Høringsnotat. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring

Høringsnotat Tilbudsstrukturen for videregående opplæring Skoleåret 2015/2016

Del 1 1. Innledning:...2 2. NAVs bedriftsundersøkelse...2 3. TAF-tilbud (Tekniske og allmenne fag)...3 4. International Baccalaureate (IB-linjen)...4 5. Vg2 kjemiprosess...4 6. Vg2 aktivitør...5 7. Overgang fra Vg2 yrkesfag til læreplass i bedrift...5 7.1 Et eksempel på tilpasning i et eksisterende fagtilbud for å møte bransjenes behov...6 8. Alternative løp til studiekompetanse innenfor Helse og oppvekstfag...7 9. Endring i overordnet tilbudsstruktur...8 9.1 Medier og kommunikasjon...8 9.2 Formgivingsfag...8 10. Spisset toppidrett...9 Del 2 Elevgrunnlag i regionene og tilbudsstruktur ved den enkelte skole... 10 Side: 1

1. Innledning: Dette er den årlige høringen av tilbudsstrukturen. Hovedmålet med denne planleggingsprosessen er å komme fram til hvilke tilbud som skal lyses ut for søkerne til skoleåret 2015-16. Den endelige dimensjoneringen skjer på våren og forsommeren, etter at søkertallene foreligger. Hedmark fylkeskommune vil få utfordringer knyttet til et synkende elevtall i årene framover. Både framskrivningstallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og oversikt over elevkull fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) indikerer en forholdsvis stor nedgang i kullene, jf. tabellene senere i høringsnotatet. Som en konsekvens av dette, vil det sannsynligvis bli behov for større endringer i tilbudsstrukturen enn det som det legges opp til i denne årlige rulleringen. 2. NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse som kan gi signaler om hvilke bransjer som er i vekst og hvilke det kan forventes nedgang i. Selvstendig næringsdrivende inngår ikke i undersøkelsen. Siste publiserte undersøkelse gjelder for perioden februar 2014 til februar 2015. Det er en dempet optimisme i Hedmark når det gjelder bemanningssituasjon for denne perioden. Det er noe forskjell mellom bransjer og regioner. Hele 28 prosent av bedriftene innen bygg og anlegg melder om fortsatt optimisme og tro på økt sysselsetting, men innen produksjon av trevarer svarer hele tre av ti bedrifter at de venter å sysselsette færre. Næringsmiddelproduksjon er en annen viktig næring, som i flere år har vært under store omstillinger, og som nå er samlet i færre anlegg. Her svarer hele sju av ti bedrifter at de venter uendret bemanning de kommende 12 månedene. Informasjons- og kommunikasjonsvirksomhetene signaliserer en sterk optimisme. Nesten halvparten svarer at de forventer å ansette flere medarbeidere. Innenfor varehandel svarer en av fem bedrifter at de forventer å ansette flere. Finansierings- og forsikringsvirksomheter har de senere årene gjennomgått store endringer, med færre ansatte, og overgang til digitale nettløsninger. Nesten halvparten av bedriftene svarer at de antar at de vil ha behov for færre ansatte fremover, mens ti prosent oppgir at de forventer å øke antallet ansatte. Anslagene fra offentlig sektor er også i 2014 forsiktige. Det er et tydelig signal fra offentlig forvaltning om nedgang i bemanningen, da hele 23 prosent av virksomhetene oppgir dette. Det er likevel lite som tyder på at arbeidsmarkedet vil endre seg vesentlig i denne perioden. En del bedrifter, ca. 10 prosent, har problemer med å rekruttere arbeidskraft med de riktige kvalifikasjonene. Flere bedrifter sier de har måttet ansette personer med lavere eller annen kompetanse enn de ønsket. Mange bedrifter svarer at de ikke har fått ansatt noen, da de ikke fikk søkere med riktig kompetanse. Det er blant annet innen næringer som undervisning, varehandel, bygg- og anleggsvirksomhet, eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester at mangelen Side: 2

på kompetent arbeidskraft er stor. Behovet forventes å være økende fremover. Selv innen næringer som venter en generell nedbemanning, kan det være vanskelig å få ansatt personer med relevant kompetanse. Det er fortsatt stor mangel på lærere og sykepleiere. Selv om undersøkelsen viser at virksomhetene ikke forventer oppgang i sysselsettingen, er det likevel vanskelig å få ansatt personer med den rette kompetansen når behovet melder seg. Det er også mangel på ulike typer håndverkere og butikk- og salgsmedarbeidere. Det er en generell mangel på ledere på ulike nivåer. Undersøkelsen viser også at det er mangel på sivilingeniører, ingeniører og håndverkere innen en rekke ulike fagområder samt operatører innen industri, førere av anleggsmaskiner og yrkessjåfører. 3. TAF-tilbud (Tekniske og allmenne fag) Tekniske og allmenne fag (TAF)er en opplæringsmodell som gir en kombinert teoretisk og praktisk videregående opplæring som gir dobbel kompetanse (det vil si både fagbrev og vitnemål for studiekompetanse). Opplæringen går over fire år, som en vekslingsmodell mellom skole og bedrift. Vekslingen foregår vanligvis gjennom alle fire år etter et fast ukentlig mønster hvert skoleår, men ulike varianter forekommer. Det finnes også tilsvarende modeller innenfor helse- og oppvekstfag. Hedmark har ikke noen slike tilbud. Den eksisterende modellen for «Vg4» påbygging til generell studiekompetanse for de som har fullført og bestått et yrkesløp er et alternativ til TAF-modellen, men vurderes ikke som likestilt. For det første har den en helt annen innretning med tanke på fag- og timefordeling, samt at varigheten er 5 år i stedet for 4 år. Sluttkompetansen er imidlertid den samme. Organisatoriske rammer Et TAF-tilbud krever at næringsliv og/eller offentlig virksomhet forplikter seg til å ta inn elevene gjennom hele opplæringsløpet. For å sikre god kvalitet, vil et slikt tilbud kreve vesentlig større grad av faglig- og administrativt samarbeid mellom skole og bedrift enn det som eksisterer gjennom den tradisjonelle lærlingeordningen. Eventuell videre planlegging av TAF-tilbud i Hedmark krever at den videregående skolen som ønsker et slikt tilbud, må inngå konkrete avtaler med bedrifter som har den faglige profilen og tyngden som kreves for et forsvarlig opplegg. I tabellen nedenfor vises i praksis hvor mange plasser det vil utløse hvis man etablerer en klasse a 15 plasser innenfor et TAF-tilbud, med forutsetning at det tas inn nye elever på Vg1 hvert år. Fra og med det fjerde året etter etablering, vil være et årlig behov for 60 elevplasser/praksisplasser da alle trinn (Vg1-Vg4) er igangsatt. TAF-modellen År 1 År 2 År 3 År 4 Vg1 15 elever 15 elever 15 elever 15 elever Vg2 15 elever 15 elever 15 elever Vg3 15 elever 15 elever Vg4 15 elever Sum 15 elever 30 elever 45 elever 60 elever Side: 3

