Konsernrevisjon Effektiv revisjon av konsernregnskapet Lars Angermo og Stian Bringsjord statsautoriserte revisorer Sant Revisjon AS Sant Revisjon AS
Agenda 1. Mål med revisors arbeide 2. Vesentlighet ved konsernrevisjon 3. Aksept og fortsettelse av konsernet 4. Kommunikasjon med revisorer i vesentlige enheter 5. Eksempel på revisjonsinstruks (CASE) 6. Regnskapsmessige problemstillinger side 2
Innledning side 3
Mål med revisors arbeide 1. Beslutte om vi kan påta oss arbeidet med revisjonen av konsernregnskapet eller fortsette som konsernrevisor 2. Å kommunisere TYDELIG krav til revisorene i konsernenhetene om omfang og tidspunkt for handlinger og krav til deres kommunikasjon tilbake til konsernrevisor 3. Å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for å kunne gjøre seg opp en mening side 4
Hvorfor er dette aktuelt nå? Standarden om konsernrevisjon er relativt ny. Erstattet den tidligere ISA 600 «bruk av annen revisors arbeide» for 2008. Mye mer omfattende standard God revisjonsskikk i utvikling Enighet blant de som kommenterte på standarden at «arbeidet til konsernrevisor må styrkes» Dreining bort fra revisjonsplikt (i hele Europa) krever mer aktiv involvering fra konsernrevisor side 5
Risikodrevet revisjon en kjapp påminnelse Revisors mål er å identifisere og anslå risiko for vesentlig feilinformasjon, gjennom forståelse av enheten og dens omgivelser (ISA 315.3) Identifisere særskilte risikoer for enheten. også krav for konsernregnskapet. Detaljeringsgrad styrt av ISA 600. side 6
Hva er utfordringene ved konsernrevisjon i praksis? 1. Få opp problemstillinger i vesentlige konsernenheter på et tidlig tidspunkt før 31.12 2. Få tilstrekkelig revisjonsbevis på vesentlige konsernenheter. Få en rapportering som er forståelig fra vesentlige konsernenheter! 3. Få rapportering fra vesentlige konsernenheter i riktig tid! 4. Type revisjon i vesentlige konsernenheter (begrenset revisjon, kontrollhandlinger) side 7
Vesentlighet ved konsernrevisjon? Hensynet til en effektiv revisjon side 8
Begreper og bruk av dem 1. Vesentlighet for konsernregnskapet som helhet 2. Bestemte transaksjonsklasser, eller tilleggsopplysninger for konsernet som er lavere enn totalvesentlighetsgrensen 3. Vesentlighetsgrenser for konsernenheter (skal være lavere enn totalvesentlighetsgrensen (men summen for alle konsernenheter kan være større en totalvesentlighetsgrensen). 4. Arbeidsvesentlighetsgrense for konsernenheter kan i praksis være lik denne. 5. Grense for ubetydelig feilinformasjon (som ikke rapporteres). side 9
Hva er en vesentlig konsernenhet? 1. Vurderes ut fra formålet med revisjonen og vår forståelse av virksomheten. 2. Hvilket parameter er fornuftig å benytte som grunnlag? Eksempler Inntekter Balansesum Resultat før skatt 3. Angitt en veiledning i standarden: «Kan være 15% av det valgte parameteret» side 10
Eksempel på fastsetting av «vesentlig konsernenhet» EKS: Konsern med salg av varer. 10 konsernenheter pluss morselskap. Totale inntekter forventet til 20 MNOK. Inntekter vurdert å være aktuelt parameter. Benytter 15% som grense: Enhet nr Omsetning Balansesum Datter 1 8 820 000 10 000 000 Datter 2 4 000 000 3 000 000 Datter 3 3 000 000 8 000 000 Datter 4 2 000 000 1 000 000 Datter 5 1 000 000 500 000 Datter 6 800 000 15 000 000 Datter 7 300 000 200 000 Datter 8 20 000 300 000 Datter 9 50 000 700 000 Datter 10 10 000 100 000 Sum 20 000 000 side 11
Hva med uvesentlige konsernenheter? Konsernrevisor må utføre analytiske handlinger på konsernnivå (ISA 600.28) Dette arbeidet kan resultere i at det må utføres ytterligere handlinger Begrenset revisjon Revisjon av en eller flere kontosaldoer eller transaksjonsklasser Andre revisjonshandlinger side 12
Aksept og fortsettelse Har vi grunnlag for å være konsernrevisor? side 13
Hva må gjøre for å avgjøre fortsettelse eller aksept 1. Det vi ellers gjør + skaffe oss en overordnet forståelse av konsernet og konsernenheter, slik at vi kan identifisere konsernenheter (KE) som sannsynligvis vil være vesentlige. 2. Avgjøre nødvendig involvering i vesentlige konsernenheter og avtale med ledelsen omfang av påkrevet arbeide i disse selskapene / enhetene! side 14
Etter aksept / fortsettelse Revisjonsstrategi og revisjonsplan 1. Øke forståelsen av konsernet, konsernenheter og kontroller 2. Opparbeide seg en forståelse av konsernrevisjonsprosessen, herunder instruksen fra ledelsen til konsernenheter 3. Forstå revisorene i vesentlige konsernenheter Uavhengighet Faglig kompetanse Nødvendig involvering mulig for konsernrevisor Hva er de regulatoriske omgivelsene? 4. Fastsette vesentlighetsgrenser 5. Utarbeide revisjonsstrategi og revisjonsplan (ISA 300) Detaljeringsgrad? Bruk av Descarte? side 15
