SKATTE BETALEREN Nr 6 2011 www.skattebetaleren.no Aldri før har så mange klaget på skatteoppgjøret Antall klager økte med 60 % på to år Denne damen vil du ikke møte Her forsvinner pengene dine Bruk BSU riktig
Økonomisk styring og kontroll. Punktum. Foto: Monkey Business Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrømoppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos www.finale.no. For mer informasjon om Finales programmer send kodeord Finale til eller send e-post til firmapost@finale.no Finale Systemer as Tlf.: 4000 2215 e-post: firmapost@finale.no SMS Finale til 26112 www.finale.no
Skattebetaleren nr 6 / 2011 3 Innhold Leder 4 Gjestekommentar:PaulChaffey 6 Sidensist 7 Ukenstips 8 Klagerushpåskatten De to siste årene har økningen i klager på skatten vært på nesten 60 prosent. 10 Slikvilhanreformereklagesystemet 16 Det bør bli lettere å si seg uenig med Skatteetaten i klagesaker, mener lederen i skatteklagenemnda i Skatt øst. Nyetiltakpåveimot skatteunndragelser Vi kikker inn i glasskulen. 20 Pengenedine«forsvinner»ibanken 23 Plasserer du sparepengene dine i banken? Da bør du få med deg dette regnestykket. Møter du denne damen er du ille ute Kari Gundersen har nesten 30 år bak seg i Skatteetaten. Og du får nesten håpe at du aldri møter henne i embets medfør. Side24 Møterdudennedamenerduilleute Langdagsferdforskattekort Nye rutiner har gjort det vanskeligere å skaffe skattekort til mennesker som må bevise sin identitet. 24 26 Færrefikkpengenetidlig 29 Valutagevinsterskalbeskattes 30 Fjernrentefradraget 30 SlikbrukerduBSU 32 Nyuførepensjon 34 De nye reglene for å beregne uførepensjon vedtas i disse dager. Er du usikker på hvordan reglene rammer deg? Kanavkorteytelser 37 Skogeiere som mottar inntekt fra skogen kan få avkorting av trygdeytelser. Kuttskattenførnyttår! Det er ikke mange ukene igjen, men det er fortsatt mulig å gjøre grep for å barbere skatteregningen. 38 Skattefag:Enoppfordringtil Finansdepartementet 40 Visvarerdeg 42 Ossskattebetalereimellom 44 Grykommenterer 46 Slik bruker du BSU De fleste har fått med seg at BSU er en gunstig spareordning. Ikke fullt så mange er oppmerksomme på BSU-fellene. Side32 Skattefag: En oppfordring til Finansdepartementet Side40
4 SKATTEBETALEREN NR 6 / 2011 Tall som teller Skattefritt STIG FLESLAND 84,3 prosent Klager på skatteoppgjøret behandlet innen 3 måneder (2009) 88,8 prosent Klager på skatteoppgjøret behandlet innen 3 måneder (2010) 380 Antall saker Skatteetaten anmeldte til politiet (2009) 1007 Antall saker Skatteetaten anmeldte til politiet (2010) 748 mill. Endringer foretatt i alminnelig inntekt til gunst for personer (2009) 3,8 mrd Endringer foretatt i alminnelig inntekt til gunst for personer (2010) Klageeksplosjon 107.000 norske skattebetalere, enten privatpersoner eller selskaper, fant grunn til å sende klage på ligningen til Skatteetaten i fjor. Det er 40.000 mer enn hva tilfellet var to år tidligere. Målt i prosent er oppgangen i antall klager på 60 prosent på to år. Så kommer spørsmålet: Hva skyldes dette og er det en trussel for rettssikkerheten til den jevne skattebetaler at det åpenbart gjøres mange feil i forvaltningen? Problemet er at det er vanskelig å si noe sikkert om både hva økningen i feil skyldes og hva økningen signaliserer. Vi kan, basert på erfaringer og medieoppslag, ha en kvalifisert mening. Det ble kjent i fjor at det var mange feil knyttet til utenlandssaker. Ifølge KPMG i Stavanger, som hadde mye med denne type saker å gjøre, var feilprosenten hos deres klienter så høy som 30 prosent. Altså at det var feil i 3 av 10 saker. Det er ikke bekreftet offentlig av Skatteetaten, men inntrykket er også bekreftet av Skattebetalerforeningen som opplevde at medlemmer med inntektsforhold i utlandet var ofre for feil i saksbehandlingen. I tillegg har det vært et inntrykk av at vedlegg ikke har blitt lest. Dette hadde blant annet fagsjefen i Skattebetalerforeningen, Gry Nilsen, en kommentar om i fjor. Der skriver hun at: «Det ser ut til å være ekstra mange feil i årets ligning. Det som verre er: Disse feilene er ikke lette å oppdage. ( ) Det ser også ut til at skattekontorene i mange tilfeller ikke har tatt hensyn til den dokumentasjonen skattyter har sendt inn. Dette har vi også fått bekreftet ved henvendelse til etaten selv: Det fremgår av oversikten over behandlingen av saken at vedleggene overhodet ikke er åpnet.» Problemet vårt og andres er at vi ikke har oversikt over problemet. Vi har bedt Skattedirektoratet om en forklaring på at antall klagesaker eksploderer, men har ikke fått noe godt svar. Vi kan bare anta at en så kraftig økning i klager vil bli analysert, for om mulig å lære noe av dette, men så lenge Skatteetaten selv ikke vil si noe om sine analysefunn er det vanskelig å konkludere om hva som har skjedd. Og vanskelig å se Skatteetaten i kortene når det gjelder saksbehandlingen og rettssikkerheten. Samtidig er det verdt å merke seg at da skattedirektør Svein R. Kristensen var på høring i finanskomiteen på Stortinget i januar i år fortalte han at årlige klager var 65.000. Hvorfor skattedirektøren valgte å bruke et gammelt tall på antall klager når han skulle forsikre finanskomiteen om at rettssikkerheten for den jevne skattebetaler var god vites ikke. Men vi kan, og bør, være enige i at en økning i klager på 60 prosent er verdt å se nærmere på. SKATTE BETALEREN Øvre Vollgate 13 Postboks 213 Sentrum, 0103 Oslo Telefon 22 97 97 00 post@skattebetaleren.no REDAKTØR: Stig Flesland stig.flesland@skatt.no ABONNEMENT: Skattebetaleren inngår i medlem skapet i Skattebetaler foreningen. Årsabonnement for ikke-medlemmer koster 350 kroner. ANNONSER: HS Media Telefon: 62 94 69 02 kao@hsmedia.no GRAFISK PRODUKSJON: Fora Medier AS Telefon: 22 310 210 TRYKK: Kroonpress, Estland UTGIVER: Skattebetalerforeningen Opplag: 18.216 ISSN 0333 3868 OPPLAGSKONTROLLERT
Vi har alltid store forventninger til programmet og blir aldri skuffet. Som tidligere bruker av ### så jeg med gru fram til nytt program med masse telefoner for å komme i gang. Men jeg må si jeg er imponert. Har kjørt igjennom et par klienter, hentet fra og levert til Altinn uten problem. Programmet skjemmer oss bort med sin nøyaktighet og det gjør ligningspapirer nærmest helt ferdig for oss. Vi stortrives med Total og det er derfor vi aldri har hatt tanke om å skifte årsoppgjørprogram. Det er alltid oppdatert, meget brukervennlig, oversiktlig, rask tilbakemelding. Det er sjelden feil og dersom de skulle forekomme blir de hurtig rettet. Meget bra! Et uvurderlig program. Programmet er oppdatert og à jour og brukerstøtten er hurtig og god. Total bidrar til et effektivt årsoppgjør. Kunnskap hos dem som skal hjelpe meg i en hektisk periode er avgjørende for å gi god service. Her er Mokastet Data AS best i klassen. Takk for et supert program. Vi anbefaler det til andre i bransjen! Tusen takk dette er bare helt fantastisk support når vi trenger det som mest. Vi får alltid raskt svar når vi har behov for support. Dette gjelder ikke bare programmet, men også faglige spørsmål til ligningspapirer, årsregnskap med mer. Her er alle eventualiteter tatt til grunn. Det er vanskelig å gjøre noe som blir feil. Det er bra beskrivelse hele veien og gode informasjonskapsler i saldobalansen. Når det gjelder Mokastet Data AS er alle superlativer brukt opp. Seier derfor berre tusen takk og ha en fin helg! Takk for at dere virkelig klarer å levere så tidlig i desember. Perfekt timing da jeg er i gang med å ferdigstille årsoppgjør. Total har lagt stor vekt på automatikk. Vi bruker Minihjelp -malen som arbeidsmetode i Total og da blir ingenting glemt. Spesifikasjonen av midlertidige forskjeller er unik og lett forståelig. Notesenteret var HELT TOPP dette var BRA!!! Alle mine skal over på denne fremfor å tulle med noter ved siden av. Har tidligere benyttet to andre årsoppgjørprogram, men synes Total er mye bedre. Benytter anledningen nok en gang til å skryte av dere. Kjempegodt program og supergod service! Er regnskapsførere snillere enn andre? Vi velger å ikke tro det. Men vi oppfordrer deg til å utfordre påstanden selv. Det er enklere å bytte system enn du tror. Besøk www.mokastet.no/bytt årsoppgjør forspranget ligger i automatikken Tlf: 69 15 84 00 - firmapost@mokastet.no
