BRANNSIKRE BYGG. i mur og betong. Mur og betong
|
|
- Edvin Jøran Ervik
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BRANNSIKRE BYGG i mur og betong Norge er på verdestoppen når det gjelder materielle skader forårsaket av brann og har en nedslående statistikk også når det gjelder omkomne. Mur og betong gir robuste løsninger. Passiv brannsikring virker også den dagen brann oppstår, slik at konsekvensene blir minimalisert. Tekst: Sivilingeniør Bjørn Vik, BMB Ill.: yaymicro.com og M. Langvik Brannvernsamarbeidet mur og betong arbeider for å synliggjøre mur- og betong produktenes fortrinn innen bygnings messig brannvern. BMB drives faglig og administrativt i nært samarbeid med bransjeorganisasjonen Byggutengrenser. Mur og betong brenner ikke har stor varmekapasitet som kjøler ned brannen, forlenger tiden til overtenning og forsinker varmegjennomtrengning opprettholder tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp i brannskillende konstruksjoner hindrer brannspredning gir enkle løsninger med stor sikkerhet mot feil under prosjektering og utførelse gir varig vern mot brann som følge av bestandighet kan normalt rehabiliteres etter en brann betong
2 Regelverket Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter gjennomgikk grunnleggende endringer i 1997, hvoretter det ble stilt vesentlig strengere krav til kontroll og dokumentasjon enn hva bransjen var vant med tidligere. Noen mindre endringer og justeringer i regelverket ble gjennomført i 2003 og I 2010 ble det gjennomført en runde med temmelig omfattende endringer igjen, både mht. materielle krav og krav relatert til gjennomføring og kontroll i selve byggesaken. Resultatet av denne langsomme papirrevolusjonen er foreløpig ikke sporbar i brannstatistikken. TEK10 beskriver de materielle kravene til byggverk, formulert som funksjonskrav. Tilhørende veiledning VTEK10 definerer sikkerhetsnivået myndighetene krever i et byggverk, formulert som preaksepterte ytelser hos bygningsdeler, komponenter og installasjoner. Når hele settet av ytelser er oppfylt, er også funksjonskravene i TEK oppfylt. Prosjekteringsanvisningen Mur og betong i bygningsmessig brannvern beskriver løsninger som oppfyller ytelseskravene, også kalt preaksepterte løsninger. betong Eksempel For å illustrere brannaspektet i en byggeprosess fra planlegging til ferdigstillelse, velger vi oss en boligblokk i fem etasjer Prosjekteringsanvisningen Mur og betong i bygningsmessig brannvern kan lastes ned gratis fra BMBs hjemmeside Innledningsvis gis en kort inn føring i brannteknisk prosjektering, med referanse til preaksepterte ytelser i Veiledning til teknisk forskrift (VTEK). Hovedinnholdet er løsninger i mur og betong som tilfredsstiller forskriftenes ytelseskrav. Den primære målgruppen er de prosjekterende, med høyskolene som sekundær målgruppe. Gjeldende utgave fra 2014 fanger opp endringer i forskrifter og standarder siden forrige revisjon i Boken er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Betong forening og BMB, med støtte også fra Finans Norge og Direktoratet for byggkvalitet. Begreper og definisjoner Nye felleseuropeiske betegnelser i forbindelse med brannteknisk klassifisering av materialer og bygningsdeler ble innført i I en svært lang overgangsperiode vil både gamle og nye klassebetegnelser bli benyttet om hverandre. I VTEK er de gamle betegnelsene fortsatt oppført i parentes. BYGGEMATERIALENES EGENSKAPER VED BRANNPÅVIRKNING skal deklareres etter NS-EN De gamle betegnelsene A (ubrennbart) og B (brennbart) går etter hvert ut og blir erstattet av nye europeiske betegnelser: A1 F Brennbarhet, hvor A1 er beste klasse s1 s3 Røykpoduksjon ved brann, hvor s1 er beste klasse d0 d2 Brennende dråper ved brann, hvor d0 er beste klasse Mur og betong har klasse A1-s1,d0 BYGNINGSDELENES BRANNMOTSTAND er definert i NS-EN hvor de viktigste klassene er: R E I M for lastbærende evne, dvs. evnen til å motstå brannpåkjenning på én eller flere sider for integritet, dvs bygningsdelens evnen til å motstå gjennomtrengning av flammer og/eller varme branngasser for isolasjon, dvs evnen til å motstå brannpåkjenning på én av sidene, uten at brannen overføres til baksiden på grunn av varmegjennomgang (varmeledning) for mekanisk motstandsevne, dvs evnen til å motstå en normert mekanisk belastning ved brann
