RAPPORT Kragerø OPPDRAGSGIVER Kragerø kommune EMNE Ras og sikringsvurderinger 5 lokaliteter DATO / REVISJON: 13. mai 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 814099 RIGberg RAP 002
Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 2 av 24
RAPPORT OPPDRAG Kragerø DOKUMENTKODE 814099 RIGberg RAP 002 EMNE Ras og sikringsvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kragerø kommune OPPDRAGSLEDER Espen Roe KONTAKTPERSON Lasse Svendsen UTARBEIDET AV Espen Roe KOORDINATER SONE: XXX ØST: XXXX NORD: XXXXXX ANSVARLIG ENHET 2032 Sør Bygg & eiendom og GNR./BNR./SNR. X / X / X / Kragerø miljø SAMMENDRAG Kragerø kommune har etterspurt ras og sikringsvurderinger på fem lokaliteter rundt i Kragerø. Disse lokalitetene er Thomesheiveien, Fjellmannsveien 5 7, Frydensborg borettslag, Kirkegata 2 og Skåtøy Montessori skole. I Thomesheiveien ble stabiliteten til en stablet mur av steinblokker under veien vurdert. Bergstabilitet varierer noe på de undersøkte lokalitetene. Det er beskrevet sikring på fire lokaliteter. Sikringsmetoder som er beskrevet er vegetasjonsrensk, spettrensk, fjellbolting, forsterket steinsprangnett, wirenett og jordnett. 00 13.05.2015 Ras og sikringsvurderinger Espen Roe Kjetil Moen Stine Sæther REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Leirvollen 23 3736 Skien Tlf 35 11 25 00 NO 910 253 158 MVA
Ras og sikringsvurderinger INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 5 2 Thomesheiveien... 6 2.1 Områdebeskrivelse... 6 2.2 Stabilitetsvurdering... 8 2.3 Sikringstiltak... 8 3 Fjellmannsveien 5 og 7... 10 3.1 Områdebeskrivelse... 10 3.2 Stabilitetsvurdering... 10 3.3 Sikringstiltak... 11 4 Frydensborg borettslag... 12 4.1 Områdebeskrivelse og geologi... 12 4.2 Stabilitetsvurdering... 13 4.3 Sikringstiltak... 13 5 Kirkegata 2... 16 5.1 Områdebeskrivelse og geologi... 16 5.2 Stabilitetsvurdering... 17 5.3 Sikringstiltak... 19 6 Skåtøy Montessori skole... 20 6.1 Områdebeskrivelse og geologi... 20 6.2 Stabilitetsvurdering... 21 6.3 Sikringstiltak... 23 7 Sikringsmengder... 23 8 Fjellbolter... 23 9 Sikringsarbeider... 23 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 4 av 24
Ras og sikringsvurderinger 1 Innledning 1 Innledning Kragerø kommune har etterspurt ras og sikringsvurderinger på fem lokaliteter rundt i Kragerø. Disse lokalitetene er Thomesheiveien, Fjellmannsveien 5 7, Frydensborg borettslag, Kirkegata 2 og Skåtøy Montessori skole på Skåtøy (figur 1). På lokaliteten i Thomesheiveien ble stabiliteten til en blokkmur under veien på stedet vurdert. Multiconsult AS er engasjert for å utføre disse vurderingene. Det ble gjennomført en ingeniørgeologisk befaring 24. april 2015. Til stede var Espen Roe fra Multiconsult AS og Lasse Svendsen fra Kragerø kommune. De fem lokalitetene blir beskrevet hver for seg med tilhørende stabilitetsvurderinger og sikringstiltak. Figur 1. Undersøkte lokaliteter. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 5 av 24
Ras og sikringsvurderinger 2 Thomesheiveien 2 Thomesheiveien 2.1 Områdebeskrivelse Mellom Thomesheiveien 32 og 35 ligger Thomesheiveien oppå en stablet blokksteinsmur (figur 2). Muren er ca. 3 m på det høyeste. Befaringen på stedet gjaldt en bekymringsmelding vedrørende stabilitet som følge av utfall av en steinblokk (figur 3) fra muren, samt utspyling av finmasser inn mot boligen i Thomesheiveien 35 etter en periode med mye nedbør (figur 4). Figur 2. Den undersøkte muren i Thomesheiveien er markert med rødstiplet linje. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 6 av 24
Ras og sikringsvurderinger 2 Thomesheiveien Figur 3. Steinblokk som har falt ut av muren. Figur 4. Området for utspyling av finmasser gjennom blokksteinsmuren. Boligen i Thomesheiveien 35 ligger rett utenfor høyre bildekant. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 7 av 24
