ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 18.09.07 Nils-Henrik von der Fehr MARKED OG KONKURRANSE Innledning I foregående deler er bedriften sett isolert. I det tilfellet at bedriften er alene i markedet altså står i en monopolstilling er det ikke så meget mer å si. Her skal vi imidlertid se på det tilfellet at bedriften møter konkurranse fra andre bedrifter. Markedsstruktur vertikal dimensjon horisontal dimensjon Konkurranseparametre pris kvalitet, service, vareutvalg, lokalisering forskning og utvikling Kort og lang sikt kort sikt gitt antall bedrifter lang sikt nyetableringer og konkurranse Konkurranse og samarbeid åpent samarbeid karteller underforstått samarbeid trusselen om priskrig Markedslikevekt Duopol Antoine Augustin Cournot (1838). 1
Ser på tilfellet med to bedrifter, som kalles bedrift 1 og bedrift 2. Vi antar at bedriftene er identiske, herunder at de har samme kostnadsfunksjon og leverer én type, homogene (identiske) produkter. La q 1 være omsetningen til bedrift 1 og q 2 omsetningen til bedrift 2. Vi lar Q = q1+ q2 være aggregert (samlet) omsetning i markedet. Sammenhengen mellom aggregert omsetning og markedspris angis med (den inverse) etterspørselsfunksjonen ( ) p = pq. Gitt konkurrentens valg av kvantum q 1, vil bedrift 2 velge den omsetning som maksimerer overskuddet ( ), der ( ) maks q π = pq c q p = p q + q. 2 2 2 2 1 2 Optimumsbetingelsen innebærer at marginalinntekt er lik marginalkostnad, dvs. r = p+ pq = c. Ved å omforme optimumsbetingelsen, får vi 2 q 2 = p c p Det fremgår at gitt etterspørselsforholdene og konkurrentens kvantum vil bedrift 2 velge et større omfang av virksomheten desto lavere marginalkostnaden er; det vil si, desto mer effektiv den er. Det følger at dersom bedriftene hadde forskjellig kostnadsstruktur, ville den mest effektive bedriften også bli den største. Fordi markedsprisen avhenger av konkurrentens valg av omsetning, vil marginalinntekten også gjøre det. Det følger at den omsetning som maksimerer bedrift 2 s overskudd, avhenger av hvor meget konkurrenten leverer desto mer konkurrenten leverer, desto mindre vil bedrift 2 velge å levere. Figur: reaksjonsfunksjon for bedrift 2. Legg merke til at reaksjonsfunksjonen skjærer q2 -aksen for et kvantum som tilsvarer monopolkvantum, mens den skjærer q 1 -aksen for et kvantum som tilsvarer pris lik marginalkostnad. Tilpasningen er tilsvarende for bedrift 1. Figur: reaksjonsfunksjon for begge bedrifter. 2
Markedslikevekten er der begge bedrifter er på sine reaksjonsfunksjoner, dvs. der reaksjonsfunksjonene krysser hverandre. Her er begge bedrifter optimalt tilpasset, gitt konkurrentens valg. Legg merke til at aggregert kvantum i duopol ligger mellom monopolkvantum og det kvantum som gir pris lik marginalkostnad. Oligopol Anta at nå at det er n bedrifter på markedet, der n 2. Førsteordensbetingelsen kan skrives q p + pq = p+ p Q= p+ α pq = c Q der α = qqer bedriftens markedsandel. Det fremgår at priseffekten er lavere desto mindre markedsandel bedriften har. Vi kan omforme overskuddsmaksimumsbetingelsen til der er etterspørselens priselastisitet. p c Q q α = p = p p Q ε Q dq dp ε = 1 p p = Q p Det relative påslaget på marginalkostnaden, [ ] p c p omtales som Lernerindeksen (etter Abba P. Lerner, 1905-1982). Den tas ofte som et mål på markedsmakt, dvs. bedriftens evne til å sette en pris som overstiger marginalkostnaden. Den avhenger av etterspørselens priselastisitet; desto mindre prisfølsom etterspørselen er, desto større er påslaget; markedsandelen; en større bedrift har et høyere prispåslag. I en symmetrisk likevekt, der alle bedrifter leverer samme kvantum q, er Q = nq og α = 1 n. Da får vi p c 1 =. p nε 3
Prispåslaget er altså avtagende med antallet bedrifter på markedet, eller markedskonsentrasjonen. I yttertilfellet der antallet bedrifter er uendelig stort blir prispåslaget null og prisen blir lik marginalkostnaden: p = c når n =. Dette tilfellet omtales som perfekt eller fullkommen konkurranse. Antagelsen om uendelig antall bedrifter korresponderer med andre ord til antagelsen om at bedriften tilpasser seg som om den ikke kan påvirke markedsprisen, dvs. som prisfast kvantumstilpasser. Spillteori Modellen ovenfor er et eksempel på en spillteoretisk modell eller et spill. Et spill kan formuleres med tre elementer et gitt antall spillere spillernes mulige strategier spillernes resultat for alle mulige strategikombinasjoner I oligopol-spillet er spillerne bedriftene; spillernes mulige strategier består av de mulige omfang av virksomheten eller kvantum de kan velge; og resultatet er overskuddet som funksjon av hvilke omfang av virksomhetene bedriftene velger. En Nash-likevekt i spillet er en kombinasjon av strategier én for hver spiller der enhver spiller, gitt de andre spillernes valg av strategi, følger den strategien som gir det beste resultatet for ham eller henne. Dette kan alternativt uttrykkes som at alle spillere, gitt konkurrentenes valg, har valgt sin beste respons. I oligopol-spillet består Nash-likevekten av den kombinasjon av kvanta som gjør at hver bedrift, gitt de andre bedriftenes kvanta, har valgt det kvantum som maksimerer bedriftens overskudd. Vi ser på et annet eksempel, der to bedrifter overveier om de skal innføre et bonusprogram for sine kunder. Programmet er i seg selv kostbart, men hvis det lykkes i å tiltrekke kunder, vil større salg mer enn oppveie de økte kostnadene. La overskuddet for de to bedriftene være som følger, der første element i hver boks angir overskuddet for bedrift 1 og det andre overskuddet for bedrift 2. 4