3 M-klassifisering er basert på en europeisk prøvningsmetode, NS-EN som ble vedtatt i I VTEK angis at «dersom ikke kriterier i den europeiske standarden legges til grunn for klasse M, vil bygningsdel benevnt M forutsettes oppført i mur eller betong». Forskriftenes M-krav gjelder for brannseksjonerende vegger og brannvegger (branngavler) som forutsettes å beholde nødvendig bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. Brannkonsept Brannteknisk prosjektering foretas i de fleste byggeprosjekter av spesialrådgivere, kalt RIBR (rådgivende ingeniør brannsikkerhet). I de fleste byggeprosjekter er det også krav om uavhengig kontroll av brannkonseptet. Brannkonseptet skal som hovedregel være klart ved søknad om rammetillatelse og legger føringer for de andre fagene når det kommer til detaljprosjekteringen. I et brannkonsept er det en rekke forutsetninger som legges til grunn og som skal være beskrevet i branndokumentasjonen. Slike forutsetninger kan være: byggverkets bruk eller virksomhet antall mennesker eller husdyr arealer og antall etasjer plassering i forhold til nabobebyggelse oppdeling i brannseksjoner og brannceller tilgjengelighet og atkomst for brannvesenets høyderedskaper Risikoklasser og brannklasser Virksomhet Risikoklasse Garasje, trelastopplag, arbeidsbrakke, fryselager 1 Industri, lager, kontor, P-hus, driftsbygning i landbruket 2 Barnehage, skole 3 Bolig, studentbolig, fritidsbolig 4 Salgslokale, forsamlingslokale, kirke, museum 5 Overnatting, sykehus, fengsel, pleieinstitusjon, omsorgsbolig Tabell 1: Eksempler på virksomhet og tilhørende risikoklasser (RKL) Risikoklassen er en skjematisk måte å beskrive byggverkets bruk, og er sammen med antall tellende etasjer med på å definere byggverkets brannklasse. Brannklassen avgjør hvilke ytelseskrav det skal settes til bærende og skillende konstruksjoner. 6 brannenergi (summen av løst inventar og brennbare bygningsmaterialer) Risikoklasse Antall etasjer og 4 5 eller flere 1 - BKL 1 BKL 2 BKL 2 2 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 3 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 4 BKL 1 BKL 1 BKL 2 BKL 3 5 BKL 1 BKL 2 BKL 3 BKL 3 6 BKL 1 BKL 2 BKL 2 BKL 3 Tabell 2. Bygningers brannklasse (BKL) Mur og betong i brannskillende konstruksjoner hindrer brannspredning Vår boligblokk tilhører risikoklasse 4, og med fem tellende etasjer skal byggverket prosjekteres i brannklasse 3. For å prosjektere i brannklasse 3 kreves det at ansvarlig foretak har faglig ledelse med mastergrad og minst åtte års relevant praksis. Det er også krav til uavhengig kontroll av brannkonseptet, foretatt av et annet foretak med samme kompetanse. Brannkonseptet bestående av en konseptrapport med tilhørende branntegninger skal foreligge ved rammesøknad, men kontrollen trenger ikke være gjennomført før ved igangsettingssøknad. betong
4 ISO-kurven er en internasjonal standardisert brann og utgjør grunnlaget for testing og klassifisering av bærende og skillende konstruksjoner (R, E, I og M). Eksempel: Temperaturen i brannovnen er 1000 grader etter 90 minutter. En vegg i klasse 90 tåler en slik påkjenning med bibehold av tiltenkte funksjoner betong Krav til bæreevne og stabilitet Bygningsdel Brannklasse (BKL) Bærende hovedsystem R 30 R 60 R 90/A2-s1,d0 Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner R30 R 60 R 60/A2-s1,d0 Trappeløp - R 30 R 30/A2-s1,d0 Bærende bygningsdel under øverste kjeller R 60/ A2-s1,d0 R 90/ A2-s1,d0 Utvendig trappeløp - R 30 eller A2-s1,d0 R 120/A2-s1,d0 A2-s1,d0 Tabell 3: Krav til bærende bygningsdelers brannmotstand ut fra brannklasse Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik dette kan modelleres. Med dette menes at slike byggverk skal bli stående også etter en brann. Dette er mulig kun når bærekonstruksjonene består av ubrennbare materialer (A2-s1,d0). I store bygninger, bygninger med mange mennesker og bygninger med spesifikk brannenergi over 400 MJ/m 2 må bygningsdelene i følge VTEK ha bedre brannmotstand enn det som fremgår av tabellen for å kunne motstå et fullstendig brannforløp. Brennbare bygningsdeler skal medregnes i spesifikk brannenergi, i tillegg til inventar og annet innhold. I boligblokker utført av brennbare konstruksjoner er spesifikk brannenergi langt høyere enn 400 MJ/m 2, gjerne 2 3 ganger høyere. Krav til skillende konstruksjoner Hensikten med å dele opp bygningen i brannceller er å forhindre brann- og røykspredning til større deler av en bygning i den tiden som anses nødvendig for rømning. Rom som har forskjellig bruk og/eller brannbelastning bør normalt være egne brannceller. Eksempler på brannceller er korridor, trapperom, rømningsvei, sjakt, salgslokale, kontor som utgjør selvstendig bruksenhet, undervisningsrom, sykerom, hotellrom, boenhet. Skillende konstruksjon Branncellebegrensende konstruksjon Fyrrom med innfyrt effekt > 100 kw Brannklasse (BKL) EI 30 EI 60 EI 60/A2-s1,d0 EI 60/A2-s1,d0 EI 60/A2-s1,d0 EI 60/A2-s1,d0 Tabell 4. Brannmotstand til skillende konstruksjoner I vår boligblokk skal bærende hovedsystem utføres i brannklasse R 90/A2-s1,d0 og sekundære bæresystemer (etasjeskillere) i klasse R 60/A2-s1,d0. Skillevegger mellom brannceller skal være i brannklasse EI 60/A2-s1,d0. Det betyr at både bæresystem og skillekonstruksjoner skal utføres i ubrennbare materialer, som i praksis vil være mur, betong, stål og gipsplater. Boligblokker i mer enn to etasjer skal sprinkles etter skjerpede krav innført i TEK Det betyr at sprinkling ikke lenger er et kompenserende tiltak for å benytte brennbare konstruksjoner der det er krav om ubrennbare materialer (A2-s1,d0). Også vår boligblokk i mur og betong må sprinkles. I neste nummer av m+b kommer andre del av denne artikkelen, hvor vi går i dybden og presenterer konkrete løsninger.
