Informasjon, opplevelse og kunnskap

Informasjon, opplevelse og kunnskap Bibliotekplan for Nordland 2003 2006 Nordland fylkeskommune Kulturavdelingen

Automatlageret, Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana.

Informasjon, opplevelse og kunnskap Bibliotekplan for Nordland 2003 2006 3

Innhold SAKSPROTOKOLL 6 FYLKESTINGSSAK 4 2003 9 1 STRATEGIER OG HANDLINGSPLAN 16 1.1 Målsetting 16 1.2 Strategier og handlingsplan(en) 16 2 BIBLIOTEK I ET NORDLANDSSAMFUNN I ENDRING 19 3 FOLKEBIBLIOTEKENE I NORDLAND 22 3.1 Organisering og finansiering av folkebibliotekene 22 3.2 Bestand 23 3.3 Bruk av folkebibliotekene 23 3.4 Vurdering 24 4 BIBLIOTEK OG BARN 26 4.1 Bibliotek i grunnskolen 26 4.2 Barn i folkebiblioteket 28 4.3 Vurdering 28 5 BIBLIOTEK I VIDEREGÅENDE SKOLE 30 5.1 Organisering og finansiering av bibliotek i videregående skole 30 5.2 Bemanning av bibliotek i videregående skole 31 5.3 Bruk av bibliotek i videregående skole 31 5.4 Vurdering 32 6 MOBILE BIBLIOTEK 33 6.1 Utvikling i antall og drift av bokbusser i perioden 1994 2000 33 6.2 Utlån 33 6.3 Kostnader og finansiering av bokbussene 34 6.4 Vurdering 34 7 IKT I BIBLIOTEKENE 36 8 STATLIGE BIBLIOTEK I NORDLAND 39 8.1 Sykehusbibliotekene 39 8.2 Høgskolebibliotekene 39 8.3 Vurdering 40 9 NASJONALBIBLIOTEKET 42 10 FYLKESBIBLIOTEKET 43 10.1 Dagens organisering og oppgaver 43 10.2 Vurdering 47 11 STATLIGE FORUTSETNINGER 48 11.1 Lov om folkebibliotek 48 11.2 Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa 48 11.3 ST. Meld. Nr. 22, Kjelder til kunnskap og oppleving 48 12 UTFORDRINGER OG MÅLSETTING 49 12.1 Brukeren i sentrum 49 12.2 Bibliotekene og barn og unge 50 12.3 Bibliotekene og livslang læring 51 12.4 Bibliotekene som kulturformidlere og kulturbærere 52 12.5 Mobile bibliotek 52 12.6 Bibliotekene og IKT 53 12.7 Fremtidig organisering av bibliotekene 53 4

12.8 Bibliotektjenester for den samiske befolkningen 54 12.9 Bibliotek for brukere med spesielle behov 54 12.10 Større offentlig innsats på bibliotek 55 13 LITTERATURLISTE 56 14 VEDLEGG 57 14.1 Lov om folkebibliotek 57 14.2 Vedlegg 2. Oppsummering bibliotekplan for Nordland 1993-2000. 58 LISTE OVER TABELLER Tabell 2-1: Hovedtrekk i bibliotekstatistikken for 2000. 20 Tabell 3-1: Forskjellige kostnaders andel av totale driftsutgifter. Prosent 22 Tabell 3-2: Driftsutgifter på formål. (1994-Kr.) 22 Tabell 3-3: Antall årsverk 23 Tabell 3-4: Bokbestand1994 og 1999 23 Tabell 3-5: Bestand alle media. Antall enheter 23 Tabell 3-6: Totalt utlån og utlån pr. innbygger 23 Tabell 3-7: Utlån av bøker 23 Tabell 3-8: Utlån av andre media 24 Tabell 3-9: Besøk pr. innbygger 24 Tabell 3-10: Internett i folkebibliotekene 24 Tabell 4-1: Bemanning i grunnskolebibliotek. Nordland og Norge 27 Tabell 4-2: Utlån i skolebibliotekene pr. elev, 1994 og 1999 27 Tabell 4-3: Utlån av bøker til barn i folkebibliotekene i Nordland 28 Tabell 4-4: Bokutlån til barn i skole- og folkebibliotek 28 Tabell 5-1: Regnskap media Nordland og Norge 1994 og 2000. (Nominelle kr). 30 Tabell 5-2: Utviklingen av mediebevilgninger 1994 2000 (i 1994 Kr. 1998 = 100) 30 Tabell 5-3: Bemanning i bibliotekene i videregående skole 31 Tabell 5-4: Bokutlån pr. elev 1994 og 2000 31 Tabell 5-5: Utlån av media pr. elev 31 Tabell 5-6: Besøk pr. elev i videregående skole 1997 2000. Nordland og Norge 31 Tabell 5-7: Besøk pr innbygger i kommuner med og uten videregående skole fordelt på kommunestørrelse 2000 32 Tabell 6-1: Mobile bibliotek 1994 2000 33 Tabell 6-2: Utlån fra bokbusser i % av totalt utlån fra folkebibliotekene i de samarbeidende kommunene i 2000 34 Tabell 6-3: Brutto bokbusskostnader i % av totale kostnader i de samarbeidende kommunene i 2000 34 Tabell 6-4: Kostnader pr. utlån 2000 34 Tabell 6-5: Alder på dagens bokbusser i Nordland 35 Tabell 7-1: Utviklingen av IKT-gjennomføring i Nordland 1996 2000 36 Tabell 8-1: Sykehusbibliotek i Nordland 39 Tabell 8-2: Utlån fra høgskolebibliotekene i Nordland 2000 40 Tabell 10-1: Oversikt over hovedarbeidsområder og årsverk i fylkesbiblioteket 43 Tabell 10-2: Mottatte og videresendte bestillinger og fjernlån 1994 2000 43 Tabell 10-3: Fylkesbibliotekets fjernlån i % av samlet utlån i folkebibliotek i Nordland 1994 2000 44 Tabell 10-4: Registrering av elektroniske henvendelser 44 Tabell 10-5: Antall bidrag til og besøk på skrivebua 44 Tabell 10-6: Utvalgte tall fra fylkesbibliotekets eksterne virksomhet 46 Tabell 10-7: Utvikling av fylketsbibliotekets økonomi 1994 2000 46 Tabell 10-8: Ulike utgifters andel av bruttoutgifter 1994 2000 46 Tabell 12-1: Utlån av andre media i prosent av totalt utlån 49 5

Saksprotokoll Arkivsak: 200201007 Arkivnr.: 660.T07 Saksbehandler: Eli-Nann Stubberud Saksgang Fylkestinget: 17.02.2003 4/03 Sakstittel: Bibliotekplan for Nordland Fylkestinget: 17.02.2003 Fykesrådets innstilling: 1 Fylkestinget vedtar «Informasjon, opplevelse og kunnskap: Bibliotekplan for Nordland.» De økonomiske framstillingene i planen gir en oversikt over kostnadene. Framdriften bestemmes av bevilgningene som blir gitt ved behandling av økonomiplanen. 2 Fylkestinget merker seg at opprustning av de kommunale bibliotekene, som var forventet i henhold til bibliotekplanen fra 1993 2000, i liten grad er realisert. Fortsatt må kommunene ha ansvar for driften av folkebibliotekene, men fylkesbiblioteket har en svært viktig rolle i å stimulere til samarbeid som kan gi best mulig bibliotektjenester til brukerne. 3 Arbeidet med å opprette samiske samlinger ved Sijti Jarnge og Arran er ikke kommet så langt som vi skulle ønske. Samtidig er bibliotektilbudet til den samiske befolkningen blitt kraftig forbedret ved driften av den sørsamiske og den lulesamiske bokbussen. Det er særlig viktig at bibliotekinnsatsen overfor fylkets samiske befolkning blir fulgt opp. 4 Litteraturformidlingen til barn og unge innebærer ikke bare leseopplevelse, men også språkrøkt. Arbeidet prioriteres høyt i kommende periode, også for at fylkesbiblioteket kan koordinere arbeidet overfor bibliotekene med utviklingen av den kulturelle skolesekken og være ansvarlig instans for skolesekkens litterære innhold. 5 En viktig målsetting for bibliotekvesenet er å nå ut til barn og ungdom i større grad enn tidligere. Dette må følges opp ved å gjøre bibliotekenes tilbud attraktive for denne gruppen, og her spiller media og IKT-teknologi en viktig rolle. Samarbeid om bibliotektjenester ved folkebibliotek, bibliotek i grunnskoler og i videregående skoler må derfor intensiveres. Det er behov for bedre koordinering av bibliotektilbudet til barn og unge ved at samspillet mellom de forskjellige bibliotektypene styrkes. Mediestammen i de videregående skolene bør stilles til disposisjon for folkebibliotekene, og felles bibliotekkatalog for forskjellige bibliotektyper bør bli vurdert. Veiledningstjenesten overfor skoleverket bør styrkes. 6 Oppbyggingen av spesialkompetanse til rådgiving innenfor IKT har vært vellykket og har gitt positive resultater også for kommunene. Et eksempel er innføringen av internett og bibliotekkataloger som er gjort tilgjengelig via nettet. Et annet eksempel er fylkesbibliotekets prosjekt med bredbånd til kommunene via folkebiblioteket. Et samarbeid om bredbånd mellom folkebibliotek, videregående skole og museer bør initieres. Arbeidet med IKT prioriteres ytterligere. 7 Statlig bortfall av generelle midler til bokbuss kan vise seg å slå svært negativt ut for regionale bokbusser i fylket. Støtten til samiske bokbusser er overført fra departementet til Sametinget og er opprettholdt. Fylkesrådet må følge utviklingen for bokbussene nøye og vurdere om grunnlaget for tilskudd bør forandres. 8 Sammenslåingen av de to fylkesbibliotekene i Narvik og i Mo i Rana har vært vellykket. Fordelingen av arbeidsoppgaver mellom de to avdelingene har gitt gode resultater. Nordland fylkesbibliotek har høyere tall for utlån og annen aktivitet enn de fleste andre fylkesbibliotekene. I et fylke med mange kommuner med store avstander og lave innbyggertall er det særlig viktig å ha et effektivt fylkesbibliotek som kan betjene folkebibliotekene, arrangere kurs og legge føringer som kan styrke samarbeid over kommunegrensene. Fylkestinget ser det som viktig å styrke fylkesbibliotekets rolle som rådgiver, pådriver, bestiller og tjenesteyter. 9 Fylkesbiblioteket gis i oppdrag å koordinere oppfølgingen av bibliotekplanen med oppfølgingen av museumsplanen. Målet med en slik koordinering skal være et tettere samarbeid mellom bibliotek, arkiv og museum i tråd med føringene i St. meld 22 (1999 2000). Fylkestinget viser spesielt til de mulighetene som ligger i å koordinere IKTsystemene innenfor de ulike områdene, og til de muligheter som ligger i å etablere samarbeid om dokumentasjon og formidling av lokalhistorien. 6