Bedrift 2 Uten lojalitetsprogram Med lojalitetsprogram Bedrift 1 Uten lojalitetsprogram 0,0-2,1 Med lojalitetsprogram 1,-2-1,-1 Nash-likevekten er at begge bedrifter innfører bonusprogram. Legg merke til at de kommer dårligere ut enn om de begge hadde latt vær. Innføring av bonusprogram er imidlertid en dominant strategi den er bedre enn den andre, uansett hvilken strategi konkurrenten velger. Denne typen spill omtales ofte som et Fangenes Dilemma (eng. Prisoners Dilemma). Vi ser på et annet eksempel, der to bedriftene vurderer innføringen av et nytt produkt (f.eks. forbrukerelektronikk). Det er to konkurrerende teknologier, som kontrolleres av de respektive bedriftene. Begge ønsker at det skal velges én standard, fordi det vil øke samlet salg. Begge ønsker dessuten at deres egen teknologi skal bli standard, fordi dette vil innebære større inntekter (f.eks. i form av royalty). Strategiene består i å velge teknologi, der overskuddene er som følger: Bedrift 2 Egen teknologi Konkurrentens teknologi Bedrift 1 Egen teknologi 0,0 2,1 Konkurrentens teknologi 1,2 0,0 I dette spillet er det to Nash-likevekter, der begge velger samme teknologi. Nash-likevektsbegrepet kan imidlertid ikke fortelle oss hvilken likevekt som vil bli valgt. Dette er et eksempel på et såkalt koordineringsspill, på engelsk ofte omtalt som Battle of the Sexes. Samarbeid Konkurranse leder til at bedriftene i sum oppnår en lavere fortjeneste enn det som ville være mulig dersom de opptrådte koordinert. 5
Figur: Profittmulighetskurven Åpent samarbeid (eng. collusion) bindende avtaler, kartell generelt forbud i konkurranseloven Underforstått samarbeid (eng. tacit collusion) bedriftene møtes hyppig i markedet trussel om priskrig kan begrense aggressiviteten; gevinst ved å underby konkurrentene idag motvirkes av tap ved priskrig imorgen markedslikevekten fremstår som om bedriftene samarbeider Nyetablering og nedleggelse Tilbudet mer elastisk på lang enn på kort sikt på kort sikt kan etablerte bedrifter varierer produksjonen på lang sikt kan det skje nyetableringer eller nedleggelser Figur: prisfast kvantumstilpasning, tilbud på kort og lang sikt Med fri etablering vil prisene drives ned til et nivå der bedriftene bare oppnår normalt overskudd (null profitt): ( ) 0 π = pq c q =. Det impliserer at prisene reflekterer gjennomsnittskostnadene: c p =. q Etablerte bedrifter kan bare oppnå et overnormalt overskudd (superprofitt) dersom de er beskyttet av etableringsbarrierer teknologiske barrierer; irreversible kostnader, skalafordeler offentlige reguleringer; konsesjoner, patenter strategiske barrierer; kapasitet, kontrakter, markedsføring 6
Vertikale relasjoner Eksempel med to bedrifter oppstrømsbedriften, som leverer produksjonsfaktor til nedstrømsbedriften, som selger produkt på markedet Figur: markedsstruktur Anta at nedstrømsbedriften kjøper produksjonsfaktoren fra oppstrømsbedriften til pris w og at det kreves én enhet av faktoren for å produsere én enhet av sluttproduktet. Volumet av hhv. produksjonsfaktor og produkt angis med samme variabel q. Det er ingen andre (variable) kostnader i nedstrømsvirksomheten. Nedstrømsbedriften velger det omfang av virksomheten som maksimerer overskuddet: maksπ N = pq wq. Figur: nedstrømsbedriftens tilpasning for to forskjellige nivåer av faktorprisen. Legg merke til at nedstrømsbedriftens marginalinntektskurve viser bedriftens etterspørsel etter produksjonsfaktoren for forskjellige nivåer på faktorprisen. Vi kan derfor betrakte marginalinntektskurvens som den etterspørselskurven oppstrømsbedriften står overfor. Oppstrømsbedriften velger den faktorpris som maksimerer overskuddet: Figur: dobbel marginalisering maksπ O = wq c ( q). Legg merke til at prisen blir høyere og omsatt kvantum lavere når begge bedrifter krever påslag på prisen. Bedriftene ville tjent mer dersom de hadde opptrådt samlet: ( ) ( ) πi = πn + πo = pq wq+ wq c q = pq c q En integrert bedrift vil velge det omfang av virksomheten som gir størst samlet overskudd. Bedrift eller marked? Integrasjon eliminerer dobbel marginalisering 7
fjerner også markedsmessige transaksjonskostnader øker kompleksitetskostnader reduserer muligheter for spesialiseringsgevinster Avslutning Konkurranse Markedsstruktur Etablering og nedleggelse 8