Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon Will Standring NGU Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi - 3. februar 2010, Trondheim
Innhold Radon og helseeffekter 2009: Et veiskille i norsk radonarbeid Regjeringens nasjonale strategi for reduksjon av radoneksponering i Norge Strålevernets nye anbefalinger for radon Implementering av regjeringens strategi
Radon Radon Radioaktiv edel gass som gir ut α-stråling Relativ kort halveringstid 3,8 dager 5,49 MeV Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Døtrene (Po-218 og Po-214) utgir også α- stråling (hhv 6,00 og 7,69 MeV) med korte halveringstider (hhv 3 min og 164 mikrosek) kilde: holbert faculty.asu.edu Kilder til radon i inneluft? Byggegrunnen Vann fra borebrønn Byggematerialer Radonkonsentrasjonen i inneluft måles i Bq/m 3 kilde: www.coloradoradoncontrol.com
Skader ved alfapartikkel-stråling Inhalasjon fører til bestråling av luftveiene Alfapartikler er tett ioniserende - stoppes raskt i vev/ deponerer mye energi Denne brå oppbremsingen fører til stor skade i cellen(e) som treffes En enkelt alfapartikkel kan transformere en celle til en kreftcelle Skadesannsynlighet er derfor lineært avhengig av antall alfapartikler
Studier av radon og lungekreft Årsak til lungekreft blant gruvearbeidere Humant carcinogen, IARC 1988 De 11 største gruvestudiene (60 000 arbeidere) ble vurdert av BEIR VI i 1999. Radon i boliger - lungekreft: Epidemiologiske studier Tre større fellesstudier (2005-2006) viste en lineær sammenheng mellom radoneksponering og lungekreftrisiko, også ved lave nivåer dvs i den allmenne befolkningen fellesstudiene korrigerte for bl.a. røykevaner de tre fellesstudiene samsvarer godt Gruvedata og fellesstudier gir et stort vitenskapelig materiale: radoneksponering gir økt risiko for lungekreft
Studier av radon og lungekreft prosent økning i risiko for lungekreft pr. 100 Bq m -3 økning i radoneksponering i boliger (med 95% konfidens-intervall) studie antall studier inkludert antall lungekreft tilfeller antall kontroll individer eksponerings periode (år) Basert på målte radonverdier Ink. alle individer Begrenset (i) Basert på langtids snitt radon (ii) Europeisk 13 7,148 14,208 5 34 8 (3 16) 9 (3 18) 16 (5 31) N-amerikansk 7 3,662 4,966 5 30 11 (0 20) 18 (2 43) - Kinesisk 2 1,050 1,995 5 30 13 (1 36) 32 (7 91) (iii) - vektet gjennomsnitt av disse tre studier 22 11,860 21,169 10 (8 12) - ~20 (iv) gruvearbeid. 11 2,787 Ikke med <0,5 WL (vi) relevant (i) (ii) (iii) (iv) (v) (vi) 19 30 (v) - - bare individer som hadde 1 evt. 2 boliger i eksponeringsperioden og med minst 20 år datadekning. med årlig variasjon i radonmålinger tatt i betraktning. bare individer som hadde 1 bolig i eksponeringsperioden estimert i AGIR (2009) for å indikere forventet effekt av fjerning bias pga årlig variasjon i radonkonsentrasjoner. bare med gruvearbeiderne som hadde kumulative eksponering <50 WLM se vedlegg 1 for terminologi forklaring (WL og WLM) Kilde: oversatt fra Radon and Public Health. Report from the independent Advisory Group on Ionising Radiation. HPA UK (2009)
Radon og røyking Fellesstudiene viser at: den relative økning i lungekreftrisiko fra en gitt radoneksponering er like stor for en røyker og en ikke-røyker absolutt radonrisiko er høyere for røykere enn for ikke-røykere majoriteten av lungekrefttilfeller som induseres av radon er forårsaket av en synergieffekt av røyking i kombinasjon med radoneksponering disse lungekrefttilfellet ikke ville ha skjedd dersom personen enten ikke hadde røkt eller ikke hadde vært eksponert for radon Kumulativ absolutt risiko for dødelighet pga lungekreft fram til alder av 75 år versus langsiktig gjennomsnitt radon konsentrasjon i inneluft for røykere, eks-røykere og aldri-røykere i Storbritannia Kilde: oversatt fra Radon and Public Health. Report from the independent Advisory Group on Ionising Radiation. HPA UK (2009)