6 SKATTEBETALEREN NR 6 / 2011 Gjestekommentar PAUL CHAFFEY PAUL CHAFFEY er administrerende direktør i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, en stilling han har innehatt siden 2001. Han har tidligere vært stortingsrepresentant. Gründerfiendtlig formuesskatt Det har ikke vært så lett å være mot formuesskatt de siste årene. Og det er ikke selve argumentene som har vært problemet, de er greie nok. Problemet er at det innenfor rødgrønn mytologi er slik at denne skatten utgjør selve vannskillet i politikken. Er man for er man god og snill. Er man mot er man grådig og ond. Det å være mot formuesskatt er i denne fortellingen det samme som å være mot at de rike skal betale skatt i det hele tatt. At de rikeste ikke skal betale skatt er naturligvis urimelig, så ifølge enkelte bør man derfor ikke endre noe. Men plutselig fikk Norge en helt ny debatt nå i høst, takket være Roar Flåthen. Etter at Trond Giske tidligere har vært ute og luftet tilsvarende tanker, kom LO-lederen på banen og uttrykte bekymring for at den norske formuesskatten hindrer investeringer i Norge og truer norske arbeidsplasser. Han har ikke krevet formuesskatten fjernet, men han har bedt om en utredning av de negative konsekvensene slik at man kan gjøre noe med dem. Fordi Roar Flåthen ikke kan beskyldes for å være mot at de rike skal betale skatt, er det over natten skapt et klima for en ny debatt og blitt helt legitimt å diskutere formuesskattens mange negative virkninger. Ja, selv Dagbladet erkjenner nå på lederplass at formuesskatt er problematisk: «Formuesskatt på arbeidskapital i næringslivet presser eierne til å ta penger ut av virksomhetene for å betale skatt. Er formuen likvid, kan dette løses. Men eier du et privat firma er utfordringen større, særlig i de årene firmaet ikke tjener penger. Skatt på formue må betales enten du taper eller tjener penger på driften. Formuesskatten kan presse eierne til å selge seg ut. Samtidig gjør skatten det dyrere å investere i Norge enn i utlandet.» Det er kanskje påfallende at Dagbladet ikke fant ut dette på egenhånd, men måtte vente til LO-lederen fant det ut først. Men det er uansett gledelig med slike erkjennelser, særlig når de er formulert så godt. Jeg mener det er tre hovedargumenter for å fjerne formuesskatten. For det første er dette en skatt private norske eiere betaler, men som utenlandske eiere og staten slipper å betale. Det fører til en konkurransevridning av eierskapet. Er det noe vi ikke trenger så er det ordninger som motvirker privat norsk eierskap. Målet må tvert imot være å stimulere flere privatpersoner til å starte nye bedrifter og få flere til å investere pengene i eksisterende bedrifter som skal vokse. Det bidrar til flere arbeidsplasser. For de andre er formuesskatten en skatt man må betale uavhengig av om bedriften tjener penger. At overskudd skal beskattes tror jeg alle er enige om, men dette er en skatt som kreves inn også når man går med underskudd. Det gjør at mange eiere blir tvunget til å ta penger ut av virksomheten for å ha råd til å betale skatt. Gründere opplever at de må betale skatt lenge før bedriften tjener penger og at de må selge seg ned i en situasjon de egentlig burde investert mer penger i bedriften. Og for det tredje er dette en skatteform som er særlig vanskelig for eiere av små og mellomstore bedrifter, eiere som slett ikke er spesielt rike. Abelias styreleder Terje Wold, som selv er gründer i en liten bedrift, skriver godt om dette på bloggen sin: «Skattleggingen av det som omtales som «arbeidende kapital», altså kapitalen som er bundet i bedriftene, er skatt på alt fra PC-er, traktorer og skiftenøkler til det bygget hvor virksomheten foregår. Ikke bare rammer den bedriftenes eiere, men også de ansatte. Det er altså en skatt på arbeidsplasser. Uheldig nok rammer denne skatten bedriftene enten de går med overskudd eller underskudd, hvert eneste år. Det er en skatt på allerede skattlagt kapital som dermed svekker sårt tiltrengt likviditet og egenkapital.» Jeg har gjennom flere år opplevd at ganske mange kommer og forteller hvor urettferdig og urimelig de opplever at formuesskatten er. Det er ikke folk som er spesielt rike, men gründere som har bygget opp og eier bedriften de jobber i og opplever at formuesskatten hindrer dem i å gjøre det som er best for bedriften. Det er derfor grunn til å ønske denne nye debatten om hvordan vi skaper bedre rammebetingelser for eierskap velkommen. «Jeg har gjennom flere år opplevd at ganske mange kommer og forteller hvor urettferdig og urimelig de opplever at formuesskatten er»
SKATTEBETALEREN NR 6 / 2011 7 Siden sist Mangler fortsatt boligopplysninger 163.000 nordmenn har fortsatt ikke levert informasjon om boligen sin til Skatteetaten - over ett år etter at den første fristen gikk ut. Det har gått ut over verdsettelsen av boligene i selvangivelsen. Ifølge Skatteetaten har ikke disse boligeierne fått verdsatt Daglig er mellom 250.000 og 300.000 brukere innom nettavisen ABC Nyheter for å lese - nettopp nyheter. Det holdt ikke for Skattedirektoratet, som nektet å gi ABC Nyheter tilgang til skattelistene. I «alle år» har ABC Nyheter fått tilgang til skattelistene. Men det så lenge mørkt ut for nettavisen i år. Skattedirektoratet hevdet plutselig at nettavisen var en organisatorisk del av ABC Startsiden ettersom nettavisen ikke har et eget organisasjonsnummer, og at den derfor ikke var å betrakte som avis. I tillegg hadde nettstedet publisert for få egenproduserte saker, ifølge et brev Skattedirektoratet sendte Finansdepartementet i begynnelsen av oktober: Etter en gjennomgang av et utvalg tilgjengelige artikler på http://www. abcnyheter.no er det tilsynelatende slik at hovedandelen av artiklene på boligen etter nye regler, men har blitt skjønnslignet. I uke 42 sendte skattemyndighetene ut brev til personer som ikke har fått likningsverdi av egen bolig på skatteoppgjøret, og oppfordret dem til å sende inn opplysningene. Ble nektet tilgang til skattelistene nettstedet er skrevet av andre mens noe er egenprodusert, skriver Skattedirektoratet i brevet, og fortsetter med å begrunne avslaget: Vi antar at det generelt ikke kan oppstilles klare krav til forholdet mellom egenprodusert stoff og materiale hentet fra andre kilder. Imidlertid antas det at egenaktivitetsnivået er et moment i en helhetsvurdering der også selskapets formålsangivelse og øvrige virksomhet inngår. Ettersom ABC Nyheter er en integrert del av ABC Startsiden AS, har Skattedirektoratet her funnet det vanskelig å vurdere ABC Nyheter løsrevet fra selskapet for øvrig. På denne bakgrunn fastholder Skattedirektoratet avslaget om at ABC Nyheter ikke er et presseorgan ( ). ABC Nyheter fikk ut skattelistene etter å ha klaget til Finansdepartementet. Skattebetaleren.no alltid oppdatert! Aktuell bok Skaff deg ekstra penger En av Norges mest nyttige bøker for studenter, og andre som har behov for et stipend eller legat har nylig blitt oppdatert, revidert og kommet i ny utgave. Legathåndboken er Norges beste bok om stipender og legater, hvor du finner disse, hva som kreves av deg for å få støtte og hvor