Ras og sikringsvurderinger 2 Thomesheiveien 2.2 Stabilitetsvurdering Steinblokken som har falt ut har ikke påvirket stabiliteten til blokksteinsmuren. Det ble ikke observert utbulinger på muren noe sted. Asfalten i veibanen er også av god kvalitet; uten innsynkninger eller sprekkdannelser noe sted (figur 5). Utspyling av vannmasser med finkornete løsmasser er sannsynlivis som følge av at vannmasser blir stående med trykk rett øst for Thomesheiveien i perioder med mye nedbør. Dette har ikke påvirket stabiliteten til blokksteinsmuren, men på sikt kan det oppstå lokale innsynkninger i veibanen i området der vannmassene drenerer gjennom muren. Figur 5. Asfalten i veibanen er uten sprekker og innsynkninger. 2.3 Sikringstiltak Det er vår vurdering at det ikke er nødvendig å utføre sikringstiltak på blokksteinsmuren. Det vil imidlertid være hensiktsmessig å følge med på eventuell videre utspyling av finkornete løsmasser gjennom muren. Dersom dette tiltar bør tiltak vurderes. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 8 av 24
Ras og sikringsvurderinger 3 Fjellmannsveien 5 og 7 Av estetiske hensyn kan steinblokken som har falt ut av muren erstattes med en ny som tilpasses det tomme hulrommet. Det står enkelte mindre trær som har rotfeste i blokksteinsmuren. Disse bør fjernes for å unngå fremtidig rotsprengning. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 9 av 24
Ras og sikringsvurderinger 3 Fjellmannsveien 5 og 7 3 Fjellmannsveien 5 og 7 3.1 Områdebeskrivelse Den undersøkte fjellskrenten ligger rett syd for boligene i Fjellmannsveien 5 og 7 (figur 6). Den steile skrenten er 5 6 m høy. Skrenten består for det meste av bart berg, men det står også enkelte mindre trær og busker i den. Området blir benyttet som lekeområde for barn. I underkant av skrenten ligger det en biloppstillingsplass. Bergarten på stedet er en amfibolitt/glimmerskifer. Berget i den undersøkte skrenten er moderat oppsprukket og relativt storblokkig. Tettheten av sprekker er jevnt fordelt i berget. Figur 6. Undersøkt område rett syd for Fjellmannsveien 5 og 7. 3.2 Stabilitetsvurdering Det ble observert flere avløste steinblokker som ligger an mot steile baksprekker og stedvis med dårlig fot (figur 7 og 8). Blokkene blir tolket å være mulig ustabile, eller at de vil bli det over tid. Det er spesielt i perioder med vekslende frysing og tining om våren og høsten at faren for utrasning vil være størst. Dette, sammen med at skrenten blir benyttet som lekeområde og at det står biler under den, gjør at blokkene må sikres. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 10 av 24
Ras og sikringsvurderinger 3 Fjellmannsveien 5 og 7 Figur 7. Avløste steinblokker som ligger an mot steile baksprekker. 3.3 Sikringstiltak Blokkene renskes ned maskinelt (figur 8). Det bør også utføres en spettrensk etter maskinrensken. I tillegg bør trær som står i skrenten hogges og fjernes. Figur 8. Blokker som skal renskes ned innenfor rødmerket område. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 11 av 24
Ras og sikringsvurderinger 4 Frydensborg borettslag 4 Frydensborg borettslag 4.1 Områdebeskrivelse og geologi Det undersøkte området består av en fjellskrent som ligger rett syd for Frydensborg borettslag i Linneaveien 5 9 (figur 9 og 10). Nedre del av skrentområdet består for det meste av sprengt skjæring. Skrentområdet er 15 20 m høyt, og består av relativt steile bergpartier med mellomliggende slakere hyllepartier med løsmasser og urmasser. Skrenten er bevokst med busker og mindre trær. Bergarten på stedet er en amfibolitt/glimmerskifer. Oppsprekkingsgraden av berget varierer en del i skrenten. Deler er moderat oppsprukket og storblokkig, mens andre områder er tett oppsprukket og småfallent. Det ble opplyst fra beboere i borettslaget at det til stadighet faller ned steinblokker fra skrenten. Figur 9. Undersøkt område ved Frydensborg borettslag. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 12 av 24
