Redegjørelse om Forsvarssjefens fagmilitære råd 19.10.2015 v/fylkesrådsleder Tomas Norvoll 1.oktober la Forsvarsjef, Håkon Bruun-Hanssen, frem sitt fagmilitære råd for Forsvarsministeren. Dette er et ledd i regjeringens arbeid med en ny langtidsplan for forsvarssektoren. I tillegg til det fagmilitære rådet har forsvarsministeren bestilt en konsulentrapport om modernisering og effektivisering av stabs-, støtte- og forvaltningsfunksjoner i forsvarssektoren. Samt et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet og en rapport fra en ekstern ekspertgruppe om Forsvaret av Norge. Regjeringen arbeider nå med å utarbeide en stortingsproposisjon som vil foreligge på nyåret. Stortinget behandler saken om en ny langtidsplan for forsvarsektoren i vårsesjonen 2016. Langtidsplanen vil gjelde fra 2017 til 2020. I arbeidet med en proposisjon har Forsvarsdepartementet lagt opp til å få høringsinnspill innen 9. november. I tillegg til dette skal departementet avholde konsultative møter med berørte kommuner og fylkeskommuner 16. og 17. november. Fylkesrådet vil, med bakgrunn i denne redegjørelsen og den påfølgende fylkestingsdebatten på onsdag, gi et skriftlig innspill og delta på møtet med Forsvarsdepartementet. Fylkesrådet vil, fylkesordfører, også bestrebe seg på å informere og involvere fylkestinget på egnet måte i det videre arbeidet med den kommende langtidsplanen for Forsvarssektoren. Før jeg redegjør om innholdet i forsvarsjefen fagmilitære råd vil jeg informere om at jeg 9. oktober hadde møte med forsvarskommunene i Nordland. Det var et godt og konstruktivt møte. I tillegg hadde jeg møte med arbeidsutvalget i Nord-Norsk råd sist fredag. Arbeidsutvalget består av fylkesrådslederen i Troms, fylkesordføreren i Finnmark i tillegg til fylkesrådslederen i Nordland. Vi er enige om å utarbeide en felles Nord-Norsk strategi i arbeidet mot en ny langtidsplan. Dette vil bli ytterligere drøftet på møte i Nord-Norsk råd i starten av november. 1
Overordnet er det riktig å si at Forsvarssjefen rammer inn sitt fagmilitære råd i tilknytning til behov for en større økonomisk ramme. Det er lagt opp to scenarier. Like fullt er det en svært tydelig konklusjon om et sterkt behov for økte rammer. I det videre vil jeg konsentrere redegjørelsen om hvordan rådet slår ut i Nord-Norge og Nordland. Nordområdepolitikken handler om å styrke Norges posisjon i nord. Norsk nordområdepolitikk bygger på pilarene kunnskap, aktivitet og nettopp nærvær. Stortinget vedtok i 2012 stortingsmeldingen Nordområdene; visjon og virkemidler. Jeg skal sitere fra meldingen; «Norge har flyttet Forsvarets fellesoperative hovedkvarter til Bodø og flyttet tyngdepunktet for Forsvarets ressurser og aktivitet nordover. Dette er ikke et svar på en militær trussel, snarere en naturlig måte for nordområdestaten Norge å markere det ansvaret vi har i nord. Forsvaret vil i tiden fremover ha et økende fokus på å løse sine oppgaver i nord.» Det er vanskelig å se at Forsvarsjefens fagmilitære råd har denne forståelsen med seg. Hvis regjeringen legger frem en proposisjon som følger Forsvarsjefens råd vil det føre til at Norge mister viktige deler av handlingsrommet i norsk nordområdepolitikk. Siden 2008 har russiske myndigheter arbeidet med å fornye og erstatte deler av sine militære kapasiteter. Denne modernisering bidrar ikke automatisk til en eskalering av konfliktnivået eller en militarisering av nordområdene. Modernisering og oppgradering er ikke det samme som militarisering. Vi må forstå begrepet militarisering som at militære styrker og militære hensyn er førende og dominerende i et område. Det er ikke dekkende for russisk politikk nordområdene. Nordområdene er, også i 2015, en region preget av samarbeid mellom nasjoner, blant annet innen fiskeri, søk og redning og miljøvern. Vi har alle en felles interesse av å forvalte naturressursene på en god måte. Det er samtidig viktig å påpeke at nordområdene aldri har vært demilitarisert, men det militære fotavtrykket i regionen er i dag mindre enn det var i begynnelsen av 1990-tallet. 2
