Eli Brown Gourmet og kruttrøyk Roman Oversatt av Tor Edvin Dahl juritzen forlag
CINNAMON AND GUNPOWDER Copyright 2012 by Eli Brown Published by arrangement with Farrar, Strauss and Giroux, LLC, New York. Norsk utgave juritzen forlag as 2014, Oslo www.juritzen.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller etter avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale, kan medføre erstatnings- og straffansvar. Shakespeares sonette nr. 23 er gjendiktet av Nils R. Ringdal. O.A. Omslagsdesign: Jennifer Carrow Omslagsillustrasjon: Mark Stutzman Forfatterfoto: Melissa Michaud Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN 978-82-8205-665-6 (epub) ISBN 978-82-8205-570-3 (trykk)
Til Davon, som plukket meg opp og tørket støvet av meg «Jeg ville jaget solen dersom den hadde fornærmet meg.» Kaptein Ahab i Moby Dick av Herman Melville
Innhold 1. MIDDAGSGJESTER Der jeg blir kidnappet av pirater 2. FLYING ROSE Der jeg tvinges inn i en ny stilling 3. BRUKEN AV EN SKJE Der jeg får et verdifullt råd fra en mystisk venn og overværer en henrettelse 4. LAGE EN SURDEIG Der jeg kommer i kontakt med min medfange 5. JEROBOAMS PLAN Der jeg sverger å stoppe Mabbot 6. MIDDAG MED DJEVELEN Der jeg belønnes med en pute 7. ET SKRØPELIG FARTØY Der jeg blir reddet av et uventet skip 8. DRØMMEREN Der jeg blir underholdt av Tyvenes konge 9. PATIENCE Der mange blir straffet 10. SAUERKRAUT OG TEATER
Der både kålen og historien blir dårlig behandlet mens vi krysser ekvator 11. EN KVINNES KRIG Der Mabbot avslører seg 12. DIASTEMA Der vi blir bitt av Reven 13. LA COLETTE Der rettferdigheten innhenter oss 14. NÆRKAMPENS USKREVNE REGLER Der jeg mister for mye 15. DØD MANNS OVN Der vi slikker våre sår og Joshua forteller sin historie 16. Å LÆRE OPP EN HUND Der Mabbot overrasker meg og jeg mottar en gave 17. SABOTASJE Der vi besøker en heks 18. TAPTE SKATTER Der jeg blir misforstått 19. HVORDAN BRUKE EN KANONKULE I MATLAGINGEN Der tillit blir forrådt 20. DREP BUDBRINGEREN
Der jeg ser at jeg har tatt feil 21. ULVER OG SAUER Der jeg endelig gjør et forsøk på å flykte 22. MESSINGREVEN BLIR FUNNET Der Mabbots jakt avsluttes 23. BRUTT BRØD Der et offer blir akseptert 24. GULL FOR MAISMEL Der jeg oppdager sabotøren 25. BARBARENES HUS Der havet koker 26. DET SISTE MÅLTIDET Der jeg slåss for Mabbot EPILOG
1 MIDDAGSGJESTER Der jeg blir kidnappet av pirater Onsdag 18. august 1819 DENNE KAREN ER ikke modig. Blodflekket, omringet av fiender og ført av sted i mørket underveis mot en skjebne jeg ikke kan forestille meg er jeg alt annet enn modig. En stearinlysstump kaster et skjelvende lys i det fuktige rommet mitt. Jeg har fått lov til å bruke fjærpenn og føre loggbok, men det skjedde først etter at jeg insisterte på at mål og notater var absolutt nødvendige for det oppdraget som lå foran meg. Jeg har ikke til hensikt å samarbeide særlig lenge, tvert imot håper jeg å ha en fluktplan klar meget snart. Imens søker jeg tilflukt i disse blanke arkene, slik at jeg kan skrive ned mine fangevokteres fysiognomi og liste opp deres ugjerninger, i håp om at de kan bli stilt til doms; men aller mest for å klarne min egen hjerne, for det er utelukkende ved Guds nåde at jeg ikke allerede er blitt gal av alt det jeg har sett og utholdt. Søvn er det ikke tale om, dønningene gjør magen til en kjøttkvern, mens hjertet prøver å rive seg løs og komme opp gjennom halsen. Frykten framkaller et intenst behov for å tømme seg, men nattpotta truer med å velte hver gang dette forbannede fartøyet kaster på seg. Jeg bruker et skittent håndkle til å vaske meg, det samme håndkleet som jeg hadde med meg da jeg ble kidnappet så brutalt for noen få dager siden. Å se min arbeidsgiver, en tro og sann engelsk herremann, bli så brutalt drept, uten mulighet til å forsvare seg, og det av nettopp de