For at Hedmark fylkeskommune skal kunne ta endelig stilling til dette, forutsettes det at aktuelle skoler kan vise til forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift innenfor rammene for modellen. Dette vil være helt avgjørende for å kunne realisere et slikt tilbud. 4. International Baccalaureate (IB-linjen) International Baccalaureate Organization (IBO), med hovedsete i Genève, er en ideell utdanningsorganisasjon som ble grunnlagt i 1968. Et av grunnfundamentene for IBO er å gi elevene gode språkverktøy og å utvikle elevenes internasjonale og interkulturelle forståelse. Undervisningen i alle fag utenom morsmål skjer på engelsk (i noen skoler på fransk eller spansk). Den første IB-skolen i Norge ble etablert i 1978 og per i dag finnes 32 IB-skoler i landet. 24 av disse tilbyr Diploma Programme som også er det programmet som Elverum Videregående skole ønsker å tilby. For å bli godkjent som IB-skole må man gjennomgå en omfattende kvalifiseringsprosess fra IBO sin side og dette tar vanligvis noen år. Elverum VGS er nå kandidatskole med mulighet til å søke om autorisasjon. IB-linjen er toårig (Vg2 og Vg3), og er søkbart for alle som har fullført og bestått Vg1 studiespesialisering. Universitet og høyskoler både i Norge og utlandet anerkjenner IB-diplomet fordi kvalitetssikringen er så sterk. IB-programmet er derfor tilpasset elever som ønsker å fortsette å studere på universitet enten i eller utenfor Norge. IB-linjen forventes realisert ved Elverum videregående skole i 2015/2016 som tilbud på Vg2, mens Vg3 vil være aktuelt å sette i gang påfølgende skoleår. 5. Vg2 kjemiprosess Ønske om etablering av Vg2 kjemiprosess som nytt tilbud i Hedmark har vært tema over lengre tid. Ringsaker videregående skole fikk i oppdrag å utrede nærmere behov og muligheter for og eventuelt opprette dette tilbudet. I løpet av skoleåret 2013/2014 har Ringsaker videregående skole vært i nær kontakt med næringslivet for å informere om programområdet Vg2 kjemiprosess. Skolen har lagt vekt på at bransjen må tilby læreplasser for at et slikt tilbud skal kunne startes opp. Skolen har fått positive tilbakemeldinger fra næringslivet, og det virker som om det er behov for framtidig arbeidskraft innen dette fagområdet. Likevel var det per første juni 2014 kun tre bedrifter (alle innen vannog avløp) som ga beskjed om at de kan ta inn inntil 4 lærlinger totalt. Hedmark fylkeskommune ser det ikke som hensiktsmessig å utrede Vg2 kjemiprosess nærmere, før næringslivet kan forplikte seg med flere læreplasser innenfor faget. Det er viktig å understreke at det allerede pågår et utstrakt samarbeid innenfor eksisterende fagtilbud, som også tilfredsstiller bransjens behov for fagarbeidere. Dette samarbeidet vil være viktig å opprettholde og videreutvikle. Side: 4

6. Vg2 Aktivitør Aktivitørenes landsforbund (ALF) meldte i fjor behov for flere aktivitører innen helse- og omsorgssektoren. De mener at utdanningskapasiteten ikke står i forhold til behovet i sektoren og at det er nedgang i antall avlagte fagprøver. Det er kun fire skoler i landet som har tilbud om Vg2 aktivitør. (Tre offentlige skoler og en privat skole). Vg2 aktivitør bygger på Vg1 design og håndverk. Pr. i dag er det fem skoler i Hedmark som har dette utdanningsprogrammet, men i utgangspunktet er det bare tre av skolene som kan være aktuelle tilbydere når en tar i betraktning omfanget og innholdet i eksisterende tilbud. En eventuell etablering av Vg2 aktivitør betyr samtidig at et annet Vg2 tilbud innenfor samme utdanningsprogram må tas ut dersom rekrutteringen fra Vg1 er uendret. Videre er det viktig å undersøke tilgangen er på læreplasser innen dette faget. Dette må dokumenteres før Hedmark fylkeskommune kan ta endelig stilling til det uttrykte behovet. Det bes om konkrete tilbakemeldinger på dette, spesielt fra potensielle lærebedrifter og bransjeorganisasjoner som mener det er et udekket behov. 7. Overgang fra Vg2 yrkesfag til læreplass i bedrift Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass i bedrift er den mest kritiske overgangen vi har i opplæringssystemet i Norge. Her er det mange ungdommer som faktisk faller ut av videregående opplæring, og årsakene er sammensatte. Det foregår mange prosjekter og tiltak knyttet til denne overgangen, og i Hedmark fylkeskommune har vi blant annet satt i gang formidlingsprosjektet «Fra elev til lærling». I skoleåret 2013 2014 var det i overkant av 1330 elever som gikk Vg2 yrkesfag i Hedmark, av disse var det ca. 41 % som søkte læreplass. Av de som søkte læreplass var det per 13. 10.14 ca. 73 % som hadde fått læreplass og det var ca. 12 % som hadde fått tilbud om alternativt Vg3 i skole. Det er en utfordring at nesten 59 % av yrkesfagelevene ikke søker læreplass. Mange av disse søker seg til påbygg til generell studiekompetanse. Et grep er blant annet å sette i gang alternative modeller jf. kapittel 8 i dette dokumentet. Det er mange av elevene på Helse og oppvekst som vanligvis går direkte over til Vg3 påbygg isteden for å søke læreplass. Side: 5