Ras og sikringsvurderinger 4 Frydensborg borettslag Figur 10. Det undersøkte skrentpartiet ved Frydensborg borettslag. 4.2 Stabilitetsvurdering I bergpartiene med småfallent berg er det svært mange avløste steinblokker. Disse vil være utsatt for utfall; spesielt i perioder med vekslende frysing og tining om våren og høsten. Jordmassene som ligger rett over den nedre skrenten/skjæringen vil også være utsatt for utvasking i perioder med mye nedbør. Urmassene mot toppen av skrenten ligger også på steilt underlag. Den nedre delen av uren ligger utsatt til for utrasning. Rett bak den vestre delen av garasjen til borettslaget ble det observert et bergparti med overheng og flere avløste og relativt store steinblokker som tolkes som mulig ustabile, eller som vil bli det over tid. Blokkene ligger an mot steile/vertikale baksprekker og vil kunne være utsatt for utfall i perioder med vekslende frysing og tining. Nærheten til vegen, garasjen og utearealer gjør at de utsatte områdene i skrenten må sikres. 4.3 Sikringstiltak Det utføres en spettrensk i hele det undersøkte området. Det er spesielt viktig at dette utføres grundig i området med småfallent berg (figur 9). Jordmassene rett over den nederste skrenten/skjæringen sikres med et jordnett (for eksempel MacMat fra Maccaferri. Nettet festes tett mot bakken. Størrelse på nettet blir ca. 50 m 2 (figur 9 og 11). Urmassene sikres med forsterket steinprangnett som strammes tett mot bakken. Det kan for eksempel benyttes et Steelgrid BO 30 fra Maccaferri. Størrelse på nettet blir ca. 100 m 2 (figur 9 og 12). De avløste steinblokkene/bergpartiet rett bak den vestre delen av garasjen sikres med 8 fjellbolter. Lengden på boltene blir 2,4 (4 stk.) og 4,0 m (4 stk.) (figur 9 og 13). Under sikringsarbeidene må vegen under det undersøkte området enten stenges eller så må det foretas dirigering av trafikk forbi området. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 13 av 24
Kragerø Ras og sikringsvurderinger 4 Frydensborg borettslag Det kan benyttes lift under sikringsarbeidene på lokaliteten. Figur 11. Bildet viser området der jordnettet skal monteres. Figur 12. Bildet viser området der det forsterkede steinsprangnettet skal monteres. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 14 av 24
Ras og sikringsvurderinger 5 Kirkegata 2 Figur 13. Bildet viser bolteplassering i bergpartiet/de mulig avløste steinblokkene rett bak den vestre delen av garasjen. Røde prikker indikerer bolteplassering av bolter med lengde på 2,4 m. Blå prikker indikerer bolteplassering av bolter med lengde på 4,0 m. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 15 av 24
Ras og sikringsvurderinger 5 Kirkegata 2 5 Kirkegata 2 5.1 Områdebeskrivelse og geologi Den undersøkte fjellskrenten ligger rett nordvest for bolighuset i Kirkegata 2 (figur 14 og 15). Skrenten som ligger tett på huset er ca. 30 m på det høyeste. Skrenten er svært steil og vertikal i enkelte deler. Det ligger en markert kløft i den ene delen av skrenten (figur 14). Skrenten består for en stor del av bart fjell og er stedvis bevokst med en del busker og trær. Det er tidligere utført en del bergsikring i form av steinsprangnett og wirenett i deler av den undersøkte skrenten. Bergarten på stedet er en amfibolitt/glimmerskifer. Oppsprekkingsgraden av berget varierer en del i skrenten. Deler av berget er moderat oppsprukket og relativt storblokkig, mens andre deler (spesielt i området ved bergkløften) er det tettere mellom sprekkene. Det ble observert tre klare sprekkeretninger (sprekkesett) i skrenten. Figur 14: Undersøkt område (innenfor grønnmerket område) ved Kirkegata 2. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 16 av 24
