Mur og betong innen bygningsmessig brannvern

Like dokumenter
Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER

Brannfysikk og brannkjemi

11-7. Brannseksjoner

BRANNSIKRE BYGG. i mur og betong. Mur og betong

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

11-7. Brannseksjoner

(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

4.2 Brannbeskyttelse

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

4.2 Brannbeskyttelse

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Bærende og skillende bygningsdeler

BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE STÅLKONSTRUKSJONER

Betongstøttevegger. Produktark og vedlegg

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato:

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S BRANNKRAV OG RÅDGIVENDE INGENIØR BYGGETEKNIKK. Definisjoner og konsekvenser

på brannseksjoner presentasjonen

Mur og betong i bygningsmessig brannvern

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr

Branntekniske løsninger Passiv brannsikring

Brannproblematikk i fleretasjes trebygg. Harald Landrø TreSenteret/NTNU

Mur og betong i bygningsmessig brannvern

Brannsikkerhet og prosjektering. Knut Erik Ree, Gardermoen

Toppsvill 48x98 mm MATERIALSPESIFIKASJON. Trestendere. 48x98 mm. Utvendig kledning. 15 mm trepanel eller 12 mm sponplate. Plastfolie.

V E S T B Y K O M M U N E. VEILEDNING BRANN Blankett nr

Anbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité

Forfatter Per Arne Hansen

Rapport Brann- og uhellsstatistikk

Brannseksjoneringsvegger i mur eller betong

Brannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser?

Plast i bygg. Hva skjer i dag?

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

Neuberggata 6 A-F, Oslo BRANNTEKNISK TILSTANDSRAPPORT

Nærmere om materialer og konstruksjoner

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Hvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S. ANDERSEN NKF

Bærum kommune Eiendom. Søsterboligene

PRISGRUNNLAG Beskrivelsen er basert på NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner, utgave 4 (201201).

GLASS-/ FASADE- RÅDGIVER 2019 OPPGRADERING; Brann

Nye produkter for brannsikker lufting. Eivind Elnan, Securo AS

Nettstasjon I bygg branntekniske krav

Sjekk brannveggen! En god brannvegg betyr. En dårlig brannvegg kan bety

Systematisk sikkerhetsarbeid er på manges lepper, men hvordan gå fra ord til handling? Brannvernkonferansen 2019 Jan-Tore Dilling

9.51 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B30 (REI 30) Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon

Toppsvill 36/48x148 mm MATERIALSPESIFIKASJON. Trestendere. 36/48x148 mm. Utvendig kledning. 15 mm trepanel eller 12 mm sponplate.

Stål og hulldekker i boligblokker

Norsk brannvernforening gjennom 87 år

Pilkington Pyrostop og Pilkington Pyrodur

Utdrag fra byggeforskriften av 1985

BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE

Brann og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og bygningsdel

Forprosjekt Brann - mur og betong

Gjelder fra 15. juni 2008 Erstatter 1. utgave fra 1. november 2005

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

1 Organisering intern fordeling

En god brannvegg betyr. En dårlig brannvegg kan bety. sikkerhet mot brann- og røykspredning sikre rømningsveier mindre risiko for totalskade

O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81

For Grønstad & Tveito AS

9.52 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 (REI 60) Bærende og skillende sperretak. 1. Løsningen bygges som en sperretakskonstruksjon

Brannvern Fylkeshuset i Troms

BeWi byggesystem Fiberarmert betong

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.

B30 (REI 30) Bærende og skillende etasjeskiller i tre Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon

FOSEN FJORD HOTEL BRANNPROSJEKTERING. (Etter BF-85/ VTEK - REN 97) (Brannteknisk Konsept) 27. desember Versjon 1.

