Kjell-Ivar By Byggherreforskriften Intensjon og praktisering i et helhetig samspill. Det organisatoriske fokus på muligheter til optimal SHA. Lillestrøm 07.12.2010 www.byggherreforskriften.no www.arbeidsliv.info
Hva er SHA? Har SHA begrepet nå avløst HMS begrepet? NEI HMS som begrep, omfatter alle krav hjemlet i internkontrollovgivningen, og retter seg mot den enkelte arbeidsgiver, som virksomhet. I tillegg retter dette kravet seg mot hovedbedrift og omhandler samordning. SHA begrepet er avgrenset til å gjelde arbeidsmiljørelaterte forhold og krav. I byggherreforskriften omfatter dette byggherrens ansvar for, og plikt til, å planlegge og koordinere SHA innenfor denne forskriftens virkeområde. Alle pliktsubjektene (aktørene) som omfattes av forskriften, har også plikt til å bidra til oppfyllelse av forskriftens krav. Blant annet gjennom risikovurderinger, planlegging og koordinering av SHA.
Byggherreforskriften Hovedpoenget med forskriften er å ansvarliggjøre de som har reell påvirkning på arbeidsmiljøet i prosjektet! Det er en forskrift som stiller krav til forsvarlig organisering av arbeidsoppgavene i et byggeog anleggsprosjekt. (Midlertidig og skiftende arbeidsplasser i bygge- og anleggsbransjen).
Forskrift om: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) Best. nr. 599 Til 1 Formål Det sentrale formålet med byggherreforskriften er å sikre at arbeidstakerne blir vernet mot farer, ved at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø er et sentralt element gjennom hele bygge- eller anleggsprosessen. På bakgrunn av formålet skal både planleggingen, prosjekteringen og utførelsen ha fokus på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Det vil med andre ord si at det allerede fra prosjektutviklingsstadiet skal jobbes med å redusere fare for skader og ulykker for bygge eller anleggsarbeiderne som skal utføre jobben.
Hva er egentlig det viktigste med byggherreforskriftens krav, totalt sett? - Å synliggjøre at man har tenkt på alle kravene den stiller? (dokumentproduksjon) - Å delegere og ansvarliggjøre alle involverte? (ansvarspulverisering) - Unngå selv å ende opp i fengsel eller risikere foretaksstraff? (ha ryggen fri) - Tilfredsstille myndighetene? (Arbeidstilsynet på besøk) - Organisere prosjektet slik at alle faser, aktører og nivåer er best mulig forberedt og kvalifisert til oppnåelse av forskriftens intensjoner?(virkelig SHA effekt)
Er det noen viktige endringer i den oppgraderte Byggherreforskriften etter 01.01.2010? Vel, ja det er jo det. Blant annet: - Ny struktur, ved at forskriften er inndelt i pliktsubjekt og ikke i faser - Noen nye pliktsubjekt - Noen nye virkeområder - Tydeligere presisering av byggherrens ansvar - Krav om skriftlig avtale for, og oppfølging av SHA koordinator - Krav til å forebygge rollekonflikter - Betydelige krav til SHA koordinators kompetanse
Byggherren har ansvaret, og må derfor engasjere seg, sette standard, stille krav og være tydelig!
Hvor gjelder byggherreforskriften, og for hva? Hvilken type arbeid og med hvilket omfang? 2. Virkeområde Forskriften gjelder for enhver arbeidsplass hvor det utføres midlertidig eller skiftende bygge- eller anleggsarbeid
Forskrift om: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) Best. nr. 599 4 Definisjoner I forskriften menes med a) bygge- eller anleggsarbeid: 1. oppføring av bygninger 2. innrednings-, utsmykkings- og installasjonsarbeid 3. montering og demontering av prefabrikkerte elementer 4. riving, demontering, ombygging og istandsetting 5. sanering og vedlikehold 6. alminnelig anleggsvirksomhet 7. graving, sprengning og annet grunnarbeid 8. annet arbeid som utføres i tilknytning til bygge- eller anleggsarbeid.