Ras og sikringsvurderinger 5 Kirkegata 2 Figur 15. Bildet viser den undersøkte skrenten ved Kirkegata 2. 5.2 Stabilitetsvurdering De tre hovedsprekkesettene i skrenten avløser stedvis blokker i den undersøkte skrenten. Det ble observert en del avløste blokker som tolkes å være mulig ustabile eller at de vil bli det over tid (figur 16). Enkelte av disse blokkene har dårlig eller ingen fot. Dette gjelder spesielt i området rundt og i bergkløften. Det ble også observert enkelte steinblokker som ligger på bakken eller som hviler mot trær som tolkes å være mulig ustabile. I bunnen av bergkløften er det montert et steinsprangnett/wirenett som har fanget en god del steinblokker som har rast ut. Dette viser at området er utsatt for steinsprang (figur 17). Basert på observasjonene gjort under befaringen, høyden på skrenten og nærheten til underliggende bolighus, er det vår anbefaling at det utføres flere bergsikringstiltak i det undersøkte området. Det er ikke hensiktsmessig å detaljbeskrive tiltakene på dette stadiet, men heller angi metoder og anslåtte mengder. Bergsikringstiltakene må anvises i detalj når arbeidene kommer til utførelse. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 17 av 24
Ras og sikringsvurderinger 5 Kirkegata 2 Figur 16. Steinblokk som mangler fot og som hviler mot en overflateparallell sprekk. Figur 17. Steinsprangnettet/wirenettet i bunnen av bergkløften har fanget opp mange steinblokker (rød sirkel). 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 18 av 24
Ras og sikringsvurderinger 5 Kirkegata 2 5.3 Sikringstiltak Siden skrenten er så høy og steil, og ligger helt inntil bolighusene i Kirkegata 2, 4 og Bjørnsborgbakken 1 er det ikke tilrådelig å utføre spettrensk av skrenten. Ustabile steinblokker eller bergpartier må derfor sikres på stedet de befinner seg i skrenten. På et overordnet nivå er derfor anbefalte sikringstiltak: For å hindre rotsprengning fjernes alle trær som har rotfeste i bergskrentene. Trær som står på bakken i jord /løsmasser bør bli stående da røttene binder disse. Stabilisere enkelte blokker som ligger på bakken i skrenten og tolkes som mulig ustabile. Flere steinblokker i de steile skrentpartiene må sikres med fjellbolter. Det er nødvendig med anslagsvis 14 16 bolter med lengde på 2,4 5,0 m. Montere forsterket steinsprangnett i flere av bergskrentene i det undersøkte området. Dette gjelder spesielt i området rundt den markerte bergkløften. Det kan for eksempel benyttes et Steelgrid BO 30 fra Maccaferri. Størrelse på nettet vil bli 300 350 m 2. For å hindre fri ferdsel ut på toppen av skrentområdet, bør det monteres et flettverksgjerde. Gjerdet bør plasseres noen meter bakenfor toppen av det undersøkte skrentpartiet. Lengden på gjerdet blir 50 60 m. Gjerdehøyden bør være minst 1,2 m. Det kan være mulig å benytte en stor lift under sikringsarbeidene i deler av skrenten. Det må i tillegg påregnes bruk av tau og sele under arbeidene. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 19 av 24