Radon og andre helseeffekter Flere studier: Leukemi hos barn Hjerte-karsykdom Magekreft Multippelsklerose (MS) Hudkreft Sprikende resultater Ingen bevis for å avkrefte andre helseeffekter forårsaket radoneksponering
RR Frekvens (antall) Radonrisiko i Norge 4,5 4 Relativ risiko som funksjon av radonkonsentrasjon Frekvensfordeling, landsomfattende kartlegging 2000/2001 (tot. 29100 målinger) 3,5 5000 3 2,5 2 1,5 1 0 500 1000 1500 2000 2500 Midlere radonkonsentrasjon (Bq/m 3 ) Relativ risiko øker proporsjonalt med radoneksponering uten en nedre terskelverdi 4000 3000 2000 1000 0 10 50 90 130 170 210 250 290 330 370 410 450 490 Intervall (radonkonsentrasjon Bq/m 3 ) Radonnivåene i norske boliger er lognormalt fordelt De fleste bor ved lave eller moderate nivåer
Hvordan redusere radonrisiko i Norge? I Norge dør ca 300 mennesker årlig med radon som årsak Ca 70 % av radondødsfallene skyldes radonnivåer under 200 Bq/m 3 For å redusere antallet krefttilfeller fra radon vesentlig, må derfor alle radonnivåer senkes; ikke bare de høye nivåene Alle radonnivåer betyr da radon i inneluft i flere kategorier bygninger: skoler, barnehager, sykehus, arbeidsplasser osv. Dvs den kumulativ radoneksponering til befolkningen skal reduseres
Et veiskille i norsk radonarbeid i 2009 Regjeringens strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge, 1. juli Strålevernet endrer sine anbefalinger for radon, 11. sept De nordiske strålevernmyndighetene offentliggjør radonkonsensus, 15. sept WHO Handbook on Indoor Radon publiseres, 21. sept Strålevernforskriften revideres: Grenseverdier Teknisk forskrift til PBL revideres: Radonforebyggende tiltak i nye bygg og grenseverdi
Nasjonal radonstrategi Regjeringens nye radonstrategi ble lagt frem 1. juli 2009 Basert på rapport fra Arbeidsgruppen for samordnet innsats mot radon (2007-2008) Todelt mål: alle bygninger i Norge under gitte grenseverdier for radon radonkonsentrasjonene så lave som praktisk mulig Inndelt i delstrategier med egne målsetninger og tiltak for ulike deler av radonarbeidet
Delstrategier Radon i plan og arealplanlegging Radon i forbindelse med oppføring av nye bygninger Radon i eksisterende boliger Lokalsamfunn i Norge med særdeles alvorlige radonproblemer Radon i bygninger og lokaler der allmennheten har adgang herunder skoler og barnehager Radon i arbeidslokaler
Delstrategier mål 1 Radon i plan og arealplanlegging Radon skal vektlegges på en systematisk og tilstrekkelig måte ved all areal planlegging. Radon i forbindelse med oppføring av nye bygninger Nye bygninger som føres opp i Norge skal ha så lav radonkonsentrasjoner som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m 3. Radon i eksisterende boliger Andelen boliger med radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m 3 skal reduseres betraktelig innen 2020. Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon skal reduseres betraktelig innen 2020, og en stor andel av boligmassen skal ha oppnådd så lav radonkonsentrasjoner som praktisk mulig.
Delstrategier mål 2 Lokalsamfunn i Norge med særdeles alvorlige radonproblemer Alle norske lokalsamfunn i kategorien radon ekstremområder kartfestes Forsvarlige helseforhold for innbyggerne i slike lokalsamfunn er sikret gjennom nødvendig tiltak. Radon i bygninger og lokaler der allmennheten har adgang Andelen bygninger med radonkonsentrasjoner over gitt maksimumsgrenseverdi (200 Bq/m 3 ) er betraktelig redusert innen 2020. Gjennomsnittlig radonkonsentrasjon er betraktelig redusert innen 2020, og en stor andel av bygningene har oppnådd så lave radonnivåer som pratisk mulig. Alle skoler og barnehager har radonkonsentrasjoner under gitt maksimumsgrenseverdi. Radon i arbeidslokaler Norske arbeidsplassers bygnings- og utstyrsmessige forhold skal ha radonkonsentrasjoner som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet.
