veldig myke og ofte lange ved fødselen. Huden vokser ofte langt ut på neglen derfor er det viktig å være forsiktig med å rive eller klippe neglene. Hovne brystkjertler Barnets brystkjertler blir påvirket av mors hormoner. Små mengder sekret ( heksemelk ) kan utsondres fra barnets brystkjertler. De hovne kjertlene kan være ømme, og de bør derfor ikke berøres. Dette kan forekomme hos både gutter og jenter. Væsking fra øynene Væsking fra øynene skyldes trange tårekanaler. Øynene kan vaskes med vann fra springen etter behov. Det er viktig å vaske utenfra 12 13

og inn mot nesen. Man kan også dryppe morsmelk i barnets øyne. Væskingen avtar etter en tid. Øyebetennelse Barnet kan få øyebetennelse. Det vil da komme større mengder gul/ grønn sekresjon fra øynene. Det hvite i øyet blir rødt, og øyet kan også bli noe hovent. Ved barselpoliklinikken eller på helsestasjonen får du tatt prøve som viser om det er infeksjon. Dersom det er infeksjon, behandles den med øyedråper eller øyesalve. Gulsott hos nyfødte Gulsott er en hyppig og vanligvis ufarlig tilstand som medfører gulfarging av hud og øyne hos nyfødte. Gulsott oppstår som regel i 2. eller 3. døgn etter fødselen. Hvis barnet får gulfarge og i tillegg virker slapt, er dårlig til å spise eller sovner fort ved brystet, bør det kontrolleres. Dette gjøres med spesielt utstyr som måler graden av gulfarging eller ved å ta blodprøve. Hvis gulfarging av huden oppstår etter hjemkomst, er det viktig å kontakte barselpoliklinikken eller helsestasjonen for vurdering. Dersom barnet har gulsott, er det viktig å amme hyppig. Da øker utskillelsen av avfallsstoffer og sammen med det, det gule fargestoffet. Det er også bra å la barnet ligge ved et vindu i dagslys. Sovestilling Risikoen for krybbedød minsker når barnet ligger på ryggen, unngå derfor mage- og sideleie. Barnet kan gjerne sove i foreldrenes seng dersom foreldrene er ikke-røykere, ikke er påvirket av alkohol og barnet har sin egen dyne. Unngå at barnet blir for varmt når det sover. Når barnet er våkent, er det viktig at det får ligge på magen for å trene rygg- og nakkemuskulatur. Undersøkelse hos barnelege Før hjemreise vil en barnelege undersøke barnet ditt. Legekontrollen skjer oftest 2. levedøgn. Mor og far/ledsager er med på undersøkelsen, og det vil bli anledning til å stille spørsmål. Hvis dere ønsker å reise hjem før barnelegen har kontrollert barnet, må dere reise hjem på eget ansvar. Det anbefales da at dere kommer tilbake for kontroll. Nyfødtscreening Det tas en blodprøve av alle nyfødte i Norge for å avdekke om barnet har for lavt stoffskifte eller Føllings sykdom. Begge sykdommene er sjeldne, men det er viktig å starte opp behandling tidlig for å unngå skade. Prøven tas ved et stikk i hælen etter at barnet er 48 timer gammelt, så tett opp til 48 timer som mulig, og innen barnet er 72 timer. Hvis dere reiser hjem før, må det avtales nærmere når dere skal komme tilbake for å ta prøven. Hørseltesting Dette er et tilbud til alle nyfødte for å avdekke even tuell dårlig hørsel. Denne testen er helt uten plager for barnet. Ved usikkerhet blir barnet henvist til høre sentralen. Barselpoliklinikken Barselpoliklinikken er et tilbud til alle som har født. Den er bemannet med barnepleier og jordmor og er åpen mandag til fredag. Barselpoliklinikken er i 7. etasje i B-blokken. I den første perioden etter hjemreise, har de fleste en del spørsmål. Barselpoliklinikken kan hjelpe deg med det som gjelder fødsel og barseltid. Personalet har høy kompetanse på amming. Du kan bestille time før hjemreise, eller ta direkte kontakt på telefon. Taushetsplikt Alle ansatte har taushetsplikt. Det betyr at opplysninger om din helsetilstand, behandling eller personlige forhold ikke gis videre til andre enn de som har ansvar for deg. Vi gir heller ikke ut informasjon til dine pårørende uten at dette er avtalt med deg. Kontaktinfo Sykehusets sentralbord: 08600 Fødestuen B7: 69 86 12 75 / 69 86 12 76 Normalenheten B2: 69 86 12 86 / 69 86 23 32 Spesialenheten B3: 69 86 12 64 / 69 86 12 71 Morgenrøden: 69 86 12 88 Barselpoliklinikken: 69 86 12 78 / 69 86 12 79 Ammehjelpens sekretariat: 62 45 52 51 www.ammehjelpen.no 14 15

Besøkstid på sykehusets pasientrom Mandag fredag 18.30-19.30 Lørdag og søndag 14.00-15.00 Besøksadresse Sykehuset Østfold Kvinneklinikken Cicignongata 19 Fredrikstad www.sykehuset-ostfold.no 16