Nore og Uvdal kommune Rødberg : 20.04.2009 Arkiv : S11 Saksmappe : 2009/224 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Forslag til konsekvensutredningsprogram for Godfarfoss kraftverk i Nore og Uvdal og Hol kommuner. Høringsuttalelse MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyret 27.04.2009 24/09 Saken gjelder: Høring på forslag til melding om konsekvensutredningsprogram for Godfarfoss kraftverk. Formålet med meldingen er å belyse hvilke konsekvenser tiltaket kan få for miljø, naturressurser og samfunn, og hva det bør tas hensyn til under den videre planleggingen. Fakta: Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har sendt ut meldingen på høring. Etter høringen fastsetter NVE et program for hvilke konsekvensutredninger som skal følge en eventuell søknad. Høringsfrist er 4. mai. Informasjonsbrosjyre fra Godfarfoss kraft AS er vedlagt. Godfarfoss kraft AS er den formelle søker av tiltaket. Godfarfoss kraft AS eies med 33% av Hol kommue, 33% av Nore og Uvdal kommune og 34% av EB Kraftproduksjon AS. Hver kommune har 2 representanter i styret. Godfarfoss kraftverk er planlagt å produsere 56 GWh. Det planlegges en inntaksterskel ved utløpet av Nedre Svangtjønn. Kraftstasjonen er planlagt i fjell ved Nedre Svangtjønn eller i dagen ved utløpet til Pålsbufjorden. Vannet føres i tunell ned til Pålsbufjorden. Fallet er 33 meter og kraftverket er et elvekraftverk uten magasin. Kraftturbinen har en slukeevne på 50 m3/s. Det er foreslått minstevannsføring på 2 m3/s fra 1. juni til 30. september. I perioden ca 20. mai til 5. juli vil imidlertid vårflommen føre til en vesentlig vannstand i fossen. Resten av året vil fossen ha minstevannføring. Det planlegges vei frem til kraftstasjonen, inntaket og utløpet. Det opprettes et massedeponi sør for fossen. Det utredes tre alternativer for nettilknytning. Se vedlagte brosjyre for utfyllende beskrivelse og kart. Dette er fase 1 (meldingsfasen) i prosessen. Fase 2 vil være utredningsfasen der konsekvenser av en eventuell utbygging utredes i henhold til det pålagte konsekvensutredningsprogram fra
NVE. Fase 3 er selve søknadsfasen der en eventuell søknad med konsekvensutredninger blir oversendt Olje- og energidepartementet v/nve. Søknaden avgjøres av Kongen i statsråd. Søker angir følgende antatte konsekvenser av tiltaket: Anleggsfasen medfører inngrep i terrenget der det skal graves og sprenges. Det opprettes massedeponier. Redusert vannføring nedstrøms inntaket vil påvirke landskapet i området. Eventuelle bygg i dagen vil bli synlige. Tiltaket vil i varierende grad påvirke plante og dyreliv som er tilknyttet vann. Ved oppføring av kraftverk, nye veier og kraftlinjer/kabel vil terrestrisk flora og fauna kunne påvirkes. Tiltaket vil berøre fiskebestandene i området. For å få oversikt over disse konsekvenser er det utarbeidet et program for hvilke konsekvensutredninger som skal gjøres (se vedlegg s. 7). NVE ønsker med høringen å få innspill fra kommunen på det foreslåtte konsekvensutredningsprogram. Forhold til overordna plan: Det er krav etter PBL om konsekvensutredninger av så store tiltak. Utbyggingens forhold til kommuneplanen og arealplaner må senere avklares med bakgrunn i de utførte konsekvensvurderinger. Dette vil skje i forbindelse med eventuell innsending av søknad om utbygging. Miljøkonsekvenser: Konsekvensutredninger sikrer at tiltakets miljøkonsekvenser blir utredet og belyst. Økonomiske konsekvenser: Konsekvensutredningen har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen direkte. Som aksjeeier i Godfarfoss kraft AS vil kommunen indirekte bli berørt av alle utgifter/inntekter selskapet har. Saksbehandlers vurdering: Denne saken gjelder uttale til konsekvensutredningsprogrammet. Uttale til selve utbyggingen kommer på et senere tidspunkt med bakgrunn i de konsekvensutredninger som er gjort. Godfarfoss kraft har foreslått et konsekvensutredningsprogram med 10 punkter. Generelt sett er forslaget meget bra og vil utrede og belyse de viktigste forhold rundt utbyggingen godt. Rådmannen vil kommentere forslaget punktvis. 1. Hydrologiske forhold. Forskjellige vannføringer på den regulerte strekningen før og etter utbygging vil bli vurdert. Minstevannføring vurderes og omtales. Det lages fotomontasjer for å belyse dette. Endringer i temperatur og is utredes. Dersom temperaturen ved utløpet av kraftverket skulle endres i forhold til normal temperatur i fossen må det utredes hvilke effekter dette vil få for gyting, klekking og oppvekst av yngel, produksjon av næringsdyr og eventuelle næringsvandringer av fisk i systemet. I tilegg bør den hydrologiskeeffekten ved etablering av terskel i Nedre Svangtjønn utredes. 2. Landskap.