Innstillinga fra komite for kultur og miljø ble lagt fra av saksordfører Torill Ø. Hanssen, FrP: Komiteen har fått seg forelagt eldrerådets innstilling i saken. Komite for kultur og miljø ber fylkestinget fatte følgende vedtak: 1 Fylkestinget vedtar «Informasjon, opplevelse og kunnskap: Bibliotekplan for Nordland.» De økonomiske framstillingene i planen gir en oversikt over kostnadene. Framdriften bestemmes av bevilgningene som blir gitt ved behandling av økonomiplanen. 2 Fylkestinget merker seg at opprustning av de kommunale bibliotekene, som var forventet i henhold til bibliotekplanen fra 1993-2000, i liten grad er realisert. Fortsatt må kommunene ha ansvar for driften av folkebibliotekene, men fylkesbiblioteket har en svært viktig rolle i å stimulere til samarbeid som kan gi best mulig bibliotektjenester til brukerne. 3 Arbeidet med å opprette samiske samlinger ved Sijti Jarnge og Arran er ikke kommet så langt som vi skulle ønske. Samtidig er bibliotektilbudet til den samiske befolkningen blitt kraftig forbedret ved driften av den sørsamiske og den lulesamiske bokbussen. Det er særlig viktig at bibliotekinnsatsen overfor fylkets samiske befolkning blir fulgt opp. 4 Litteraturformidlingen til barn og unge innebærer ikke bare leseopplevelse, men også språkrøkt. Arbeidet prioriteres høyt i kommende periode, også for at fylkesbiblioteket kan koordinere arbeidet overfor bibliotekene med utviklingen av den kulturelle skolesekken og være ansvarlig instans for skolesekkens litterære innhold. 5 En viktig målsetting for bibliotekvesenet er å nå ut til barn og ungdom i større grad enn tidligere. Dette må følges opp ved å gjøre bibliotekenes tilbud attraktive for denne gruppen, og her spiller media og IKT-teknologi en viktig rolle. Samarbeid om bibliotektjenester ved folkebibliotek, bibliotek i grunnskoler og i videregående skoler må derfor intensiveres. Det er behov for bedre koordinering av bibliotektilbudet til barn og unge ved at samspillet mellom de forskjellige bibliotektypene styrkes. Mediestammen i de videregående skolene bør stilles til disposisjon for folkebibliotekene, og felles bibliotekkatalog for forskjellige bibliotektyper bør bli vurdert. Veiledningstjenesten overfor skoleverket bør styrkes. 6 Oppbyggingen av spesialkompetanse til rådgiving innenfor IKT har vært vellykket og har gitt positive resultater også for kommunene. Et eksempel er innføringen av internett og bibliotekkataloger som er gjort tilgjengelig via nettet. Et annet eksempel er fylkesbibliotekets prosjekt med bredbånd til kommunene via folkebiblioteket. Et samarbeid om bredbånd mellom folkebibliotek, videregående skole og museer bør initieres. Arbeidet med IKT prioriteres ytterligere. 7 Statlig bortfall av generelle midler til bokbuss kan vise seg å slå svært negativt ut for regionale bokbusser i fylket. Støtten til samiske bokbusser er overført fra departementet til Sametinget og er opprettholdt. Fylkesrådet må følge utviklingen for bokbussene nøye og vurdere om grunnlaget for tilskudd bør forandres. 8 Sammenslåingen av de to fylkesbibliotekene i Narvik og i Mo i Rana har vært vellykket. Fordelingen av arbeidsoppgaver mellom de to avdelingene har gitt gode resultater. Nordland fylkesbibliotek har høyere tall for utlån og annen aktivitet enn de fleste andre fylkesbibliotekene. I et fylke med mange kommuner med store avstander og lave innbyggertall er det særlig viktig å ha et effektivt fylkesbibliotek som kan betjene folkebibliotekene, arrangere kurs og legge føringer som kan styrke samarbeid over kommunegrensene. Fylkestinget ser det som viktig å styrke fylkesbibliotekets rolle som rådgiver, pådriver, bestiller og tjenesteyter. 9 Fylkesbiblioteket gis i oppdrag å koordinere oppfølgingen av bibliotekplanen med oppfølgingen av museumsplanen. Målet med en slik koordinering skal være et tettere samarbeid mellom bibliotek, arkiv og museum i tråd med føringene i St. meld 22 (1999 2000). Fylkestinget viser spesielt til de mulighetene som ligger i å koordinere IKTsystemene innenfor de ulike områdene, og til de muligheter som ligger i å etablere samarbeid om dokumentasjon og formidling av lokalhistorien. Beate Bø Nilsen, H, tok opp Høyres forslag fra komiteen: Forslag til punkt 10: 10 Fylkestinget ønsker å få utredet etableringen av et musikkbibliotek ved en videregående skole som har musikklinje. Fylkesrådet gis i oppdrag å utrede innholdet av et slikt bibliotek, og prioritere hvilken musikklinje som skal få opprettet musikkbibliotek. Fylkestinget ber om at saken legges fram for behandling i juni. 7