mye du kan få i støtte. Her finner du informasjon om stipender som kan hjelpe deg til å finansiere ett spesifikt studium utenlands, eller som kan være en portåpner inn i arbeidslivet når du skal se etter relevante problemstillinger eller arbeidsgivere til en masteroppgave. Eksempler på stipender og legater man kan søke på er for eksempel Skattebetalerforeningens jubileumsfond, som har som formål «å støtte vitenskapelig forskning innen skatte- og avgiftsrett, særlig i den hensikt å styrke mulighetene for en praktisk rettet forskning, ved å støtte såvel enkeltpersoner som institusjoner, både i og utenfor universitets- og høyskolemiljø.» Andre muligheter er for eksempel å få innpass hos noen av de større rådgivningsfirmaene i Norge når du, eller noen du kjenner, skal skrive avsluttende masteroppgave om skatt eller juss. Både PwC og Deloitte tilbyr de riktige studentene stipend på flere titalls tusen kroner. Det finnes også mange legater som tilbys personer som kommer fra enkeltkommuner eller som har en spesiell bakgrunn. Oversikten finner du i boken, men en svært forenklet og søkbar utgave finner du også på www.legathandboken.no. Legathåndboken 2012 616 sider Gyldendal Akademisk, 2011 Pris: 299,-
8 Skattebetaleren nr 6 / 2011 Ukens tips Les oppdaterte tips på: www.skatt.no/ukens_tips Oppussing av gamle boliger Tips: Vedlikeholdsutgifter på hus som regnskapslignes (typisk fordi de leies ut), gis det fradrag for. Dersom du derimot skal bruke huset til egen bolig, vil det ikke innrømmes fradrag for vedlikeholdsutgifter. Dersom noen av utgiftene anses som påkostning (det vil si utgifter til å sette huset i en bedre stand enn det noen gang har vært) vil de kun komme til fradrag ved eventuell gevinstberegning etter at huset er solgt. Det var tidligere mulig å velge regnskapsligning for egen bolig som var verneverdig mv, men denne muligheten forsvant samtidig som fordel med å bruke egen bolig ble gjort skattefri. Fradrag: Abonnerer du på realtidskurser fra Oslo Børs, kan du føre opp utgiftene i selvangivelsen. Kjøper og selger du aksjer? Tips: Da kan du ha krav på fradrag for eventuelle utgifter i forbindelse med dette. Dersom du for eksempel abonnerer på realtidskurser, økonomiske tidsskrifter/aviser mv, fører du utgiftene opp i post 3.3.7 i selvangivelsen. Opplys i post 5.0 hva utgiftene består i. Teksten i post 5.0 kan for eksempel se slik ut: «I post 3.3.7 har jeg ført inn et beløp på kr 4 500. Beløpet gjelder utgifter i forbindelse med aksjehandel (ikke kurtasje ved kjøp/salg). Utgiftene omfatter abonnement på bladet Kapital og Finansavisen, samt abonnement på realtidskurser fra Oslo Børs. Utgiftene kan dokumenteres dersom skattekontoret ber om dette.» Lytt til erfarne fjellfolk Tips: Ingen kan alt, og skatt er noen ganger komplisert. I sum betyr dette at en ofte bør søke hjelp når en skal klage på ligningen. Særlig i de litt mer kompliserte eller usikre sakene, er det viktig at klagen blir vinklet på riktig måte. En må finne frem til de opplysningene som er relevante, presentere dem på en ryddig måte og sørge for at det er hold i de skattejuridiske vurderingene. Dette er ingen enkel oppgave for en lekmann, så søk hjelp, gjerne tidligst mulig før saken har satt seg. Vi hjelper deg gjerne. FOTOgraF: STEIn HEnnIngSEn/OSlO BørS
3. utgave Hovedformålet med boken er å gi brukere av både ny og gammel merverdiavgiftslov et verktøy for enkelt å finne frem til de parallelle bestemmelsene i de to lovene. I tillegg til lovspeilet er formålet å gi en kort presentasjon av den nye lovens systematikk og oversikt over de materielle endringene som er angitt i lovfor arbeidene. Annen utgave er utvidet med lov og forskrift, og disse gjengis som vedlegg bak i boken. Boken er egnet for merverdiavgiftspliktige, regnskapsførere, revisorer, advokater og andre brukere av merverdiavgiftsloven. Ansvarlig for utarbeidelse er advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen, BDO Advokater DA. Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa, Den norske Revisorforening, har bistått med faglige råd. Yngve kaldestad og Bjarne møller BøkER og TIDsskRIFTER FRA Årsoppgjørsfacta Årsoppgjørsfacta 2012 omtaler de viktigste regnskaps og skattereglene som du behøver å være kjent med i forbindelse med årsoppgjøret. Utgivelsesdato i 2012 er 16. januar. Abonnementsprisen for den årlige utgaven av Årsoppgjørsfacta er: Medlem i Revisorforeningen: Kr 175, Ikke medlem: Kr 225, EGENKAPITAL TRANSAKSJONER 4. UTGAVE Egenkapitaltransaksjoner En oversikt over transaksjoner mellom et foretak og dets eiere, vurdert regnskapsmessig, selskaps og skatterettslig. Nytt i fjerde utgave: Revisors erklæringer. Juni 2011. Kr 390, Bygg og anlegg regnskap, skatt og avgift BYGG OG ANLEGG regnskap, skatt og avgift «Prosjektregnskap i bygge og anleggsvirksomhet» av Tystad og Iversen (RR 7 2011) innleder denne regelverksamlingen, som omfatter reglene i bokføring, regnskap, skatt og avgift som er aktuelle for bygge og anleggsbransjen. Annen utgave, november 2011. V(23E5GH*STKLMS( Kr 295, BYGG OG ANLEGG regnskap, skatt og avgift 2. utgave Merverdiavgiftsloven en presentasjon Merverdiavgiftsloven en presentasjon 3. utgave Merverdiavgiftsloven en presentasjon Merverdiavgiftsloven en presentasjon I bokens tredje utgave er det tatt inn en kort presentasjon av de nye reglene på kultur og idrettsområdet som trådte i kraft 1. juli 2010. Denne utgaven er også utvidet med forskriftsspeil. Boken er oppdatert med retteark pr. september 2011. Kr 350, Aksjelovgivningen Boken gir en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni 1997. Niende utgave er ajourført med bl.a. granskningsreglene for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper samt endring i allmennaksjeloven om at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Januar 2011. Boken er oppdatert med retteark pr. september 2011. Kr 290, aksjelovgivningen 9. utgave verdivurdering TeoreTiske modeller og VERDIVURDERING gir leserne en praktisk praktiske Teknikker for veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. å verdsette selskaper Boken gir en helhetlig fremstilling av de ulike problemstillingene man står ovenfor og er tilpasset norske forhold. Boken omhandler både verdsettelser for transaksjons formål, og de særskilte krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål. Boken går derfor også inn på verdsettelse av materielle og immaterielle eiendeler, herunder hvordan man kan fordele selskapsverdien på poster innenfor og utenfor balansen. aksje lovgivningen Fremstillingen er praktisk, men fokuserer samtidig på faglige problemer. De seneste årene har vist oss at markeder er ikke effektive til enhver tid, og at sannsynlighetsfordelinger ofte ikke er normalfordelte og uavhengige. Boken diskuterer hvordan vi kommer fra teoretiske modeller til markedsverdier. Boken er basert på forfatternes omfattende erfaring med verdsettelser i det norske markedet og stiller seg på flere områder tvilende til ukritisk bruk av utenlandsk empiri. Begge forfatterne arbeider til daglig med verdivurdering i ERNST & YOUNG. V(23E5GH*STKLMS( verdivurdering verdivurdering TeoreTiske modeller og praktiske Teknikker for å verdsette selskaper Verdivurdering Teoretiske modeller og praktiske teknikker for å verdsette selskaper Verdivurdering gir en praktisk veiledning i å verdivurdere selskaper og eiendeler. Både verdsettelser for transaksjonsformål, og de krav som stilles til verdsettelser for regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige formål, omhandles. Forfatterne arbeider med verdivurdering i Ernst & Young. November 2011. Kr 775, Bestill bøkene på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.