Nedenfor vises en tabell fra årets formidling til læreplass. Tabellen viser statistikk for hvert utdanningsprogram, fordelt på potensielle læreplassøkere (dvs. elever på Vg2 yrkesfag) fra skoleåret 2013/14, søkere til læreplass i bedrift, antall inngåtte kontrakter og antall i alternativt Vg3 i skole. Programområde Elever 13/14 Søkere til læreplass Inngåtte kontrakter Antall elever på alt.vg3 Bygg- og anleggsteknikk 215 118 81 6 Design og håndverk 80 36 25 7 Elektro 158 66 53 8 Helse- og oppvekst 330 96 85 13 Medier- og kommunikasjon 60 8 1 11 Naturbruk 117 17 15 1 Restaurant og matfag 61 41 27 3 Service og samferdsel 133 59 34 3 Teknikk- og industriell produksjon 182 105 75 14 Totalsum 1336 546 396 66 7.1 Et eksempel på tilpasning i et eksisterende fagtilbud for å møte bransjenes behov Tungbilprosjektet er et samarbeid mellom tungbilbransjen og Hamar katedralskole, som startet i januar 2013. Dette er i utgangspunktet et prøveprosjekt med 1 års varighet. Prosjektet blir fortløpende evaluert og kan forlenges hvis tungbilbransjen og Hamar katedralskole ser dette som hensiktsmessig. Målsettingen for prosjektet er å vise elevene hva det vil si å jobbe med tyngre kjøretøyer og øke rekrutteringen til tungbilbransjen. Et virkemiddel for å oppnå målsettingen til prosjektet er å ha elevene ute i perioder med opplæring i bedrift. Hamar katedralskole har i skoleåret 2014-2015 opprettet ei kjøretøyklasse som består av 12 elever som ønsker å fordype seg på tyngre kjøretøy. Søkerne kunne ved innsøking i Vigo merke søknaden sin for å synliggjøre sin interesse. Høsten 2014 er det avtalt med aktuelle verksteder at elevene skal være ute i bedrift 2 dager i uken. Tungbilprosjektet er et spennende samarbeid mellom tungbilbransjen og skolen. Elevene som deltar får tidlig mulighet til å bygge relasjoner med tungbilbransjen. Dette er viktig arbeid som kan føre til en læreplass og arbeidsformen kan gi en mykere overgang til arbeidslivet. Dette er en måte som vi opplever fungerer bra og dette er det mulig måte å gjøre det som også kan overføres til andre fagområder. Side: 6

8. Alternative løp til studiekompetanse innenfor Helse og oppvekstfag Utdanningsdirektoratet sendte i vår ut Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring, om muligheten til at fylkeskommunen skal kunne opprette fleksible studieløp innen rammen av den ytre fag- og timefordeling, med mulig ikrafttredelse fra 01. 08. 2015. I lys av dette har Storhamar videregående skole vurdert sine tilbud og sett på de valg elevene gjør. Trenden i skoler som har Helsearbeiderfag og Barne- og ungdomsarbeiderfag er at mange elever gjennomfører to år i skole og deretter går over til Vg3 påbygg for å få studiekompetanse, slik at de kan gå videre i høgskolesystemet innen helse- og oppvekstfag. Overgangen fra yrkesløpet til Vg3 påbygg er meget krevende og mange elever klarer ikke å fullføre opplæringsløpet slik de hadde tenkt. Basert på statistikk fra de senere år, er det ca. 70% av elevene som fullfører og består dette opplæringsløpet. En mulig fag- og timefordeling innen Vg1 Helse- og oppvekstfag og Vg2 helsearbeiderfaget er beskrevet i på denne måten i høringsbrevet; Fag Helsearbeiderfaget Alternativt løp Dagens Studiekompetanse ordning Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Vg1 Vg2 Vg3 Totalt Norsk 113 112 168 393 56 56 281 393 Matematikk 140 84 224 84 140 224 Naturfag 140 140 56 84 140 Engelsk 140 140 84 56 140 Samfunnsfag 84 84 84 84 Historie 140 140 140 140 Kroppsøving 56 56 56 168 56 56 56 168 Sum fellesfag 449 392 448 1289 336 252 701 1289 Felles programfag fra eget programområde Yrkesutøvelse 140tx2 Helsefremmende arbeid 337 337 280 954 477 477 954 Prosjekt til fordypning 168 253 421 168 253 421 Programfag fra 140 140 140 140 utdanningsprogram for Studiespesialisering Totalt omfang 954 982 868 2804 981 982 841 2804 En målsetting med en evt. endring vil være og samtidig kunne redusere på Vg3 påbygg, hvor strykprosenten fortsatt er høy. Etableringen av et alternativt løp som gir studiekompetanse vil være et viktig element for skolen for å videreutvikle og forsterke fellesfagmiljøet, som videre er en viktig del av skolens strategi for å kunne øke gjennomføringsgraden. Side: 7