Votering: Innstillingas punkt 1 og 2 enstemmig vedtatt. Innstillingas punkt 3 vedtatt mot 5 stemmer. Innstillingas punkt 4, 5 og 6 enstemmig vedtatt. Innstillingas punkt 7 vedtatt mot 5 stemmer. Innstillingas punkt 8 til og med 3.setning enstemmig vedtatt. Innstillingas punkt 8 siste del vedtatt mot 5 stemmer. Innstillingas punkt 9 enstemmig vedtatt. Høyres forslag til punkt 10 fikk 10 stemmer og falt. Vedtak 1 Fylkestinget vedtar «Informasjon, opplevelse og kunnskap: Bibliotekplan for Nordland.» De økonomiske framstillingene i planen gir en oversikt over kostnadene. Framdriften bestemmes av bevilgningene som blir gitt ved behandling av økonomiplanen. 2 Fylkestinget merker seg at opprustning av de kommunale bibliotekene, som var forventet i henhold til bibliotekplanen fra 1993-2000, i liten grad er realisert. Fortsatt må kommunene ha ansvar for driften av folkebibliotekene, men fylkesbiblioteket har en svært viktig rolle i å stimulere til samarbeid som kan gi best mulig bibliotektjenester til brukerne. 3 Arbeidet med å opprette samiske samlinger ved Sijti Jarnge og Arran er ikke kommet så langt som vi skulle ønske. Samtidig er bibliotektilbudet til den samiske befolkningen blitt kraftig forbedret ved driften av den sørsamiske og den lulesamiske bokbussen. Det er særlig viktig at bibliotekinnsatsen overfor fylkets samiske befolkning blir fulgt opp. 4 Litteraturformidlingen til barn og unge innebærer ikke bare leseopplevelse, men også språkrøkt. Arbeidet prioriteres høyt i kommende periode, også for at fylkesbiblioteket kan koordinere arbeidet overfor bibliotekene med utviklingen av den kulturelle skolesekken og være ansvarlig instans for skolesekkens litterære innhold. 5 En viktig målsetting for bibliotekvesenet er å nå ut til barn og ungdom i større grad enn tidligere. Dette må følges opp ved å gjøre bibliotekenes tilbud attraktive for denne gruppen, og her spiller media og IKT-teknologi en viktig rolle. Samarbeid om bibliotektjenester ved folkebibliotek, bibliotek i grunnskoler og i videregående skoler må derfor intensiveres. Det er behov for bedre koordinering av bibliotektilbudet til barn og unge ved at samspillet mellom de forskjellige bibliotektypene styrkes. Mediestammen i de videregående skolene bør stilles til disposisjon for folkebibliotekene, og felles bibliotekkatalog for forskjellige bibliotektyper bør bli vurdert. Veiledningstjenesten overfor skoleverket bør styrkes. 6 Oppbyggingen av spesialkompetanse til rådgiving innenfor IKT har vært vellykket og har gitt positive resultater også for kommunene. Et eksempel er innføringen av internett og bibliotekkataloger som er gjort tilgjengelig via nettet. Et annet eksempel er fylkesbibliotekets prosjekt med bredbånd til kommunene via folkebiblioteket. Et samarbeid om bredbånd mellom folkebibliotek, videregående skole og museer bør initieres. Arbeidet med IKT prioriteres ytterligere. 7 Statlig bortfall av generelle midler til bokbuss kan vise seg å slå svært negativt ut for regionale bokbusser i fylket. Støtten til samiske bokbusser er overført fra departementet til Sametinget og er opprettholdt. Fylkesrådet må følge utviklingen for bokbussene nøye og vurdere om grunnlaget for tilskudd bør forandres. 8 Sammenslåingen av de to fylkesbibliotekene i Narvik og i Mo i Rana har vært vellykket. Fordelingen av arbeidsoppgaver mellom de to avdelingene har gitt gode resultater. Nordland fylkesbibliotek har høyere tall for utlån og annen aktivitet enn de fleste andre fylkesbibliotekene. I et fylke med mange kommuner med store avstander og lave innbyggertall er det særlig viktig å ha et effektivt fylkesbibliotek som kan betjene folkebibliotekene, arrangere kurs og legge føringer som kan styrke samarbeid over kommunegrensene. Fylkestinget ser det som viktig å styrke fylkesbibliotekets rolle som rådgiver, pådriver, bestiller og tjenesteyter. 9 Fylkesbiblioteket gis i oppdrag å koordinere oppfølgingen av bibliotekplanen med oppfølgingen av museumsplanen. Målet med en slik koordinering skal være et tettere samarbeid mellom bibliotek, arkiv og museum i tråd med føringene i St. meld 22 (1999 2000). Fylkestinget viser spesielt til de mulighetene som ligger i å koordinere IKTsystemene innenfor de ulike områdene, og til de muligheter som ligger i å etablere samarbeid om dokumentasjon og formidling av lokalhistorien. Rett utskrift: Dato: 22. februar 2003 Underskrift: Saksprotokoll sendt: 8

Fylkestingssak 4-2003 Møtedato: 17.02.2003 Bibliotekplan for Nordland Sammendrag av utredning I 1992 behandlet fylkestinget Bibliotekplan for Nordland for tiden fram til 2000. Utviklingen i disse årene har understreket planens poeng om at samfunnet har utviklet seg i retning av et kunnskapssamfunn, et informasjons- og mediesamfunn og et kultur- og fritidssamfunn. Som for den vedtatte museumsplanen i Nordland, utgjør St.meld. nr 22 (1999 2000) Kjelder til kunnskap og oppleving et viktig bakteppe. I bibliotekplanen er det også tatt høyde for Kompetansereformens (St.meld. nr 42 (1997 98)) krav til folkebibliotekene, kanskje særlig i spredtbebodde fylker som Nordland. Forslaget til ny bibliotekplan tar utgangspunkt i regionalt samarbeid om bibliotek med regionale bibliotekløsninger, mobile bibliotek og fylkesbiblioteket som rådgiver, pådriver, bestiller og tjenesteyter som vesentlige elementer. Fylkesrådets vurdering Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør tenkes ivaretatt ved at fylkesbiblioteket evaluerer bokbussdrift og annen virksomhet, tar initiativ til å etablere felles mediesamlinger og kataloger og ved å være et kompetansesenter innenfor IKT, litteraturformidling og bibliotektjenester til barn og unge. Utfordringer knyttet til bibliotektilbud til den samiske befolkningen er spesielt tatt opp i planen med forslag om oppretting av en egen stilling med spesielt ansvar for å utvikle og organisere bibliotektjenester for den samiske befolkningen i fylket. I perioden vil vi se på mulighetene for å bedre tilbudene til den enkelte innbygger i fylket ved å etablere samvirke mellom bibliotek, museum og arkiv i Nordland. For en bruker av bibliotekene er det ikke avgjørende hvordan tjenesten er organisert, men at den fungerer slik at brukerne får de bibliotektjenestene de trenger når og hvor de trenger dem. I denne planen er det skissert mange utfordringer for det videre bibliotekarbeidet i fylket. Mange av disse kan løses med en annen organisering innenfor dagens budsjetter. Men det vil ikke være mulig å nå alle disse målene uten at det offentlige øker den økonomiske innsatsen overfor bibliotekene. Skoleverket er i stadig endring. Etter- og videreutdanningsreformen vil kreve stadig mer av bibliotekene både når det gjelder tilgjengelighet, tilrettelegging for studiearbeid, mediebestand og IKT. Disse oppgavene krever samordning mellom de ulike nivåer og grener av bibliotekvesenet. I planen legges det opp til å prøve ut alternative måter å løse bibliotektjenestene i kommunene på. Det listes opp en rekke tiltak som skal prøves ut i nært samarbeid med kommunene. Fylkesrådets innstilling til vedtak 1 Fylkestinget vedtar «Informasjon, opplevelse og kunnskap: Bibliotekplan for Nordland.» De økonomiske framstillingene i planen gir en oversikt over kostnadene. Framdriften bestemmes av bevilgningene som blir gitt ved behandling av økonomiplanen. 2 Fylkestinget merker seg at opprustning av de kommunale bibliotekene, som var forventet i henhold til bibliotekplanen fra 1993 2000, i liten grad er realisert. Fortsatt må kommunene ha ansvar for driften av folkebibliotekene, men fylkesbiblioteket har en svært viktig rolle i å stimulere til samarbeid som kan gi best mulig bibliotektjenester til brukerne. 3 Arbeidet med å opprette samiske samlinger ved Sijti Jarnge og Arran er ikke kommet så langt som vi skulle ønske. Samtidig er bibliotektilbudet til den samiske befolkningen blitt kraftig forbedret ved driften av den sørsamiske og den lulesamiske bokbussen. Det er særlig viktig at bibliotekinnsatsen overfor fylkets samiske befolkning blir fulgt opp. 4 Litteraturformidlingen til barn og unge innebærer ikke bare leseopplevelse, men også språkrøkt. Arbeidet prioriteres høyt i kommende periode, også for at fylkesbiblioteket kan koordinere arbeidet overfor bibliotekene med utviklingen av den kulturelle skolesekken og være ansvarlig instans for skolesekkens litterære innhold. 5 En viktig målsetting for bibliotekvesenet er å nå ut til barn og ungdom i større grad enn tidligere. Dette må følges opp ved å gjøre bibliotekenes tilbud attraktive for denne gruppen, og her spiller media og IKT-teknologi en viktig rolle. Samarbeid om bibliotektjenester ved folkebibliotek, 9