10 SKATTEBETALEREN NR 6 / 2011 Rekordmange klager på skatteoppgjøret: Klagerush på skatten De to siste årene har økningen i klager på skatten vært på nesten 60 prosent. Det er udramatisk, mener Skattedirektoratet. AV STIG FLESLAND I løpet av 2010 mottok Skatteetaten 107.397 klager på skatteoppgjøret. Det vil si at 2,4 prosent av alle skatteoppgjør endte med klage. To år før var klageprosenten 1,5. Aldri før har Skatteetaten fått så mange klager. Bommet grovt Da det var høring om skatteyters rettssikkerhet i finanskomiteen på Stortinget i januar, opplyste Skattedirektoratet at det årlig kom inn 65.000 klager. Det blr også gitt uttrykk for at dette tallet var ganske stabilt. Problemet med denne presentasjonen er at Skattedirektoratet benyttet seg av gamle tall. Ikke siden statistikkåret 2008, altså ligningen i 2007, har klagetallene vært på det nivået Skattedirektoratet skisserer. Da viste fasiten at det kom inn 67.000 klager på skatteoppgjøret. Året etter opplevde man en sterk økning til 84.000 før det altså kom enda et hopp i 2010. Kaller det systemfeil Mange av feilene i fjor var ifølge forskjellige oppslag og tilbakemeldinger knyttet utenlandssaker og vedlegg. Revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG varslet om at feilene var svært omfattende hos sine klienter i fjor. Advokat Cathrine Bjerke Dalheim gikk ut og hevdet at det var helt tilfeldig om Skatteetaten hadde lest vedleggene til selvangivelsen, og mente at det kunne se ut som om man ikke hadde rukket å gjøre jobben skikkelig. Ifølge Dalheim var det feil på om lag 30 prosent av skatteoppgjørene for personer som skatter til utlandet. Den mest alvorlige konsekvensen av dette er at Skatteetatens feil veltes over på skattyter som selv må oppdage og skjønne feilen, deretter klage og samtidig betale feilaktig beregnet restskatt, uttalte advokaten i fjor. Til Skattebetaleren sier Dalheim at det var en systemsvikt som gav problemer og klagerekord. I fjor var problemet generell systemsvikt ved at vedlegg ikke ble lest og behandlet, og skattytere ble lignet basert på grunnlagsdata. Tror tallene er verre Erfaringene til Dalheim samsvarer med det Gry Nilsen, fagsjef i Skattebetalerforeningen, opplevde i fjor. I en kommentar skrev hun at det var ekstra mange feil i skatteoppgjørene i fjor, og hun var også med på å ta opp problemstillingen med Skatteetaten. I tillegg til at det var mange feil og klager, frykter Nilsen også at mange ikke har oppdaget at det var feil i skatteopgjøret sitt. I sin kommentar i fjor høst skrev Nilsen følgende: Disse feilene er ikke lette å oppdage. Når man sjekker utskriften av ligningen er det to kolonner, en for «fra selvangivelsen» og en for «ligning». Dermed skal det være enkelt å sjekke om skattekontoret har satt opp et annet beløp enn det en selv førte opp i
Skattebetaleren nr 6 / 2011 11 OVER 100.000 KLAGER: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall klagesaker har økt kraftig de siste årene. Ifølge Skattedirektoratet skyldes dette blant annet at flere saker blir registrert. selvangivelsen. Det vi ser er imidlertid at beløp som i utskriften av ligningen er opplyst å være «hentet fra selvangivelse» i realiteten ofte dreier seg om beløp skattekontoret har endret, altså direkte misvisende. Ikke dramatisk Klagerekord, antagelser om systemfeil og større omfang blir imidlertid avfeid hos Skattedirektoratet. Det er riktig at vi har hatt en økning i antall klager de siste årene, sier Øivind Strømme, direktør i regionavdelingen i Skattedirektoratet, til Skattebetaleren. Imidlertid ser ikke vi noen dramatikk i dette. Den største økningen skyldes at vi i 2008 innførte et nytt system for registrering av dokumenter, og dermed har vi de siste årene hatt en økning i antall klager fordi mer har blitt registrert enn tidligere. Vi har alltid behandlet klagene, men har kanskje ikke alltid registrert dem riktig. Ifølge Strømme blir det registrert som klage både når noen sender e- post, ringer eller skriver en skriftlig klage på vanlig måte. Skattedirektoratet innrømmer imidlertid at det var noen utfordringer i fjor. Ifølge en e-post til Skattebetaleren så man en økning i antall klager på utenlandsområdet og hos skattytere med D-nummer, noe man vil «se nærmere på». Men påstanden om at det er systemfeil med at få vedlegg har blitt lest, blir tilbakevist. Skatteetaten jobber på den måten at vi har ulike kontroller av hva skattyter sender inn og kontrollene kan variere fra år til år. Vi har ingen grunn til å tro at klagene skyldes vedlegg, opplyses det til Skattebetaleren. Ikke mye mer enn normalt Strømme mener at selv om det var problemer med enkelte saker, var ikke omfanget av klagesaker innenfor utenlandsområdet og personer med D-nummer stort. Dere trekker likevel frem at det har vært en økning innenfor enkelte områder, da spesielt utenlandssaker og personer med D-nummer. Det stemmer, men omfanget er likevel ikke veldig stort. Jeg har sjekket med regionene, og vi kan ikke se at omfanget klagesaker er mye større enn det normalt er. Det vi har sett er at enkeltsaker har ført til flere klager. Ett eksempel er den mye omtalte diabetes-saken for noen år siden, da Diabetesforbundet oppfordret alle sine medlemmer til å klage og laget et ferdig klageskjema for medlemmene. I tillegg hadde vi en sak som var mye fremme i media i fjor, der et revisjonsselskap påpekte feil. Vi hadde en god dialog med dem hvor vi prøvde å komme til bunns i problemet, men vi oppfattet ikke omfanget her som stort. Antallet klagesaker ligger som MENER DET ER UDRAMATISK: Øivind Strømme, direktør i Skattedirektoratet, mener en økning i antall klagesaker på 60 prosent er udramatisk.
12 Skattebetaleren nr 6 / 2011 nevnt nå over 100.000, uten at det nødvendigvis sier noe, ifølge St rømme. Om tallet er høyt eller ikke, vil jeg ikke ha noen formening om. Det kan være mange grunner til at folk klager, om det er et generelt tegn for samfunnet nå eller at det er at mange har fått bedre kunnskap eller sjekker opplysningene bedre, sier Strømme til Skattebetaleren, og fortsetter: Det er viktig å påpeke at vi ikke nødvendigvis ser på klager som noe negativt. Vi oppfordrer folk til å, i mye større grad enn i dag, sjekke opplysningene på selvangivelsen for å være trygge på at de stemmer. Sier økningen i klager noe om kvaliteten på saksbehandlingen? Nei, det tror jeg ikke det er grunnlag for å si. Vi har ikke sett noe som tyder på det. «Bekymringsfullt» og «foruroligende» Fra politisk hold hever man øyenbrynene når klagetallene fra SSB kommer på bordet. Det er vanskelig å svare konkret på spørsmålene dine når jeg ikke har mer detaljert bakgrunn for klagene og økningen av disse, men på generelt grunnlag er det selvfølgelig bekymringsfullt at så mange som 100.000 klager, sier Borghild Tenden, stortingsrepresentant for Venstre. Jeg kan heller ikke si så mye generelt om saksbehandlingen på dette grunnlaget, men det er på det rene at Skatteetaten og skattekontorene forvalter et komplisert regelverk, og har samtidig en stor frihet til å benytte ulike virkemidler som for mange skattytere kan virke både uforståelige og udemokratiske. Det er en vanskelig balansegang å være både servicekontor, kontrollorgan, avgjørelsesinstans og innkrever samtidig slik Skatteetaten i praksis er. Derfor er det åpenbart behov for å få styrket skattyters rettssikkerhet. Gunnar Gundersen, skattepolitisk talsmann i Høyre, mener tallene kan være et tegn på et dypereliggende problem. Tallene virker foruroligende høye. For å si noe bastant bør en jo se en analyse av hva slags klager dette er, men det kan være et tegn på at det er flere utfordringer med skattesystemet enn regjeringen