Landskapsmessige kvaliteter kartlegges og påvirkninger av utbyggingen vurderes. Fotomontasje. 3. Kulturminner. Kulturminner registreres og verdien/konsekvenser/tiltak vurderes i samråd med kulturminnemyndighetene. 4. Naturmiljø 4.1. Fisk og ferskvannsbiologi. Fiskebestanden i området beskrives og kartlegges basert på eksisterende kunnskap og eventuelt nye undersøkelser. Det kartlegges om storørreten i Pålsbu benytter Godfarfossen. Tiltakets innvirkning på fisk vurderes. Virkning på øvrig ferskvannsbiologi omtales kort. Her vil antagelig de største biologiske effektene av tiltaket komme, og dette punktet virker noe tynt. Virkningen på øvrig ferskvannsbiologi må kartlegges bedre. Produksjon og tilgang på næringsdyr er viktig både for fisk og andre dyre/fuglearter som nyttiggjør seg dette. Næringstilgangen for fisk i Pålsbu er dårlig, og det må utredes hvilken effekt tilført næring fra Godfarfoss har for systemet. Dette er også viktig for oppvekst av yngel/småfisk i og nedstrøms fossen. Virkningen av temperaturendringer er kommentert under pkt. 1. Storørretstammen i Pålsbu og Tunhovd er sårbar. Det tas en del stor ørret i området utenfor Godfarfoss. Det er sannsynlig at det er vandring av storørret fra Tunhovd og opp til Godfarfoss for gyting/næringssøk. Det må utredes hvilken effekt utbyggingen vil få for storørreten, og spesielt hvor viktig utbyggingsområdet er for den genetiske variasjon og opprettholdelse av Tunhovdørreten. Området nedenfor utløpet fra kraftverket kan egne seg godt for å reetablere gyte/oppvekstvilkår for ørreten i Tunhovd/Pålsbu. Dette bør utredes på forhånd slik at en eventuelt kan optimalisere dette i forhold til utbyggingen. Effekten på fisk/næringsdyr i Svangtjønn bør også utredes. Vurdering av minstevassføring må også optimaliseres i forhold til fisk. Konkurranseforholdet ørekyt/ørret ved minstevannføring må utredes og eventuelle tiltak foreslås. 4.2. Flora og fauna. Flora og vegetasjon langs berørte deler av elva og andre inngrepsområder beskrives med bakgrunn i eksisterende viten og egne undersøkelser. Effekter vurderes. Eksisterende kunnskap om fuglefauna gjennomgås og det gjøres en enkel registrering i felt. Det gis en beskrivelse av pattedyrfaunaen i området basert på eksisterende kunnskap. Konsekvenser beskrives. Eksisterende kunnskap er her mangelfull, og det må vurderes om en ikke skal gjøre litt mer egne registreringer enn foreslått. Særlig viktig vil dette være for de arter som blir direkte berørt av reguleringen. Effekten på dyr og fugl ved en eventuell utbygging av
nettilknytningen må utredes bedre. Tiltak/utforming av overføringsledninger må utformes mest mulig skånsomt med hensyn på fugl. 5. Forurensing og vannkvalitet. Det tas vannprøver og risikoen for forurensing vurderes. I forbindelse med arbeider som kan medføre forurensing eller nedslamming i vassdraget bør en utføre dette i de perioder som er minst kritisk for gyting/yngelproduksjon. Eventuelle fangdammer/tiltak bør utføres for å hindre/begrense avrenning til vassdraget. Ved sprengningsarbeider må effektene på fisk vurderes, også i forbindelse med avgivelse av giftige nitrøse gasser fra sprengt stein i vassdraget. Det bør utarbeides en egen miljøoppfølgingsplan for anleggstiden. 