Noen viktige og sentrale forskrifter med stor betydning for systematisk HMS arbeid, og SHA koordinering i et bygge- og anleggsprosjekt: Forskrift om: Arbeidsplasser og arbeidslokaler - Best. Nr. 529 Forskrift om: Bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Forskrift om: Tungt og ensformig arbeid Best. Nr. 531 Forskrift om: Stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. Best. Nr. 500 Forskrift om: Bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen. Best. Nr. 524 Forskrift om: Verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Best. Nr. 321 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste. Best. Nr. 501 Forskrift om: Graving og avstiving av grøfter Best. Nr. 151 Forskrift om: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved bergarbeid Best. Nr 547 Forskrift om: Regionale verneombud for bygge- og anleggsvirksomhet - Best. Nr. 404 Forskrift om: Arbeidsmiljølovens anvendelse for arbeid i enmannsbedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet Best. Nr. 466 Forskrift om: Identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser. Best. Nr. 589 Organisering og tilrettelegging av arbeidet Best Nr. 327 (veiledning)
- Prosjektleder - Byggeleder - Anleggsleder - Hovedentreprenør Dette er funksjonsbegreper - funksjonsbeskrivelser, og ikke juridiske begreper, eller pliktsubjekt i henhold til byggherreforskriften.
Forskrift om: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) Best. nr. 599 4 Definisjoner I forskriften menes med b) byggherre: enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid. c) byggherrens representant: enhver fysisk eller juridisk person som skal utføre konkrete plikter etter denne forskriften på byggherrens vegne, i henhold til skriftlig avtale med byggherren. d) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. e) koordinator: enhver fysisk eller juridisk person som sørger for koordinering av prosjektering eller utførelse på vegne av byggherren. f) prosjekterende: enhver fysisk eller juridisk person som har til oppdrag å tegne, beregne, planlegge eller beskrive hele eller deler av bygget eller anlegget som skal oppføres. g) enmannsbedrift: virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere.
Forskrift om: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) Best. nr. 599 Kapittel 3 Den prosjekterendes plikter 17 Generelle plikter Den prosjekterende skal under utførelsen av sine oppdrag risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen. Hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. De forhold som kan ha betydning for fremtidige arbeider skal dokumenteres, jf. 12. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. forskriften 8 første ledd bokstav c, skal dette beskrives og meddeles byggherren.
Forskrift om: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) Best. nr. 599 12 Dokumentasjon for fremtidige arbeider Byggherren skal sørge for at det utarbeides dokumentasjon for bygningen eller anlegget om de forhold som kan ha betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved fremtidige arbeider. Dokumentasjonen skal beskrive bygget eller anleggets konstruksjon og utforming, samt de byggeprodukter som er brukt. Beskrivelsen skal være i det omfang som er nødvendig for å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved drift, vedlikehold, endring og riving.
Forskrift om: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) Best. nr. 599 16 Gjennomføring av plikter på byggherrens vegne Byggherren kan skriftlig avtale at en juridisk eller fysisk person på byggherrens vegne skal gjennomføre nærmere angitte plikter etter denne forskriften (byggherrens representant). Byggherren skal vurdere om byggherrens representant har andre plikter som kan komme i konflikt med de oppgaver vedkommende skal gjennomføre på vegne av byggherren.
Om rollekonflikt for Byggherrens representant: Om det blir inngått en avtale, og eventuelt hvem som blir utpekt som byggherrens representant, er et organisasjonsmessig valg etter 5 andre ledd bokstav a). Byggherren må på avtaletidspunktet forsikre seg om at byggherrens representant ikke har andre plikter som kan komme i konflikt med de oppgaver vedkommende skal gjennomføre på vegne av byggherren. Se også kommentaren til 8 vedrørende organisasjonskart.
Skriftlige avtaler Standardiserte eller unike? Det er god grunn til å stille spørsmål ved om graden av en ansvarsfraskrivende praksis, som har etablert seg i deler av bransjen gjennom mange år, blant annet kan skyldes den instrumentelle tenkningen som ligger til grunn for etablering av standardiserte planer og avtaler. Det er, og bør være, mange ulike behov og situasjoner, fra prosjekt til prosjekt, som gjør det formålstjenlig å lage unike avtaler. Selve øvelsen, det å utarbeide en avtale, er en viktig og nyttig læringsprosess som bidrar til ansvarliggjøring og bevisstgjøring av byggherrens faktiske ansvar og plikter. Tilsvarende gjelder dette også de øvrige pliktsubjektenes oppgaver, fullmakter, myndighet og plikter.