bibliotek i grunnskoler og i videregående skoler må derfor intensiveres. Det er behov for bedre koordinering av bibliotektilbudet til barn og unge ved at samspillet mellom de forskjellige bibliotektypene styrkes. Mediestammen i de videregående skolene bør stilles til disposisjon for folkebibliotekene, og felles bibliotekkatalog for forskjellige bibliotektyper bør bli vurdert. Veiledningstjenesten overfor skoleverket bør styrkes. 6 Oppbyggingen av spesialkompetanse til rådgiving innenfor IKT har vært vellykket og har gitt positive resultater også for kommunene. Et eksempel er innføringen av internett og bibliotekkataloger som er gjort tilgjengelig via nettet. Et annet eksempel er fylkesbibliotekets prosjekt med bredbånd til kommunene via folkebiblioteket. Et samarbeid om bredbånd mellom folkebibliotek, videregående skole og museer bør initieres. Arbeidet med IKT prioriteres ytterligere. 7 Statlig bortfall av generelle midler til bokbuss kan vise seg å slå svært negativt ut for regionale bokbusser i fylket. Støtten til samiske bokbusser er overført fra departementet til Sametinget og er opprettholdt. Fylkesrådet må følge utviklingen for bokbussene nøye og vurdere om grunnlaget for tilskudd bør forandres. 8 Sammenslåingen av de to fylkesbibliotekene i Narvik og i Mo i Rana har vært vellykket. Fordelingen av arbeidsoppgaver mellom de to avdelingene har gitt gode resultater. Nordland fylkesbibliotek har høyere tall for utlån og annen aktivitet enn de fleste andre fylkesbibliotekene. I et fylke med mange kommuner med store avstander og lave innbyggertall er det særlig viktig å ha et effektivt fylkesbibliotek som kan betjene folkebibliotekene, arrangere kurs og legge føringer som kan styrke samarbeid over kommunegrensene. Fylkestinget ser det som viktig å styrke fylkesbibliotekets rolle som rådgiver, pådriver, bestiller og tjenesteyter. 9 Fylkesbiblioteket gis i oppdrag å koordinere oppfølgingen av bibliotekplanen med oppfølgingen av museumsplanen. Målet med en slik koordinering skal være et tettere samarbeid mellom bibliotek, arkiv og museum i tråd med føringene i St. meld 22 (1999 2000). Fylkestinget viser spesielt til de mulighetene som ligger i å koordinere IKTsystemene innenfor de ulike områdene, og til de muligheter som ligger i å etablere samarbeid om dokumentasjon og formidling av lokalhistorien. Bodø den 20.01.2003 Geir Knutson fylkesrådsleder Kari Brudevoll fylkesråd for kultur og miljø Trykte vedlegg: Informasjon, opplevelse og kunnskap: Bibliotekplan for Nordland 2003 2006. Sammendrag av høringsuttalelser Utrykte vedlegg: Høring Bibliotekplan for Nordland, utsendt 25.03.02. 20 Høringsuttalelser og kommentarer Utredning 1. Innledning I denne saken fremmes forslag til ny bibliotekplan for Nordland. 2. Bakgrunn Fylkesrådet vedtok i møte 18.03.2002 å sende forslag til bibliotekplan for Nordland ut på høring, med høringsfrist 1. juli 2002. Arbeidet med utvikling av en ny bibliotekplan for Nordland startet for 2 år siden. Den er gjennomgående relatert til «Bibliotek i Nordland : bibliotekplan for Nordland 1993 til 2000», som ble behandlet av fylkestinget 14. 17. juni i 1993. Blant annet førte denne planen til at fylkesbiblioteket ble omorganisert til et fylkesbibliotek med to avdelinger. De tradisjonelle fylkesbibliotektjenestene ble lagt til avdelingen i Mo i Rana, mens avdelingen i Narvik fikk ansvar for litteraturformidling og bibliotekvirksomhet rettet mot barn og unge. Fylkesbiblioteksjefen med stab, inklusiv sivilbibliotekar med IKT-veiledning til folkebibliotekene, har tilhold i Mo i Rana. Fylkesbiblioteket har ansvar for driften av den sørsamiske bokbussen som holder til i Hattfjelldal. Omorganiseringen har vært vellykket, og det legges i planen ikke opp til omlegging av ansvarsfordelingen. Den nye bibliotekplanen skisserer en tidshorisont 2003 2006. Dette tidsrommet tilsvarer den forrige bibliotekplanen, og ansees som en realistisk ramme for gjennomføring av de opplistede strategiene i planen.. 3. Om planforslaget Bibliotekplanen inneholder 12 kapitler: 1. Strategier og handlingsplan 2. Bibliotek i et Nordlandssamfunn i endring 3. Folkebibliotekene i Nordland 4. Bibliotek og barn 5. Bibliotek i videregående skole 6. Mobile bibliotek 7. IKT i bibliotekene 8. Statlige bibliotek i Nordland 9. Nasjonalbiblioteket 10. Fylkesbiblioteket 11. Statlige forutsetninger 12. Utfordringer og målsetting 10

Bibliotekplanen setter brukeren i sentrum. All bibliotekvirksomhet skal tilrettelegges slik at brukeren får nødvendige redskaper for informasjon, læring og egenutvikling. Ny teknologi skal utnyttes for å gi tjenester til brukeren hvor og når de er ønsket. Bibliotekplanen tilnærmer seg idealene i det sømløse bibliotek ved å stille til utsikt at alle bibliotek skal fremstå som en enhetlig tjeneste som gir alle brukere like rettigheter. 4. Problemstilling Bibliotektjenesten i Nordland Befolkningen i Nordland ligger klart under landsgjennomsnittet i bruken av bibliotektjenester (4,24 mot 5,17 utlån pr innbygger i 1999). Dette slår ekstra negativt ut i utlånet til barn (11,2 mot 14,8 utlån pr barn). Bibliotekene i Nordland betjener i gjennomsnitt halvparten så mange innbyggere pr avdeling som gjennomsnittet i landet (2651 mot 4245). Et annet avvik knytter seg til fjernlån der det i Nordland lånes dobbelt så mange enheter pr innbygger fra fylkesbiblioteket enn i landet som helhet (0,12 mot 0,06). Endrede forutsetninger I Nordland står bibliotekene altså overfor betydelige ufordringer når det gjelder å komme opp på et nasjonalt gjennomsnittsnivå innenfor rammen av dagens driftsformer. I utredningen diskuteres både fylkeskommunens ansvar og utfordringer samt problemstillinger som bør presenteres for kommunene. Er det for eksempel gitt at hver kommune behøver å ha sitt eget folkebibliotek, eller kan regionale løsninger være med på å sikre nødvendig personalmessig, kompetansemessig og samlingsmessig tyngde? Stortingsmelding nr 22, «Kjelder til kunnskap og oppleving» legger sterk vekt på utprøving av alternative samarbeids- og samordningsmodeller for organisering av bibliotekene. I tillegg står bibliotekloven foran en revisjon. Det forventede resultatet av disse hovedforutsetninger er et statlig krav om omlegging i retning mot en langt sterkere regionalisering av bibliotektjenestene. Samtidig ser vi en generell utvikling mot en mer krevende bruk av biblioteket. I framtiden må det kalkuleres med at noen bibliotekbrukere vil være mer ressurskrevende på personalsiden. Uten økt kommunal satsning på bibliotektjenester vil en løsningsorientert modell for denne problemstilling være å flytte personalressurser fra bakrommet fram til publikum. Dette vil kreve både interne omlegginger av arbeidsoppgaver og større grad av regionalt samarbeid. Målet er ikke fylkeskommunal drift av folkebibliotekene, men det er viktig å prøve ut forskjellige former for regionalt biblioteksamarbeid. Fylkesbiblioteket er i flere sammenhenger involvert i slikt samarbeid bl.a. kjøper flere folkebibliotek bruk av EDB-server fra fylkesbiblioteket. Prosjekter i regi av fylkesbiblioteket vil være en naturlig arena for utprøving av alternative modeller for regionalt samarbeide. Når det gjelder mobile bibliotektjenester er de statlige forutsetninger også endret, i og med at det statlige tilskuddet til investering og drift falt bort fra 2001. Forvaltningen av driftstilskuddene på 85% til de samiske bokbussene er overført til Sametinget. Det er en stor utfordring å finne finansieringsordninger som kan erstatte bortfallet av de statlige midlene til de ordinære bokbussene. En mulighet kan være at fylkeskommunen etablerer tilskuddsordninger, og en annen at fylkesbiblioteket overtar driften av interkommunale bokbusser. En detaljert gjennomgang som omfatter alle sider av investering og drift av bokbussene må gjennomføres. Fylkesbibliotekets fremtidige rolle: Fylkesbiblioteket brukes i dag i langt større grad til utlån i Nordland enn i de fleste andre fylker. Fylkesbiblioteket bør ta på seg et større ansvar for organisering og gjennomføring av bibliotektjenestene i kommunene, gjennom å bidra med kompetanse når det gjelder IKT og gjennom å organisere felles tekniske løsninger, som for eksempel bredbåndsløsninger. Det bør satses på en større grad av mobile bibliotektjenester i Nordland. 5. Konsekvenser Gjennomføring av planen vil stille krav til intern omstilling i fylkesbiblioteket og kan føre til økt fylkeskommunal satsing i form av midler til samisk bibliotekvesen, bokbusser, IKT og litteraturformidling. For høgskoler, videregående skoler og den enkelte kommune stilles det krav om gjennomgang av rutiner og virksomhet for effektivisering og nytenking, for etablering av «saumløse» bibliotektjenester som forutsatt av Stortinget i behandlingen av stortingsmeldingen «Kjelder til kunnskap og oppleving», og i etableringen av det statlige fellesorganet «ABM utvikling». Planen stiller også økte krav til kommunal ressursinnsats, for eksempel ved at det foreslås minimum en full stilling ved hvert bibliotek. Fylkestinget vil få en egen sak om hvilke minimumsressurser det bør stilles krav om når fylkesbiblioteket inngår i samarbeidsprosjekter utover de lovpålagte oppgaver. 11