Det kritiske spørsmålet er om man gjennom en slik modell risikerer å miste enda flere potensielle helsearbeidere, hvor framtidig behov for arbeidskraft er stort. Hedmark fylkeskommune er innstilt på at denne modellen kan prøves ut ved Storhamar v.g.skole f.o.m. skoleåret 2015/16 med forbehold om at forskriftsendringen blir godkjent/iverksatt. 9. Endring i overordnet tilbudsstruktur 9.1 Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon(mk) ble opprettet i 2000-2001 som et yrkesfaglig utdanningsprogram under strukturen for Reform-94. Innenfor modellen ble det vedtatt et eget Vg3 i skole som førte frem til generell studiekompetanse. Det etablerte MK ble videreført inn i Kunnskapsløftet. I St.meld.20 (2012-2013) viser Kunnskapsdepartementet til at et flertall av elevene i utdanningsprogrammet MK velger varianten på Vg3 som gir generell studiekompetanse. Flere fylkeskommuner påpekte at programmet bør omgjøres fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram. I 2013 vedtok Stortinget å omgjøre nåværende MK fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram og videreføre lærefagene fotograf og mediegrafiker og yrkeskompetansen som mediedesigner innenfor strukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er nasjonalt utviklet to modeller som har høringsfrist i oktober, og endringen iverksettes i skoleåret 2016-2017 uansett modellvalg. Valg av modell vil skje etter høringsfrist 31.oktober 2014. Uansett modellvalg vil det medføre behov for endringer i dagens tilbud, og vil kreve planlegging, samarbeid og informasjon i forkant av iverksetting. Det vil bli satt i gang en prosess på dette når modellvalget er gjort. Signalisert iverksetting er skoleåret 2016/2017. 9.2 Formgivingsfag Studiespesialisering med formgivingsfag er et programområde i det studiespesialiserende utdanningsprogrammet i Kunnskapsløftet. I Meld. St.20 blir det presisert at det er viktig at estetiske fag inngår i tilbudsstrukturen, og «Formgiving primært skal være en forberedelse til høyere kunst- og designutdanninger» der opptaket skjer på grunnlag av formalkompetanse og opptaksprøve. Ut fra de erfaringene som er gjort og med fagets formål foreslår Kunnskapsdepartementet at formgivingsfag blir et eget studieforberedende utdanningsprogram. Departementet vil foreta en gjennomgang av fag, innhold og innretning på tilbudet. Forslaget er å beholde den fag- og timefordeling dagens utdanningsprogram for studiespesialisering m/formgivingsfag har. Denne bygger på samme fagog timefordeling som utdanningsprogram for idrettsfag og musikk dans drama har. Forslaget innebærer også at fag- og timefordelingen vil gi elevene både generell studiekompetanse og den faglige fordypning, slik det eksisterende tilbudet for formgiving gjør. Utdanningsdirektoratet har utfordret høringsinstansene om å komme med forslag til navn på det nye tilbudet som på en god måte vil synliggjøre tilbudet og den faglige retningen. Foreslått endring kan bidra til at tilbudet synes bedre og blir presentert som et direkte søkbart utdanningsprogram, og at innhold og formål med faget får en bedre faglig status. Skolene som vil Side: 8

få dette tilbudet, vil erfare noen endringer, men i mindre grad enn for eksempel endringene med medier og kommunikasjon. Fordelen er at faget kan få en mer synlig plass i tilbudsstrukturen som kan utvikle større interesse for estetiske fag på studiespesialisering. Signalisert iverksetting er skoleåret 2016/2017. 10. Spisset toppidrett Hedmark fylkeskommune ønsker å spisse tilbudet innenfor utdanningsprogrammet for idrettsfag. Målet er å sikre muligheten for dagens og framtidens toppidrettsutøvere til å kunne kombinere toppidrettsutvikling med utdanning. Ønsket er å bidra til en helhetlig utvikling av mennesket som gagner både individets personlige og idrettslige utvikling og samfunnet generelt, som er ett av fundamentene som den norske toppidrettskulturen bygger på. Dette betyr å gi noen videregående skoler ett større ansvar for å ivareta nevnte målgruppe gjennom differensiering og tilrettelegging for den enkelte elev/utøver i forhold til helhetlig perspektiv. Tilbudet ved skolene som tilbyr spisset toppidrett skal være unikt og skolene må derfor tilfredsstille de kriteriene og kvalitetskravene som norsk toppidrett anser for å være nødvendig for å utvikle unge utøvere til internasjonalt toppidrettsnivå. Skolene som får tildelt et spisset toppidrettstilbud skal ha egne lærerkrefter som har undervisnings- og oppfølgingsansvar, men vil kunne knytte til seg ekstern spisskompetanse i aktuelle idretter. Det tas sikte på et fåtall skoler som skal ha et slikt tilbud. Arbeidet med spisset toppidrett vil foregå parallelt med tilbudsstrukturprosessen, med sikte på igangsetting skoleåret 2015/16. Side: 9

Del 2: Tilbudsstrukturen I gjennomgangen som følger benyttes to måter å se framtidig elevgrunnlag på: 1. GSI tallene er innrapportert elevtall fra grunnskolene i fylket, inkludert private skoler. Dataene er hentet fra Grunnskolens Informasjonssystem (https://gsi.udir.no/). Det er summert tall for eksempel fra 2012, 2013 og 2014 for å få tall for et treårskull i 2014 osv. i videregående skole. Det vil si forventet antall elever i Vg1, Vg2 og Vg3 i årene framover. 2. SSB tallene er framskrevet folkemengde for aldersgruppen 16 år til 18 år for å få Vg1, Vg2 og Vg3 i de framtidige årskull. Dette er hentet fra: (http://ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram/aar/2014-06- 17?fane=tabell&sort=nummer&tabell=181194 ). Det er tatt utgangspunkt i SSBs prognose med middels nasjonal vekst. Middel nasjonal vekst i befolkningsframskrivingene er hovedalternativet i framskrivingene. Der legges det til grunn middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Totalt lages det ni ulike alternativer for befolkningsutviklingen i Norge framover, med ulike forutsetninger for de tre komponentene som bestemmer folketallsutviklingen: barnetall per kvinne, det vil si fruktbarhet, levealder (dødelighet) og nettoinnvandring (innvandring minus utvandring) (SSB) Tabellene under de enkelte regionene viser noe ulik utvikling, men vi ser en trend. I tillegg til elevkullene, vil søkertallene bli påvirket av blant annet omvalg og søknader fra ungdom som er innenfor Oppfølgingstjenesten. Det er også enkelte ungdom som søker seg til private skoler, og skoler utenfor Hedmark. Hvis kommunene planlegger en økning i befolkningsgruppa med innvandrerbakgrunn i årene framover, vil dette kunne få konsekvenser for kommende kull som skal ha videregående opplæring. Det er viktig at fylkeskommunen informeres om videre planer og framdrift, slik at vi kan ta hensyn til dette innenfor vårt ansvarsområde. Dette kan medføre behov for flere skoleplasser og ikke minst rettigheter til særskilt språkopplæring. Det må planlegges på sikt, både av pedagogisk og økonomiske grunner. Side: 10