Hva er egentlig en SHA plan, og hva skal den inneholde? Begrepet SHA plan kan gjerne forklares som en forkortelse for SHA plan(legging) og er en forkortelse for det som i Byggherreforskriften omtales som: plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. En vanlig misforståelse er at dette alltid skal være et stort og omfatende dokument som beskriver eller gjengir alle aktuelle lov og forskriftskrav for prosjektets gjennomføring. Generelt er det helt unødvendig å gjengi alle relevante lov og forskriftskrav, fordi disse jo allerede gjelder uansett, og er tilgjengelige nettopp i lov og forskrift. SHA planen skal være konkret og spesifikk på de tiltak som er planlagt i forhold til arbeidsoperasjoner som kan innebære særlig fare for liv og helse. Eksempler på slike arbeidsoperasjoner er listet opp i Byggherreforskriften 8. Dette er en ikke utfyllende liste med eksempler på forhold som da krever unike tiltak for hvert enkelt konkrete prosjekt. En SHA plan skal være et verktøy: en fremdriftsplan som beskriver når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal utføres, jf 5 andre ledd bokstav c, hvor det tas hensyn til samordning av de forskjellige arbeidsoperasjonene. En plan som gir oversikt over risikofylte arbeidsoperasjoner i tid og sted, og derfor er egnet til å koordinere disse i forhold til andre oppgaver samtidig som den sikrer at nødvendige tiltak planlegges og iverksettes.
Forskrift om: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) Best. nr. 599 SHA plan 8 Krav til planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal bygge på risikovurderinger, tilpasses det aktuelle bygge- eller anleggsarbeidet og skal inneholde a) et organisasjonskart som angir rollefordelingen og entrepriseformen b) en fremdriftsplan som beskriver når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal utføres, jf 5 andre ledd bokstav c, hvor det tas hensyn til samordning av de forskjellige arbeidsoperasjonene
Et relativt strukturert eksempel på visuell fremstilling av de planlagte SHA tiltakene. Fremstilt som en fremdriftsplan.
Eksempel på et kjent prinsipp for en fremdriftsplan. Visuell fremstilling av aktiviteter, både samtidig og etter hverandre SHA konsekvenser og tiltak?????
Forskrift om: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) Best. nr. 599 13 Utpeking og oppfølging av koordinator Arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal koordineres dersom det er flere virksomheter på bygge- eller anleggsplassen samtidig eller etter hverandre. Byggherren skal i slike tilfeller utpeke en koordinator for hele prosjektet eller utpeke en for prosjekteringsfasen og en for utførelsesfasen, som på byggherrens vegne utfører koordineringen etter 14 og 15 i denne forskriften. Byggherren kan selv velge å inneha rollen som koordinator. Utpeking av koordinator vil ikke frita byggherren for sitt ansvar på området. Byggherren skal før utpekingen av koordinator vurdere om den som utpekes har andre plikter som kan komme i konflikt med rollen som koordinator. Byggherren skal gjennom en skriftlig avtale klargjøre hvilke plikter og fullmakter som koordinatoren skal ha. Byggherren skal jevnlig følge opp at koordinatoren oppfyller sine plikter. Koordinatoren skal ha den nødvendige kunnskap om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, inkludert arbeidsmiljølovgivningen. Koordinatoren for utførelsesfasen skal i tillegg ha praktisk erfaring fra bygge- eller anleggsarbeid.
Har koordinator ansvaret for gjennomføringen av kravene i Byggherreforskriften? Svaret er nei. Koordinator er ikke definert som ansvarssubjekt i forskriften, og rollen og oppgavene er ikke knyttet opp til begrepet ansvar noe sted. Imidlertid presiseres byggherrens ansvar gjennom hele forskriften. Koordinator kan inneha en rekke plikter og oppgaver. Disse, samt myndighet eller eventuelle fullmakter skal avtales skriftlig med byggherren, som også skal påse at koordinator oppfyller pliktene. Koordinator er pliktsubjekt etter forskriften. Koordinator kan som alle andre arbeidstakere og aktører i arbeidslivet, stilles strafferettslig ansvarlig for ikke å utføre sine plikter eller oppgaver på en forsvarlig måte.
Forskrift om: Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) Best. nr. 599 11 Internkontroll Byggherren skal stille krav om at virksomhetene driver et systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift 6. desember 1996 nr. 1127 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften).
Vurdering av rollekonflikt for koordinator: Det settes ikke begrensninger for hvilke fysiske eller juridiske personer som kan utpekes som koordinator. Byggherren kan selv velge å inneha rollen som koordinator ved å utpeke denne fra egen organisasjon, vedkommende kan utpeke koordinatoren hos en av aktørene som allerede er involvert i prosjektet eller velge å hente inn en utenforstående. Byggherren plikter imidlertid å vurdere om den eller de som utpekes har andre plikter som kan komme i konflikt med rollen som koordinator, og som vil gjøre det vanskelig å gjennomføre pliktene nevnt i 14 og 15. Rollekonflikter vil for eksempel kunne oppstå dersom koordinatoren i utførelsesfasen utpekes hos entreprenøren, samtidig som denne har ansvaret for entreprenørens fremdrift. Byggherrens beslutning om å utpeke en koordinator, eventuelt å la det være, skal foretas med tanke på den innvirkning valget vil ha for arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Tilsvarende vil byggherren ha et ansvar dersom en rolle- eller interessekonflikt medfører at koordinatoren ikke får utført sine plikter.