9.49 Monteringsanvisning/ Branndokumentasjon. B60 (REI 60) Bærende og skillende etasjeskiller i tre

Totalentreprise Rehabilitering tak. Kapp Melkefabrikk. Vedlegg E. Tekniske spesifikasjoner

ORYX Collar WR Versjon 1.1, (Norsk)

Glassrådgiver

Forskrift om brannforebygging - Krav

NUSB Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap TILSTANDSRAPPORT TAK. Rapport utarbeidet av Ringen utvikling as

Side 1/12. Passiv brannsikring. Riktige produkter for å hindre og forsinke spredning av brann

Byggforskserien

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

FB Takfotventil. Produktfakta. Takfotventil med brannmotstand Versjon 1.0. Størrelse:

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS

Steinar Solberg Solbjørg Sandve Vår ref. ssostv

Hvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S. ANDERSEN

GLAVA BRANNTETTING AUGUST 2016 BYGG/TEKNISK ISOLERING

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

ORYX Grafite FR Versjon 1.1, (Norsk)

Boligkonferansen 2016

MV-100 Standard Brannklassifisert

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Transkript:

Mur og betong innen bygningsmessig brannvern BMB s rolle innen bygningsmessig brannvern Brannfakta Brannsikre mur- og betongløsninger Tilstandskontroll, brannsikkerhet Rehabilitering av mur og betong etter brann

Hva er BMB Opprettet i 1981 med formål: Spre informasjon om mur- og betongproduktenes fortrinn innen bygningsmessig brannvern. Bak BMB står: Norcem, Optiroc (Norsk Leca), FABEKO Norsk fabrikkbetongforening, Mur- Sentret og Betongelementforeningen. Adresse: Bygdøy allé 19, 0262 Oslo tlf 22 55 39 88 / fax 23 27 12 01 BMB ledes på deltid av Bjørn Vik. BMB aktiviteter de siste årene: Brannspredning i rekkehus Frekke mediaoppslag BMB nyhetsbrev Prosjekteringsanvisning Mur og betong i bygningsmessig brannvern BMB hjemmeside på Internett: www.brannmurbetong.no Være synlig i media og i BA-bransjen SINTEF-prosjekt Beregning av brannsikkerhet i bygninger Foredragsvirksomhet

Mur og betong brenner ikke!

Bygningsbranner 1994-2000 Kilde: Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern År Bolig Andre bygninger Ant. totalt 1994 1571 1325 2896 1995 1803 1493 3296 1996 1972 1645 3617 1997 1801 1600 3401 1998 1632 1504 3136 1999 1764 1536 3300 2000 1640 1401 3041

År 1995 ANTALL BOLIGBRANNER Enebolig Rekkehus Blokk 1164 209 430 1996 1248 202 522 1997 1142 174 485 1998 1015 165 452 1999 1130 184 450 2000 1054 164 422

Brannskadeerstatning fra norske forsikringsselskaper 1994-2000 Anslått utbetaling i mill. kroner 1994 1798 1995 2108 1996 2446 1997 2735 1998 2480 1999 3168 2000 3290 2001 4043 Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon

Bygningsbranner, brannårsaker i % 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Ukjent Elektrisk Bar ild 1996 1997 1998 1999 2000 Påsatte branner og ukjente brannårsaker er i vekst

Ubrennbart - Lar seg ikke tenne på - Bidrar ikke til brannbelastningen Høy varmekapasitet - Varmeinntrengning skjer langsomt - Absorberer varme, redusert brannutviklingshastighet Enkle, lite sammensatte konstruksjoner - Enkle detaljer gir få feil Stor bæreevne og mekanisk motstandsevne - Stor bestandighet i bruk, som varer over tid - Bibeholder sin bæreevne svært lenge under brann - Tåler juling under brann Kan ofte rehabiliteres etter brann - Mye av tverrsnittet ubeskadiget, høy restkapasitet Mur og betong brenner ikke!

Brannmotstand av betongvegger, bærende (R) og bærende brannskillende (REI) Minste dimensjoner av veggtykkelse t (mm) og armeringsdybde a (mm). Iht. NS 3473. Slankhet l k /t 25 a t Brannmotstand i minutter Utnyttelsesgrad µ fi = 0,35 Eksponert på en side (REI) Eksponert på to sider (R) Utnyttelsesgrad µ fi = 0,70 Eksponert på en side (REI) Eksponert på to sider (R) 30 100 / 10* 120 / 10* 120 / 10* 120 / 10* 60 110 / 10* 120 / 10* 130 / 10* 140 / 10* 90 120 / 20* 140 / 10* 140 / 25 170 / 25 120 150/ 25 160 / 25 160 / 35 220 / 35 180 180 / 45 200 / 45 210 / 55 300 / 55 240 230 / 60 250 / 60 270 / 70 360 / 70 * Armeringsoverdekning kan styres av andre krav