Det er likevel ingen garantier for at nordområdene fortsatt skal være et lavspenningsområde. Som en følge av issmeltingen i Arktis og mulighetene det gir for blant annet nye transportruter og nye funn av olje og gass, har nordområdene igjen fått en form for renessanse. Den fremvoksende stormakten Kina er bare ett av flere land som har fattet økt interesse for nordområdene. Russland er igjen tilbake som en militær stormakt med nasjonale ambisjoner og interesser. Russisk trusselforståelse omfatter også en mulighet for konflikt i nord, hvor betydelige deler av Russlands strategiske interesser er lokalisert. Globaliseringen har gjort verden mindre, og nasjoners interesser er vevd mer inn i hverandre enn tidligere. Det er ikke lenger slik at avstand gir trygghet og isolerer oss fra hendelser langt borte. Det er derfor tenkelig at vi kan få spillovereffekter fra andre konflikter også inn i nordområdene, slik vi har sett i forbindelse med Ukrainakrisen hvor blant annet det norsk-russiske militære samarbeidet har blitt suspendert på ubestemt tid. Det er en av hovedgrunnene til Norge må ha aktivitet og tilstedeværelse av militære kapabiliteter og permanente ledelsesstrukturen i nordområdene. Jeg tror vi gjør klokt om vi låner øre til den nylig avgåtte sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, Morten Haga Lunde, da han i fjor uttalte at; «Mitt primære oppdrag som felles styrkesjef er å ivareta norsk suverenitet og territoriell integritet gjennom overvåkning av vårt hav, land og luftterritorium. Det er viktig at vi som suveren stat har oversikt over hele ansvarsområdet vårt. Dette øker vår evne til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Helt sentralt i denne sammenheng er Forsvarets evne til å utgjøre en terskel mot en eventuell aggressor, og reagere raskt dersom en militær trussel eskalerer. Dette oppnår vi ved regelmessig militær tilstedeværelse. Derfor har jeg tatt til orde for en økt militær, regelmessig tilstedeværelse i nordområdene, spesielt med maritime og luftbårne ressurser. Ved at det blir vanlig å se en fregatt patruljere i nordlige havområdene etableres en ny normaltilstand. I fredstid vil dette virke som en krigsforebyggende terskel og bidra til avskrekking. En økt tilstedeværelse i nord vil dermed verken føre til en militarisering i begrepets rette forstand, eller et økt konfliktnivå. Et fast, synlig og konsekvent militært nærvær i nordområdene vil derimot være en stabiliserende faktor. Ved å være tilstede med moderne og funksjonelle kapasiteter bidrar Forsvaret til at nordområdene fortsatt er stabile og med lav spenning.» 3
Det er mye klokt i dette sitatet. Når vi ser hvordan det fagmilitære rådet samlet legger opp til endringer av Forsvaret i nordområdene er det vanskelig å se at denne tenkningen i like stor grad er tilstede hos forsvarssjefen. Noen av forslagene i det fagmilitære rådet vil bidra positivt til Forsvaret evne i nordområdene. Det er summen av grepene som foreslås som virker negativt for utviklingen av norsk forsvarog sikkerhetspolitikk i nordområdene. Ett overordnet grep forsvarssjefen forslår er å styrke etterretningen. Det reflekterer et endret trusselbilde. Russland har den største innvirkning på prioriteringene innenfor norsk etterretning og overvåkning. Den negative utviklingen i Russland har medført økt behov for å følge situasjonen i Europas nærområder fortløpende. Vi må også forholde oss til et Russland med styrket militær kapasitet. Norge har gjennom årene bygget opp meget god kunnskap om Russlands utvikling på det politiske og militære området. Denne innsikten er et viktig bidrag til forutsigbarhet og stabilitet i forholdet mellom Norge og Russland. For å holde tritt med moderniseringen på russisk side trenger Etterretningstjenesten å fornye sine systemer for innsamling og bearbeiding av informasjon. Det å styrke etterretningen er heldig for norske forsvarets evne i nordområdene. I tillegg til dette foreslår forsvarssjefen en delvis styrking av Hæren i nordområdene. Styrkingen gjelder økt tilstedeværelse og kampkraft i Finnmark og Troms. Forsvarsjefen anbefaler at beslutningen om å utvikle en fremskutt operasjonsbase for kampflyene ved Evenes ligger fast. Men fylkesordfører, det er summen av de øvrige grepene som foreslås som fører til en svekkelse av Forsvaret i nordområdene. Et tydelig eksempel på det er ønsket om minimalt med ledelsesnivå i nord. Forsvarsjefen forslår blant annet å flytte Kystvaktledelsen fra Sortland til Haakonsvern i Bergen. Samtidig foreslås det at Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab ikke skal flyttes til Reitan, men forbli på Rygge. Jeg vil komme tilbake til begge disse forslagene, noe senere. 4