Koordinator Skriftlig avtale Den skriftlige avtalen mellom koordinatoren og byggherren skal klargjøre hvilke plikter oppstilt i 14 og 15 som koordinatoren skal ivareta. Dersom byggherren selv velger å utføre noen av pliktene skal dette fremgå av avtalen, på samme måte som avtalen skal redegjøre for hvordan pliktene skal fordeles dersom det er utpekt flere koordinatorer. Av avtalen skal det også fremgå hvilke fullmakter koordinatoren er gitt for å kunne gjennomføre koordineringen nevnt i 14 og 15, for eksempel om koordinatoren er gitt adgang til å pålegge tiltak overfor de prosjekterende eller de utførende. Byggherren må også vurdere om koordinatoren skal ha byggherrens fullmakt til å stanse arbeider dersom koordinatoren avdekker forhold som kan medføre overhengende fare for arbeidstakernes liv eller helse. Byggherrens mulighet til å gi koordinatoren fullmakter til å gripe inn overfor de andre aktørene i byggeprosessen, vil kunne avhenge av kontraktsforholdet mellom byggherren og prosjekterende/entreprenør/ enmannsbedrift. Byggherren må sørge for at de han engasjerer får nødvendige ressurser for å ivareta de plikter og oppgaver de skal ivareta.
Rollekonflikt: Et organisasjonskart vil vise om noen av rollene etter byggherreforskriften vil komme i konflikt med øvrige oppgaver i prosjektet. Ved synliggjøring av rollene kan man tidlig hindre eventuelle rollekonflikter. Et eksempel på rollekonflikt kan være der koordinatorrollen plasseres på noen i prosjektet som lønnes av annen arbeidsgiver og som har andre krav på seg, som økonomi og fremdrift. Å stanse deler av et arbeid på byggherrens vegne når det samtidig er knapt med tid, og når en forsinkelse vil medføre dårlig omdømme for egen virksomhet, kan være problematisk. Se også kommentarene til 13.
Kartet viser ikke ett konkret prosjekt, men organisatorisk innplassering av juridiske roller, funksjoner, plikter og oppgaver i henhold til Byggherreforskriftens krav: Byggherre SHA Skriftlig avtale Skriftlig avtale SHA koordinator Prosjekterende Byggherrens representant Entreprenør 1 Entreprenør 2 Hovedbedrift Samordning HMS Entreprenør 3 under entr. 1 under entr. 2 under entr. 3 under entr. 4 under entr. 5 under entr. 6
Kartet viser ikke ett konkret prosjekt, men organisatorisk innplassering av juridiske roller, funksjoner, plikter og oppgaver i henhold til Byggherreforskriftens krav: Byggherre SHA - Prosjektering - Prosjektledelse - Koordinering Hovedbedrift Samordning HMS Alle roller ivaretas av byggherren selv. I egen organisasjon, med egne arbeidstakere. Kun en juridisk person, og ingen skriftlige avtaler. Men det må utarbeides konkrete funksjonsbeskrivelser eller stillingsinstrukser som tydeliggjør hvem som utfører, og er tildelt, de ulike roller, oppgaver, plikter, myndighet og fullmakter. Entreprenør 1 Entreprenør 2 Entreprenør 3 under entr. 1 under entr. 2 under entr. 3 under entr. 4 under entr. 5 under entr. 6
Koordinator Krav til kompetanse: Den fysiske eller juridiske personen som byggherren utpeker til koordinator, skal ha nødvendig kompetanse for å sikre at koordinatorfunksjonen blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Både for prosjekterings- og utførelsesfasen oppstilles det et krav om at koordinatoren skal ha den nødvendige kunnskap om arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Koordinatoren i utførelsesfasen skal i tillegg ha praktisk erfaring fra bygge eller anleggsarbeid. Det kreves at koordinatoren har erfaring fra tilsvarende arbeid, og at erfaringen er tidsaktuell slik at for eksempel byggeprosess og utførelse ikke har endret seg i vesentlig grad siden erfaringen ble opparbeidet. Den som utpekes som koordinator skal ha kunnskap om byggeprosessens aktører og forløp, praksis i bransjen m.m. Hva som nærmere skal kreves av koordinatorens kompetanse må byggherren vurdere fra prosjekt til prosjekt. Det vil blant annet kunne avhenge av prosjektets omfang og hvilke risikoforhold som forventes å oppstå under utførelsen av arbeidene.