NKRFs Fagkonferanse 2017 v/statsautorisert revisor Linn Therese Bekken, Vestfold kommunerevisjon

Transkript

1 NKRFs Fagkonferanse 2017 v/statsautorisert revisor Linn Therese Bekken, Vestfold kommunerevisjon

2 1. Rammeverk 2. Innledning hva er vesentlighet 3. Fastsettelse av vesentlighet 4. Særskilt vesentlighet 5. Ikke-korrigerte feil 6. Oppsummering 2

3 ISA 320 Vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av revisjon ISA 450 Vurdering av feilinformasjon identifisert under revisjon ISA 700 Konklusjon og rapportering om regnskaper Informasjonsskriv 7/2016 REVISORS VURDERINGER AV VESENTLIGHET MED VEKT PÅ PLANLEGGINGSFASEN VED REVISJON AV REGNSKAPER I KOMMUNAL SEKTOR 3

4 Definisjon, ISA 200 punkt 6: «Feilinformasjon, herunder utelatelser, er å anse som vesentlige dersom de, enkeltvis eller samlet, rimelig kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som treffes av brukerne på grunnlag av regnskapet. Skjønnsmessige vurderinger av vesentlighet foretas i lys av de rådende omstendigheter, og påvirkes av revisors oppfatning av behovet for finansiell informasjon hos brukerne av regnskapet, og av omfanget av eller typen feilinformasjon, eller en kombinasjon av begge. Revisors mening gjelder for regnskapet totalt sett, og revisor er derfor ikke ansvarlig for å avdekke feilinformasjon som ikke er vesentlig for regnskapet totalt sett.» 4

5 Ut fra denne definisjonen ser man at hva som er å anse som vesentlig vil avhenge av flere faktorer. størrelse, økonomiske situasjon og andre mulige omstendigheter av klar betydning for vurderingen. brukergrupper som benytter seg av den finansielle informasjonen og revisors oppfatning av deres behov. Vi ser også at revisor ikke er ansvarlig for å avdekke feilinformasjon som ikke er vesentlig for regnskapet totalt sett. Denne vurderingen går ut på ressursbruk. Det ville ikke vært kostnadseffektivt om revisor skulle avdekke all feilinformasjon i regnskapet på alle nivå, altså feilinformasjon som totalt sett er av uvesentlig karakter. Vesentlighetsgrensen påvirker hvor mye arbeid revisor skal utføre for å avgi en revisjonsberetning. 5

6 Vesentlighetsbegrepet anvendes av revisor ved: Planlegging og utføring av revisjonen Evaluering av virkningen av identifisert feilinformasjon for revisjonen og virkningen av eventuell ikke-korrigert feilinformasjon på regnskapet Utarbeidelse av en konklusjon i revisjonsberetningen 6

7 ISA 200 defineres revisjonsrisiko som: «Risikoen for at revisor gir uttrykk for en uriktig mening i revisjonsberetningen når regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon.» 7

8 Sammenhengen mellom revisjonsrisiko og vesentlighet: En økning i hva som betraktes som vesentlig, vil føre til en redusert revisjonsrisiko. En reduksjon i vesentlighet vil lede til økt revisjonsrisiko. Økt revisjonsrisiko og redusert vesentlighet vil kreve mer omfattende revisjonshandlinger for å oppnå et akseptabelt risikonivå. 8

9 Revisor skal i planleggingsfasen fastsette: 1. Total vesentlighet 2. Arbeidsvesentlighet 3. Grense for ubetydelige feil Revisjonsstandardene er prinsippbaserte og gir ikke konkrete anvisninger i beregning av vesentlighetsgrenser. I praksis tar revisor gjerne utgangspunkt i en kvantitativ referanseverdi («benchmark») samt en tilhørende prosentsats. 9

10 Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har trukket frem følgende potensielle brukergrupper av kommuneregnskapet: Innbyggere, långivere, gebyrbetalere, politikere, administrasjon, kommune ansatte og statlige myndigheter. Innbyggerne, som bl.a. også betaler gebyr, kan gjennom valg påvirke hvilke politikere som blir valgt inn i kommunestyret. Administrasjonen gir innspill til budsjettet og avlegger regnskapet. Kommunestyret vedtar regnskapet som administrasjonen avlegger og bevilger midler. GKRS anser kommunestyret til å være den primære brukergruppen av det kommunale årsregnskapet. 10

11 Revisor må vurdere hvilke referanseverdier som anses som hensiktsmessige og relevante altså de referanseverdiene revisor antar brukerne av akkurat dette regnskapet fokuserer på når de tar sine beslutninger. 11

12 Budsjett: I kommunal sektor bevilger kommunestyret midler for årets drift som kommer til uttrykk i budsjettet. Budsjettet vil i mange tilfeller gi bedre informasjonsgrunnlag for fastsettelse av vesentlighetsgrenser for revisjon av årets regnskap enn fjorårets regnskap. Kommunens revisor bør vurdere å bruke budsjettet som grunnlag for fastsettelse av vesentlighetsgrenser. Driftsregnskap: Kommunens budsjett og regnskap består både av en drifts- og en investeringsdel. Investeringsdelen i kommunens budsjett og regnskap kan variere betydelig fra år til år. Derfor bør driftsbudsjettet brukes som grunnlag for fastsettelse av grenser for vesentlighet for å få et mer stabilt bilde av enheten. 12