5 BRANNSIKRE BYGG i mur og betong Del II: Løsningene Tekst: Sivilingeniør Bjør n Vik, BMB Ill.: ya ymicro.com og BMB For å illustrere krav og løsninger har vi valgt en boligblokk i fem etasjer som eksempel og referanse. I dette byggverket skal bærende hovedsystem utføres i brannklasse R 90/A2-s1,d0 og sekundære bæresystemer (etasjeskillere) i klasse R 60/A2-s1,d0. Skillevegger mellom brannceller skal være i brannklasse EI 60/ A2-s1,d0. Det betyr at både bæresystem og skillekonstruksjoner skal utføres i ubrennbare materialer, som i praksis vil være mur, betong, stål og giplsplater. Boligblokker i mer enn to etasjer skal sprinkles etter skjerpede krav innført i TEK Det betyr at sprinkling ikke lenger er et kompenserende tiltak for å benytte brennbare konstruksjoner der det er krav om ubrennbare materialer (A2-s1,d0). Også vår boligblokk i mur og betong må sprinkles. Seksjoneringsvegger og brannvegger Forskriften krever at store byggverk skal oppdeles i brannseksjoner, slik at en brann med påregnelig slokkeinnsats skal kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Seksjoneringskravet kan bli utløst allerede fra areal ( fotavtrykk ) 800 m 2 når brannbelastningen er stor og fra m 2 for sprinklede bygninger med moderat brannbelastning. Sykehus og pleieinstitusjoner skal alltid seksjoneres pga krav til horisontal rømning til annen seksjon (sikkert sted). Største bruttoareal pr. etasje for barnehager uten seksjonering er 600 m 2. Brannvegger er i forskriftssammenheng et spesialtilfelle av seksjoneringsvegg og benyttes mellom separate byggverk. Krav til seksjoneringsvegger og brannvegger vil i de aller fleste situasjoner være 120-M A2-s1,d0. Ubrennbarhetskravet (A2s1,d0) er i Veiledning til teknisk forskrift ytterligere forsterket ved at slike vegger forutsettes oppført i mur eller betong. Det er dog en vesentlig forskjell mellom disse to veggtypene: En seksjoneringsvegg kan forholdsvis enkelt forankres til bære systemet på begge sider, slik at den opprettholder sin forankring på ikke brannutsatt side dersom bygningen på den andre siden kollapser. En brannvegg er vanligvis forankret til den ene siden, og skal opprettholde sin stabilitet når bygningen den er forankret til står i brann. I praksis betyr dette at hoved b ære s ystemet må oppgraderes til samme brannmotstandstid som brannveggen. Vårt referansebygg forutsettes å ha et areal < m 2 og avstand fra nærmeste nabobygg > 8 meter. Det er således ikke krav til hverken seksjonering eller brannvegg i dette tilfellet Artikkelen i forrige utgave av betong tok for seg kravene til bærende og skillende konstruksjoner. Her presenteres løsninger som tilfredsstiller disse kravene. BMBs Prosjekteringsanvisning kan lastes ned i sin helhet fra BMBs hjemmeside Brannver nsamarbeidet mur og b etong arbeider for å synliggjøre mur- og betong produk tenes fortrinn innen bygnings messig brannver n. BMB drives faglig og a dministrativ t i nært samarbeid med bransje o rganisasjonen Byggutengrenser. mur + betong Mur og betong gir robuste konstruksjoner som oppfyller forskriftens krav til bæreev ne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp. Preaksepterte løsninger slik disse er presentert i BMBs Prosjekteringsanvisning forenkler byggeprosessen, noe som kan bety reduserte kostnader knyttet til prosjektering og kontroll. 41
6 Murverk av tegl. Karakteristisk fasthet ved høye temperaturer. a Trykkfasthet b Bøyestrekkfasthet i horisontalretning c Skjærfasthet i vertikalretning og trykkfasthet ved tynnfugmørtel d Bøyestrekkfasthet i vertikalretning og skjærfasthet i horisontalretning Betongens relative fasthet som funksjon av temperatur Materialegenskaper Mur og betong brenner ikke, og lar seg følgelig ikke antenne og bidrar heller ikke med energi til brannen. Mur og betong har høy varmekapasitet som bidrar til å kjøle ned brannen og således forsinke brannutviklingen og forlenge tiden til overtenning. Fordampningen av fukt som alltid vil finnes i mur og betongkonstruksjonene representerer et varmesluk som ytterligere forsinker varmeinntrengningen. Dermed påvirkes bæreevne og mekanisk motstandsevne forholdsvis lite ved høye temperaturer. Mur og betong er ubrennbare materialer i klasse A1-s1,d0. I det følgende vises mekaniske egenskaper som en funksjon av temperatur for utvalgte materialer; murverk repr. ved tegl, samt betong og armeringsstål. Ved avansert brannteknisk prosjektering kan man basert på slike material- og konstruksjonsdata og lastkombinasjoner i ulykkesgrensetilstand brann utføre analyser av stabilitet og bæreevne gjennom et fullstendig brannforløp. Preaksepterte løsninger I det følgende gjengis preaksepterte tabellverdier slik disse finnes i gjeldende Eurocodes for betong- og murkonstruksjoner. Tabellverdiene gjelder egenskapene R (bæreevne), E (integritet) og I (isolasjonsevne). M (mekanisk motstandsevne) er ikke en standardisert preakseptert egenskap, men må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvor det prosjekteres med brannvegger eller seksjoneringsvegger. Det forutsettes som tidligere nevnt at slike vegger utføres i mur eller betong. Veggkonstruksjon Densitet Brannmotstand i minutter kg/m 3 EI 90 EI 120 EI 180 EI 240 Porebetong Lettklinkerbetong Tegl massiv % hull lett-tegl massiv/ utstøpt hullblokk betong Relativ fasthet som funksjon av temperatur for slakkarmering (tempcore) med tøyningsnivå 2 % Nødvendig veggtykkelse for ikke-bærende murkonstruksjoner Veggkonstruksjon Densitet Brannmotstand i minutter kg/m Porebetong Lettklinkerbetong Tegl massiv Betongblokk Betongblokk 23 % hull lett-tegl massiv/ utstøpt hullblokk Nødvendig veggtykkelse for bærende murkonstruksjoner med effektiv slankhet le/he 20 og utnyttelsesgrad μfi = 0,35, ensidig brannpåkjenning