6. Naturressurser. Temaene jord, skog, mineraler og masseforekomster gis en kort omtale. 7. Samfunn. 7.1 og 7.1. Næringsliv, sysselsetting og kommunal økonomi gis en kort omtale. 7.3. Lokal og nasjonal kraftoppdekning. Det redegjøres for hvordan tiltaket påvirker dette. 7.4 Helsemessige forhold. Støy og trafikkmessige forhold beskrives. For folk som bor langs tilførselsveiene/anleggsområdene er dette et viktig punkt. Det bør her også legges vekt på å beskrive avbøtende tiltak og ta hensyn til dette ved bruk. 7.5. Friluftsliv. Dagens bruk og verdi for friluftsliv beskrives. Det vurderes hvordan tiltaket påvirker dette og hvilke avbøtende tiltak som kan gjøres. 7.6 Forhold til verneområder. Tiltakets konsekvenser for verneområder utredes. 8. Avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak vurderes under hvert fagtema. Det gjøres en samlet vurdering av hvilke tiltak som på bakgrunn av en kost-nytte-vurdering vil redusere de negative virkningene på en hensiktsmessig måte. Det er viktig at avbøtende tiltak vurderes og beskrives nøye under konsekvensutredningene. På den måten vil en kunne få en bred diskusjon om tiltakene, effekt, kostnad og gjennomførbarhet. Dette er med på å danne et beslutningsgrunnlag i forhold til selve søknaden. 9. Sammendrag. Det utarbeides et sammendrag med sammenstilling av konsekvensene fra alle fagrapportene.
10. Informasjon. Det utarbeides en brosjyre med sammendrag av alle konsekvensene av utbyggingen. Det arrangeres åpent møte for å informere. Det er etablert en nettside for prosjektet. (www.godfarfoss.no) Generelt sett mener rådmannen at det er lagt for lite vekt på å utrede konsekvensene av nettilknytning/overføringslinjer. Dette er store naturinngrep med omfattende konsekvenser. Det må vurderes om ikke konsekvensutredningene rundt dette tiltaket må styrkes. Det samme gjelder massedeponiet. På grunn av lange avstander fra andre store utbyggingsprosjekter kan en også påregne at deponiet blir liggende i naturen i lang tid fremover. Plan for tilpussing av deponiet må derfor lages. Effekt av bruk og oppussing av tilførselsveier bør belyses bedre. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommunestyre vedtar å gi følgende uttale til melding med forslag til konsekvensutredningsprogram for Godfarfoss kraftverk: Generelt sett er forslaget til konsekvensutredningsprogram for Godfarfoss kraftverk meget bra og vil utrede og belyse de viktigste forhold rundt utbyggingen godt. Nore og Uvdal kommune vil i tilegg komme med følgende kommentarer til de enkelte punkt i utredningen: 1. Hydrologiske forhold. Dersom temperaturen ved utløpet av kraftverket skulle endres i forhold til normal temperatur i fossen må det utredes hvilke effekter dette vil få for gyting, klekking og oppvekst av yngel, produksjon av næringsdyr og eventuelle næringsvandringer av fisk i systemet. I tilegg bør den hydrologiskeeffekten ved etablering av terskel i Nedre Svangtjønn utredes 4.1. Fisk og ferskvannsbiologi. Her vil antagelig de største biologiske effektene av tiltaket komme, og dette punktet virker noe tynt. Virkningen på øvrig ferskvannsbiologi må kartlegges bedre. Produksjon og