forbryterne han hadde kjempet så innbitt for å befri verden for, var et sjokk jeg knapt kunne utholde. Selv nå, ved minnet, skjelver hånda, som ellers ikke har noen vanskeligheter med å løfte en stor gryte. Jeg må skrive det ned alt sammen mens minnene ennå er ferske, for jeg vet ikke om noen av de andre vitnene ble spart. At jeg selv overlevde, kommer ikke av at noen viste meg nåde, det var utelukkende et innfall fra det monsteret de kaller kaptein Mabbot. Slik gikk det til: Jeg hadde reist sammen med lord Ramsey, fred over hans minne, til Eastbourne, til det alderdommelige sommerhuset ved sjøen som tilhørte hans venn og kollega Mr. Percy. Der møtte vi lord Maraday, Mr. Kindell og deres koner. Det var ikke noen tilfeldig reise, for disse fire mennene representerte de mest innflytelsesrike interessene i Pendleton Trading Company. Jeg hadde vært i lordens brød i åtte år, og han hadde for vane å ta meg med på reisene sine. For som han selv sa: «Hvorfor skal jeg i mitt livs høst lide meg gjennom simple retter, når jeg har deg?» Og det hadde i sannhet vært mitt privilegium å tilberede maten for herremenn og fine damer av høy stand, og slik også få se de flotteste hjemmene rundt om i landet. Mitt ry vokste i den tida jeg var i hans tjeneste, og jeg er blitt rost av generaler og hertuginner over hele England. Lykkeligvis for meg dro lorden sjelden over havet, og når han gjorde det, etterlot han meg i London, i respekt for den meget sterke motvilje jeg følte overfor skip på opprørt hav. Jeg var ekstra årvåken på akkurat denne reisen, ikke bare på grunn av de prominente gjestene, men også fordi Percys bolig ifølge ryktene var nokså gammeldags og uvisst utstyrt, med en meget alderdommelig ovn uten skikkelig belg eller ventilasjon. Før avreisen prøvde jeg å skaffe meg pålitelig informasjon om kjøkkenets tilstand, men uten å lykkes. Av denne grunn hadde jeg utstyrt meg med et helt menasjeri av ender og
vaktler samt et lite, men meget høyrøstet lam, i tillegg til esker med urter og krydder, en mengde oster og mine beste visper og kniver. Lord Ramsey ertet meg med at jeg hadde pakket ned et helt kjøkken. Men jeg kunne se på ansiktet hans at han var tilfreds med min innsats. Hans tillit til meg var balsam for mine nerver. Som vanlig hadde jeg ligget søvnløs og bekymret meg over de kommende festlighetene. Huset var såpass beskjedent at jeg ikke kunne ta med meg mine meget flinke assistenter ren flaks for dem, ettersom de nå befinner seg trygt i London. I stedet hadde jeg satset helt og fullt på det tjenerskapet de andre gjestene hadde med seg. Eastbourne var akkurat så vakkert som jeg var blitt fortalt, med foler som lekte seg ute på jordene og skoger som sikkert var fulle av mosekledde idyller. Huset selv hadde en oppsiktsvekkende utsikt over kanalen, et asurblått skjerf prydet med seil og triumferende skyer. Det viste seg at både kjøkkenet og kjøkkenpikene mer enn tilfredsstilte mine krav. Lordens kjøkken i hans London-residens forblir min favoritt for der har jeg organisert hver minste ting, fra høyden på bakstebordet til utvalget av krydder organisert alfabetisk og etter hvor ofte de er i bruk. Likevel var det en stor glede for meg å innvie det nye kjøkkenet med ulike aromaer. Jeg var full av energi der jeg overvåket utpakkingen av maten og ba en av vaskepikene varme opp ovnen med tanke på å gjøre i stand en fireretters middag. På tross av alle mine bekymringer så jeg fram til denne korte uka borte fra all støyen og bråket i London, og hadde planlagt å ta en tidlig morgentur neste dag for å nyte alle de ville blomstene og duftene fra skogen. Hvor lite visste jeg vel! Allerede da Ramsey løftet glasset til en skål, beveget uvelkomne gjester seg gjennom hagen. En kjøttsuppe med basilikum var satt fram, og det skinte i en regnbue av farger på den oljerike overflaten. Smaken forvandlet tungen til en