LOKAL ÅRSPLAN I RLE 8. 10. trinn ELVERUM UNGDOMSSKOLE
Elverum Ungdomsskole Lokal læreplan i Religion, livssyn og etikk (RLE) for 8. 10. trinn. Formål med faget (Hentet fra Kunnskapsløftet) Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn. Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. Barn og unge i dag møter et mangfold av kulturpåvirkninger og verditradisjoner. Kristen tro og tradisjon har gjennom århundrer preget europeisk og norsk kultur. Samtidig har humanistiske verditradisjoner gitt kulturarven et videre tilfang. Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser. Religion, livssyn og etikk som allmenndannende fag skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, bidra til ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Undervisningen skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon. Videre skal faget bidra til evne til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros- og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskerettighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag. Faget skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn og til etiske og filosofiske emner. Det skal gi kjennskap til den betydning kristendommen har som kulturarv for samfunnet vårt. Kristendomskunnskap skal av den grunn ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet. Dette innebærer at det vil være rom for lokale variasjoner i fordelingen mellom hovedområdene i faget for å oppfylle kompetansemålene. Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold.
Tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp. I undervisningen skal det benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter som skal bidra til å formidle alle sider ved faget. Det må samtidig utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn. Både individuelle og lokale hensyn bør ivaretas. Dersom eleven melder om fritak fra deler av den ordinære opplæringen i henhold til opplæringslovens 2-3 a, skal det følges opp med tilpasset opplæring. Det forutsettes løpende samarbeid mellom hjem og skole og god informasjon om hvordan opplæringen planlegges gjennomført. Årsplanen Årsplanene bygger på Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet bestemmer hovedområder for faget, og kompetansemål som søkes oppnådd. Dette vil du finne igjen i årsplanene. Lærerne i RLE ved skolen har i samarbeid fordelt kompetansemålene i kunnskapsløftet. Noen av kompetansemålene vil bli jobbet med over tre år, mens enkelte er vektlagt på kun ett årstrinn. Undervisningsmateriell Elverum Ungdomsskole benytter læreverket Horisonter (Gyldendal) i RLE. Undervisningsmateriellet utvikles av lærerne i samsvar med årsplanen. Det vil også bli lagt vekt på tekstmateriale som faller innunder religion, religion og etikk. Det blir også tatt i bruk konkrete lytteeksempler og fremvist film. Internett vil også bli benyttet, i de tilfeller man har behov for faktastoff. Andre læreverk og oppslagsverk er også aktuelle. Arbeidsmetoder/former Årsplanene bestemmer ikke arbeidsmetodene i faget. Du vil finne et forsøk på en opplisting av arbeidsmetoder som er godt egnet, men valg av arbeidsmetode vil foregå i samarbeid med elevene. Ulike emner, krever ulike tilnærminger og arbeidsmåter. Det vil med dette bli en naturlig variasjon i hvordan timene gjennomføres.
Vanlige arbeidsmetoder: Gjennomgåelse: Lærer gjennomgår nytt stoff på tavla. En nødvendig og viktig metode for at læring skal finne sted. Elevene noterer gjerne stikkord i arbeidsboka si. Dialog og diskusjon: Læreren leder dette fra tavla. En nødvendig oppfølging av gjennomgåelse for å sjekke forståelse, og fornuftig som gjentakelse og til repetisjon. Eksemplifisering: Å løse oppgaver sammen på tavla. Gruppearbeid: Prosjekter: Hjemmearbeid: Praktisk øving: Fremføring: Elevene arbeider i grupper om enkle eller større sammensatte oppgaver. Elevene arbeider med en problemstilling i faget. Lekser gitt etter elevens kunnskapsnivå. Elevene jobber med praktiske øvelser. (Dramatisering og lignende.) Elevene gjennomfører en presentasjon av eget arbeid.
Ressurser Med ressurser mener vi lærestoff, læremidler, nettsteder, musikk, film og konkretiseringsstoff. I tillegg vil det bli benyttet andre læremidler, aviser og lærebøker i andre fag, Det er viktig at elevenes kunnskap også blir nyttiggjort som en ressurs i undervisningen. Arbeidsinnsats For å få en god måloppnåelse i RLE, er elevene avhengig av å følge godt med i timene, være samfunnsorientert og gjøre en god egeninnsats både på skolen og hjemme! Læringsplattform Skolen bruker Moodle som læringsplattform. Du bør bruke Moodle aktivt i alle fag. Der vil beskjeder, skriv, og lignende for faget bli lagt ut. Planer, lekser og slikt vil også bli lagt ut. Etter hvert vil du også finne gode linker for faget. Tester, prøver og innleveringer kan innimellom bli gjort på Moodle Timetall/organisering av faget 8. trinn: 2 timer a 45 minutter. 9. trinn: 1 timer a 45 minutter. 10. trinn: 2 timer a 45 minutter. Elevene får en karakter i faget. Etter endt 10. klasse, kan man bli trukket ut til muntlig eksamen.