så langt har vært villig til å innrømme. Er det mulig å si noe om kvaliteten på saksbehandlingen når det kommer så mange klager? Det vil jeg være varsom med uten en bred analyse av hva klagene gjelder, men Riksrevisjonen har jo tidligere ropt varsko om forskjellig behandling av like saker avhengig av hvor man bor i landet. Høyre har hatt et generelt fokus på skattyters rettssikkerhet og da snakker man jo hele spekteret fra saksbehandling til utfordringer ved lover og forskrifter som ikke gir skattyter en tilfredsstillende rettssikkerhet. Om økningen i antall klager skyldes det ene eller det andre, har jeg intet grunnlag for å si noe om ut fra så generelle tall som dette. Sannsynligvis bedre i år Om det er noen trøst, så vil antageligvis klagetallene ikke være like ille i år. Det mener Cathrine Bjerke Dalheim i KPMG. Våre erfaringer med årets ligningsbehandling er langt bedre enn det som var i fjor. Det er selvfølgelig fortsatt en hel del feil, men det er ikke i nærheten av det omfanget vi så for 2009- ligningen, sier hun til Skattebetaleren. I år ser vi at skatteoppgjørene i juni-utlegget inneholdt langt flere feil enn oktober-utlegget (fristutsettelser ble ikke registrert i juni og skattyterne ble lignet på grunnlagsdata). Det store flertall av våre klienter har fått skatteoppgjørene i oktober. De feilene som viser seg i forbindelse med oktoberutlegget, skyldes saksbehandlingsfeil, punchefeil, manglende koordinering mellom ulike skattekontorer mv. Klagesaker kan ha blitt feilaktig avvist Sivilombudsmannen har kommet med en rekke kritiske merknader til journalføringen til Skatteetaten, etter at det har fremkommet at etaten har slitt med å registrere klagesaker sendt til postboksadresser i Mo i Rana. I ett tilfelle ble det sendt en klage på skatteoppgjøret i april, men denne ble først skannet og registrert i september. Dermed ble klagen avvist, ettersom den ble registrert mer enn ett år etter at ligningen ble lagt ut (juni året før), til tross for at klagen i utgangspunktet var sendt tidsnok. Dette var en beslutning som ble omgjort etter at Sivilombudsmannen tok tak i saken. Ifølge Skattedirektoratets svar til Sivilombudsmannen forekommer det relativt ofte at skattytere oppdager ting ved gamle skatteoppgjør når de kontrollerer og fyller ut årets selvangivelse. Disse klagene har «ikke sjeldent» blitt sendt sammen med selvangivelsen til Mo i Rana, mens de egentlig skulle vært sendt til et skattekontor. I redegjørelsen skriver Skattedirektoratet at: ( ) mottaksapparatet ikke hadde noen mulighet til å skille mellom vedlegg som skulle følge selvangivelsen og klager for tidligere år uten at det oppsto vesentlige forsinkelser i leveransen til Skatteetatens saksbehandlingssystem. I praksis ble alle sendinger til adressen i Mo i Rana derfor skannet og overført til saksbehandlingssystemet for ligning. Det forelå rutiner for å fange opp innsendte klager under ligningsbehandlingen, men i tidsrommet fra selvangivelsen ble mottatt og til skatteoppgjøret forelå kunne registreringen av klagen bli forsinket. Det kunne også forekomme at innkommet post ble skannet inn på feil skattyter. Også dette skulle etter etatens rutiner bli oppdaget under ligningsbehandlingen. Dersom klager som var skannet inn som vedlegg til selvangivelsen eller henvendelser som var registrert på feil skattyter ikke ble fanget opp under ligningsbehandlingen, ville årsaken være at rutinene ikke ble fulgt. I tillegg blir det vist til at Skatteetaten har en overordnet strategi om å få skattebetalerne til å benytte elektroniske løsninger, og dermed vil det ikke være behov for omfattende tiltak for å redusere problemet med at det som ble antatt å være et lite antall brev kom bort. Sivilombudsmannen var imidlertid ikke helt fornøyd med svaret. Det er grunn til å fremheve at det er svært viktig at henvendelser Skatteetaten mottar blir journalført og registrert inn i saksbehandlingssystemene, raskt. Dette er en forutsetning for at henvendelsene skal kunne behandles og for at Skatteetaten skal kunne orientere skattyterne om hvor sakene står. Feil i registreringen av henvendelser vil dessuten kunne føre til gale avgjørelser, dersom det
Internkurs fra Skattebetalerforeningen Skattebetalerforeningen tilbyr bedrifter internkurs innen skatt og avgift. Kursene skreddersys etter kundens ønske, eller man kan velge fra våre ferdigkomponerte kurs. Kursene er satt sammen med vekt på faglig oppdatering og hvilke oppdateringstimer våre kunder etterspør. Seminar To-timers seminar som passer fint inn i kundeseminarer og som et ledd av en større kursdag. Vi har lang erfaring i å forelese i dette formatet. Ekspempler på populære kurs er Aksjer og skatt, Arv og gaver og Investering i egen bolig. Pris: 10 000,- Halv dag Våre ferdigoppsatte halvdagskurs er populære både som en del av en større kursdag, og som enkeltstående kurs. Populære temaer er valg av selskapsform, vanlige regnskapsspørsmål, utvalgte problemområder innen lønn, kundepleie, velferdstiltak og mva. Pris: 19 000,- Heldagskurs Våre heldagskurs er populære internkurs, og gir gode muligheter for faglig dypdykk. Velg blant kurs som Kundepleie og velferdstiltak, MVA Oppdatering og Regnskapsførerdagen. Vi komponerer også kurs etter dine ønsker. Pris: 32 000,- Praktisk skatte- og regnskapskurs Praktisk skatte- og regnskapskurs er et godt tilbud til regnskapsførere, økonomimedarbeidere, revisorer, bedriftsledere, advokater og andre som ønsker å holde seg oppdatert på områdene skatt, avgift og regnskap. Få tilbud på forespørsel Interessert? Ring oss på 22 97 97 00 eller send en e-post til post@skatt.no
14 Skattebetaleren nr 6 / 2011 TATT ALVORLIG? Sivilombudsmannen mener Skattedirektoratets svar på henvendelsen fra ombudsmannen «reiser spørsmål om feil i registreringen av mottatte henvendelser blir tatt tilstrekkelig alvorlig.» Fornøyd med at folk tar kontakt med Skatteetaten Torgeir Micaelsen, leder for finanskomiteen på Stortinget og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, mener det er mange grunner til økningen i antall klager, og tror ikke den jevne skattebetaler har grunn til å frykte at det blir gjort mange feil ved saksbehandlingen av skatteoppgjøret. Dette er utvilsomt en stor økning i antall klager, skriver Micaelsen i en e-post til Skattebetaleren. Vi må imidlertid se litt bak tallene. Skatteetaten har i perioden fått bedre kontroll over alle henvendelser om feil. I løpet av 2008 tok Skatteetaten i bruk et nytt elektronisk arkivsystem og nye rutiner for registrering av klager. Mens Skatteetaten tidligere kvitterte ut e-post, telefonhenvendelser og enkle rettinger uten annen registrering enn endret skatteoppgjør, blir alle henvendelser nå registrert som klager. En gradvis bedre etterfølgelse av rutinene for registrering av klager er hovedårsaken til at det er registrert langt flere klager de siste årene. Dette betyr nødvendigvis ikke at det har vært en stor økning i det faktiske antallet klagesaker. I tillegg er det viktig å være klar over at en klagesak kan oppstå ved at det har kommet nye opplysninger som endrer grunnlaget for likning ikke nødvendigvis at Skatteetaten har gjort en feil. I tillegg trekker også Micaelsen frem at det har vært en økning i enkelte typer saker. Av andre forhold som har ført til flere klagesaker vil jeg nevne økning i antall spørsmål om utenlandsforhold. Skatteetaten gjennomfører nå også flere kontroller både under likning og etter skatteoppgjøret. Mange registrerte klager gjelder rettelser til gunst for skattyter som oppdages ved kontroll. Skattyters svar på varsel om endring og tekniske rettinger blir også registrert som klage, skriver Micaelsen.