7 Standard brannmotstand EI 30 EI 60 EI 90 EI 120 EI 180 EI 240 Minste veggtykkelse (mm) Brannmotstand av ikkebærende massive betongvegger med høyde maksimalt lik 40 x veggtykkelsen Utnyttelsesgrad m fi er et uttrykk for hvor stor del av bæreevnen som er utnyttet i ulykkesgrensetilstand brann. Det kan regnes med reduserte verdier for nytte-, snø- og vindlast i en brannsituasjon, med tilhørende beskjeden utnyttelsesgrad når disse er dominerende laster. Egenlast skal regnes som faktisk verdi, og når dette er dominerende lasttilfelle blir utnyttelsesgraden ca 0,7. Armeringsdybde er avstanden fra overflaten til senter armering, og avviker fra begrepet armeringsoverdekning i klassisk betongteknologi, som angir avstanden fra betongoverflaten til nærmeste overflate på armeringen. Brannmotstand i minutter Minste dimensjoner av veggtykkelse t (mm) og armeringsdybde a (mm) avhengig av utnyttelse Eksponert på én side () 100 / 10* 110 / 10* 120 / 20* 150 / / / 55 m fi = 0,35 m fi = 0,7 Eksponert på to sider (R) 120 / 10* 120 / 10* 140 / 10* 160 / / / 55 Eksponert på én side () 120 / 10* 130 / 10* 140 / / / / 60 * Overstyres av andre krav til overdekning (korrosjon, heft) Eksponert på to sider (R) 120 / 10* 140 / 10* 170 / / / / 60 Brannmotstand av bærende betongvegger med slankhet lkit 25 Standard brannmotstand Platetykkelse h (mm) Enveis-plater 10* 20* 30* 40* 55* 65* Armeringsdybde a (mm) Toveisplater l y /l x 1,5 1,5 l y /l x 2 10* 10* 15* 20* 30* 40* 10* 15* 20* 25* 40* 50* * Overstyres av andre krav til overdekning (korrosjon, heft) Massivt plasstøpt betongdekke. Minste dekketykkelse og minste armeringsdybde Elementtykkelse (mm) Ekvivalent tykkelse (mm) Brannklasse av standard hulldekker (HD-elementer) med armerings dybde 40 mm x x x x (x) (x) (x) (x) Ikke-lastbærende dobbel seksjoneringsvegg av lettklinkerblokk Som det fremgår av tabellen får man uten videre brannklasse 60 med standard armeringsdybde. Symbolet (x) for 90 indikerer at utnyttelsen må kontrolleres, eventuelt kan det vurderes å etablere rotasjonsinnspenning. Utførelse av konstruksjon 120 med HD-element krever større armeringsdybde, påstøp og eventuelt tilleggsisolering på undersiden. Løsningsvalg eksempel boligblokk I vårt eksempel med boligblokk i fem etasjer vil følgende konstruksjoner tilfredsstille forskriftenes minimumskrav. Merk: I de fleste situasjoner er det dimensjonerende laster i bruddgrensetilstanden som vi være avgjørende for valg av veggtykkelser og armeringsoverdekning. Mur og betongløsninger vil således være utført med betydelig reservekapasitet i brannsammenheng. Hovedbæresystem Betongvegg i tykkelse mm avhengig av utnyttelsesgrad og hvorvidt det er ensidig eller tosidig brannbelastning. Sekundært bæresystem, vegger Betongvegg i tykkelse mm avhengig av utnyttelsesgrad og hvorvidt det er ensidig eller tosidig brannbelastning. Murverk av lettklinkerblokk i tykkelse 100 mm med ensidig brannbelastning Sekundært bæresystem, dekker Hulldekkeelementer, alle tykkelser betong
8 Plastrørgjennomføring i betongdekke 90 med innfelt eller utenpåliggende mansjett Brannvegg av lettklinkerblokker ført gjennom tak. Tilfredsstiller EI 120 Byggdetaljer En forutsetning for oppfyllelse av brannkrav er at tilslutninger og gjennomføringer utføres i minst samme brannklasse som konstruksjonene for øvrig. En sammensatt konstruksjon blir ikke bedre enn det svakeste leddet. Her vises noen eksempler fra Prosjekteringsanvisningen. betong Sammenføyning mellom betongsøyle og sandwichelementer Referanser Prosjekteringsanvisningen Mur og betong i bygningsmessig brannvern lastes ned gratis fra BMBs hjemmeside NS-EN Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler. Del 1: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning NS-EN Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler. Del 2: Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving, unntatt ventilasjonssystemer. November NS-EN : NA: Eurocode 6: Prosjektering av murkonstruksjoner. Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering NS-EN : NA: Eurokode 1: Laster på konstruksjoner. El 1-2: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann NS-EN : NA: Eurokode 2: Prosjektering av Betongkonstruksjoner. Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering Betongelementboken. Bind D: Brannmotstand, bestandighet og tetting. Betongelementforeningen. 2. opplag 2007
Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB
Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE
Detaljerpå brannseksjoner presentasjonen
Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav
DetaljerTEK 10 kapittel Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet
TEK 10 kapittel 11 11-2 Risikoklasser 11-3 Brannklasser 11-4 Bæreevne og stabilitet TEK 10 11 Sikkerhet ved brann Ytelser som er gitt i forskriften skal oppfylles, jf. 2-1. Der ytelser ikke er gitt i forskriften
DetaljerBMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB
BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir
DetaljerByggteknisk forskrift (TEK17)
Byggteknisk forskrift (TEK17) Forrige Neste Vis all veiledningstekst Skriv ut 11-4 II Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon 11-4. Bæreevne og stabilitet (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres
Detaljer11-7. Brannseksjoner
11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store
DetaljerEn praktikers jordnære tilnærming.
Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ
Detaljer11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges
Detaljer11-7. Brannseksjoner
11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle
DetaljerN o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)
PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom
Detaljer11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk
11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Publisert dato 24.01.2014 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges slik at sikkerheten for personer
DetaljerMur og betong i bygningsmessig brannvern
Publikasjon nr. 34 Mur og betong i bygningsmessig brannvern PROSJEKTERINGSANVISNING 2005 BRANNVERNSAMARBEIDET MUR OG BETONG Mur og betong i bygningsmessig brannvern PROSJEKTERINGSANVISNING 2005 BMB BRANNVERNSAMARBEIDET
Detaljer11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann
11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres
DetaljerBrannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser?
Brannsikkerhet i høye byggverk med trekonstruksjoner Har vi tilstrekkelig grunnlag for preaksepterte ytelser? Vidar Stenstad, Direktoratet for byggkvalitet 29.09.2017 Forum Wood Building Nordic, Trondheim
DetaljerMur og betong innen bygningsmessig brannvern
Mur og betong innen bygningsmessig brannvern BMB s rolle innen bygningsmessig brannvern Brannfakta Brannsikre mur- og betongløsninger Tilstandskontroll, brannsikkerhet Rehabilitering av mur og betong etter
DetaljerMur og betong i bygningsmessig brannvern
Publikasjon nr. 34 Mur og betong i bygningsmessig brannvern Prosjekteringsanvisning 2014 Revidert utgave 2014 brannvernsamarbeidet mur og betong FORORD Utgitt av: Brannvernsamarbeidet mur og betong (BMB)
DetaljerBUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE
BUKSNES SKOLE, LEKNES GID 16/1/150 VESTVÅGØY KOMMUNE Tiltakshaver: Vestvågøy Eiendomsdrift KF Brannteknisk redegjørelse Utført av arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Sentral godkjenning Ansvarlig
DetaljerBrannsikkerhet og prosjektering. Knut Erik Ree, Gardermoen
Brannsikkerhet og prosjektering Knut Erik Ree, Gardermoen 12.11.2012 Brannprosjektering Forutsetninger: tiltaksklasse, brannklasse og risikoklasse. Prosjektering i samsvar med preaksepterte ytelser eller
DetaljerVurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave Vurdering gjelder SSiE sine lokaler.
Prosjektnr.: 1424 Prosjekt: Enger, lokaler til SSiE Vurdering brann i henhold til Veiledning til om tekniske krav til byggverk 2010, utgave 4 2010 Vurdering gjelder SSiE sine lokaler. Type bygg: Kontorbygg
Detaljer4.2 Brannbeskyttelse
Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners
DetaljerBrannteknisk prosjektering og rådgivning
Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende
DetaljerO VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81
Prosjektnummer 1350009600 Dato 2017-04-06 O VE R O R N D E T B R AN N S TRATE GI M E L L O MI L A 79-81 U l van E i en dom AS Overordnet brannstrategi Oppdragsnr.:1350009600 Oppdragsgiver: Oppdragsleder
DetaljerOppdragsnr: Dato: Fossumhavene 32, seksjon 27 Tiltak: Innbygging av balkong til soverom, Fase: IG søknad.
Innhold 1. Innledning, oppsummering... 3 1.1 Identifisering av tiltaket... 3 1.2 Ansvarsoppgave i henhold til Saksforskriften (SAK 10)... 3 1.3 Gjeldende regelverk... 3 1.4 Tilleggskrav fra tiltakshaver...
DetaljerRapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold
Innhold 1. Innledning... 3 2. Regelverk... 3 2.1 Identifisering av tiltaket...3 2.2 Ansvarsoppgave...3 2.3 Gjeldende regelverk...3 3. Dokumentasjonsform... 3 3.1 Fravik...3 3.2 Kvalitetssikring...3 4.
DetaljerGlassrådgiver 2012-13
Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon
DetaljerBrannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø
Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet
Detaljer1.1 Revisjonshistorikk Dette er første versjon av dokumentet. Kompletteres ved eventuelle revisjoner.
2/9 1 INNLEDNING Dette dokumentet inngår i brannkonseptet for boligprosjektet Havblikk. Dokumentet er verifikasjon av at brannsikkerheten er forskriftsmessig når prosjektet gjennomføres i samsvar med forutsetninger,
DetaljerLYNGEN OMSORGSSENTER LYNGEN KOMMUNE. Tiltakshaver: Lyngen kommune. Brannteknisk redegjørelse i forbindelse med søknad om rammetillatelse
Michael Blümlein Edvard Griegsvei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60, Fax: 66 80 24 84 Mobil: 909 23 814 micblum@online.no Organisasjonsnr. 976.942.361MVA
DetaljerBrannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø
Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet
DetaljerBærende og skillende bygningsdeler
Clarion Hotel & Congress Trondheim 7. januar 2014 Brannsikre bygg (9) Detaljprosjektering Bærende og skillende bygningsdeler Del I: Generelt Del II: Mur og betong Del III: Tre Del I: Generelt Historien
DetaljerTEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann. Vidar Stenstad
TEK17 med veiledning Endringer i kap. 11 Sikkerhet ved brann Vidar Stenstad TEK17 2 Brannvegger og seksjoneringsvegger Nytt 11-6 (5) Brannvegg skal prosjekteres og utføres slik at den hindrer at brannen
DetaljerBrannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø
Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet
DetaljerBeskrivelse av oppdraget:
Beskrivelse av oppdraget: BrannSafe AS har fått i oppdrag å forestå brannteknisk prosjektering utført under ansvarsrett iht. pbl/sak10. Det er krav om uavhengig kontroll av prosjektering (KPR). Tiltaket
DetaljerKap 11 Sikkerhet ved brann
11-1 Sikkerhet ved brann 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og
DetaljerBRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE. Selbu sykehjem Selbu
BRANNTEKNISK YTELSESBESKRIVELSE Selbu sykehjem Selbu Teknisk rapport 12.03.2015 Brannteknisk Ytelsesbeskrivelse Oppdragsnavn: Selbu Sykehjem Oppdragsgiver: Selbu Kommune Oppdragsnr: 15.002 Oppdragstittel:
DetaljerTEK 10 - Brannsikkerhet
TEK 10 - Brannsikkerhet Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10.
DetaljerHvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S. ANDERSEN NKF
Hvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S ANDERSEN NKF 4227 DiBK hvem er vi? Tre og bygningsregelverket Historien viser: Brannkrav
DetaljerVurdering Brannkonsept
Vurdering Brannkonsept Prosjekt: Tinnheiveien 17, Kirke Prosjektnr.: 2013012 Oppdragsgiver: Hellige Demetrios av Thessaloniki Dato Dokument Beskrivelse Utført Kontroll 18.09.13 Brannkonsept Harry Valdal
Detaljer4.2 Brannbeskyttelse
Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive 2 og 3. Nåværende
DetaljerNye forskrifter, strengere krav?
Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk
DetaljerBygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).
Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med
Detaljer(10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler
Scandic Lerkendal Trondheim 7. januar 2015 Brannsikre bygg - riktig prosjektering (10) Detaljprosjektering Skillende bygningsdeler Grensesnitt faser og fag Tre, mur og betong Brann Fenomen Respons Scenarier
DetaljerPer Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling
Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Brukermøte FG Drammen 2007: Kontroll av dokumentasjon Hva mener vi med det, hva skal foreligge? Og hva finner vi? Kontroll av
DetaljerHVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY
HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?
DetaljerForskrift om brannforebygging - Krav
Forskrift om brannforebygging - Krav Denne forskriften gjelder i alle etablerte bygg. Brannvesenet bruker denne forskriften ved branntilsyn, i tillegg bruker de internkontrollforskriften ved avvik på f.eks
DetaljerEvje Flerbrukshall Brannteknisk ytelsesbeskrivelse - Nybygg
Evje Flerbrukshall - Nybygg Byggested/adresse: Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Oppdrags nummer: 1414 Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes Kommune Flerbrukshall Evje Rapport dato: Ytelsesbeskrivelse
DetaljerFor Grønstad & Tveito AS
BRANNTEKNISK STATUSRAPPORT SAMMENDRAG Fromreide omsorgsboliger består av to rekkehus i to etasjer, rekke 1 har fellesarealer i underetasje og leiligheter i 1. etasje. Rekke 2 har leiligheter i begge etasjer.
DetaljerBranntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)
Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2015-03-09 revidert 2015.04.14 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Dronningensgate 15A og 17. Larvik kommune, Eiendom (L.k.E)
DetaljerFOSEN FJORD HOTEL BRANNPROSJEKTERING. (Etter BF-85/ VTEK - REN 97) (Brannteknisk Konsept) 27. desember Versjon 1.
FOSEN FJORD HOTEL BRANNPROSJEKTERING (Etter BF-85/ VTEK - REN 97) (Brannteknisk Konsept) 27. desember 2016 Versjon 1. Fosen Fjord Hotel Side 1 1 Innholdsfortegnelse: Innledning side 3 Beskrivelse av bygningen
DetaljerNESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT
NESBYEN BARNEHAGE BRANNTEKNISK NOTAT Oppdragsnummer: 1350013400 Kunde: Nes kommune i Buskerud Notat nummer: F-NOT-01 Til: Marius Franck (Rambøll) Roar Grøtjorden (Nes kommune) Fra: Jan Christian Lohne
DetaljerSikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann TEK 7-21 Dokumentasjon ved brann
Sikkerhet ved brann TEK 7-2 Sikkerhet ved brann Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle
Detaljer1. INNLEDNING. NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK PÅ HØRING
NORIMA Nasjonale forening av den europeiske mineralullorganisasjonen EURIMA i Norge TILBAKEMELDING VEDR. TEK 17 11-10 PÅ HØRING 1. INNLEDNING Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har kommet med forslag
DetaljerBruksendring av hjemmesykepleie kontor til leiligheter.
Prosjektnavn: Dølerudveien 19, Hallingby Fra: Roar Jørgensen AS Prosj.nr. V309 Dato: 22.12.2015 Oppdragsgiver: Ringerike boligstiftelse v/erik Karlsen Ansv. Mikhail Antonov Sign.: KS: 22.12.2015 Tore Bratvold
Detaljer6 Leca mot brann 6.1 Generelt
Kapittel 6 6 Leca mot brann 6.1 Generelt Brann er et stort problem i Norge. Det brenner mer i Norge enn i de fl este andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Det er fl ere årsaker til dette.