6. Oppsummering av høringsuttalelser En detaljert oppsummering av de enkelte høringsuttalelsene følger som trykt vedlegg til saken. Her følger en oppsummering av uttalelsene relatert til planens enkelte kapitler. Kap. 1 Strategier og handlingsplan Bokbusser: Langt de fleste høringsuttalelser går i mot driften av ordinære bokbusser som fylkeskommunal oppgave, mens Rana bibliotek ser det som en vei å gå. De mener at fylkeskommunalt tilskudd ikke bør være forbeholdt interkommunale bokbusser. For de samiske bokbussenes vedkommende er meningene mer sprikende. Sametinget og biblioteket i Tysfjord understreker folkebibliotekenes forpliktelse, mens Samisk nemnd ser en fordel i at fylkesbiblioteket organiserer en bokbuss i nordsamisk område. Statens bibliotektilsyn sier at det vil være interessant å se om et slikt engasjement fra fylkesbibliotekets side vil føre til større bokbussaktivitet i Nordland. Regionale bibliotekløsninger: Planen stiller til utsyn forskjellige alternative måter å organisere bibliotektjenester i kommunene på, og foreslår å prøve ut full fylkeskommunal drift av alle andre bibliotekoppgaver enn publikumskontakten, i et eller flere av fylkets folkebibliotek. Den overveiende del av høringsuttalelsene går imidlertid i mot fylkeskommunal drift, og argumenterer for at nærheten til brukerne dermed forsvinner. Vesterålen Regionråd sier at fylkeskommunal drift innebærer heller ikke besparelser for kommunene. Norsk bibliotekforening, region Nord-Norge, sier at de alternative måtene å løse tjenestetilbudet på utvilsomt er omdiskutert, men at det er viktig at de prøves ut. Media: Flere høringsuttalelser bifaller forslaget om en musikksamling ved et av fylkets bibliotek. Bodø bibliotek sier seg interessert i oppgaven, mens Utdanningsavdelingen foreslår opprettelse av musikksamling i samarbeid med en videregående skole med musikklinje. En høringsuttalelse nevner spesifikt behovet for økning av de kommunale bevilgninger til media. Fylkesbiblioteket som rådgiver og tjenesteyter: I hovedsak gis det tilslutning til at fylkesbibliotekets rolle som rådgiver, pådriver, bestiller og tjenesteyter opprettholdes. Nye stillinger med henblikk på samisk bibliotektjeneste, IKT, samt pedagogisk konsulent bifalles. (Kapitlene 2 9 er stort sett beskrivelser, og få høringsuttalelser relaterer seg direkte til disse.) Kap. 5 Bibliotek i videregående skole Utdanningsavdelingen har sentrale synspunkter når det gjelder bibliotek i videregående skoler. De foreslår bl.a. utarbeidelse av utviklingsplan/handlingsplan for biblioteksatsing i vgs. Skolebibliotekarer må være en del av det pedagogiske personalet ved skolene, og muligheten for etter- og videreutdanning er viktig. Kap. 10 Fylkesbiblioteket Fjernlån: Vevelstad bibliotek påpeker at fylkesbibliotekets fjernlån øker, fordi bokbudsjettene er for små. Alstahaug folkebibliotek ønsker sterkere samarbeid mellom folkebibliotek og høgskolebibliotek slik at studentene som studerer desentralisert kan få litteratur gjennom folkebibliotekene. IKT: Tysfjord bibliotek ser fylkesbibliotekets synlighet overfor kommunene når det gjelder IKT-spørsmål og bredbåndsløsninger som utrolig viktig. Kap. 12 Utfordringer og målsetting Brukere med annen språkbakgrunn: Det påpekes fra Vestvågøy og Vågan biblioteker, at planen mangler tiltak som kan bedre bibliotekenes tilbud til flyktninger og asylsøkere. Barn og unge: Det er viktig å satse på styrking av formidling til barn og unge (Rana bibliotek). Statens bibliotektilsyn fremhever som positivt at to av strategiene går direkte på blant annet lesestimulerenede tiltak og litteraturformidling rettet mot barn og unge i første rekke, og nevner som spesielt interessant at Den kulturelle skolesekken trekkes frem, da dette vil bli et viktig satsingsområde fremover. Her bør fylkesbiblioteket ha en sentral rolle. Bodø bibliotek mener planen inneholder lite om barn og unge, og sier at det er fornuftig å opprette en stilling som pedagogisk konsulent ved fylkesbiblioteket. Samiske bibliotektjenester: Lulesamisk bokbuss foreslår at fylkesbiblioteket tar initiativ til en lulesamisk bibliotekplan. Andre forhold som er tatt opp i høringsuttalelsene: Generell tilslutning til målsettingen i planen Planen har for stort fokus på statistikk og beskrivelse av status. 12

Hensynet til fysisk tilgjengelighet er ikke tatt med i planen. Planen mangler et mer uttalt ABM-perspektiv og en mer detaljert beskrivelse av prosjektet Nordlandsnett 7. Mål, strategier og handlingsplan I planforslaget foreslås følgende strategier: 1. Større regionalt samarbeid om bibliotek 2. Samarbeid om media 3. Bruk av IKT for formidling av informasjon og opplevelse og som middel til å effektivisere bibliotekdriften og øke samarbeidet mellom bibliotekene i Nordland. 4. Styrking av bibliotektilbudene for barn og unge 5. Biblioteket som kulturformidler 6. Styrking av bibliotek for den samiske befolkningen 7. Større offentlig satsing på bibliotek 8. Fylkesbiblioteket som rådgiver, pådriver, bestiller og tjenesteyter. Større regionalt samarbeid om bibliotek. Felles for de fleste utfordringene som er skissert i kapittel 12 er at de krever en mer målrettet utnyttelse av de samlede ressursene i bibliotekvesenet, enten disse ressursene er kommunale, fylkeskommunale eller statlige. Regionale bibliotekløsninger Det skal i perioden prøves ut ulike alternative måter å løse bibliotektjenester i kommunene på. Følgende tiltak bør prøves ut: Full fylkeskommunal drift av alle andre bibliotekoppgaver enn publikumskontakten Delvis fylkeskommunal drift av utvalgte deler av virksomheten som - IKT - Katalog og klargjøring - Kjøp av tjenester fra større bibliotek i regionen for å løse bibliotekoppgaver i andre kommuner - Felles bibliotek (kombinasjonsbibliotek) for grunnskoler eller videregående skoler og kommunens øvrige befolkning. - Etablering av døgnåpne bibliotek i form av elektronisk tilgjengelige vaktbibliotek. Tjenesten organiseres av fylkesbiblioteket. Medieutvalg og annen drift skal skje i samarbeid med den enkelte kommune og de enkelte regionene basert på frivillighet og deltagelse fra den enkelte kommune. Tiltakene skal organiseres som prosjekt og evalueres før de eventuelt videreføres. I planperioden bør en også vurdere resultater av konsolideringsprosessen for museene opp mot bibliotekdriften dersom bibliotekloven gir åpning for det. Mobile bibliotek Det gjennomføres en fullstendig kartlegging og evaluering av bokbussene i fylket. Kartleggingen skal omfatte både dekningsområder, bemanning, økonomi og organisering og skal føre til en handlingsplan for bokbusser i Nordland. Fylkeskommunen finansierer innkjøp av nye bokbusser. Det forutsettes at kommunene i den regionen som bokbussen betjener, bidrar med 50% av investeringskostnadene enten i form av et engangstilskudd eller i form av et årlig bidrag i avskrivningsperioden. Fylkeskommunens bevilgning tilpasses eventuelle statlige bevilgninger. Samarbeid om media I forbindelse med utprøving av en regionalisering av bibliotekorganiseringen bør det vurderes å etablere felles samlinger for bibliotek i flere kommuner for å gi et bredere tilbud til brukerne og for å få et bredere tilbud for de midler som brukes til media i bibliotekene. Det er nødvendig å styrke de kommunale bevilgningene til media i bibliotekene. Det bør etableres minstestandarder som den enkelte kommune forplikter seg i forhold til når de deltar i fylkeskommunale utviklingsprosjekt på bibliotekområdet. Det etableres en musikksamling til bruk for innbyggerne i Nordland ved et av fylkets bibliotek. Organisering og finansiering av denne samlingen fremmes som egen sak for fylkestinget. Bruk av IKT for formidling av informasjon og opplevelse og som middel til å effektivisere bibliotekdriften og øke samarbeidet mellom bibliotekene i Nordland Alle bibliotek skal ha søkbar katalog på nettet. Det skal utvikles løsninger som gjør det mulig å søke i alle bibliotekkataloger i Nordland under ett. Tilgjengeligheten for datatjenester i bibliotekene skal økes for alle fylkets innbyggere. Alle fylkets innbyggere skal ha mulighet til bredbåndstilknytning gjennom bibliotek og skole ved utløpet av 2004. Det vurderes iverksatt et prosjekt for vurdering av kvaliteten på nettsteder i Nordland knyttet til fjernlånet og i samarbeid med det nasjonale biblioteksystemet. Dette kan resultere i en nettportal over Nordlandslenker der innholdet er kvalitetssikret i henhold til god nettetikette og faglige standarder. Det vurderes igangsatt et prosjekt for digitalisering av lokalhistoriske samlinger i samarbeid mellom fylkesbiblioteket og museene i Nordland Det arbeides for statlige, eventuelt fylkeskommunale avtaler for internettilkobling og leveranse av ulike tjenester som f. eks. databasesøk. Fylkesbiblioteksjefen gis ansvar for å utrede en felles handlingsplan for informasjonsteknologi for ABM-sektoren (arkiv-bibliotek-museum) i fylket. 13