tilgang på næringsdyr er viktig både for fisk og andre dyre/fuglearter som nyttiggjør seg dette. Næringstilgangen for fisk i Pålsbu er dårlig, og det må utredes hvilken effekt tilført næring fra Godfarfoss har for systemet. Dette er også viktig for oppvekst av yngel/småfisk i og nedstrøms fossen. Virkningen av temperaturendringer er kommentert under pkt. 1. Storørretstammen i Pålsbu og Tunhovd er sårbar. Det tas en del stor ørret i området utenfor Godfarfoss. Det er sannsynlig at det er vandring av storørret fra Tunhovd og opp til Godfarfoss for gyting/næringssøk. Det må utredes hvilken effekt utbyggingen vil få for storørreten, og spesielt hvor viktig utbyggingsområdet er for den genetiske variasjon og opprettholdelse av Tunhovdørreten.
Området nedenfor utløpet fra kraftverket kan egne seg godt for å reetablere gyte/oppvekstvilkår for ørreten i Tunhovd/Pålsbu. Dette bør utredes på forhånd slik at en eventuelt kan optimalisere dette i forhold til utbyggingen. Effekten på fisk/næringsdyr i Svangtjønn bør også utredes. Vurdering av minstevassføring må også optimaliseres i forhold til fisk. Konkurranseforholdet ørekyt/ørret ved minstevannføring må utredes og eventuelle tiltak foreslås. 4.2. Flora og fauna. Eksisterende kunnskap er her mangelfull, og det må vurderes om en ikke skal gjøre litt mer egne registreringer enn foreslått. Særlig viktig vil dette være for de arter som blir direkte berørt av reguleringen. Effekten på dyr og fugl ved en eventuell utbygging av nettilknytningen må utredes bedre. Tiltak/utforming av overføringsledninger må utformes mest mulig skånsomt med hensyn på fugl. 5. Forurensing og vannkvalitet. I forbindelse med arbeider som kan medføre forurensing eller nedslamming i vassdraget bør en utføre dette i de perioder som er minst kritisk for gyting/yngelproduksjon. Eventuelle fangdammer/tiltak bør utføres for å hindre/begrense avrenning til vassdraget. Ved sprengningsarbeider må effektene på fisk vurderes, også i forbindelse med avgivelse av giftige nitrøse gasser fra sprengt stein i vassdraget. Det bør utarbeides en egen miljøoppfølgingsplan for anleggstiden. 7.4 Helsemessige forhold. For folk som bor langs tilførselsveiene/anleggsområdene er dette et viktig punkt. Det bør her også legges vekt på å beskrive avbøtende tiltak og ta hensyn til dette ved bruk. 8. Avbøtende tiltak. Det er viktig at avbøtende tiltak vurderes og beskrives nøye under konsekvensutredningene. På den måten vil en kunne få en bred diskusjon om tiltakene, effekt, kostnad og gjennomførbarhet. Dette er med på å danne et beslutningsgrunnlag i forhold til selve søknaden. Generelt sett er det lagt for lite vekt på å utrede konsekvensene av nettilknytning/overføringslinjer. Dette er store naturinngrep med omfattende konsekvenser. Det må vurderes om ikke konsekvensutredningene rundt dette tiltaket må styrkes. Det samme gjelder massedeponiet. På grunn av lange avstander fra andre store utbyggingsprosjekter kan en også påregne at deponiet blir liggende i naturen i lang tid fremover. Plan for tilpussing av deponiet må derfor lages. Effekt av bruk og oppussing av tilførselsveier bør belyses bedre. Vedlegg: 1. Høringsbrev fra NVE, datert 11.03.09 med vedlegg