Brannmotstand av betongplater (REI) Minste dekketykkelse (d) og armeringsdybde (a) iht. NS 3473. Fritt opplagte plater d Brannmotstand i minutter 30 60 90 120 180 240 Platetykkelse d (mm) 60 80 100 120 150 175 Enveisplater armeringsdybde a (mm) 10 20 30 40 55 65 Toveisplater ly/lx 1,5 armeringsdybde a (mm) 10 10 15 20 30 40 lx Kontinuerlige plater 1,5 ly/lx 2,0 armeringsdybde a (mm) 10 15 20 25 40 50 ly Brannmotstand i minutter 30 60 90 120 180 240 Platetykkelse d (mm) 60 80 100 120 150 175 Enveisplater, armeringsdybde a (mm) 10 10 15 20 30 40

Eksempel på bruk av mur og betong i bygningsmessig brannvern Skillevegg mellom rekkehusleiligheter

Bruk av mur og betong gir enkle bestandige løsninger Detalj ved tak Brannseksjonerende vegg ført gjennom og over brennbart tak er enkelt og gir størst trygghet Avslutning i takplan krever større aktsomhet, men er fortsatt relativt enkelt. Fra Byggdetaljblad 524.302

Detalj ved yttervegg Avslutning mot yttervegg krever aktsomhet mhp. flammespredning via kledning Fra Byggdetaljblad 524.302 Brannseksjonerende vegg ført gjennom brennbar yttervegg er enkelt og gir størst trygghet

Betongelementbygg har gode branntekniske egenskaper Spesiell fokus på: Tynne tverrsnittsdimensjoner Armeringsmengde og overdekning Oppleggsdetaljer Fuger og sammenføyningsdetaljer Gode anvisninger i:

Betongelementer kan lett tilpasses alle brannkrav. Alt som må endres er betongtykkelser og overdekning. Eksempel på brannklasser:

Feil ved brannskiller, sjekkliste for store brannceller smittefare i innvendige hjørner fare for vertikal spredning ventilasjon fra korridor til andre branncelleråpninger oppfôrede tretak kabelgjennomføringer branndører - innsetting - vedlikehold plast avløpsrør

Anslag på avvik avdekket ved kontroller av FG-godkjente sprinkleranlegg (Mostue 2000) Størrelse på avvik i forhold til krav Andel anlegg med avvik Stor (dvs stor sannsynlighet for at alt går galt ved brann) Middels (dvs avvik som vil medføre godt merkbare konsekvenser ved brann) 10-20 % 40% Små 90% Må ikke glemme dette når man vurderer pålitelighetsestimatene på 92-97 %!!

Brannskader på mur og betongkonstruksjoner, rehabilitering etter brann Hva skjer med mur, betong og armering ved brann? Viktige valg og vurderinger ved rehabilitering etter brann

Tommelfingerregel for beregning av temperatur i betongtverrsnittet under brann: Temperaturen synker 50 C for hver 5 mm innover i tverrsnittet

Monolittiske konstruksjoner gir mulighet for spenningsomlagring Upåvirket overkantarmering overtar lastbæring ved spenningsomlagring Armering varmes opp og bærrevnen avtar. Nedbøyning gir økt brannsikkerhet og motstandstid!

REHABILITERING AV BETONGKONSTRUKSJONER ETTER BRANN Følgende observasjoner bør være registrert ved skadevurderingen: Brannforløp, branntid. Spredningsforløp, avdekking av svake punkter i brannskiller. Omfang av slokkeinnsats (vann, andre slokkingsmidler). Skader på innredning og materialer i bygningen, som kan gi indikasjoner på oppstått maksimaltemperatur under brannen. Bygningens geometri, åpninger og konstruksjonsmaterialer. Konstruksjonsskader forårsaket av varmepåvirkning. Konstruksjonsskader forårsaket av temperaturbevegelser. Røykskader. Sekundære skader. Skader på omgivelsene.

Rengjøring: Fjerne syre og belegg og løs betong. Høytrykkspyling, sandblåsing, hugging. Tilleggsarmering: Basert på prøvning og statiske beregninger.