Det vurderes ulike tiltak for å stimulere folkebibliotekene til å gi innbyggerne i sin kommune opplæring i bruk av internett og annen bruk av IKT. Alle bokbusser skal tilrettelegges slik at brukerne av bokbussene får tilgang til IKT-tjenester på linje med brukerne av de faste bibliotek. Bibliotek i videregående skoler skal utvikle strategier og prøve ut ulike modeller for produksjon og kvalitetssikring av hjemmesider med pedagogisk siktemål. Styrking av bibliotektilbudene for barn og unge Økt satsing på barn og unge gjennom styrking av skolebibliotekene Samordning av folkebibliotek og bibliotek i grunnskolen. Etablering av prosjekt for pedagogisk bruk av biblioteket i samarbeid med utdanningsdirektøren i Nordland og fylkesutdanningssjefen. Stimulering av barns og unges lesing og skriving gjennom forfatterbesøk i skoler og bibliotek, kursvirksomhet og andre tiltak (eksempelvis nettstedet Skrivebua). Det opprettes en stilling ved fylkesbiblioteket som pedagogisk konsulent med spesielt ansvar for grunnskolebibliotekene i Nordland. Det skal i planperioden utarbeides egne utviklingsplaner/handlingsplaner for biblioteksatsing i grunnskoler og videregående skoler i Nordland i samarbeid med utdanningsdirektøren og fylkesutdanningssjefen. Bibliotekfaglig ressurssenter for videregående skole ved Bodin må sikres ressurser til videre utvikling både faglig og personellmessig for å kunne fungere som en motor og veileder i prosessene i tiden fremover. Alle videregående skoler må ha fagutdannet bibliotekar i hel stilling og tilstrekkelig merkantilt personell. Fylkesbiblioteket avholder årlige kurs/konferanser om spørsmål i skjæringspunktet mellom undervisning og bibliotektjenester i samarbeid med utdanningsdirektøren og fylkesutdanningssjefen. Biblioteket som kulturformidler Fylkesbiblioteket etablerer et prosjekt med sikte på å styrke litteraturformidlingen til skoler og folkebibliotek. Prosjektet skal se litteraturformidlingen i sammenheng med øvrige kulturformidlingstiltak i Nordland som for eksempel den kulturelle skolesekken. Det vurderes igangsatt et prosjekt for digitalisering av nordnorsk skjønnlitteratur ved dokumentasjonssenteret for nordnorsk skjønnlitteratur innenfor rammen av nasjonale digitaliseringsprosjekter på området. Styrking av bibliotektilbudet til den samiske befolkningen Fylkeskommunen tar det overordnede ansvaret for at det etableres samisk bokbuss i nordsamisk område med base i Evenes i tillegg til de to bokbussene som allerede er i drift (i sørsamisk område med base i Hattfjelldal og i lulesamisk område med base i Tysfjord). Driften av bokbussene kan skje enten gjennom fylkeskommunal drift, eller ved at kommunale bibliotek påtar seg driften av bokbussene etter avtale med fylkesbiblioteket. Det forutsettes at Sametinget opprettholder sine driftstilskudd. Fylkesbiblioteket oppretter en stilling med spesielt ansvar for å utvikle og organisere bibliotektjenester for den samiske befolkningen i fylket. Fylkesbiblioteket skal arbeide for å få etablert et sørsamisk spesialbibliotek i Hattfjelldal slik det tidligere er vedtatt i Sørsamisk bibliotekplan Større offentlig satsing på bibliotek Alle folkebibliotek bør ha en minimumsbemanning på 1 hel stilling Fylkesbiblioteket utarbeider forslag til fylkestinget om et minimumsnivå på kommunal innsats som forutsetning for at kommunen skal få tjenester og prosjektdeltagelse fra fylkeskommunens side ut over de lovfestede tjenestene. Fylkesbiblioteket som rådgiver, pådriver, bestiller og tjenesteyter Fylkesbiblioteket har det overordnede ansvaret for at bibliotekplanens målsetting og handlingsplan gjennomføres. Fylkesbiblioteket tar et sterkere ansvar for organisering av bibliotektjenesten i fylket gjennom å organisere forsøk med alternativ organisering av folkebibliotekvirksomheten. Fylkesbiblioteket organiserer felles bredbåndsløsninger for folkebibliotekene i fylket. Finansiering av håndteringen av bredbåndsløsningen i den enkelte kommune skal skje i samarbeid med de enkelte kommunene. Det opprettes en stilling for å arbeide spesielt med IKT-spørsmål knyttet til bredbåndsløsninger og bedre integrering av de ulike IKT-tiltakene i fylket. Fylkesbiblioteket utvikler og iverksetter løsninger for felles utlånssystem og lånekort i fylket Fylkesbiblioteket intensiverer arbeidet overfor de lokale og regionale skolemyndighetene i fylket med sikte på en bedre samordning av skole- og folkebibliotekvirksomheten i området. Fylkesbiblioteket er ansvarlig kontaktpunkt mellom de sentrale bibliotekmyndigheter, de statlige bibliotekene i fylket og folkebibliotekvirksomheten. 14

Fylkesbiblioteket er ansvarlig for at det etableres et samarbeid på «ABM-området» i overensstemmelse med de signaler som er gitt i St.meld. nr. 22 (1999 2000) Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet Fylkesbiblioteket intensiverer arbeidet overfor folkebibliotekene når det gjelder tjenester for fremmedspråklige brukere. Fylkesbiblioteksjefen er fylkeskommunens saksbehandler i bibliotekspørsmål. Fylkesbiblioteket har i flere sammenhenger hatt samarbeidsprosjekter med museer. Rana museum har sin bokkatalog på fylkesbibliotekets server. Fylkesbiblioteket har stilt utstyr til disposisjon for skanning av privatpersoners fotoalbum i samarbeide med Nordlandsmuseet, og har hatt flere samarbeidsopplegg med Arkiv i Nordland, for eksempel om artikler i bygdebøker. Muligheten for felles bredbåndsnett mellom bibliotek, arkiv og museum bør utredes. Kulturetaten bør arbeide for å styrke det organisatoriske samarbeidet innen de tre enhetene. 8. Forholdet mellom arkiv, bibliotek og museum. Som et resultat av St. melding nr. 22 (1999 2000) «Kjelder til kunnskap og oppleving». Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet (ABM-meldingen), er Norsk museumsutvikling, Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og deler av arkivverket slått sammen til ABM-utvikling. 9. Økonomiske konsekvenser av planen Planen har strategier og en handlingsplan som stiller kommunene og fylkeskommunen overfor store utfordringer. Denne nye aktiviteten iverksettes gjennom tre strategier; omprioritering av eksisterende virksomhet, tilpassing gjennom økonomiplan og eksisterende prosjektmidler. Arbeidet samordnes med den statlige oppbyggingen av ABM-utvikling, omlegging av ansvarsfordelingen i bibliotekvesenet og utvikling av det sømløse biblioteket. Planen innebærer gjennomføring av følgende nye tiltak kostnadsberegnet som følger: Prioritet Aktivitet År 1 År 2 År 3 År 4 1 Samisk bibliotekkonsulent 400 000 400 000 400 000 400 000 2 Litteraturformidling* 200 000 400 000 550 000 700 000 3 Pedagogisk konsulent 400 000 400 000 400 000 4 IKT-konsulent 400 000 400 000 5 Digitalisering av nordnorsk skjønnlitteratur 50 000 100 000 6 Musikksamling 50 000 150 000 * Til litteraturformidling beregnes en opptrapping til 2,1 millioner kroner, hvorav 1/3 fra fylkeskommunen, 1/3 fra kommunene og 1/3 fra staten. 10. Oppsummering Bibliotekene i Nordland ligger under landsgjennomsnittet med hensyn til utlån særlig er tallene lave for utlån til barn og unge. Utlånet fra Nordland fylkesbibliotek er dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Det er et viktig mål for fylkeskommunen å bidra til at bibliotekbruken i Nordland kommer opp på landsnivå. Bibliotekene i Nordland skal være et redskap for egenutvikling, opplevelse, læring, informasjon og fornyelse for Nordlands innbyggere og de enkelte Nordlandssamfunn. Bibliotekene skal til enhver tid ligge på høyde med den teknologiske utvikling når det gjelder informasjons-, kunnskaps- og opplevelsesformidling, og de skal så langt som mulig gi brukerne de tjenester de ønsker på det sted og tidspunkt de ønsker dem. 15