13 Driftskostnader: I følge ISA 320, punkt A9 kan samlede kostnader eller nettokostnader/utbetalinger være mer hensiktsmessige referanser for programaktiviteter. Kommunestyret bevilger midler til kommunens ulike aktiviteter. Lønnskostnadene er en del av disse kostnadene. Sum driftsutgifter bør være en aktuell referanseverdi ved beregning av vesentlighet. 13

14 Eiendeler: I følge ISA 320, punkt A9 kan eiendeler være en hensiktsmessig referanseverdi når en enhet i offentlig sektor har offentlige eiendeler til forvaring. Kommunene har behov for betydelig infrastruktur i form av bygninger og anlegg for å utføre sine aktiviteter. Sum eiendeler bør være en aktuell referanseverdi for beregning av vesentlighet. Ubundende fond: I kommunal sektor består egenkapitalen av bundne og ubundne fond. Bundne fond er midler som bare kan benyttes til et gitt formål, og vil normalt underlegges egne revisjonshandlinger. Ubundne fond, dvs. disposisjonsfond og ubundne investeringsfond korrigert for mer- /mindreforbruk og udekket/udisponert, disponeres av kommunestyret og kan gi et uttrykk for kommunens soliditet. Ubundne fond bør være en aktuell referanseverdi som kan påvirke revisors skjønn om hvor i intervallet vesentlighetsgrensen legges. 14

15 I revisjonsmetodikken Descartes ligger blant annet disse tommelfingerreglene: Fra fagboken Auditing & Assuranse Services, av: Eilifsen, Messier JR, Glover & Prawitt er følgende referanserammer gjengitt: De ovennevnte størrelser er som nevnt utviklet basert på regnskap i privat sektor i hhv Norge og USA. 15

16 Vesentlighet bør beregnes på bakgrunn av den referanseverdien som gir best uttrykk for den økonomiske aktiviteten i kommunen. Sum driftsutgifter gjenspeiler kommunens aktivitet og tjenesteproduksjon og er en stabil referanseverdi i forhold til svingninger i bl.a. investeringsnivå og økonomisk situasjon. Referanseverdiene eiendeler og ubundne fond vil også være aktuelle faktorer som kan påvirke revisors skjønn om hva total vesentlighet fastsettes til. 16

17 Revisors fastsettelse av vesentlighet er gjenstand for profesjonelt skjønn og påvirkes av revisors oppfatning av hvilke behov for finansiell informasjon brukerne av regnskapet har og erfaringer med oppdraget. Vurdering av hvor i intervallet man skal legge seg vil blant annet kunne påvirkes av: Kommunens økonomiske stilling Likviditetsproblemer ROBEK Investeringsplaner Organisering/omorganisering Eventuelt ekstraordinære forhold Politiske satsingsområder 17

18 Arbeidsvesentlighet er et verktøy for operasjonalisering av vesentlighetsgrensen, og benyttes på regnskapslinjenivå. Arbeidsvesentlighet tar høyde for at mange mindre feil aggregert kan bli vesentlige. ISA 320 gir krav til revisor om å fastsette grenser for arbeidsvesentlighet i forbindelse med planleggingen av revisjonen. Arbeidsvesentlighet defineres av ISA 320 punkt 9 som: «Det eller de beløpene som er fastsatt av revisor som lavere enn vesentlighetsgrensen for regnskapet totalt sett for å redusere muligheten for at summen av ikke-korrigert og uavdekket feilinformasjon overstiger vesentlighetsgrensen for regnskapet totalt sett, til et hensiktsmessig lavt nivå.» 18

19 Arbeidsvesentlighet settes ofte til 50 prosent eller 75 prosent av totalvesentlighetsgrensen. Arbeidsvesentlighet fastsettes også ut i fra en skjønnsmessig vurdering der revisor utøver profesjonelt skjønn. Vurderingen påvirkes av revisors forståelse av enheten og revisors forventinger til feilinformasjon i inneværende periode. Jo mindre feilinformasjon revisor forventer at det er i regnskapet, jo mindre behov er det for å redusere arbeidsvesentlighet under vesentlighet for regnskapet totalt sett. 19

20 Grense for ubetydelige feil settes normalt i intervallet 1 til 5 % av total vesentlighet. Ved avslutningen av revisjonen skal revisor liste opp de feil som er identifisert for kommunen (revidert enhet). Grense for ubetydelige feil benyttes for å angi en nedre grense for hvilke feil vi inkluderer i oppsummeringen. Grense for ubetydelige feil benyttes på bilagsnivå. Klart ubetydelig feilinformasjon er beløp som ikke har en vesentlig innvirkning på regnskapet. Grensen settes etter en skjønnsmessig vurdering av enheten og dens omstendigheter. 20