Forsvarssjefen forslår samtidig å flytte transporthelikoptrene Bell 412 fra Bardufoss til Rygge. Bell-helikoptre er viktig for trening/beredskap med spesialstyrker og politiet. Flytting av disse helikoptrene vil medfører at beredskapen i Nord-Norge svekkes, samtidig med at helikopterstøtten til hæren blir borte. Innen Luftforsvaret foreslår også forsvarsjefen å fase ut de såkalte Orionflyene og legge ned Andøya flystasjon. I Sortland vil forsvarsjefen legge med Kystvaktbasen. Kystjegerkommandoen og Taktisk båtsskvadron ved Trondenes, i Harstad, foreslås nedlagt. Kompetansen fra Kystjegerkommandoen er foreslått videreført på Haakonsvern. Forsvarsdepartementet vurderer nå hvorvidt det skal bygge en ny ubåtklasse i Norge. Forsvarssjefen forslår å redusere nye ubåter fra seks til fire. Jeg er skeptisk til denne reduksjonen. Vi må ikke glemme at Forsvarets ubåter utgjør et viktig element for å ivareta norske interesser i nordområdene. Forsvarsjefen foreslår å fase ut Korvettene en gang ut på 2020-tallet. Det vil ta bort en kapasitet som bidrar med stor mobilitet og slagkraft i norske kyst- og havområder. Forsvarssjefen foreslår også å legge ned kystradaren i Nord-Norge. Radarene leverer blant annet bilder og situasjonsforståelse over skipstrafikken til Reitan. De åtte stasjonen i nord er en viktig del av totalforsvaret i Norge. I Nordland berører nedleggelsen Træna, Øksnes og Værøy. Forsvarsjefen anbefaler å kutte antallet mannskaper i Heimevernet fra 42 000 til 30 000. I dette tallet ligger det å avvikle sjøheimevernet samt avvikle Heimevernsdistrikt 11 ved Åndalsnes. Det vil si at de tre heimevernsdistriktene i nord er foreslått videreført, men med redusert mannskap og uten sjøheimevernet. Dette er kutt som vil medføre svekket beredskap i nord. Forsvarssjefen forslår altså å legge ned Kystvaktens base på Sortland. Hans anbefaling er todelt. På den ene siden vil han at Kystvaktstaben med operativ ledelse flyttes fra Sortland til Haakonsvern. Her anbefales det at kystvaktledelsen etablerer ett felles 5
operativt og administrativt ledelsesapparat. På den andre siden forslås det at deler av logistikkelementeten ved Kystvakten flyttet til Ramsund i Tjeldsund kommune. Dette som et ledd i å konsentrere Sjøforsvarets landbaserte base- og støttestruktur til Ramsund. Jeg tror det er viktig å minne oss om hvilken rolle Kystvakten utgjør i det norske samfunnet. Kystvakten ivaretar et bredt spekter av oppgaver, men skal primært bidra til suverenitetshevdelse, myndighetsutøvelse og overvåking i norske interesseområder. Kystvakten er en avdeling i Sjøforsvaret, men ikke en del av Marinen. Det er, fylkesordfører, en veldig viktig forskjell. Det innebærer at kystvaktpersonell i fredstid primært er politifolk, tollbetjenter, grensekontrollører, redningsmenn, fiskerikontroll og mye annet. I tillegg til politioppgavene, kommer de mange forvaltningsoppgavene. Samlet utgjør de sivile oppdragene til Kystvakten om lag 90 prosent av virksomheten i fredstid. I fredstid er Kystvakten en del av den sivile politimakten. Det er et en skarpt folkerettslig skille mellom politimakt og militærmakt. For det er sånn fylkesordfører, Marinefartøyene representerer militærmakten og skal vokte Norge mot angrep fra fremmede stater. Kystvakten representerer politimakten, som skal sikre at norske lover overholdes til sjøs. Det er dette forsvarssjefen nå legger opp til å endre. Fylkesordfører: vi kan altså si at forslaget om å legge Kystvakten inn under Marinen kan bidra til å militarisere Kystvakten. Forslaget vil legge opp til en helt unødvendig militarisering av nordområdene. Jeg vil advare regjeringen mot å svekke et av de viktigste virkemidlene den norske staten har i sin politiske verktøykasse i nordområdene. I den sammenheng er det også viktig å påpeke at Kystvakten i dag er en av få etater som har daglig kontakt med russiske myndigheter. En viktig grunn til det er nettopp det nære samarbeidet gjennom den norsk-russiske fiskeriforvaltningen. Forsvaret har, som en klar hovedregel, ikke jurisdiksjon eller myndighet over sivile borgere eller foretak i fredstid. Forsvaret generelt har ikke rettslig adgang til å gjennomføre fiskeriinspeksjoner av norske eller utenlandske fiskefartøy i de norske jurisdiksjonsområdene til havs eller til å utøve politi- eller påtalemyndighet mot fiskefartøy, kaptein eller besetning. 6