Region 1 Nord-Østerdal GSI Kommune 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Alvdal 103 105 110 95 87 91 94 93 94 90 Folldal 77 72 71 60 62 62 51 48 47 51 Os 87 86 78 75 72 77 75 74 65 63 Rendalen 70 62 59 55 57 55 52 53 49 53 Tolga 89 87 74 60 55 59 61 54 49 53 Tynset 243 245 239 228 221 219 211 197 200 197 SUM 669 657 631 573 554 563 544 519 504 507 Antall elever basert på tall fra grunnskolen sammenlagt tre årstrinn fra 16 18 år. Kommune 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Alvdal 94 106 109 111 98 92 98 99 98 99 Folldal 61 80 71 71 58 62 60 53 49 49 Os 108 89 84 77 75 72 75 74 73 65 Rendalen 63 69 65 61 55 54 53 53 54 53 Tolga 77 90 83 77 60 54 54 58 55 51 Tynset 254 245 246 244 243 226 224 215 210 217 SSB 657 679 658 641 589 560 564 552 539 534 SSB prognose over utviklingen av befolkningen fra 16 til 18 år. SSB 800 SSB og GSI - Befolkningsutvikling - 16-18 år Nord-Østerdal 700 600 500 400 SSB GSI 300 200 100 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Dette diagrammet viser befolkningsutviklingen for 16 18 åringer fra 2014 til 2023. Som vi ser er det litt ulikhet mellom til GSI-prognose og SSB-prognoser. Dette fordi GSI bygger på antall elever i grunnskolen per i dag, mens SSB prognosen bygger på en del forutsetninger, som fruktbarhet, Side: 11

levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Trenden er likevel ganske lik med en nedadgående kurve. GSI-prognosen viser en relativ jevn nedgang fra 669 elever i 2014 til 507 elever i 2023. Det er en nedgang på hele 24,2 %. Der er imidlertid ingen dramatisk nedgang første år. SSB-prognosen viser det en nedgang på sikt fra 657 elever i 2014 til 534 elever i 2023. Dette er en nedgang på 18,7 %. Endringen første år viser derimot en oppgang med 22 elever. Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn 0 Innføringsår GS for min.spr 10 11 Vg1 Teknikk og ind. produksjon 21 15 Studiespesialisering 62 60 Restaurant- og matfag 17 18 Bygg- og anleggsteknikk 13 18 Idrettsfag 34 30 Helse- og oppvekstfag 37 32 Elektrofag 28 22 Mus/dans/drama,musikk 19 20 Vg2 Kjøretøy 10 8 Arbeidsmaskiner 1 2 Språk, samfunnsfag og økonomi 33 33 Kokk- og servitørfag 8 9 Musikk 16 16 Realfag 39 39 Helsearbeiderfag 10 12 Byggteknikk 8 10 Data og elektronikk 2 8 Idrettsfag 26 27 Barne- og ungdomsarbeiderfag 11 12 Elenergi 16 10 Vg3 Dataelektronikerfaget 3 4 Språk, samfunnsfag og økonomi 25 25 Musikk 21 20 Påbygg. gen. studiekompetanse 33 24 Påb.gsk e yrkeskompetanse 7 6 Realfag 33 33 Idrettsfag 22 22 Sum 565 546 Ingen spesielle merknader. Side: 12

Storsteigen videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Naturbruk 13 14 Naturbruk,hest 13 11 NA Spes.u egen gr, 3. år 2 2 NA Spes.u egen gr, 4. år 1 1 Vg2 Heste- og hovslagerfag 8 8 Landbruk og gartnernæring 17 17 Landbr/gartn.næring,GRKO 4 4 Vg3 Landbruk 11 10 Studieforberedende naturbruk 19 15 Sum 88 82 Skolen er sårbar overfor søkersvikt. Når tilbudene på Vg1 ikke fylles opp, blir det merkbare konsekvenser for Vg2 og Vg3 i påfølgende år. Region 2 Sør-Østerdal Kommune 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Elverum 732 718 718 708 690 721 731 762 738 755 Engerdal 55 50 55 58 57 56 56 54 48 43 Stor-Elvdal 91 96 85 75 77 66 69 64 77 74 Trysil 223 219 213 220 199 200 197 196 197 204 Åmot 154 161 162 164 162 170 155 159 158 154 SUM 1255 1244 1233 1225 1185 1213 1208 1235 1218 1230 Antall elever basert på tall fra grunnskolen sammenlagt tre årstrinn fra 16 18 år. Kommune 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Elverum 784 737 731 738 738 734 770 784 811 797 Engerdal 45 47 41 48 46 50 46 47 42 36 Stor-Elvdal 93 91 88 76 70 75 66 65 60 72 Trysil 240 213 215 216 226 210 210 208 202 208 Åmot 159 162 167 168 170 163 167 160 164 168 Sum Sør-Østerdal 1321 1250 1242 1246 1250 1232 1259 1264 1279 1281 SSB prognose over utviklingen av befolkningen fra 16 til 18 år. GSI SSB Side: 13

SSB og GSI - Befolkningsutvikling - 16-18 år Sør-Østerdal 1400 1200 1000 800 SSB GSI 600 400 200 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Dette diagrammet viser utviklingen av befolkningen mellom 16 til 18 år i Sør-Østerdal ut fra SSBprognose og GSI-prognose fra 2014 til 2023. Som vi ser er det litt ulikhet i utviklingen, dette fordi GSI bygger på antall elever i grunnskolen er i dag, mens SSB bygger på en del forutsetninger i prognosene, som fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Trenden er likevel ganske lik med en relativ stabil kurve. GSI-prognosen viser at det skjer en endring fra 1255 elever i 2014 til 1230 elever i 2023. Dette er en nedgang på ca. 2 %. I 2015 er det forventet 1244 elever i Sør-Østerdal, det er en nedgang med 11 elever fra 2014. SSB-prognosen vider at det skjer en endring fra 1312 elever i 2014 i denne aldersgruppa og i 2023 er det forventet 1281 elever. Dette er en nedgang på bare 3 %. Endringen fra 2014 til 2015 viser en relativ stor nedgang på 71 elever. Dette fordi SSB-prognosen for 2014 ligger godt over GSI prognosen for samme år. Side: 14