Skattebetaleren nr 6 / 2011 15 «Dersom borgerne ikke kan stole på at henvendelser som sendes Skatte etaten blir registrert som de skal, vil det innebære en vesentlig svekkelse i tilliten til etaten» Sivilombudsmannen feilaktig legges til grunn at anmodninger, krav og klager ikke er sendt innen utløpet av lovens frister, slik som i saken omtalt ovenfor. Dersom borgerne ikke kan stole på at henvendelser som sendes Skatteetaten blir registrert som de skal, vil det innebære en vesentlig svekkelse i tilliten til etaten, skrives det. Jeg er ikke kjent med hvor hyppig det forekommer at post som sendes Skatteetatens postboksadresser i Mo i Rana ikke blir registrert korrekt. Slik jeg oppfatter Skattedirektoratets brev hit i saken, har heller ikke etaten selv noen klar formening om dette. At det i løpet av kort tid innkommer tre klagesaker her, der det til sammen er fire ubesvarte brev som Skatteetaten ikke kan se er registrert mottatt og ett brev som er registrert fem måneder for sent, med registreringsdatoen som mottaksdato, gir grunn til å tro at feil i mottaksregistreringen har rammet et langt høyere antall henvendelser. I tillegg viser Sivilombudsmannen til at tre av de fire brevene som er undersøkt ikke ble sendt inn i selvangivelsesperioden. Det brevet som faktisk ble sendt til feil adresse i selvangivelsesperioden er skrevet av en advokat, og «gir ikke inntrykk av å være sendt som vedlegg til noen selvangivelse». I alle brevene er skattyterne identifisert med både navn og fødsels og personnummer. Bortsett fra at brevene er sendt til Skatteetatens postboksadresser i Mo i Rana, i stedet for til skattyternes skattekontorer, er det ikke holdepunkter for at den manglende eller feilaktige registreringen av brevene skyldes måten de er sendt på. Det må derfor antas at den mangelfulle registreringen primært skyldes Skatteetaten eller leverandøren av skannetjenester, som må identifiseres med Skatteetaten. Videre skriver Sivilombudsmannen at det er umulig å sikre seg mot at det forekommer feil, men at når det kommer informasjon om gjentatte og vesentlige feil burde man undersøke omstendighetene rundt dem og vurdere om noe kan gjøres for å forhindre denne type feil. Skattedirektoratets svar på foreleggelsen herfra reiser spørsmål om feil i registreringen av mottatte henvendelser blir tatt tilstrekkelig alvorlig, skriver Sivilombudsmannen, før det avsluttes: På denne bakgrunnen vil jeg be om at det blir vurdert om det bør foretas en gjennomgang av de praktiske rutinene for registreringer av innkomne henvendelser til postboksadressene i Mo i Rana, og at eventuelle fremtidige henvendelser om mangelfulle registreringer blir fulgt ordentlig opp. For å forhindre at klagebrev sendes sammen med selvangivelsen og først blir registrert ved ligningsbehandlingen, antar jeg at det vil være hensiktsmessig å presisere overfor skattyterne at klager over tidligere års ligninger skal sendes til skattyterens skattekontor, og ikke til postboksadressene i Mo i Rana, slik Skattedirektoratet har foreslått. I tillegg har det vist seg at ferdig utfylt selvangivelse kan ha resultert i at flere skattyter tror tallene er riktig uten selv å påse at rettigheter som klassefradrag, reisefradrag og lignende er kommet med. AP-representanten mener den store økningen i klager også er positivt, fordi Skatteetaten kan lære av klagene. Jeg er fornøyd over at folk tar kontakt med Skatteetaten når de mener at det er feil på likning eller skatteoppgjør. Vi kan også ane en tendens til at det er en generell oppgang i klager til mange virksomheter, folk er opptatt av sine rettigheter og det er i så fall positivt. Skatteetaten kan lære mye om hva den må forbedre gjennom å se på klagene som kommer inn. Er det mulig å si noe om kvaliteten på saksbehandlingen når det kommer så mange klager? Jeg mener at økningen ikke gir grunnlag for å si noe om kvaliteten på saksbehandlingen, da økningen kan ha flere årsaker bl.a. endringen i måten Skatteetaten registrer klagene på (som omtalt ovenfor). Jeg er kjent med at Skatteetaten ikke har noen indikasjoner som skulle tilsi at likningen har flere feil nå enn tidligere. Har den jevne skattebetaler grunn til å være bekymret når tallene viser at så mange flere klager nå enn tidligere? Jeg vil ikke si at den jevne skattebetaler har grunn til å være bekymret. I januar var det høring om rettssikkerheten til skattyter. Skattedirektøren opplyste da at antall skatteklager var omtrent 65.000, og gav uttrykk for at dette var ganske stabilt. Ville de oppdaterte tallene ha endret konklusjonen eller inntrykket på noen måte, tror du? Jeg mener at rettssikkerheten ivaretas på en god måte, og de oppdaterte tallene endrer ikke den konklusjonen Skattedirektøren ga uttrykk for tidligere i år. Skatteetaten arbeider kontinuerlig med hvordan rettigheter og plikter skal bli enda bedre ivaretatt. I tillegg jobber etaten hele tiden for å få gode grunnlagsdata som bidrar til et mer korrekt skatteoppgjør. Samtidig jobber etaten med å analysere hva skattytere henvender seg om og hva de klager på. Det vil forhåpentligvis gjøre Skatteetaten enda bedre enn det den er i dag. POSITIVT MED KLAGER: Det er bra at folk tar kontakt med Skatteetaten, mener Torgeir Micaelsen, stortingsrepresentant for Ap. Han mener den jevne skattebetaler ikke har grunn til å frykte feil ved ligningen, til tross for at antall klager øker kraftig.
16 SKATTEBETALEREN NR 6 / 2011 Lederen for skatteklagenemnda i Skatt øst foreslår endringer: Slik vil han reformere klagesystemet FÅR STØTTE: Forslaget til Leif Villars- Dahl, leder i skatteklagenemnda i Skatt øst, blir møtt positivt av skatterettsprofessor Frederik Zimmer. FOTO: STIG FLESLAND
SKATTEBETALEREN NR 6 / 2011 17 Det bør bli lettere å si seg uenig med Skatteetaten i klagesaker, mener Leif Villars-Dahl, leder i skatteklagenemnda i Skatt øst. Han tror flere kunne fått medhold i klagesakene dersom klageordningen ble endret. AV STIG FLESLAND I fire år har Leif Villars-Dahl, som i det daglige er dommer ved Oslo byfogdembete, virket som leder for skatteklagenemnda i Skatt øst. Det er like lenge som de nye skatteklagenemndene har virket. Nå etterlyser Villars-Dahl forbedringer som bedre ivaretar rettssikkerheten til skattebetalere. I hovedtrekk er det måten å arbeide på, godtgjørelsen og organiseringen Villars-Dahl vil se nærmere på. Leser klagesaker på PC I dag leser medlemmene i skatteklagenemnda papirene i klagesaken på en egen PC, gitt dem av Skatteetaten. Dette er en PC som kun kan benyttes til dette vervet, og det er ikke mulig å skrive ut sakene de må leses på skjermen. Gjennom en sikret nettverksløsning kan medlemmene av klagenemnda jobbe mot Skatteetatens eget datasystem, og på den måten få tilgang til dokumentene de trenger. Dette er en uvant måte å jobbe på for oss over 40-50 år, og det er også svært uvant å lese lange dokumenter utelukkende på skjermen. Samtidig gjøres det på denne måten fordi dokumentene inneholder en rekke sensitive opplysninger, sier Villars-Dahl. Innstillingen varierer i lengde, men de korteste dokumentene er kanskje nede i 5 sider, mens de lengste er over 50 sider. Skatteetaten har et noe mer rigid opplegg enn jeg kjenner igjen fra domstolen. Det kan kanskje skyldes at man ikke føler seg like sikker på at de valgte representantene er like fortrolig med dokumentbehandling av sensitive opplysninger som det ansatte i domstolen er. En av fordelene med bruk av PC er at nemnda får seg forelagt alle vedleggene i saken. Skattekontoret behøver ikke vurdere hvilke dokumenter det er nødvendig å kopiere. Vanskelig å ta dissens? Når sakene skal behandles, skal medlemmene i skatteklagenemnda krysse av for å si om de er enige med innstillingen til Skatteetaten eller om de er uenig. Dersom de krysser av for uenig, altså tar dissens, krever det noe av hver enkelt, mener Villars-Dahl. Det er tilsynelatende lett å ta dissens, sier han til Skattebetaleren, men legger til: Problemet er at man ved å ta dissens setter i gang et ekstra apparat. Blant annet krever dissens en behandling hvor medlemmene i skatteklagenemnda møtes fysisk, noe de ikke får ekstra betalt for og som kan ta mye tid. Man må derfor være i stand til å formulere motstanden på en god måte. I utgangspunktet holder det å si at denne saken er komplisert og at den vil jeg gjerne ha behandlet muntlig i et møte med nemnda, men det er likevel ditt ansvar når du sier nei at du har en begrunnet oppfatning av hva som er komplisert. Dette kan være med på å gjøre terskelen for å ta dissens høy for dem som ikke er faglig sterke nok til faktisk å overprøve Skatteetatens fremstilling av sakens fakta og jussen i det. Villars-Dahl mener systemet kanskje har godt av å få flere kompetente personer inn i skatteklagenemnda, men at man samtidig reduserer antall medlemmer. Man må gjøre en avveining rent politisk. Ønsker man fagfolk som kan matche og utfordre Skatteetatens ansatte, som jobber med