Denne kompetansen er alene gitt til den delen av Forsvaret som tilhører Kystvakten, og er gitt i kraft av kystvaktloven. Det må også minnes om at når Kystvakten opptrer i rollen som Kystvakt ovenfor og i kontakt med norske eller utenlandske fiskere og fiskefartøy, er de enten underlagt Fiskeridirektoratet, politiet og/eller påtalemyndigheten. Førstestatsadvokat i Troms og Finnmark, Lars Fause uttalte nylig at; «Det er følgelig ikke av uvesentlig betydning at Kystvakten også i fremtiden er etablert på og virker fra sin egen base, klart adskilt fra Forsvaret for øvrig.» Et av forsalgene til Forsvarssjefen er å fase ut de maritime patruljeringsflyene populært omtalt som Orionflyene og legge ned Andøya flystasjon. Det er et forsalg som vil ta bort Luftforsvarets evne til å identifiserer ubåter i norske havområder. Norsk etterretning og overvåkning i nordområdene tjener både nasjonale og allierte interesser. Virksomheten bygger på samarbeid med og støtte fra USA. Fordi Norge har så gode kapasiteter, er det lite behov for at andre vestlige land selv skal drive innsamling med fly og overflatefartøyer i nord, nær opp til Russland. Denne arbeidsdelingen bidrar til lavspenning i nord. Det er viktig at Norge tar seg av disse oppgavene i våre nærområder. Antiubåtkrigføring må prioriteres når Norge nå søker å binde NATO tettere til seg. Militærstrategisk er det et viktig poeng at forsterkninger må kunne bringes nordover uten å bli nedkjempet av ubåter og andre våpen. Samarbeidet med USA er avgjørende for at Norge skal være i stand til å drive etterretning og overvåkning i nordområdene. Det eksterne ekspertutvalget, som var ledet av professor ved Institutt for forsvarsstudier Rolf Tamnes, peker i sin analyse på at dette er særlig viktig med tanke på tilgang til amerikansk høyteknologi til en rimelig pris. 7
Et eksempel på det er anskaffelsen av det nye etterretningsfartøyet Marjata. Det samme gjelder for maritim patruljering. Overvåkning av de enorme havområdene rundt Norge er av største betydning for å oppdage og overvåke aktivitet, og for å identifisere fartøyer og ubåter. Fylkesordfører, denne overvåkningen er viktig i forhold til våre allierte. Jeg mener det er riktig å si at forsvarssjefen med forslaget å ta bort denne delen av norsk etterretning tar ut et viktig verktøy i politikerens verktøykasse i nordområdene. Et annet viktig argument knyttet til Andøya flystasjon er koblingen til Andøya rakettskytefelt. Deler av testene som utføres på rakettskytefeltet utføres som en del av et NATO-oppdrag. Det er også et poeng i seg selv at Kystvakten opererer i tett samspill med Luftforsvarets maritime patruljefly. Slik det fagmilitære rådet er utarbeidet er det liten tvil om at det underspiller hvor viktig oppgaver både Orion og Kystvakten utgjør for det norske samfunnet. På mange måter er det riktig å snakke om en Vesterålsklynge med svært høy grad av sivilmilitær kompetanse. Både være for seg og samlet vil nedleggelse av Kystvakten og Orion utfordre Norges evne til å utøve søk og redning i nordområdene. Jeg tror regjeringen ikke regjeringen er villig til nedprioritere disse elementene knyttet til norsk samfunnssikkerhet. I så fall har vi en regjering som bryter med sin egne politiske plattform. I Sundvollerklæringen heter det blant annet at; «I lys av utviklingen i nordområdene, med økt aktivitet i form av sjøtransport og ressursutvinning, må norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse sikres. Norges interesser og særlige ansvar i nordområdene krever også militære kapasiteter. Kystvaktens oppdrag, og god kapasitet innen søk og redning, er særlig viktig i denne sammenheng. Regjeringen vil sikre at Forsvaret har god situasjonsforståelse og høy operativ evne i nord.» Forsvarssjefen foreslår å endre generalinspektørenes rolle. Generalinspektørene og sjefen for spesialstyrkene gjøres til taktiske sjefer (omtales også som styrkesjefer), der generalinspektørene endrer navn til sjef for henholdsvis Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. 8