Elverum videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 27 31 Studiespesialisering formgiv. 9 9 Service og samferdsel 16 22 HS Spes.u egen gr, 3. år 1 1 Design og håndverk 10 16 HS Spes.u egen gr, 4. år 2 2 Studiespesialisering 98 110 Idrettsfag 48 30 Helse- og oppvekstfag 42 51 Elektrofag 37 32 Teknikk og ind. produksjon 32 31 Vg2 Helseservicefag 14 16 Salg, service og sikkerhet 16 16 Industriteknologi 16 16 Bilskade, lakk og karosseri 7 16 Design og trearbeid 4 6 Formgivingsfag 8 9 Design og tekstil 8 8 Realfag 62 60 Språk, samfunnsfag og økonomi 45 49 Idrettsfag 26 26 Helsearbeiderfag 21 30 Barne- og ungdomsarbeiderfag 27 30 Elenergi 21 16 Byggteknikk 18 16 Treteknikk 4 7 Vg3 Helsesekretær 11 11 Språk, samfunnsfag og økonomi 45 45 Realfag 53 53 Idrettsfag 30 30 Påbygg. gen. studiekompetanse 71 50 Tannhelsesekretær 0 0 Påb.gsk e yrkeskompetanse 11 12 Formgivingsfag 4 4 Sum 844 861 Skolen bes om å vurdere tilbudet innenfor design og håndverk, og spesielt Vg2 design og tekstil sammen med Hamar katedralskole. Vg3 tannhelsesekretær ble ikke igangsatt skoleåret 2014/15 på grunn av mangel på søkere. Det foreslås at tilbudet ikke lyses ut på nytt. Side: 15

Midt-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Elektrofag 6 8 TP Spes.u egen gr, 3. år 2 2 TP Spes.u egen gr, 2. år 2 3 TP Spes.u egen gr, 1. år 5 2 RM Spes.u egen gr, 3. år 3 3 RM Spes.u egen gr, 2. år 7 7 RM Spes.u egen gr, 1. år 11 4 ST Spes.u egen gr, 1. år 0 3 NA Spes.u egen gr, 1. år 5 2 Medier og kommunikasjon 6 8 NA Spes.u egen gr, 3. år 3 3 Teknikk og ind. produksjon 2 9 Studiespesialisering 15 15 Helse- og oppvekstfag 7 10 NA Spes.u egen gr, 2. år 3 2 Vg2 Medier og kommunikasjon 1 1 Språk, samfunnsfag og økonomi 9 9 Barne- og ungdomsarbeiderfag 6 8 Helsearbeiderfag 7 8 Realfag 4 4 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi 15 15 Realfag 4 4 Studieforbered. medier og kom. 5 5 Sum 128 135 Skolen må vurdere bredden i tilbudet på Vg1 og Vg2, knyttet til kompetansebehovet i regionen og muligheten for læreplass innenfor yrkesfagene. Side: 16

Trysil videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 6 7 Helse- og oppvekstfag 16 15 Idrettsfag 13 21 Restaurant- og matfag 5 5 Studiespesialisering 33 28 Studiespesialisering formgiv. 5 6 Vg2 Formgivingsfag 4 4 Språk, samfunnsfag og økonomi 13 13 Realfag 10 10 Kokk- og servitørfag 5 5 Idrettsfag 21 21 Helsearbeiderfag 7 7 Barne- og ungdomsarbeiderfag 5 5 Byggteknikk 8 12 Vg3 Idrettsfag 16 16 Påbygg. gen. studiekompetanse 18 25 Påb.gsk e yrkeskompetanse 5 5 Realfag 4 4 Språk, samfunnsfag og økonomi 19 19 Formgivingsfag 11 11 Sum 224 239 Skolen må vurdere bredden i tilbudet sitt knyttet til elevnedgang og kompetansebehovet i regionen og muligheten for læreplass innenfor yrkesfagene. Side: 17

Region 3 - Hedmarken Kommune 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Hamar 1008 986 999 955 971 942 949 913 929 951 Løten 326 306 291 285 278 282 284 277 279 265 Ringsaker 1348 1328 1316 1286 1221 1167 1176 1157 1152 1133 Stange 805 780 745 727 686 666 652 656 645 655 SUM 3487 3400 3351 3253 3156 3057 3061 3003 3005 3004 Antall elever basert på tall fra grunnskolen sammenlagt tre årstrinn fra 16 18 år. 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Hamar 1078 1053 1051 1073 1041 1054 1025 1044 1028 1068 Ringsaker 1376 1365 1357 1343 1315 1251 1200 1213 1207 1215 Løten 292 305 284 269 267 264 263 267 265 278 Stange 880 846 806 764 767 742 735 735 733 726 Hedmarken 3626 3569 3498 3449 3390 3311 3223 3259 3233 3287 SSB prognose over utviklingen av befolkningen fra 16 til 18 år. GSI SSB 4000 3500 SSB og GSI - Befolkningsutvikling 16 til 18 år Hedmarken 3000 2500 2000 SSB GSI 1500 1000 500 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Dette diagrammet viser befolkningsutviklingen for 16 18 åringer fra 2014 til 2023 i Hamarregionen. Som vi ser er det litt ulikhet mellom til GSI-prognose og SSB-prognoser. Dette fordi GSI bygger på antall elever i grunnskolen er i dag, mens SSB bygger på en del forutsetninger i prognosene, som fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Trenden er likevel ganske lik med en nedadgående kurve. Side: 18

GSI-prognosen endres med 3487 elever i 2014 til 3004 elever i 2023. Dett er en nedgang på 13,9 %. Det er forventet en nedgang fra 2014 til 2015 på 87 elever i denne regionen. SSB-prognosen viser en endring fra 3626 elever i 2014 til 3287 elever i 2023. Det utgjør en nedgang på 9,3 %. Endringen fra 2014 2015 er en nedgang på 57 elever. Hamar Katedralskole Nivå Programområde Søkere Tatt inn 0 Innføringsår GS for min.spr 40 41 Vg1 ST Spes.u egen gr, 4. år 0 1 ST Spes.u egen gr, 2. år 0 2 Medier og kommunikasjon 75 30 Studiespesialisering formgiv. 20 30 Elektrofag 71 45 Design og håndverk 59 60 Teknikk og ind. produksjon 39 45 Studiespesialisering 274 242 Service og samferdsel 30 30 Vg2 Reiseliv 28 28 IKT-servicefag 60 15 Interiør og utstillingsdesign 16 15 Frisør 29 30 Industriteknologi 12 15 Medier og kommunikasjon 34 32 Salg, service og sikkerhet 17 15 Design og tekstil 8 10 Kjøretøy 59 45 Språk, samfunnsfag og økonomi 150 150 Realfag 85 85 Data og elektronikk 35 30 Formgivingsfag 30 30 Vg3 Studieforbered. medier og kom. 19 25 Formgivingsfag 26 27 Interiør 7 9 Realfag 83 80 Språk, samfunnsfag og økonomi 163 160 Dataelektronikerfaget 32 31 SUM 1 501 1 358 Skolen bes om å vurdere Vg2 design og tekstil sammen med Elverum v.g.skole. Den potensielle elevnedgangen i regionen må det tas hensyn til i dimensjoneringsprosessen. Side: 19