Tilpasset opplæring Alle elever har krav på opplæring i tråd med sine evner og muligheter. Derfor vil ikke alle elever arbeide på samme sett og med samme oppgaver til enhver tid. Hjemmearbeid vil også bli tilpasset den enkelte elev. Dette gir bedre læringsutbytte for den enkelte elev. Det kan være aktuelt at vi underviser i grupper på forskjellig faglig nivå. Dette vil være etter avtale med elever og foresatte. Elever som har faglige problemer, har ofte nok med å lære de mest grunnleggende deler av pensum. Prøver og oppgaver vil bli tilpasset i samarbeid med eleven. Elevene skal imidlertid vurderes etter samme mål, og det må dermed være forståelse for at en forenklet prøve ikke kan gi toppkarakterer. Elevvurdering Elevvurdering skal settes opp mot måloppnåelse etter kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Det deles i lav, middels og høy måloppnåelse. Du vil få et godt inntrykk av hva som forlanges ved å lese rubrikken «elevvurdering» i årsplanen. Vurderingen vår vil bygge på faglig kunnskap dokumentert gjennom bl.a. skriftlige innleveringer, muntlige ferdigheter, tester, og forståelse for religion, livssyn og etikk i tråd med Kunnskapsløftet. Det er naturlig at elevene blir gjort kjent med vurderingskriteriene som ligger til grunn for vurderingen, og hvilken vekt hvert arbeid har ved vurderingen. For å nå høy måloppnåelse kreves svært god evne til faglig refleksjon og drøfting.
Karakterer og måloppnåelse Kriteriene for måloppnåelse er spesifisert i årsplanen i siste kolonne. Lav måloppnåelse: Karakter 1 og 2 Eleven klarer ikke å nå alle kompetansemålene. Middels mål oppnåelse Karakter 3 og 4 Eleven har en god måloppnåelse. Høy måloppnåelse Karakter 5 og 6 Eleven har en særdeles god måloppnåelse.
Hovedområder i religion, livssyn og etikk (Hentet fra Kunnskapsløftet) Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag, Bibelen som kilde til kulturforståelse og tro og kristendommens betydning for samfunn og kultur. På området skal ulike tradisjoner og kirkesamfunn innenfor kristendommen behandles. Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Religiøst mangfold Hovedområdet jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn omfatter disse religioner og utvalgte livssyn i historisk perspektiv, deres skrifttradisjoner som kilde til kulturforståelse og tro, og hvordan disse religioner og livssyn blir forstått og praktisert i verden og i Norge i dag. På ungdomstrinnet skal dette hovedområdet også gi innblikk i andre religioner og livssyn som er representert i Norge, og i annet religiøst og livssynsmessig mangfold. Filosofi og etikk Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske
problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.
Kompetansemål etter 10. årstrinn Kristendom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulus-brev og forklare særpreg og hovedtanker i disse drøfte ulike syn på Bibelen innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne gjøre rede for viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen til vår tid i Norge og i verden og for kristendommens stilling i dag forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon gi en presentasjon av Den norske kirke, læstadianisme og samisk kirkeliv gi en oversikt over andre frikirkesamfunn og kristne bevegelser, herunder pinsebevegelsen drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa og drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen
Jødedom Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen Islam Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved islam og islamsk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer gi en oversikt over mangfoldet i islam, viktige historiske hendelser og islams stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til islam Hinduismen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra hinduistisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange hinduer gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og hinduismens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til hinduismen
Buddhisme Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare særpreget ved buddhisme og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte utvalgte tekster fra buddhistisk skrifttradisjon innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange buddhister gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og buddhismens stilling i Norge og verden i dag beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til buddhismen Livssyn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner
Religiøst mangfold Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá íreligionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy Filosofi og etikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder
Lokal læreplan i RLE for 10. trinn Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 3-4 Mål for opplæringen er at eleven I dette kapittelet skal du uker lære om: Kap. 1 Valg, ansvar, utfordringer skal kunne: - Ulike måter å tenke på om rett og galt - Ansvaret for vår felles framtid på jorda - Økosofi et livssyn i vår tid Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer. Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse Drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar og teknologiske utfordringer. Beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanism en Lav: - gjengi og beskrive ulike tenkemåter om rett og galt, vårt ansvar for felles framtid og om økosofien. Middels: - gjøre rede for ulike tenkemåter om rett og galt, vårt, ansvaret for vår felles framtid på jorda og om økosofien. Høy: Du behersker: - å presisere og begrunne ulike tenkemåter om rett og galt, ansvaret for vår felles framtid på jorda og om økosofien.
Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 4-5 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet skal uker du lære om: Kap.2 Katolsk og ortodoks kristendom kunne: - Forklare hovedtrekk ved den romersk-katolske og den ortodokse kristendom. Noen typiske trekk ved den katolske kirke Noen typiske trekk ved den ortodokse kirke Lav: - beskrive og liste opp typiske trekk ved den katolske kirke - beskrive og liste opp typiske trekk ved den ortodokse kirke Middels: - gjøre rede for typiske trekk ved den katolske kirke - gjøre rede for typiske trekk ved den ortodokse kirke Høy: Du behersker: - å drøfte og begrunne typiske trekk ved den katolske kirke - å drøfte og begrunne typiske trekk ved den ortodokse kirke
Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 3-4 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet skal uker du lære om: Kap 3: Tekster om tro og livssyn kunne: - Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til utrykk på ulike måter. - Drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanismen, og diskuterer aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister. - Drøfte utvalgte tekster fra islamsk skrifttradisjon. Om utvalgte tekster fra verdensreligionene og livssynshumanismen Å bruke tekstene til å samtale om likheter og forskjeller mellom ulike religioner og livssyn Lav: - beskrive og liste opp utvalgte tekster fra verdensreligionene og livssynshumanismen. - referere til det å bruke ulike tekster til å samtale om likheter og forskjeller mellom ulike religioner og livssyn - i en presentasjon gjengi aktuelle spørsmål som opptar mange jøder Middels: - fortelle om utvalgte tekster fra verdensreligionene og livssynshumanismen - anvende tekstene til samtale om likheter og forskjeller mellom ulike religioner og livssyn. - i en presentasjon gjøre rede for aktuelle spørsmål som opptar mange jøder Høy: Du behersker: - å diskutere ulike tekster fra verdensreligioner og livssynshumanismen. - å bruke tekstene til å samtale om likheter og forskjeller mellom ulike religioner og livssyn. - i en presentasjon å drøfte og begrunne aktuelle spørsmål som opptar mange jøder
Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 3-4 Mål for opplæringen er at eleven skal I dette kapittelet skal uker du lære om: Kap. 4: Noen religiøse strømninger i vår tid kunne: - Samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter - Gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion. Hva nyreligiøsitet er Tenkemåter og framgangsmåter i alternativ-bevegelsen Fornyelsen av gamle naturreligioner Lav: - beskrive hva nyreligiøsitet er - liste opp og beskrive tenkemåter og framgangsmåter i alternativbevegelsen - beskrive fornyelsen av gamle naturreligioner Middels: - gjøre rede for hva nyreligiøsitet er - gjøre rede for tenkemåter og framgangsmåter i alternativbevegelsen - fortelle om fornyelsen av gamle naturreligioner Høy: Du behersker: - å begrunne og drøfte hva nyreligiøsitet er - å begrunne og drøfte tenkemåter og framgangsmåter i alternativbevegelsen - å begrunne og drøfte fornyelsen av gamle naturreligioner
Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 4-5 uker Kap. 5: Religion, vitenskap og religionskritikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - Presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner. - Diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn. - Reflektere over forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. I dette kapittelet skal du lære om: Forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap Ulike former for religionskritikk Lav: - gjengi forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap - gjengi ulike former for religionskritikk. Middels: - gjøre rede for forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. - gjøre rede for ulike former for religionskritikk. - delta i diskusjoner om spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn. Høy: Du behersker: - å begrunne og drøfte forholdet mellom religion, livssyn og vitenskap. - å diskutere ulike former for religionskritikk. - å diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn.
Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 3-4 uker Kap. 6: Tanker, tro og tvil i Bibelen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - Finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente. - Drøfte utvalgte bibeltekster fra profetene, den poetiske litteraturen og visdomslitteraturen, et evangelium og et Paulusbrev og forklare særpreg og hovedtanker i disse. I dette kapittelet skal du lære om: Dikt og ordtak i Bibelen (Salmenes bok og Salomons ordspråk) Apostelen Paulus og ett av brevene hans En diskusjon om det ondes problem (Job) Lav: - gjenkjenne og si noe om dikt og ordtak i Bibelen (Salmenes bok og Salomons ordspråk) - gjengi noe fakta om Paulus og ett av brevene hans Middels: - gjøre rede for ordtak i Bibelen (Salmenes bok og Salomons ordspråk) - fortelle om Paulus og gjøre rede for ett av brevene hans - delta i en diskusjon om det ondes problem (Job) - skille mellom de ulike sjangrene i Bibelen - gjøre rede for ulike syn på Bibelen Høy: Du behersker: - å drøfte ordtak i Bibelen (Salmenes bok og Salomons ordspråk) - å drøfte Paulus og ett av brevene hans - å diskutere om det ondes problem (Job) og se sammenhengen med det som foregår i samfunnet i dag - å drøfte de ulike sjangrene i Bibelen
Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 4-5 uker Kap. 8: Fire trossamfunn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn. - Innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Baha`ireligionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. - Utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy. I dette kapittelet skal du lære om: Sikhismen Bahaireligionen Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonene) Jehovas vitner Lav: - gjenkjenne og gjengi noen av særtrekkene til sikhismen, bahaireligionen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og Jehovas vitner - gjengi religioners særpreg og utbredelse i ett land utenfor Europa Middels: - gjøre rede for sikhismen, bahaireligionen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og Jehovas vitner - gjøre rede for religioners stilling og særpreg i land utenfor Europa Høy: Du behersker: - å fortelle om og drøfte sikhismen, bahaireligionen, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og Jehovas vitner - å drøfte og begrunne religioners stilling og særpreg i land utenfor Europa
Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse 6 uker Kap. 9: Å krysse grenser Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - drøfte kristendommens betydning for kultur og samfunnsliv - utforske kristendommens stilling og særpreg i et land utenfor Europa - drøfte spørsmål knyttet til kristen misjon, humanitært arbeid og økumenisk virksomhet I dette kapittelet skal du lære om: Kristent misjonsarbeid i vår tid Den kristne kirkes innsats for mennesker i nød Lav: - gjengi noe om kristent misjonsarbeid i vår tid - gjengi noe om den kristne kirkes innsats for mennesker i nød Middels: - gjøre rede for kristent misjonsarbeid i vår tid - fortelle om den kristne kirkes innsats for mennesker i nød Høy: Du behersker: - å drøfte og fortelle om kristent misjonsarbeid i vår tid - å drøfte og vurdere den kristne kirkes innsats for mennesker i nød
Tid Tema Læreplanmål (Kunnskapsløftet) Delmål Grad av måloppnåelse Kap. 10: Fakta og repetisjon: Hinduismen buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: - forklare særpreget ved religionene og deres tro, likhetstrekk og grunnleggende forskjeller - gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam, viktige historiske hendelser og religionenes stilling i Norge og verden i dag I dette kapittelet skal du lære om: Hva vil det si å være hindu, buddhist, jøde, kristen og muslim Viktige hendelser i hinduismensbuddhismens-, jødedommens-, kristendommens - og islams historie Arkitektur, kunst og musikk knyttet til hinduismen, buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam Mangfoldet i hinduismen, buddhismen, jødedommen, Lav: - gjenta hva det vil si å være en hindu buddhist, jøde, kristen og muslim - liste opp noen viktige hendelser i hinduismens- buddhismens-, jødedommens-, kristendommens- og islams historie - gjenkjenne arkitektur, kunst og musikk knyttet til hinduismen, buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam - beskrive hvordan man viser respekt for menneskers tros- og livsynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder Middels: - fortelle om hva det vil si å være en hindu, buddhist, jøde, kristen og muslim - gjøre rede for viktige hendelser i hinduismens- buddhismens-, jødedommens-, kristendommens- og islams historie - fortelle om arkitektur, kunst og musikk knyttet til hinduismen, buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam - gjøre rede for mangfoldet i hinduismen, buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam
kristendommen og islam Høy: Du behersker: - å forklare særpreget ved religionene og deres tro, likhetstrekk og grunnleggende forskjeller - å begrunne og drøfte viktige hendelser i hinduismens-, buddhismens-, jødedommens-, kristendommens- og islamsk historie - å sammenligne arkitektur, kunst og musikk knyttet til hinduismen, buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam. - å drøfte mangfoldet i hinduismen, buddhismen, jødedommen, kristendommen og islam