Strålevernets nye anbefalinger for radon 1 Strålevernet publiserte sine nye anbefalinger for radon 11.09.2009 : Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Alle bygninger radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret med sporfilmmetoden Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger er årsaksspesifikke, rettes mot identifiserte radonkilder og søker å oppnå så lave som mulige radonnivåer etter tiltak Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Begrepet tiltaksgrense defineres som den grenseverdi hvor Strålevernet anbefaler at tiltak alltid iverksettes. Dersom årsmiddelverdien fra radonmålinger avdekker høyere nivåer enn tiltaksgrensen, anbefaler Strålevernet at effektive radonreduserende tiltak som etterstreber å senke radonnivåene iverksettes så snart som mulig. Tiltak bør utføres etter gitte standarder. Det anbefales også at radonmålinger gjentas etter at tiltak er iverksatt, for å påse at effekten av tiltakene er tilstrekkelig.
Strålevernets nye anbefalinger for radon 2 Strålevernet publiserte sine nye anbefalinger for radon 11.09.2009 : Så lave nivåer som mulig tiltak også aktuelt under tiltaksgrensen Begrepet tiltaksgrense definerer ikke en grenseverdi hvor man kan konkludere at radonnivåer under grensen er trygge nivåer der tiltak ikke anbefales eller ikke har noen hensikt. Dersom målinger avdekker radonnivåer som ligger under tiltaksgrensen, men hvor det anses som mulig å oppnå en vesentlig reduksjon av nivåene gjennom gitte tiltak, bør slike tiltak vurderes iverksatt. Dette vil sikre at radonnivåer blir så lave som mulig, i tråd med Strålevernets fremste anbefaling for radon. Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Begrepet maksimumsgrense defineres som den grenseverdi som Strålevernet vurderer at alle oppholdsrom i alle bygninger må tilfredsstille. Dersom radonmålinger avdekker årsmiddelverdier høyere enn maksimumsgrensen, anbefales det at (om nødvendig gjentatte) radonreduserende tiltak iverksettes, med påfølgende radonmålinger, helt inntil radonkonsentrasjonene er så lave som praktisk mulig og under maksimumsgrensen.
Strålevernsforskriften: høringsfrist var 1.10.09 2. Saklig virkeområde Forskriften kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og utvinning av strålekilder. Forskriften omfatter også menneskelig aktivitet som i seg selv innebærer forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene eller som leder til slik stråling. Dette omfatter blant annet radon i eksisterende bygninger og lokaler hvor mennesker kan oppholde seg. Forskriften gjelder ikke a) radon og annen forhøyet naturlig stråling i boliger og fritidsboliger hvor eier selv bor eller oppholder seg b) arbeidsgivers plikter i forhold til radonnivåer i arbeidslokaler c) transport av strålekilder i den utstrekning dette er regulert av annet regelverk d) elektriske apparater og komponenter som utilsiktet frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke overstiger 1 μsv/t fra tilgjengelige overflater, eller at maksimal energi på den strålingen som produseres, ikke overstiger 5 kev e) bruk av forbrukerartikler inneholdende svake ikke-ioniserende strålekilder, med mindre disse er omfattet av 4 bokstav j f) radioaktive stoffer og radioaktivt avfall i den utstrekning de omfattes av forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall. 6. Grenseverdier Spesifikke grenseverdier skal gjelde for individer som blir eksponert for stråling. Øvre grenseverdier for yrkeseksponering fremgår av 30 og 34. Øvre grenseverdi for eksponering av allmennheten og arbeidstakere som ikke er yrkeseksponerte, er 1mSv/år for ioniserende stråling. En virksomhet skal planlegge strålingen og sine skjermingstiltak, slik at det ikke skjer eksponering til allmennheten fra virksomheten som kan innebære at individ blir eksponert for mer enn 0,25 msv/år. Øvre grenseverdier for eksponering av allmennheten og arbeidstakere som ikke er yrkeseksponerte er regulert i 34 for ikke-ioniserende stråling. Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m 3. Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige 200 Bq/m 3 i slike bygninger og lokaler.