1. Strategier og handlingsplan 1.1. Målsetting: Bibliotekene i Nordland skal være et redskap for egenutvikling, opplevelse, læring, informasjon og fornyelse for Nordlands innbyggere og de enkelte Nordlandssamfunn. Bibliotekene skal til en hver tid ligge på høyde med den teknologiske utvikling når det gjelder informasjons- kunnskaps- og opplevelsesformidling og skal gi brukeren tjenester så langt som mulig der brukeren ønsker dem og når brukeren ønsker dem. For brukeren skal alle bibliotek fremstå som en enhetlig tjeneste som skal gi brukeren like rettigheter uansett hvor i Nordland hun/han oppholder seg. 1.2 Strategier og handlingsplan. For å nå hovedmålet for bibliotekarbeidet i Nordland foreslås følgende strategier: 1. Større regionalt samarbeid om bibliotek 2. Samarbeid om media 3. Bruk av IKT for formidling av informasjon og opplevelse og som middel til å effektivisere bibliotekdriften og øke samarbeidet mellom bibliotekene i Nordland. 4. Styrking av bibliotektilbudene for barn og unge 5. Biblioteket som kulturformidler 6. Styrking av bibliotek for den samiske befolkningen 7. Større offentlig satsing på bibliotek 8. Fylkesbiblioteket som rådgiver, pådriver, bestiller og tjenesteyter. 1.2.1 Større regionalt samarbeid om bibliotek. Felles for de fleste av de utfordringene som er skissert i kapittel 12 er at de krever en mer målrettet utnyttelse av de samlede ressursene i bibliotekvesenet, enten disse ressursene er kommunale, fylkeskommunale eller statlige. 1.2.1.1 Regionale bibliotekløsninger Det skal i perioden prøves ut ulike alternative måter å løse bibliotektjenester i kommunene på. Følgende tiltak bør prøves ut: Full fylkeskommunal drift av alle andre bibliotekoppgaver enn publikumskontakten Delvis fylkeskommunal drift av utvalgte deler av virksomheten som - IKT -Katalog og klargjøring - Kjøp av tjenester fra større bibliotek i regionen for å løse bibliotekoppgaver i andre kommuner -Felles bibliotek for grunnskoler eller videregående skoler og kommunens øvrige befolkning. - Etablering av døgnåpne bibliotek i form av elektronisk tilgjengelige vaktbibliotek. Tjenesten organiseres av fylkesbiblioteket. Medieutvalg og annen drift skal skje i samarbeid med den enkelte kommune og de enkelte regionene basert på frivillighet og deltagelse fra den enkelte kommune. Tiltakene skal organiseres som prosjekt og evalueres før de eventuelt videreføres. I planperioden bør en også vurdere resultater av konsolideringsprosessen for museene opp mot bibliotekdriften dersom bibliotekloven gir åpning for det. 1.2.1.2 Mobile bibliotek Det gjennomføres en fullstendig kartlegging og evaluering av bokbussene i fylket. Kartleggingen skal omfatte både dekningsområder, bemanning, økonomi og organisering og skal føre til en handlingsplan for bokbusser i Nordland. Fylkeskommunen finansierer innkjøp av nye bokbusser. Det forutsettes at kommunene i den regionen som bokbussen betjener bidrar med 50% av investeringskostnadene enten i form av et engangstilskudd eller i form av et årlig bidrag i avskrivningsperioden. Fylkeskommunens bevilgning tilpasses eventuelle statlige bevilgninger. 1.2.2 Samarbeid om media I forbindelse med utprøving av en regionalisering av bibliotekorganiseringen bør det vurderes å etablere felles samlinger for bibliotek i flere kommuner for å gi et bredere tilbud til brukerne og for å få et bredere tilbud for de midler som brukes til media i bibliotekene. Det er nødvendig å styrke de kommunale bevilgningene til media i bibliotekene. Det bør etableres minstestandarder som den enkelte kommune forplikter seg på når de deltar i fylkeskommunale utviklingsprosjekt på bibliotekområdet. 16

Det etableres en musikksamling til bruk for innbyggerne i Nordland ved et av fylkets bibliotek. Organisering og finansiering av denne samlingen fremmes som egen sak for fylkestinget. 1.2.3 Bruk av IKT for formidling av informasjon og opplevelse og som middel til å effektivisere bibliotekdriften og øke samarbeidet mellom bibliotekene i Nordland Alle bibliotek skal ha søkbar katalog på nettet. Det skal utvikles løsninger som gjør det mulig å søke i alle bibliotekkataloger i Nordland under ett. Tilgjengeligheten for datatjenester i bibliotekene skal økes for alle fylkets innbyggere. Alle fylkets innbyggere skal ha mulighet til bredbåndstilknytning gjennom bibliotek og skole ved utløpet av 2004. Det vurderes iverksatt et prosjekt for vurdering av kvaliteten på nettsteder i Nordland knyttet til fjernlånet og i samarbeid med det nasjonale biblioteksystemet. Dette kan resultere i en nettportal over Nordlandslenker der innholdet er kvalitetssikret i henhold til god nettetikette og faglige standarder. Det vurderes igangsatt et prosjekt for digitalisering av lokalhistoriske samlinger i samarbeid mellom fylkesbiblioteket og museene i Nordland Det arbeides for statlige, eventuelt fylkeskommunale avtaler for internettilkobling og leveranse av ulike tjenester som f. eks. databasesøk. Fylkesbiblioteksjefen gis ansvar for å utrede en felles handlingsplan for informasjonsteknologi for ABM-sektoren (arkiv-bibliotek-museum) i fylket. Det vurderes ulike tiltak for å stimulere folkebibliotekene til å gi innbyggerne i sin kommune opplæring i bruk av internett og annen bruk av IKT. Alle bokbusser skal tilrettelegges slik at brukerne av bokbussene får tilgang til IKT-tjenester på linje med brukerne av de faste bibliotek. Bibliotek i videregående skoler skal utvikle strategier og prøve ut ulike modeller for produksjon og kvalitetssikring av hjemmesider med pedagogisk siktemål. 1.2.4 Styrking av bibliotektilbudene for barn og unge Økt satsing på barn og unge gjennom styrking av skolebibliotekene Samordning av folkebibliotek og bibliotek i grunnskolen. Etablering av prosjekt for pedagogisk bruk av biblioteket i samarbeid med utdanningsdirektøren i Nordland og fylkesutdanningssjefen. Stimulering av barns og unges lesing og skriving gjennom forfatterbesøk i skoler og bibliotek, kursvirksomhet og andre tiltak (eksempelvis nettstedet Skrivebua). Det opprettes en stilling ved fylkesbiblioteket som pedagogisk konsulent med spesielt ansvar for grunnskolebibliotekene i Nordland. Det skal i planperioden utarbeides egne utviklingsplaner/handlingsplaner for biblioteksatsing i grunnskoler og videregående skoler i Nordland i samarbeid med utdanningsdirektøren og fylkesutdanningssjefen. Bibliotekfaglig ressurssenter for videregående skole ved Bodin må sikres ressurser til videre utvikling både faglig og personellmessig for å kunne fungere som en motor og veileder i tiden fremover. Alle videregående skoler må ha tilgang på fagutdannet bibliotekar i hel stilling og tilstrekkelig merkantilt personell. Fylkesbiblioteket avholder årlige kurs/konferanser om spørsmål i skjæringspunktet mellom undervisning og bibliotektjenester i samarbeid med Statens utdanningsdirektør og Fylkesutdanningssjefen. 1.2.5 Biblioteket som kulturformidler Fylkesbiblioteket etablerer et prosjekt med sikte på å styrke litteraturformidlingen til skoler og folkebibliotek. Prosjektet skal se litteraturformidlingen i sammenheng med øvrige kulturformidlingstiltak i Nordland som for eksempel den kulturelle skolesekken. Det vurderes igangsatt et prosjekt for digitalisering av nordnorsk skjønnlitteratur ved dokumentasjonssenteret for nordnorsk skjønnlitteratur innenfor rammen av nasjonale digitaliseringsprosjekter på området. 1.2.6 Styrking av bibliotektilbudet til den samiske befolkningen Fylkeskommunen tar det overordnede ansvaret for at det etableres samisk bokbuss i nordsamisk område med base i Evenes i tillegg til de to bokbussene som allerede er i drift (i sørsamisk område med base i Hattfjelldal og i lulesamisk område med base i Tysfjord). Driften av bokbussene kan skje enten gjennom fylkeskommunal drift, eller ved at kommunale bibliotek påtar seg driften av bokbussene etter avtale med fylkesbiblioteket. Det forutsettes at Sametinget opprettholder sine driftstilskudd. Fylkesbiblioteket oppretter en stilling med spesielt ansvar for å utvikle og organisere bibliotektjenester for den samiske befolkningen i fylket. Fylkesbiblioteket skal arbeide for å få etablert et sørsamisk spesialbibliotek i Hattfjelldal slik det tidligere er vedtatt i Sørsamisk bibliotekplan 17

Bokbussen stopper ved flere sykehjem hver uke - til glede for både pleiere og pasienter. 1.2.7 Større offentlig satsing på bibliotek Alle folkebibliotek bør ha en minimumsbemanning på 1 hel stilling Fylkesbiblioteket utarbeider forslag til fylkestinget om et minimumsnivå på kommunal innsats som forutsetning for at kommunen skal få tjenester og prosjektdeltagelse fra fylkeskommunens side ut over de lovfestede tjenestene. 1.2.8 Fylkesbiblioteket som rådgiver, pådriver, bestiller og tjenesteyter Fylkesbiblioteket har det overordnede ansvaret for at bibliotekplanens målsetting og handlingsplan gjennomføres. Fylkesbiblioteket tar et sterkere ansvar for organisering av bibliotektjenesten i fylket gjennom å planlegge forsøk med alternativ organisering av folkebibliotekvirksomheten. Fylkesbiblioteket organiserer felles bredbåndsløsninger for folkebibliotekene i fylket. Finansiering og håndtering av bredbåndløsningen skjer i samarbeid med de enkeelte kommuner. Det opprettes en stilling for å arbeide spesielt med IKT-spørsmål knyttet til bredbåndsløsninger og bedre integrering av de ulike IKT-tiltakene i fylket. Fylkesbiblioteket utvikler og iverksetter løsninger for felles utlånssystem og lånekort i fylket Fylkesbiblioteket intensiverer arbeidet overfor de lokale og regionale skolemyndighetene i fylket med sikte på en bedre samordning av skole- og folkebibliotekvirksomheten i området. Fylkesbiblioteket er ansvarlig kontaktpunkt mellom de sentrale bibliotekmyndigheter, de statlige bibliotekene i fylket og folkebibliotekvirksomheten. Fylkesbiblioteket er ansvarlig for at det etableres et samarbeid på ABM området i overensstemmelse med de signaler som er gitt i St.meld. nr. 22 (1999 2000) «Kjelder til kunnskap og oppleving». «Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid» og «Om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet». Fylkesbiblioteket intensiverer arbeidet overfor folkebibliotekene når det gjelder tjenester for fremmedspråklige brukere. Fylkesbiblioteksjefen er fylkeskommunens saksbehandler i bibliotekspørsmål. 18