Operativ kommando er delegert til sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. Operative leveranser forenkles ved at sjefene for forsvarsgrenene, Heimevernet og spesialstyrkene blir styrkesjefer og gis i hele konfliktspekteret et samlet ansvar for såkalt styrkeproduksjon og ledelse av styrkene på taktisk nivå. Det er viktig å merke seg at styrkesjefene fører taktisk kommando og er underlagt sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter i operative anliggender. I tilknytning til Generalinspektøren for Luftforsvaret eller da sjef for Luftforsvaret foreslår Forsvarssjefen at denne skal være plassert på Rygge. I den gjeldene langtidsplanen for Forsvarssektoren, som ble vedtatt av Stortinget i 2012, ble det vedtatt at Generalinspektøren for Luftforsvaret og Luftforsvarsstaben, Luftoperativt inspektorat og Luftforsvarets utdanningsinspektorat skal samlokaliseres med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. Stortinget understreket at denne løsningen måtte ses i sammenheng med etableringen av et luftoperasjonssenter ved Reitan. I stortingsmeldingen heter det at «Etablering av et robust luftmilitært fagmiljø ved Reitan med Luftforsvarets staber, gir fremtidsrettede utviklingsmuligheter for evnen til å styrkeprodusere luftkapasiteter og lede luftoperasjoner i en fellesoperativ ramme. I dette ligger det at styrkeproduksjonsorganisasjonen i større grad kan bidra i en operativ rolle, og at løsningen gir synergi mellom Luftforsvarets ledelse og Forsvarets operative hovedkvarter». Fylkesordfører, det er svært vanskelig å se at noe er endret i forhold til dette vedtaket fra 2012. Forsvarssjefen foreslår at Luftoperasjonssenteret (den såkalte NAOCen) fortsatt skal være samlokalisert med Forsvarets operative hovedkvarter. Dette senteret skal på taktisk nivå planlegge, lede og gjennomføre hele bredden av luftoperasjoner, og kunne inngå sømløst i NATOs luftkommandostruktur. Fylkesordfører, jeg vil tillate å stille spørsmål med Forsvarssjefens argumentasjon når han skriver at «Det er vesentlige kostnader forbundet med å flytte Luftforsvarets ledelse fra Rygge til Reitan». 9
Forsvarssjefen innrømmer at «selv om det er operative fordeler knyttet til å samlokalisere ledelsen med annen virksomhet på Reitan, anbefales det, etter en samlet vurdering og prioritering av operative og økonomiske forhold, at ledelsen forblir på Rygge». Fylkesordfører, det er vanskelig å si at dette er et rent fagmilitært råd. Stortinget fastslo investeringsbehovet for å flyttet Generalinspektøren med stab i 2012 til å være om lag 350 millioner. Dette har sannsynligvis økt noe. Samtidig minner jeg om at dette er en engangskostnad. Like fullt, fylkesordfører, er det slik at Forsvarssjefen ikke opererer med tall knyttet til å etablere Rygge som en ny basestruktur i Luftforsvaret. I dag er ikke Rygge det. Men ved å flyttet Hærens helikoptre fra Bardufoss til Rygge, samtidig som du ikke flytter GIL med stab, blir Rygge en ny base i Luftforsvaret. Da blir det et vesentlig poeng å etterspørre tallene for å etablere Rygge som en ny base i Luftforsvaret. Jeg nærmer meg en avslutning nå. Slik det fagmilitære rådet foreligger er de tre ting jeg vil at fylkestinget merker seg. Det første er at forsvarsjefen prioriterer ned militær tilstedeværelse i nordområdene. Dette gjelder spesielt innen ledelsesnivået. For det andre er det uheldig at forsvarssjefen ikke gir oss innsikt i de reelle tallene som ligger til grunn for Forsvarssjefens fagmilitære råd. Med innsikt i tallene vil vi som politikere kunne fatte informerte beslutninger om forsvarets fremtid i Norge. Samtidig vil innsikt i tallene bidra til at fylkeskommunene og kommune kan være konstruktive innspillpartnere ovenfor regjeringen og stortinget i det videre arbeidet med langtidsplanen. Det siste poenget, fylkesordfører, er at forsvarsjefen ikke i tilstrekkelig grad vektlegger at en del av de militære kapasitetene i nord bidrar til lavspenning gjennom et utstrakt sivilmilitært samarbeid. Her tenker jeg særlig på Kystvaktens og Orionflyenes kapasitet til eksempelvis å drive søk og redningsoperasjoner, fiskeriinspeksjon og miljøovervåkning. 10
11