Strålevernsforskriften: høringsfrist var 1.10.09 2. Saklig virkeområde Forskriften kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og utvinning av strålekilder. Forskriften omfatter også menneskelig aktivitet som i seg selv innebærer forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene eller som leder til slik stråling. Dette omfatter blant annet radon i eksisterende bygninger og lokaler hvor mennesker kan oppholde seg. Forskriften gjelder ikke a) radon og annen forhøyet naturlig stråling i boliger og fritidsboliger hvor eier selv bor eller oppholder seg Departementets plan er at regulering av radon for skoler, barnehager b) arbeidsgivers plikter i forhold til radonnivåer i arbeidslokaler c) transport av strålekilder i den utstrekning dette er regulert av annet regelverk d) elektriske apparater og komponenter som utilsiktet frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke overstiger 1 μsv/t fra tilgjengelige overflater, eller og at maksimal utleieboliger energi på den strålingen skal som tre produseres, i kraft ikke overstiger fra 2013. 5 kev e) bruk av forbrukerartikler inneholdende svake ikke-ioniserende strålekilder, med mindre disse er omfattet av 4 bokstav j f) radioaktive stoffer og radioaktivt avfall i den utstrekning de omfattes av forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktive stoffer og radioaktivt avfall. 6. Grenseverdier Spesifikke grenseverdier skal gjelde for individer som blir eksponert for stråling. Øvre grenseverdier for yrkeseksponering fremgår av 30 og 34. Øvre grenseverdi for eksponering av allmennheten og arbeidstakere som ikke er yrkeseksponerte, er 1mSv/år for ioniserende stråling. En virksomhet skal planlegge strålingen og sine skjermingstiltak, slik at det ikke skjer eksponering til allmennheten fra virksomheten som kan innebære at individ blir eksponert for mer enn 0,25 msv/år. Øvre grenseverdier for eksponering av allmennheten og arbeidstakere som ikke er yrkeseksponerte er regulert i 34 for ikke-ioniserende stråling. Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv. som er omfattet av forskrift 1. desember 1995 nr. 928 om miljørettet helsevern i skoler, barnehager mv. 2, dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m 3. Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal uansett ikke overstige 200 Bq/m 3 i slike bygninger og lokaler.
Ny TEK: høringsfrist var 1.10.09 Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 8-11 Radon Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluften skal ikke overstige 200 Bq/m 3. Bygning beregnet for varig opphold av mennesker skal ha radonsperre mot grunnen og skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres ved forhøyet konsentrasjon av radon i inneluften. Det gis unntak for krav om radonsperre dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille forskriftens krav til radonkonsentrasjon i inneluften.
Implementering av nasjonal radonstrategi Regjeringens radonstrategi påpekte at: Strålevernet skal opprette en koordineringsgruppe for oppfølging av ny nasjonal radonstrategi. Koordineringsgruppen skal ha deltakere fra sektorer med virkemidler på radonområdet. Strategiens tidsplan er 2009 2014 Koordinering av radonarbeidet er viktig for: Sikre at arbeid blir gjort i en hensiktsmessig rekkefølge Sikre at ikke ulike prosjekter gjør samme arbeid Sikre koordinering med pågående prosjekter (Eks. EU prosjekt RADPAR)
Implementering av nasjonal radonstrategi Strålevernet har tatt initiativ til et oppstartsmøte for Styrings- og implementeringsgruppen (SIG). SIG oppgaver i 2010 er: fremstiller en handlingsplan for implementering oppretter rådgivende grupper og referansegrupper for å bistå SIG oppretter arbeidsgrupper for separate deler av implementeringsarbeidet koordinerer og leder arbeidsgruppene rapporterer til en tverrdepartemental styringsgruppe arbeider for at implementeringen av delstrategiene forankes godt i de berørte departementene (HOD, AID, KRD, MD, NHD)
Implementering av nasjonal radonstrategi SIGs medlemmer: Arbeidstilsynet Helsedirektoratet Husbanken Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges geologiske undersøkelse Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens bygningstekniske etat Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Oslo og Akershus Bærum kommune Oslo kommune Røyken kommune Statens strålevern
Implementering av nasjonal radonstrategi Innspill sendt til HOD mht en overordnet handlingsplan samt et skisse over ressursbehov 2011-2014. 2 prosjekter påbegynt: Et samarbeid med NGU: Radontrygge byggeråstoffer. Et samarbeid med SINTEF Byggforsk: pilotprosjekt om standardisert måleteknikker for skoler og barnehager. For å lykkes trenger vi et tverrsektoriell engasjement med støtte fra de berørte departementene.