dette til daglig, eller ønsker man en ordning med legfolk hvor kompetansen ikke er så høy som hos en av partene? Det jeg ser, uten å ha konkrete tall på det, er at de som oftest tar dissens er jurister, gjerne med skattebakgrunn. Personer uten fagbakgrunn har langt vanskeligere for å formulere en motstand eller en opposisjon mot innstillingen, sier Villars-Dahl, og fortsetter: For å få en best mulig klagebehandling bør man kanskje kreve fagbakgrunn for alle medlemmene, og ikke bare deler av nemnda slik ordningen er i dag. I tillegg kan antall medlemmer kanskje også reduseres noe for å være sikker på at man får en enhetlig behandling. Vil ha uavhengighet Dommeren mener også at man burde se på organiseringen i forkant av behandlingen i skatteklagenemnda. Ifølge Villars-Dahl burde man vurdere å opprette et eget sekretariat som får ansvaret for å skrive innstillingen og at denne oppgaven dermed blir fjernet fra Skattekontoret selv. Veldig mye av premissene for utfallet ligger i forarbeidet og det som legges i innstillingen til skatteklagenemndene. Jeg vil derfor mene at det er svært viktig at de som skriver innstillingen sitter atskilt fra skattekontorene. Deres oppgave skal være behandling av skatteklager, og det skal være en heltidsjobb. Slik kan vi få et uavhengig sekretariat. Det må gjerne være organisatorisk underlagt Skattedirektoratet, men det er viktig å rent fysisk skille sekretariatet fra de øvrige ansatte, mener Villars-Dahl, som mener at dette vil gi åpenbare gevinster: Ved å gjøre dette oppnår man to ting. Det første, og viktigste, er at noen andre personer enn en ny saksbehandler i det samme miljøet som har behandlet saken også vurderer saksbehandlingen. Det andre er at man, som en konsekvens, får en mer reell behandling av klagen, og dermed øker tilliten til systemet. Forslaget til Villars-Dahl om et uavhengig sekretariat møter bifall hos en av Norges fremste skatteeksperter. Vil dette være med på å bedre rettssikkerheten til skattebetalere? Det tror jeg avgjort, forutsatt at det blir virkelig uavhengig og bemannet av flinke folk. Det har nærmest i alle år vært et ankepunkt mot klagebehandlingen at samme kontor som traff vedtaket, også forbereder klagevedtaket, sier Frederik Zimmer, professor i skatterett ved Universitetet i Oslo. Ekstra godtgjørelse nødvendig I dag får hvert enkelt medlem av skatteklagenemnda 75.000 kroner i årlig honorar for jobben som gjøres. Dette er en fast sum. For å sette det på spissen, vil det si at man har økonomisk interesse av å ikke behandle sakene godt nok. Etter min mening burde man, som et minimum, gi ekstra godtgjørelse for møte i utvidet avdeling. Slik det er nå, fungerer honoraret omtrent som et omvendt bonussystem: Man taper rent økonomisk på å ta dissens og møtes i utvidet avdeling. Kostnaden ved å gi dette ekstra honorarer vil være svært begrenset sett opp mot
18 Skattebetaleren nr 6 / 2011 Slik behandles skatteklagen din De aller fleste som klager på skatten får sin klagesak behandlet av Skatteetaten og kun der. Men det kommer like fullt noen tusen saker inn til skatteklagenemndene som de fire første årene har bestått av til sammen omtrent 80 personer landet rundt. Enten endrer Skatteetaten avgjørelsen når du klager, og retter opp feil, eller så fastholdes vurderingen og det blir gitt et begrunnet vedtak. Dersom skattebetaleren fortsatt ikke er enig sendes klagen videre til skatteklagenemnda. I skatteklagenemnda fungerer skattekontoret som sekretariat. Det vil si at det er skattekontoret som skriver innstilling til vedtak, men man prøver å få en ny vurdering ved at saksbehandleren byttes. Når sakene så er ferdig forberedt, fordeles de tilfeldig til de forskjellige nemndene. I Skatt øst er det 13 forskjellige klagenemnder som hver består av tre personer, men dette vil bli redusert til neste periode som starter fra 2012. Nøytrale representanter Nemndene består av nøytrale representanter som oppnevnes av fylkestingene i hver enkelt region. Det er et lovkrav at skatteklagenemnda skal være sammensatt slik at minst to tredjedeler av medlemmene har formell utdanning innen fagområdene regnskap, økonomi eller jus og i tillegg har yrkeserfaring som omfatter minst ett av disse områdene. Lederen og nestlederen i skatteklagenemnda skal også oppfylle kravene for å være tingrettsdommer. I tillegg er det et krav at minst 40 prosent av hvert kjønn skal være representert. Innsynsrett Hvis du som skattebetaler klager, har du innsynsrett. Det vil si at du som hovedregel har rett til å bli gjort kjent med saksdokumenter som angår ligningen din. Du skal også orienteres om forslaget til vedtak i skatteklagenemnda. Dette ble endret i februar i år, tidligere måtte du kreve å få innsyn mens nå skal du få det automatisk. Skattekontorets saksforberedelse er innrettet slik at skatteklagenemnda skal foreta en reell overprøving av skattekontorets tidligere rettsanvendelse og bevisbedømmelse. For å få en riktig avgjørelse, er det viktig at saken er så godt opplyst som mulig. Den nye ordningen gir skattyteren en klar oppfordring til å sikre at alle faktiske opplysninger som kan ha betydning for saken er kommet med når den legges frem for nemnda, skrives det på Skatteetatens hjemmesider. Det er riktignok noen unntak. Blant annet hvis du har helt rett i klagen din. Automatisk utsendelse vil føre til at saksbehandlingen generelt kan ta noe lenger tid. Utkast til vedtak i saker der det innstilles på fullt medhold for skattyter vil derfor ikke bli sendt ut automatisk. I slike tilfeller vil det som regel være viktigst for skattyter å få det nye skatteoppgjøret så raskt som mulig. Skattyter vil likevel fortsatt ha mulighet til å be om innsyn, skrives det. Når saken skal behandles i skatteklagenemnda kan det gjøres på flere måter. For det første kan saken avgjøres skriftlig, det vil si at ingen tar dissens på innstillingen fra skattekontoret. Dersom det er dissens, eller nemndas leder bestemmer det, skal saken avgjøres i utvidet avdeling. Da utvides avdelingen med to medlemmer, slik at det er fem personer som avgjør klagen. Saken avgjøres med simpelt flertall, og skattekontoret har rett til å stille når sakene behandles i møte. Du som skattebetaler har ikke det. Når klagesaken er behandlet skal nemnda fatte et skriftlig, begrunnet vedtak. Dette skal du ha gjenpart av, og du skal få informasjon om muligheten til å klage. I tillegg kan du ha krav på å få dekket sakskostnader dersom du får medhold. Dette må du selv fremsette, og det må dokumenteres. hva hele systemet koster og opp mot rettssikkerhetshensyn som må tas, sier Villars-Dahl. Han tror også det vil være lettere å skape en kultur for dialog mellom medlemmene dersom systemet endres noe. Ved førstegangsbehandling er det sjelden kontakt mellom medlemmene i skatteklagenemnda. Det burde være lettere å utveksle meninger. Mange saker må åpenbart reise tvilsspørsmål hos det enkelte medlem av nemnda, og jeg ser at mange saker er verdt å diskutere. Da må også terskelen for å diskutere være lav. Det har en viss verdi å være sikker på at avgjørelsen man tar, både ens egen og nemndas, er riktig uavhengig av om avgjørelsen går i favør skattemyndighetene eller ikke, sier han til Skattebetaleren. Fordeling av byrder Det at terskelen for å ta dissens er høyere enn den burde være, kan det i seg selv medføre feilbehandling? Ved at vanskelige saker får en grundigere behandling kan svakheter i argumentasjonen avdekkes, og saker på den måten få et annet utfall enn de ellers ville fått. Antageligvis kan det skje feilbehandling i enkelte tilfeller. Er dagens situasjon en trussel for skattyter? Nei, det synes jeg ikke. Men det er svakheter i ordningen som man må se på slik at vi forbedrer situasjonen. Er det mulig å se for seg et system der alle klagesaker blir behandlet muntlig med mulighet for skattyter å være tilstede? Jeg tror ikke det. Dette blir et spørsmål om hvor mye ressurser man skal legge i klagebehandlingen, og hvor mye bedre behandlingen eventuelt blir. Skattyter har allerede muligheten til å kommentere utkastet til innstilling til nemnda. Dersom vi skulle ha utvidet dette til at skattyter kunne være tilstede og argumentere for sin sak i nemndas møter, vil det kreve et helt annet system og koste mye mer for skattyter, sier Villars- Dahl, og fortsetter: Samtidig er jeg ikke sikker på om det ville hatt stor betydning for utfallet at skattyter muntlig kunne fremlegge sitt syn. Antageligvis vil de ressurssterke i størst grad kan benytte seg av dette. De svakere vil i mindre grad kunne formulere seg på en måte som får gjennomslag. I strafferetten har man en holdning om at det er bedre å la 100 skyldige gå fri enn å la en uskyldig bli dømt. Ser du igjen denne holdningen i skatteklagesaker? Nei, det gjør jeg ikke. Men så er heller ikke systemene sammenlignbare. Det å betale skatt er, med unntak av tilleggsskatt, ikke en straff. Skatt er fordeling av byrder mellom borgerne.