Jønsberg videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Teknikk og ind. produksjon 26 15 Naturbruk 46 52 Vg2 Arbeidsmaskiner 10 12 Landbruk og gartnernæring 42 42 Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanse 48 38 Påb.gsk e yrkeskompetanse 34 32 Landbruk 23 23 Studieforberedende naturbruk 2 2 Landbruk,GRKO 1 1 SUM 232 217 Ingen spesielle merknader. Den potensielle elevnedgangen i regionen må det tas hensyn til i dimensjoneringsprosessen. Side: 20

Ringsaker videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 10 26 HS Spes.u egen gr, 5. år 0 0 Studiespesialisering formgiv. 3 0 Service og samferdsel 19 31 HS Spes.u egen gr, 3. år 2 2 HS Spes.u egen gr, 2. år 6 6 Studiespesialisering 112 120 Helse- og oppvekstfag 75 65 Elektrofag 34 30 Teknikk og ind. produksjon 27 39 Vg2 Industriteknologi 5 15 Byggteknikk,GRKO 2 2 Automatisering 27 12 Kulde- og varmepumpeteknikk 27 12 Formgivingsfag 10 11 Klima-, energi- og miljøtek. 22 15 Salg, service og sikkerhet 15 19 Språk, samfunnsfag og økonomi 75 76 Realfag 33 33 Helsearbeiderfag 14 15 Barne- og ungdomsarbeiderfag 25 15 Elenergi 28 12 Byggteknikk 9 11 Helseservicefag 12 15 Vg3 Automatiseringsfaget 5 7 Formgivingsfag 6 5 Språk, samfunnsfag og økonomi 74 74 Påbygg. gen. studiekompetanse 67 52 Påb.gsk e yrkeskompetanse 7 8 Realfag 40 41 Apotekteknikk 8 11 SUM 799 780 Ingen spesielle merknader. Den potensielle elevnedgangen i regionen må det tas hensyn til i dimensjoneringsprosessen. Side: 21

Stange videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 45 46 ST Spes.u liten gr H, 3. år 4 4 ST Spes.u liten gr H, 2. år 1 1 Mus/dans/drama,drama 27 16 ST Spes.u liten gr H, 1. år 4 2 Studiespesialisering 47 60 Mus/dans/drama,musikk 22 27 Idrettsfag 34 30 Mus/dans/drama,dans 8 9 Vg2 Byggteknikk,GRKO 1 1 Drama 11 12 Dans 16 15 Språk, samfunnsfag og økonomi 33 33 Musikk 31 30 Idrettsfag 31 31 Byggteknikk 30 30 Realfag 24 24 Vg3 Dans 8 8 Idrettsfag 32 32 Musikk 27 27 Realfag 35 36 Språk, samfunnsfag og økonomi 22 24 Drama 17 17 SUM 510 515 Ingen spesielle merknader. Den potensielle elevnedgangen i regionen må det tas hensyn til i dimensjoneringsprosessen. Side: 22

Storhamar videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Helse- og oppvekstfag 75 90 ST Spes.u egen gr, 3. år 1 1 Restaurant/mat,2-årig,2.år 6 7 ST Spes.u liten gr H, 3. år 3 3 ST Spes.u liten gr H, 2. år 2 2 ST Spes.u liten gr H, 4. år 1 1 ST Spes.u egen gr, 1. år 3 0 Restaurant- og matfag 46 55 Idrettsfag 32 30 ST Spes.u liten gr H, 1. år 0 0 Vg2 Matfag 15 15 Hudpleie 13 15 Kokk- og servitørfag 14 15 Idrettsfag 26 26 Barne- og ungdomsarbeiderfag 32 30 Helsearbeiderfag 20 17 Vg3 Påb.gsk e yrkeskompetanse 10 10 Idrettsfag 29 29 Påbygg. gen. studiekompetanse 57 50 Hudpleier 10 10 Sum 395 406 Ingen spesielle merknader. Den potensielle elevnedgangen i regionen må det tas hensyn til i dimensjoneringsprosessen. Se for øvrig kapittel 8 i del 1. Side: 23

Region 4 Glåmdalen Kommune 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Eidskog 257 248 247 250 234 222 213 202 178 173 Grue 196 188 194 189 180 167 171 167 174 149 Kongsvinger 619 630 633 656 601 590 529 525 498 525 Nord-Odal 190 197 188 195 167 165 166 182 183 153 Sør-Odal 298 319 321 317 279 246 243 240 247 217 Våler 135 123 117 115 104 99 114 113 112 98 Åsnes 237 240 251 262 249 215 218 211 212 199 SUM 1932 1945 1951 1984 1814 1704 1654 1640 1604 1514 Antall elever basert på tall fra grunnskolen sammenlagt tre årstrinn fra 16 18 år. 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Kongsvinger 671 638 631 639 663 629 633 598 607 607 Nord-Odal 204 192 197 189 193 169 168 176 189 193 Sør-Odal 303 298 317 312 308 275 249 246 250 256 Eidskog 259 247 248 246 247 230 220 216 207 189 Grue 198 197 186 189 172 165 159 164 161 156 Åsnes 273 245 240 255 271 260 239 247 244 245 Våler 127 125 120 116 114 104 102 113 112 109 SSB 2035 1942 1939 1946 1968 1832 1770 1760 1770 1755 SSB prognose over utviklingen av befolkningen fra 16 til 18 år. GSI SSB 2500 SSB og GSI - Befolkningsutvikling - 16-18 år Glåmdalen 2000 1500 SSB GSI 1000 500 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Side: 24