21 Under utførelsen av revisjon kan revisor bli kjent med opplysninger som legger andre forutsetninger til grunn for vesentlighetsvurderingen. Ved informasjon som ville ha medført at revisor hadde fastsatt et annet beløp (eller flere beløp) innledningsvis, skal revisor revurdere den fastsatte vesentlighetsgrensen for regnskapet totalt sett, og dersom det er relevant, vesentlighetsgrensene for bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger 21

22 I offentlig sektor kan regnskapet bli brukt til å fatte andre beslutninger enn økonomiske. Forhold som allmennhetens interesse, ansvarlighet, redelighet og sikring av effektivt lovmessig tilsyn kan tilsi at en post er vesentlig i kraft av sin natur selv om den beløpsmessig ikke er vesentlig. Det kan være faktorer som kan indikere at det er en eller flere bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger, der feilbeløp som er lavere enn vesentlighet for regnskapet totalt sett rimelig kan forventes å påvirke økonomiske beslutninger som treffes av brukerne: Hvorvidt lov, forskrift eller det gjeldende rammeverket for finansiell rapportering påvirker brukernes forventninger vedrørende måling eller tilleggsopplysning av bestemte poster De viktigste tilleggsopplysningene i forhold til kommunens virksomhet Hvorvidt det er rettet oppmerksomhet mot et bestemt aspekt ved kommunens virksomhet som det er opplyst om for seg i regnskapet. (ISA 320 A10) 22

23 Eksempler på enkelte områder ved offentlig sektor hvor det kan være aktuelt for revisor å vurdere særskilt vesentlighet (listen er ikke uttømmende): Selvkost og brukerbetaling Bevilgningskontroll Skatter og avgifter Misligheter 23

24 Budsjettavvik infoskriv fra NKRFs revisjonskomite (2013) 10 % avvik mellom budsjett og regnskap på den enkelte linje i regnskapsskjemaene Nedre beløpsgrense for hva som vil kunne være vesentlig budsjettavvik i den enkelte kommune Skatt og avgift Ved kontroll av den informasjon som omfattes av særattestasjonene i forbindelse med skatter og avgifter må revisor anvende andre og mer omfattende kontrollhandlinger enn vesentlighetsgrensen for revisjon av årsregnskapet nødvendigvis skulle tilsi. Dette skyldes at områder som er særlig relevante for skatter og avgifter, ikke kan utelates kontrollert selv om de er uvesentlige for årsregnskapet totalt sett. Det er imidlertid ikke krav om at revisor kvantifiserer lavere vesentlighetsgrense på dette området, jf. SA 3801 punkt

25 ISA og 7 og Vurdering av identifisert feilinformasjon under revisjonens utførelse Vurdering av virkningen av ikke-korrigert feilinformasjon ISA 580 Listen over ikke-korrigerte feil skal vedlegges uttalelser fra ledelsen og ledelsen skal gi sin vurdering av feilene ISA 700 Forbehold, negativ konklusjon, kan ikke uttale seg 25

26 Revisor skal be ledelsen om å korrigere feilinformasjonen Revisor skal avgjøre hvorvidt ikke-korrigert feilinformasjon er vesentlig, enkeltvis eller samlet. Når revisor tar denne avgjørelsen, skal revisor vurdere: (a) Størrelsen på og typen feilinformasjon, både i forhold til bestemte transaksjonsklasser, kontosaldoer eller tilleggsopplysninger og regnskapet totalt sett, og de særlige omstendighetene rundt dens forekomst; og (b) Virkningen av ikke-korrigert feilinformasjon fra tidligere perioder på de relevante transaksjonsklassene, kontosaldoene eller tilleggsopplysningene, og på regnskapet totalt sett. Dokumentasjonskrav Revisors konklusjon om hvorvidt tilfeller av ikke-korrigert feilinformasjon er vesentlig, enkeltvis eller samlet, og grunnlaget for denne konklusjonen 26

27 Er det særskilte nøkkeltall/områder som må vurderes ved fastsettelse av vesentlighetsgrenser ved revisjon i kommunal sektor? Revisjonskomiteen i NKRF har vurdert ulike nøkkeltall/referanseverdier og anbefaler at sum budsjetterte driftskostnader, eiendeler og ubundne fond er de størrelser som benyttes som referanseverdier ved beregning av vesentlighetsgrenser ved revisjon av kommuner. 27

28 Er det særskilte områder som må vurderes ved fastsettelse av vesentlighetsgrenser ved revisjon i kommunal sektor? Revisjonskomiteen i NKRF mener at offentlig sektors særpreg medfører at det på enkelte områder kan være naturlig å vurdere særskilte vesentlighetsgrenser. Eksempler på særskilte områder kan være selvkost og brukerbetalinger, bevilgningskontroll, skatter og avgifter og misligheter, men det kan også være andre områder. Det er tett sammenheng mellom vesentlighet og risiko og et alternativ til særskilte vesentlighetsgrenser på egne områder kan være særskilt aktsomhet som viser seg i revisjonshandlinger på slike områder. 28

29