DetaljerBrannfysikk og brannkjemi
Brannfysikk og brannkjemi Bygningsmaterialers branntekniske egenskaper og funksjon Forebyggende avd. Hovedmål: Eleven skal ha kjennskap til - Bygningsmaterialer og bygningskonstruksjoners branntekniske
DetaljerHvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S. ANDERSEN
Hvilke muligheter og begrensninger gir byggereglene for bruk av trekonstruksjoner og trematerialer i byggverk? TROND S ANDERSEN 827 DiBK hvem er vi? Tre og bygningsregelverket 2 Innhold Historisk tilbakeblikk
Detaljer1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV
SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV
DetaljerOverordnet brannstrategi
Postadresse: Tomterveien 60 1408 Kråkstad Telefon: 64863104 Telefax: 64863398 Mobil: 90589705 E- Post: brannkonsult@gmail.com Dato: 2013-09- 10 Prosjekt navn: Gropa Oppdragsgiver: Frogn kommune, eiendomsavdelingen
DetaljerR Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S BRANNKRAV OG RÅDGIVENDE INGENIØR BYGGETEKNIKK. Definisjoner og konsekvenser
R Å D G I V E N D E I N G E N I Ø R E R S F O R E N I N G BRANNKRAV OG RÅDGIVENDE INGENIØR BYGGETEKNIKK Definisjoner og konsekvenser 2 FORORD Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er en frittstående bransjeforening
DetaljerPorsanger Kommune. Brannkonsept. Lakselv brannstasjon Ombygging / J01/ Oppdragsnr.:
Porsanger Kommune Brannkonsept Lakselv brannstasjon Ombygging 2013-09-19 / J01/ Brannkonsept Lakselv brannstasjon Dokument nr.: F001 Sammendrag Oppdraget gjelder utarbeidelse av brannkonsept til bruk i
DetaljerSINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium
Sandwichelementer Anne Steen-Hansen, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no Seminar om brennbar isolasjon og bruk av plastprodukter i nye bygg Porsgrunn 23. mars 2011 1 Norges
Detaljer11-13. Utgang fra branncelle
11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
DetaljerAgder Renovasjon IKS. Brannteknisk notat. Utgave: B-01 Dato:
Brannteknisk notat Utgave: B-01 Dato: 2016-06-22 Brannteknisk notat 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Brannteknisk notat Utgave/dato: B-01 / 2016-06-22 Lagringsnavn: Brannteknisk notat.docx
DetaljerKap 11 Sikkerhet ved brann
Kap 11 Sikkerhet ved brann 11-1 Sikkerhet ved brann 1. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket,
DetaljerBRANNTEKNISK NOTAT - INNGLASSING AV BALKONGER AGMUND BOLTS VEI 5
Oppdragsgiver: Oppdrag: Utgave/Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Statens vegvesen 530440 Ring 3, Ryen-Teisen 00-A/2013-12-09 Espen Bråthen Jon Helge Martinsen BRANNTEKNISK NOTAT - INNGLASSING AV BALKONGER
DetaljerStandarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,
DetaljerKapittel 11. Sikkerhet ved brann
Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 22.03.2013 Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Innledning Brannteknisk prosjektering Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei
11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde
DetaljerTrondheim eiendom. Eberg skole paviljong. Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe. Rev. Dato Tekst Utført av
Trondheim eiendom Eberg skole paviljong Brannteknisk konsept 27. mai 2016 Utført av Kirsti Rathe Rev. Dato Tekst Utført av Trondheim eiendom Side 3 av 6 1. Generell informasjon Paviljongen, som opprinnelig
Detaljer(7) Detaljprosjektering
Lisbet Landfald, FBA 7.-8. januar2014 (7) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige
DetaljerTEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014
TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon
DetaljerOMSORGSBOLIGER PÅ SOLE, VESTBY. Tiltakshaver: Vestby Kommune
MICHAEL BLUMLEIN AS Edvard Griegs vei 8, 1410 Kolbotn Rådgiver i byggesaker - spesielt brannteknikk Telefon: 66 80 03 60 Mobil: 90 92 38 14 micblum@online.no Organisasjonsnr. 897 835 762 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerAnbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité
LBK-anbefaling nr 03.01.06 Anbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité vedrørende Brannskiller og seksjonering av landbruksbygg. 1 Brannvernfolder Med denne folderen ønsker Landbrukets brannvernkomité
DetaljerTiltak bør derfor planlegges utfra at brannspredning skal håndteres iht TEK ledd.
SIDE 2/5 Risiko for brannspredning i slike områder er stor. Dette som følge av at de fleste byggene er oppført i tre og at det ofte er mangelfulle brannskiller mellom byggene. Det vil være utfordrende
DetaljerBærum kommune Eiendom. Søsterboligene
Bærum kommune Eiendom Søsterboligene Brannteknisk notat med tiltakplan v/ Espen Viksjø 16.11.2015 Sammendrag Dette notatet beskriver de branntekniske løsningene som er lagt til grunn for prosjektet; videreføring
DetaljerUQDESZULE I. ä russ».stmuxiiixicj. RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_. Brannsikkerhetsstrategi
I. ä russ».stmuxiiixicj.iii l UQDESZULE I RISSAKOMMUNE _é&,/q; 3_ #* "" "'" vollarkno Prosjektnr: Prosjekt: Tiltakshaver 2013-030 Kvithyllindustribygg JohanWemundstad,AromaHoldingAS Oppdragsgiver: Brannsikkerhetsstrategi
Detaljer4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei
4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom
DetaljerBrannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben
Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter
DetaljerTRIMVEIEN 6 OSLO. Brannteknisk hovedutforming. B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM
TRIMVEIEN 6 OSLO Brannteknisk hovedutforming C 9.3.2012 TILBUDSUNDERLAG JG ØM ØM B 22.2.2012 Krav til overflater/kledning kjøkken/avstillingsbryter JG ØM ØM A 15.2.2012 Brannteknisk hovedutforming - prosjektutviklingsfase
DetaljerLOVER OG FORSKRIFTER
LOVER OG FORSKRIFTER Oslo, 13.02.2012 Lover Er en samling av bestemmelser som vedtas av Stortinget og forvaltes av et departement. Plan- og bygningsloven Miljøverndepartementet Brann- og eksplosjonsvernloven
DetaljerAnbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité
LBK-anbefaling nr 03.03.06 Anbefalinger fra Landbrukets brannvernkomité vedrørende Brannskiller og seksjonering av landbruksbygg. 1 Brannvernfolder Med denne folderen ønsker Landbrukets brannvernkomité
DetaljerSINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium. Anne Steen-Hansen seniorforsker
Norges branntekniske laboratorium Anne Steen-Hansen seniorforsker www.nbl.sintef.no 1 Brann og brannkrav Litt om SINTEF NBL Brann som fenomen Materialer og brannegenskaper Brannkrav i forskrift (TEK) -
DetaljerGrunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG TROND S. ANDERSEN, 11. april 2018
Grunnlaget for godt systematisk brannvernarbeid KLP FAGDAG 28 TROND S ANDERSEN, april 28 2 Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til
DetaljerNOTAT. 1 Innledning. 2 Forutsetninger. Regelverk. Beskrivelse av bygget SAMMENDRAG
NOTAT OPPDRAG Øren Driftsbygg DOKUMENTKODE 812663-Y-RIBr-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Drammen Eiendom KF OPPDRAGSLEDER Andreas Ungersness KONTAKTPERSON Lars Teien SAKSBEHANDLER Andreas
DetaljerTEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner
TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner 25. MARS 2015 Roar Fogstad TEK 10 11-10. Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke
DetaljerPlast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5
Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Hvordan møter myndighetene u6ordringene? Funksjonsbaserte regler > Muliggjør
DetaljerNotat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi
Notat 01 - Overordnet Brannsikkerhetsstrategi Oppdragsnavn: Frognerhagen Dato: 19.11.2013 Oppdragsnr.: 13004 Rev. dato: 30.03.2014 Oppdragsgiver: Reiulf Ramstad Arkitekter AS Rev.nr.: 03 Utarbeidet av:
DetaljerNOTAT 07 Oscarsborg Gymsal
NOTAT 07 Oscarsborg Gymsal Sak nr.: 1200715 Dato: 25.4.2012 Sak: Oscarsborg 0007 Gymsal Dok.nr.: G.nr./B.nr.: xxx/01 Frogn kommune Rev.nr.: Oppdragsgiver: Forsvarsbygg Rev. dato: Utarbeidet av: Jan Rachid
DetaljerBrannobjekt: legge tilrette for at bygningen på en. Branndokumentasjonen skal. er forebyggende tiltak mot brann.
Brannobjekt: GID 1634/ 283/39/ 0/ 0; Oppdal Oppdal Distrikt tsmedisinske Senter KF BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON 2012052 BR1 STRATEGI NIVÅ A Branndokumentasjonen skal legge tilrette for at bygningen på en
DetaljerKapittel 11. Sikkerhet ved brann
Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.10.2015 Kapittel 11. Sikkerhet ved brann Innledning Brannteknisk prosjektering Krav til verifikasjon og dokumentasjon framgår
DetaljerHamsunsenteret Brannteknisk vurdering i forbindelse med nye kontorer
NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 1350007030 Hamsunsenteret Nordland fylkeskommune F-not-01/14 Nordland fylkeskommune v/ Michael Mikalsen Erik Langdalen Arkitektkontor AS v/ Erik F. Langdalen Øvrige RI
DetaljerVeiledning til kapittel 11 Sikkerhet ved brann. Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017.
til kapittel 11 Sikkerhet ved brann Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Ikrafttredelse 1. juli 2017. Dato: 01.07.2017 Innhold om tekniske krav til byggverk... 3 Kapittel 11 Sikkerhet ved brann...
DetaljerBrannseksjoneringsvegger i mur eller betong
Brannseksjoneringsvegger i mur eller betong - hovedprinsipper for prosjektering Weber Leca, Lillestrøm 02.02.2012 Geir Wold-Hansen Weber Leca, siviling. F&U Brannvegg vs brannseksjonerende vegg Brannvegg
DetaljerKontaktperson Isabel von Klitzing. Kontaktperson Trine - Lise Lundegård. Postnr Telefon. Telefon. Type Prosjekterende Postnr.
Fullstending rapport Rapporten gjelder Oppdragets navn kretsfengsel Eiendom/ byggested Tiltakshaver Statsbygg Ansvarlig søker Unikus AS Gnr. 138 Bnr. 748 Hålogalandsgata 91 Festenr. Ansvarsrett gitt Kommunensaksnr
DetaljerBrannteknisk strateginotat
Prosjektnavn: Hov Alle 21, Hønefoss - Rammesøknad Fra: Roar Jørgensen AS Prosj.nr. R188 Dato: 20.10.2014 REV: 14.01.2015 Oppdragsgiver: Tiltaksklasse: Eiendomsservice Ringerike AS v / Erik Karlsen Tiltaksklasse
DetaljerNedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat
Til: Fra: Jørund Houg Terje Hansen Dato 2017-06-20 Nedre Toppenhaug 50 - brannteknisk notat Beskrivelse Norconsult AS er engasjert av Jørund Houg for å utrede branntekniske krav i forbindelse med ominnredning
DetaljerPåbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen.
Brannteknisk Notat Dato: 07.04.2010 1. Innledning PROSJEKT: Påbygg av fløy 1 med 1 etasje til klasserom. Opprusting av 1 etasje, kjelleretasje, samt nytt ventilasjons rom og lager i loftsetasjen. ADRESSE:
DetaljerHøringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)
Norconsult AS / Høgskolen på Vestlandet Stefan Andersson og Henning Saga 10.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 11-3. Brannklasser. Ift veiledningstekst relatert til brannklasse
DetaljerBrannteknisk strategi, skisseprosjekt
NO T AT Notat nr.: Dato RIBr03 Til: Navn Oppdrag PLUS Arkitektur AS Boliger Manstad - Bergerhavna Utført av: Nina Høm Kontrollert av: Marith Ødegaard Sweco Norge AS Sweco Norge AS Brannteknisk strategi,
Detaljer