Etter aksept / fortsettelse Revisjonsstrategi og revisjonsplan Eksempler på forhold som konsernrevisor må opparbeide seg en forståelse av (1/2): Kontroller på konsernnivå - Møter mellom ledelsen og enheten for å diskutere utvikling - Overvåking og drift av økonomiske resultater, herunder rapporteringsfrekvens - Konsernledelsens risikovurderingsprosess - Overvåking og avstemming av mellomværender, elimineringer osv. - IT systemet som er sentralt for konsernet og aktuelle kontrollaktiviteter - Konsistente rutiner (økonomi/regnskapsmanual) - Konsernomfattende tiltak (etiske retningslinjer, varsling, misligheter) side 16
Etter aksept / fortsettelse Revisjonsstrategi og revisjonsplan Eksempler på forhold som konsernrevisor må opparbeide seg en forståelse av (2/2): Konsolideringsprosessen - Ledelsens prosess for sikring av ensartede prinsipper - Ledelsens prosess for å sikre riktig regnskapsrapportering i rimelig tid før konsolidering - Ledelsens prosess for omregning av utenlandske enheter - IT verktøyet som benyttes i konsolideringsprosessen - Prosessen for å registrere konsolideringsjusteringer, herunder erfaringer den regnskapsansvarlige har. - Prosess for å komme frem til virkelig verdi (dersom relevant), avskrivning av goodwill og testing av goodwill side 17
Kommunikasjon med revisorer i vesentlige enheter side 18
Kommunikasjonsprosessen med enhetsrevisorer Aksept / fortsettelse. Identifikasjon av vesentlige enheter Utsendelse av revisjonsinstruks Bekreftelse på mottak Rapportering etter interim (dersom aktuelt) Årsoppgjørsrapportering) Konsernets revisjonsberetning side 19
Kommunikasjonskrav skal minst omfatte 1. Diskutere med enhetens revisor ELLER konsernenhetsledelsen om vesentlige forretningsaktiviteter 2. Diskutere med enhetens revisor sannsynligheten for at enhetens regnskap inneholder vesentlige feil på grunn av misligheter eller feil 3. En gjennomgang av revisorens dokumentasjon av særskilte risikoer som kan være opphav til vesentlige feil (dette kan være i form av et notat fra enhetens revisor) I tillegg revisjonsinstruks side 20
Kommunikasjonskrav Rapporteringsinstruks som inneholder (1/2: Underrettelse fra konsernrevisor - Rammeverket for regnskapet - Bekreftelse på samarbeide med revisjonsteamet - Opplyse om etiske krav (uavhengighet) - Vesentlighetsgrenser som skal anvendes - Identifiserte særskilte risikoer fra KR og be om opplysning om SR fra KER - Liste over nærstående parter og be om opplysning om NP fra KER - Tidspunkt og mal for rapporteringer Bekreftelse fra KER - Etiske krav (uavhengighet) - Om krav fra konsernrevisjonsteamet er overholdt side 21
Kommunikasjonskrav Rapporteringsinstruks som inneholder (2/2): Underrettelse fra konsernrevisor om rapportering tilbake - Etiske krav (uavhengighet) - Om krav fra konsernrevisjonsteamet er overholdt - Identifisering av finansiell informasjon som er revidert - Informasjon om manglende overholdelse av lover og forskrifter - Liste over ikke-korrigerte feil - Tegn på manglende objektivitet - Beskrivelse av identifiserte mangler i intern kontroll over rapportering - Øvrige vesentlige forhold som er kommunisert eller forventes kommunisert - Øvrige forhold som kan være aktuelt å rapportere (manglende ledelsesuttalelse eks.) - Generelle funn og konklusjonen til revisoren i konsernenheten side 22
Eksempel på rapporteringsinstruks side 23
Regnskapsmessige utfordringer side 24
Justeringsposter i konsernet Eliminering av mellomværender Eliminering av intern fortjeneste Avskrivning av merverdier fra oppkjøp Justering for IFRS regnskaper Omregningsdifferanser - Resultatomregning - Egenkapitalomregning fra IB side 25
Datterselskap i USA (alle tall USD) Balanse 31.12.2010 Bank 100 100 EK Balanse 31.12.2011 Bank 120 120 EK Resultat 2011 Inntekter 1000 Varekostnader 980 Resultat 20 Kurser (NOK / USD) 31.12.2010 8 31.12.2011 7 Snitt 2011 7,5 Norsk konsernregnskap Konsernets regnskap (NOK) Egenkapitalavstemming 2011 2010 Bank 840 800 EK 840 800 Resultat Inntekter 7500 Varekostnad 7350 Resultat 150 Egenkapital 1.1.2011 800 Resultat 2011 150 Omregningsdifferanse IB -100 (100*7-100*8) Omregningsdifferanse resultat -10 (20*7-20*7,5) Egenkapital 31.12.2011 840 side 26
Takk for oss side 27