Ras og sikringsvurderinger 6 Skåtøy Montessori skole 6 Skåtøy Montessori skole 6.1 Områdebeskrivelse og geologi Den undersøkte fjellskrenten ligger rett syd for Skåtøy Montessoriskole og er en del av skolens aktivitetsområde. Den nær vertikale skrenten er ca. 10 m høy og består av bart fjell (figur 18 og 19). Bergarten på stedet er en amfibolitt/glimmerskifer. Berget i den undersøkte skrenten er moderat oppsprukket og storblokkig og tettheten av sprekker er jevnt fordelt i berget. Figur 18. Undersøkt område rett syd for Skåtøy Montessoriskole. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 20 av 24
Ras og sikringsvurderinger 6 Skåtøy Montessori skole Figur 19. Den undersøkte skrenten ved Skåtøy Montessoriskole. 6.2 Stabilitetsvurdering Det ble observert to områder i den undersøkte skrenten med steinblokker som tolkes som mulig ustabile, eller som vil bli det over tid. Siden området benyttes av skolelevene til ulike aktiviteter må de to områdene sikres. Område 1 To avløste steinblokker som ligger an mot steile baksprekker (figur 20). Det er planlagt en klatreløype i skrenten som skal ha bergfester i blant annet de to steinblokkene. Denne belastningen vil kunne føre til utfall av blokkene. Blokkene må derfor sikres. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 21 av 24
Ras og sikringsvurderinger 6 Skåtøy Montessori skole Figur 20. Bildet viser de avløste blokkene som må sikres. Røde prikker angir bolteplassering. Område 2 Område består av et bergparti noen meter vest for Lokalitet 1. Bergpartiet består av 6 7 relativt store steinblokker med en delvis åpen sprekk i bakkant og som har en dårlig fot (figur 21). Bergpartiet tolkes å være ustabilt. Figur 21. Bergpartiet (innenfor rød linje) som må sikres på Lokalitet 2. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 22 av 24
Ras og sikringsvurderinger 7 Sikringsmengder 6.3 Sikringstiltak Lokalitet 1 De to blokkene sikres med 3 stk. fjellbolter på 2,4 m som vist på figur 20. Lokalitet 2 Bergpartiet renskes ned med spett. Dersom dette ikke lar seg gjøre, så sikres de tre største blokkene med 3 stk. fjellbolter på 2,4 m som vist på figur 21. Småblokker renkes deretter ned. Det må benyttes tau og sele under sikringsarbeidene. 7 Sikringsmengder Totale sikringsmengder for de fem områdene beskrevet over, er vurdert til å være: Spettrensk: 350 400 m 2 Fjellbolter 2,4 m: 15 stk. Fjellbolter 3,0 m: 5 stk. Fjellbolter 4,0 m: 4 stk. Fjellbolter 5,0 m: 5 stk. Forsterket steinsprangnett: 400 450 m 2 Jordnett: 50 m 2 Det må fjernes enkelte trær og busker ved lokalitetene Thomesheiveien, Fjellmannsveien 5 7, Kirkegata 2 og Skåtøy Montessoriskole. Flettverksgjerde: 50 60 m 8 Fjellbolter Som fjellsikringsbolter benyttes Ø20 kamstålbolter som endeforankres med polyesterpatron, påføres skive, halvkule, mutter og strammes deretter. For øvrig forutsettes at bolteprodusentens prosedyre for montering følges. Endeforankrede bolter med tilbehør (skive, halvkule og mutter) må være dobbelt korrosjonsbeskyttet (min. 65 μm varmforsinking + pulverlakkering). Bolter må forankres i minimum 1 m med fast berg. Dette gjelder for all bolting på alle lokalitetene beskrevet i denne rapporten. 9 Sikringsarbeider Endelige sikringstiltak kan avvike fra det som blir foreslått her. Det samme gjelder mengdene. Begrunnelsen for dette er først og fremst at valg av sikringsmetode er avhengig av praktisk gjennomførbarhet og tilkomstmuligheter. Dessuten vil det ikke være mulig å få full oversikt over det totale sikringsomfanget før sikringsarbeidene er i gang. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 23 av 24
Ras og sikringsvurderinger 9 Sikringsarbeider Under sikringsarbeidene er det entreprenørens ansvar å hindre at evt. ras, sprut eller steinsprang, utløst av arbeidene, kan komme ned til bebyggelse. Eventuelle renskearbeider skal foregå under kontrollerte forhold, slik at enhver form for skade på liv eller materiell unngås. 814099 RIGberg RAP 002 13 mai 2015 / 00 Side 24 av 24