2. Bibliotek i et Nordlandssamfunn i endring I 1992 behandlet fylkestinget bibliotekplan for Nordland for tiden frem til 2000. I innledningen til det dokumentet ble det lagt sterk vekt på at samfunnet utviklet seg i retning av et kunnskapssamfunn, et informasjons og mediesamfunn og et kultur- og fritidssamfunn 1.Utviklingen i de årene som har gått har understreket disse poengene. Etter at den forrige bibliotekplanen ble vedtatt er det gjennomført gjennomgripende endringer i skolesystemet. Reform 94 gjennomførte en lovfestet rett for alle 16 19 åringer til 3 års videregående utdanning. Grunnskolereformen GR97 introduserte et nytt kull i skoleverket, ved at skolealderen ble senket til 6 år. Av enda større betydning for bibliotekene er imidlertid innføringen av en ny læreplan som introduserer andre måter å arbeide på, med blant annet prosjektarbeid som en sentral metode for læring. Og Opplæringslova pålegger kommunene å ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn. Endelig står vi på trappene til en ny utdannelsesreform etter Stortingsmelding nr 42 (1997 98) Kompetansereformen. Den retter seg mot alle voksne, både mot dem som er i arbeid og dem som ikke har arbeid. Reformen er et samarbeid mellom regjeringen, partene i arbeidslivet, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Fra august 2000 ble det innført lovfestet rett til videregående opplæring for voksne (født før 1978 og som ikke har fullført videregående opplæring.) Voksne som trenger grunnskoleopplæring, har en lovfestet rett til slik opplæring fra august 2002 2.Reformen stiller krav om en langt mer fleksibel organisering av læring tilpasset næringslivets og de enkelte arbeidstagernes behov. Utdanning for voksne vil i langt større grad stille krav til en infrastruktur på steder hvor den enkelte bor. I fylkesplanen for Nordland heter det : «Det lave utdanningsnivået blant den voksne befolkningen gir et stort potensial for etterutdanning. De voksne er imidlertid langt mer stedbundne enn ungdommen, og dette reiser krav om nye måter å organisere tilbudene på.» 3 De to første reformene stiller store krav til organisering og innhold i bibliotekvirksomheten i skoleverket. Den siste reformen vil også stille store krav til folkebibliotekene. I mange av Nordlands kommuner vil biblioteket være den eneste offentlige kunnskapsformidler utover grunnskolens nivå. Men det stiller også store krav til samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og deres biblioteker og folkebibliotekene. Da den forrige bibliotekplanen ble vedtatt, var et av målene at samtlige folkebibliotek i Nordland skulle være utstyrt med PC, modem og Cd-rom innen 1997 4.Målet var den gang ansett for å være dristig. I dag har samtlige folkebibliotek i Nordland slikt utstyr. Men utviklingen på informasjonsteknologiens område har gått fort. Samtidig har det foregått en innholdsrevolusjon. Det aller meste av offentlig, og i alle fall statlig, informasjon er i dag tilgjengelig på Internett. Det gis en lang rekke undervisningstilbud basert på fjernundervisning med bruk av Internett og EDB for øvrig. Nytt av i år i Norge er at også forlag har begynt å gi ut bøker i elektronisk form. I perioden siden forrige bibliotekplan ble vedtatt har elektronisk informasjons- og opplevelsesformidling tatt spranget fra å være et supplement til det skrevne ord til å være kanskje den viktigste kanal for dagsaktuell informasjon. Ny utvikling er i emning når det gjelder å integrere kringkasting og IKT. Vi ser derfor konturene av et informasjonssamfunn hvor grensene mellom informasjonskanaler utviskes. Vi ser også at de politiske partiene forsøker å fornye den politiske debatten gjennom direkte kontakt med velgerne gjennom Internett. Ikke bare i form av statisk informasjon utlagt på nettet, men også i høy grad i form av toveis kontakt gjennom e-post, debattsider og prateprogrammer. Også forvaltningen er i ferd med å ta de nye mediene i bruk på alvor. Elektronisk saksbehandling vurderes på en rekke områder. Mange forvaltningsinstitusjoner planlegger bruk av IKT som et ledd i sin løpende utvikling og evaluering av tjenester gjennom elektronisk brukerkontakt. Adgang til, og ferdigheter i bruken av IKT er i ferd med å bli en forutsetning både for personlig vekst og læring og for aktiv samfunnsdeltagelse. Bibliotekene var i utgangpunktet en institusjon som ble opprettet for å utjevne forskjellene mellom de som hadde tilgang til datidens informasjonsmiddel det trykte ord - og de som ikke hadde det. Det er fremdeles slik at en stor del av befolkningen ikke har slik tilgang, og ikke har de ferdigheter som kreves for å gjøre seg bruk av den. Derfor vil bibliotekene ha en 1 Bibliotek i Nordland (1993), s. 8ff 2 Kompetansereformen (1997), webutgaven 3 Fylkesplan for Nordland 2000 2003, s.33 4 Bibliotek i Nordland (1993), s. 41 19

betydelig rolle å spille som en institusjon som gjør det mulig for alle å gjøre seg bruk av de muligheter som IKT gir. På denne måten gis bibliotekene en betydelig utfordring til igjen å være en institusjon som sikrer lik mulighet til kunnskapstilegnelse, informasjonstilgang og samfunnsdeltagelse. Det vil være en betydelig utfordring for samfunnet å organisere og finansiere bibliotekene slik at de kan ta på seg denne rollen. Men det vil også være en utfordring for bibliotekene selv å endre holdningen til innholdet i egen virksomhet slik at elektronisk informasjons- og kunnskapsformidling ikke ses på som et supplement og som et hjelpemiddel til å finne frem til det trykte ord, men som en likeverdig formidlingskanal. Denne utviklingen reiser også store spørsmål når det gjelder å løse problemer knyttet til rettighetsspørsmål og gratisprinsippet. Disse problemene lar seg ikke løse på fylkesnivå. Men det vil være viktig at bibliotekene og de politiske myndighetene i Nordland inntar en aktiv holdning når det gjelder å sikre allmennhetens rettigheter og muligheter på dette området. Bibliotekenes organisering og infrastruktur er tilpasset utlån av fysiske gjenstander. I dag ligger det store utfordringer og venter når det gjelder både den elektroniske infrastrukturen, gjennom nettverk og arbeidsstasjoner, og når det gjelder den grunnleggende organiseringen av bibliotekene. En slik utfordring gis i St. meld. nr 22 (1999 2000) hvor det blant annet sies: «Det kan òg tenkjast at det somme stader ligg til rette for å samarbeida kan henda òg samorganisera med museums- eller arkivfunksjonar for på den måten å få til eit større fagmiljø innanfor nærskylde funksjonar og dermed òg betre tenester for ibuarane. I visse samanhengar kan det òg tenkjast at fylkesbiblioteka kan ta ansvar for å organisera interkommunale bibliotektenester. Det viktige er å finna fram til dei samarbeidskonstellasjonane som det lokalt eller regionalt ligg best til rette for». 5 Er det så noen grunner som skulle tale for at slike grunnleggende organisasjonsmodeller vurderes i Nordland? Et lite blikk på biblioteksstatistikken for 2000 viser at vi har store utfordringer på bibliotekområdet i Nordland. Tabell 2 1: Hovedtrekk i biblioteksstatistikken for 2000. 6 Nordland Hele landet Samlet utlån alle media pr innb 4,33 5,21 Utlån bøker til barn pr barn i folkebibliotek og skolebibliotek 11,2 14,9 Driftsutgifter pr innbygger 199,05 202,64 Medieutgifter pr innbygger 30,31 29,93 Årsverk pr 1000 innbyggere 0,43 0,42 Innbyggere pr avdeling 2739 4481 Fjernlån i fylkesbibliotek pr innbygger 0,13 0,06* * hele landet unntatt Oslo På biblioteket kan barna leke og lære med dataspill og Cd-rom. 5 Kjelder til kunnskap og oppleving (1999), side 70 6 Tall fra bibliotekstatistikken for 2000 Tabellen viser at vi i Nordland for en ressursinnsats som er sammenlignbar med resten av landet får mindre igjen for pengene i form av utlån. Den høye fjernlånsaktiviteten i Nordland kan tyde på at folkebibliotekene må kompensere for mangler i egne samlinger med en større grad av innlån enn det som er vanlig i landet. Midlene synes i stor grad å være brukt til å opprettholde et stort antall avdelinger. I Nordland står bibliotekene altså overfor betydelige utfordringer når det gjelder å komme opp på et nasjonalt gjennomsnittsnivå innenfor rammene av dagens driftsformer. I tillegg må vi i Nordland finne ressurser, både økonomiske og menneskelige, til å møte en større omlegging av bibliotekene, fra i hovedsak å være samlinger til utlån til i mye større 20