Skattebetaleren nr 6 / 2011 19 Ser mange skjebner du mange triste skjebner i de sakene dere behandler? -Ser Det gjør jeg. Det er en god del mennesker som har kommet skjevt ut. Blant annet ser vi at det er en god del saker oppe som vedrører særfradraget for store sykdomsutgifter. Skatteloven stiller strenge krav for å få slikt fradrag, og mange opplever nok det strenge regelverket som urettferdig. I tillegg har vi saker hvor man har innrettet seg uheldig, eller der ligningen blir tatt opp igjen på et senere tidspunkt. I disse tilfellene gjelder det ofte betydelige summer, og man kan i blant oppleve at Skatteetaten har liten forståelse for de personlige grunnene som ligger bakenfor feilene, sier Leif Villars- Dahl, og fortsetter: Ligningsbehandlingen er masseforvaltning, og når man skal gjennomføre en slik masseforvaltning godt har man utfordringer. Den som jukser eller feiler der blir straffet for det til dels også hardt straffet. Systemet forutsetter at den enkelte kan forholde seg til dokumenter, noe som slettes ikke alltid er tilfelle. Vi ser ofte at det for enkeltpersoner og mindre næringsdrivende er vanskelig, og at det blir gjort feil. Balansegangen blir derfor å ivareta de som på grunn av manglende evner ikke får sendt inn riktige eller fullstendige opplysninger, samtidig som man straffer de som bevisst prøver å lure seg unna. Et av stridstemaene i skatteklagenemnda i Skatt øst dette året har vært tilleggsskatt. Når det gjelder tilleggsskatt, hadde vi et møte før sommeren i utvidet avdeling i skatteklagenemnda hvor 10-12 saker ble tatt opp. En del av medlemmene føler nok at loven er for streng i slike saker, men samtidig: Slik loven er formulert gis det ikke hjemmel til å gi medhold i mange av disse sakene. Vår oppgave er ikke å styre etter et regelverk vi skulle ønske var til stede, men å forholde oss til de reglene som er der. Hva synes du personlig er riktig straff for en som ikke har sjekket selvangivelsen godt nok, men hvor alle opplysningene foreligger for skattemyndighetene? I den grad man skulle ha hatt reaksjoner på dette, kunne man kanskje tenke seg at det ville vært mer passende med et gebyr enn med en streng prosentsats, slik tilfellet er i dag. Men dette er kun min personlige mening. IKKE TRUSSEL FOR SKATTYTER: - Men det er svakheter ved klageordningen som man må se på slik at vi forbedrer situasjonen, sier Leif Villars-Dahl. Foto: Stig FleSland
20 Skattebetaleren nr 6 / 2011 Myndighetene fortsetter sin kamp mot skatteunndragelser i 2012: Nye tiltak på vei Vi kikker inn i glasskulen for å se hva myndighetene har planlagt å komme med neste år. Av Gry NilseN og stig flesland 2011 ble året da mange nordmenn fikk en mer konkret oppfatning av hva skatteunndragelser betyr for et lands økonomi. Den økonomiske kollapsen i de sørligere strøk av Europa, spesielt i Hellas og Italia, har blant annet aktualisert hvor viktig skatteinngangen i et samfunn er. Her hjemme går ting langt mer fredelig for seg, hovedsakelig fordi vi er et folkeslag som i stor grad er lovlydige. Men myndighetene kommer like fullt til å lansere nye tiltak for å begrense skatteunndragelser de kommende årene. Et prioritert område De siste årene har det vært en klar og langsiktig satsing på å få bukt med skatteunndragelser her i Norge. Årsaken til dette er blant annet økt internasjonalisering Norge er som kjent ingen øy, og internasjonale trender når det gjelder skatteunndragelse er aktuelle også her. Satsingen ble uttrykt i regjeringens første Soria Moria-erklæring, og ble fulgt opp av Skatteunndragelsesutvalget. Utvalget ble oppnevnt 1. juni 2007, og overleverte sin utredning «Tiltak mot skatteunndragelser» til Finansdepartementet i februar 2009. Utredningen inneholdt forslag til en rekke mulige tiltak for å begrense skatteunndragelser, hvorav noen var forholdsvis spiselige og andre noe mer kontroversielle. I Soria Moria-erklæringen høsten 2009 var ett av målene «å styrke arbeidet for å hindre svart økonomi og skatteunndragelser både nasjonalt og internasjonalt, herunder følge opp forslag fra Skatteunndragelsesutvalget». I tråd med dette er det bevilget penger til opprusting av skatteetatens innsats mot skatteunndragelser, blant annet i forhold til såkalte skatteparadis. Rapporten har også satt spor i strategien til skattemyndighetene. Da skatteetaten skulle utarbeide strategidokumentet for perioden 2010-2015 ble visjonen formulert slik: «Et samfunn der alle vil gjøre opp for seg». Og i mars i år la Regjeringen frem en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, den femte planen i rekken. Meldingen tar utgangspunkt i trusselvurderingen fra Økokrim, som rangerer skattekriminalitet, trygdekriminalitet og korrupsjon som de viktigste trusler. Dette er vedtatt Flere forslag fra Skatteunndragelsesutvalget om å gi skattemyndighetene tilgang til opplysninger har blitt vedtatt de senere årene, blant annet at Økokrim kan videreformidle hvitvaskingsmeldinger til skattemyndighetene. Dessuten har revisor nå plikt til å sende kopi av nummererte brev med begrunnelse for hvorfor han nekter å underskrive på næringsoppgaven. Skattemyndighetene kan nå innberette advokater som har medvirket til skattesnusk inn til Tilsynsrådet for advokatsaker. Sist, men ikke minst, er det innført tiltak mot kontantøkonomi fra 2011. Grunnen er at bruk av kontanter gjør det vanskelig å spore betalingene i etterkant, og kontanter gjør det lettere med svart omsetning. Det er dessuten lagt ned store ressurser på å forhindre svart arbeid i hjemmene. Som et ledd i praktiske forenklinger ved kjøp av privat arbeidskraft ble nettstedet handlehvitt. no lansert nå i november. Hva skjer i 2012? Tiltakene mot kontantøkonomi gjelder både næringslivet og privatpersoner. Næringsdrivende nektes fradrag for skatt og moms ved transaksjoner hvis det gjelder beløp over 10.000 kroner som er betalt kontant. Privatpersoner risikerer å bli ansvarlig for skatt og moms, hvis selgeren av tjenesten har unndratt skatt, og det gjelder beløp over 10.000 kroner som er betalt kontant. I og med at reglene ble innført med virkning fra 2011, har vi foreløpig ikke sett saker der disse reglene er benyttet, men kanskje den første dukker opp i 2012. Næringslivet vil dessuten merke tiltakene mot kontantøkonomi gjennom at myndighetene jobber med regler for såkalt plombering av kassaapparater. På den måten blir det vanskeligere å lure unna kontanter fra kassa. I dag kan avgiftspliktige næringsdrivende levere oppgave én gang i året, i stedet for seks ganger årlig. Denne