Dette diagrammet viser befolkningsutviklingen for 16 18 åringer fra 2014 til 2023 i Glåmdalen. Som vi ser er det litt ulikhet mellom til GSI-prognose og SSB-prognoser. Dette fordi GSI bygger på antall elever i grunnskolen er i dag, mens SSB bygger på en del forutsetninger i prognosene, som fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. Trenden er likevel ganske lik med en nedadgående kurve. GSI-prognosen viser at det skjer en endring fra 1932 elever i 2014 til 1514 elever i 2023. Dette er en nedgang på ca. 21,6 %. I 2015 er det forventet 1945 elever i Glåmdalen, det er en oppgang med 13 elever fra 2014. SSB-prognosen vider at det skjer en endring fra 2035 elever i 2014 i denne aldersgruppa og i 2023 er det forventet 1755 elever. Dette er en nedgang på 13,8 %. Endringen fra 2014 til 2015 viser en relativ stor nedgang på 93 elever. SSB-prognosen ligger ganske høyt over GSI tallene i 2014. Side: 25

Sentrum videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Elektrofag 52 32 Tekn/ind prod,2-årig,2.år 0 0 RM Spes.u liten gr H, 5. år 1 1 RM Spes.u liten gr H, 4. år 2 2 RM Spes.u liten gr H, 2. år 5 5 RM Spes.u liten gr H, 1. år 2 2 HS Spes.u egen gr, 1. år 0 0 RM Spes.u liten gr H, 3. år 4 4 Studiespesialisering formgiv. 14 19 Design og håndverk 13 21 Teknikk og ind. produksjon 51 44 Restaurant- og matfag 28 33 Helse- og oppvekstfag 94 76 Medier og kommunikasjon 37 30 Vg2 IKT-servicefag 19 16 Barne- og ungd.arb,grko 5 5 Industriteknologi,GRKO 0 0 Kjøretøy,GRKO 11 11 Interiør og utstillingsdesign 12 12 Helsearbeiderfag,GRKO 0 0 Medier og kommunikasjon 26 28 Barne- og ungdomsarbeiderfag 45 38 Formgivingsfag 21 23 Data og elektronikk 7 16 Industriteknologi 16 17 Elenergi 19 15 Kokk- og servitørfag 16 15 Kjøretøy 22 15 Helsearbeiderfag 37 32 Vg3 Studieforbered. medier og kom. 21 22 Dataelektronikerfaget 8 8 Formgivingsfag 24 24 Interiør 13 12 SUM 625 578 Vg2 matfag ble ikke satt i gang skoleåret 2014/15 på grunn av for få søkere. Det foreslås at tilbudet ikke lyses ut på nytt i 2015/16. Side: 26

Skarnes videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 20 30 Elektrofag 19 16 Mus/dans/drama,musikk 8 8 Studiespesialisering 44 53 Design og håndverk 7 6 Bygg/anlegg,GRKO 4 4 Vg2 Overflateteknikk 5 7 Klima-, energi- og miljøtek. 12 12 Frisør 10 10 Språk, samfunnsfag og økonomi 25 25 Musikk 10 11 Data og elektronikk 6 14 Byggteknikk 23 26 Realfag 21 21 Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi 22 22 Realfag 16 16 Påb.gsk e yrkeskompetanse 13 14 Musikk 11 11 Dataelektronikerfaget 7 7 Påbygg. gen. studiekompetanse 29 46 Realfag,GRKO 1 1 SUM 313 360 Ut i fra inntaket til skoleåret 2014/15 synes det nødvendig å vurdere bredden i tilbudet på skolen. Det er imidlertid en positiv økning i elevkullene (jf. GSI tallene) fra ungdomsskolene i Nord-Odal og Sør-Odal kommuner de tre kommende årene. Side: 27

Solør videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 15 15 Service og samferdsel 11 12 Design og håndverk 7 7 Naturbruk 27 31 Design/håndv,2-årig,2.år 1 1 Studiespesialisering 40 47 Helse- og oppvekstfag 32 31 Elektrofag 19 16 Teknikk og ind. produksjon 17 20 Vg2 Ambulansefag 34 15 Anleggsgartner- og idrettsanl. 3 4 Landbr/gartn.nær,friluftsliv 3 3 Transport og logistikk 29 30 Språk/samf/øk,GRKO 1 1 Anleggsteknikk,LAL 108 60 Skogbruk 10 10 Helseservicefag 1 0 Arbeidsmaskiner 3 15 Byggteknikk 1 4 Språk, samfunnsfag og økonomi 36 36 Realfag 16 16 Helsearbeiderfag 8 8 Elenergi 10 8 Data og elektronikk 5 8 Kjøretøy 20 15 Vg3 Studieforberedende naturbruk 6 6 Språk, samfunnsfag og økonomi 40 40 Helsesekretær 0 0 Påb.gsk e yrkeskompetanse 6 6 Påbygg. gen. studiekompetanse 33 20 Realfag 18 18 Anleggsmaskinmekaniker,LAL 16 15 SUM 576 518 Skolen må vurdere bredden i tilbudet knyttet opp mot kommende elevkull, kompetansebehovet i regionen og muligheten for læreplass innenfor yrkesfagene. Vg2 helseservice og Vg3 helsesekretær ble ikke satt i gang dette skoleåret på grunn av for få søkere. Det foreslås at tilbudet ikke lyses ut på nytt i 2015/16. Side: 28

Øvrebyen videregående skole Nivå Programområde Søkere Tatt inn Vg1 Idrettsfag 54 30 Studiespesialisering 114 120 Service og samferdsel 14 16 Vg2 Salg, service og sikkerhet 17 17 Språk, samfunnsfag og økonomi 57 58 Idrettsfag 29 29 Realfag 42 42 Vg3 Realfag 52 52 Idrettsfag 30 30 Påbygg. gen. studiekompetanse 57 30 Språk, samfunnsfag og økonomi 59 58 SUM 525 482 Ingen spesielle merknader. Side: 29