Nye Norges Kristne Råd 20.03.2007 Kjære rådsmøte. Jeg hadde en drøm og visjon om at vi i Norge burde ha en FELLESKIRKELIG organisasjon som ivaretok, skapte dialog mellom kirkene og kristne trossamfunn i Norge, jeg er glad for at den ble en virkelighet. Med beslutningen som både daværende NKR og NFR tok i mars i fjor skrev vi historie. To profilerte organisasjoner med sine tradisjoner og sine oppgaver smeltet sammen og fikk en arena og spille på. Den nye organisasjonen skal bekrefte det de to separate organisasjoner har stått for og oppnådd. Det var en stor opplevelse og se hvordan vi behandlet hverandre under samtalene og den endelige beslutningen. For meg fikk skriftordet som er inspirert av Jesu bønn: Må de alle være ett, en bekreftelse på at det er mye som samler oss. 1 Rådets fundament NKR er et fellesskap av kristne kirker og trossamfunn i Norge som har Bibelen som kilde, og som tilber og bekjenner én Gud Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd som skaper, frelser og livgiver. POSITIVE RESULTATER Fusjon er ikke alltid like lett, men det arbeidet som var utført på forhånd var grundig og det har vi fått erfare. Det grunnlaget som var forberedt har: Lagt til rette for at det brede fellesskapet kan fortsette med å lære å snakke med hverandre. Vi har mange eksempler på dette allerede. Gjort at de to stabene har fått til en god samhandling. ( Jeg er imponert over hva som allerede er gjort). Spesielt vil jeg nevne at etter samtaler muliggjorde en felles uttalelse i Statkirke høringen. Hovedprinsippene i denne har også de andre tros- og livssynssamfunnene gitt tilslutning til. Når det gjelder spørsmålet om stat og kirke ber ikke Minoritetene først og fremst om å bli tatt hensyn til. (Denne uttrykksfrasen brukes ofte av Giske når han ønsker å være prinsipiell) Minoritetene ønsker først og fremst et samfunn basert på det menneskesyn og de likeverdsidealer som menneskerettighetene og norsk antidiskriminerings- lovgivning bygger på. Dette har Den norske kirke gjennom sine øverste valgte organer utviklet en sterk forståelse for. Dette er også et resultat av de siste tiårenes økumeniske samtaler og interreligiøse dialog. Fra minoritetenes side er det derfor skuffende når denne verdibaserte tenkning blir avfeid som elitetenkning. De kristne minoritetene som basert på den kristne likeverdstanken og religionsfrihetsprinsippet i over hundre år har kjempet for større religiøs likestilling i det norske samfunnet har aldri følt seg som en del av en elite. Snarere tvert i mot: Den har hatt eliten mot seg. Når enkelte
politikere anvender elitebegrepet i en populistisk retorikk, legger de for dagen en avslørende historieløshet. Religionspolisk utvalg har hatt flere utfordringer, og det er forbilledlig hvordan de har håndtert blant annet medlemsregister saken. Dere kan lese redegjørelsen på vår hjemmeside, men jeg ønsker å referere noe her: MANGLENDE TILBAKEMELDING OM MEDLEMMER SOM HAR GITT MELDING OM ØNSKET TILHØRIGHET TIL DEN NORSKE KIRKE Nye Norges Kristne Råd markerte overfor departementet i møtet 23.01.07 at det er urimelig at det økonomiske ansvaret for å etablere den nødvendige oversikt skal pålegges trossamfunnene. Statssekretær Randi Øverlands hevdet i Vårt Land 16.12.06 at det er heller ikke all verdens vanskelig å kontrollere det selv heller for tros- og livssynsamfunnene. Uttalelsen resulterte i sterke og forståelige reaksjoner til sekretariatet. Det er i prinsippet ikke enklere for oss å ordne opp i dette ved f.eks å tilskrive samtlige medlemmer enn det er for Den norske kirke å gjøre det samme. Myndighetene har ikke vært villig til, på tross av Den norske kirkes uttalte ønske, å sette denne kirke i stand til å gjøre dette i en situasjon der den selv mente det ville være etisk korrekt at dette ble gjort. Vi vil be medlemssamfunn og enkeltmenigheter avvente situasjonen og forsikrer om at vi på en konstruktiv måte vil i ivareta medlemssamfunnenes interesser i saken slik at de korreksjoner som må gjøres i medlemssamfunnenes medlemsregistre kan skje med den nødvendige dokumentasjon. Sekretariatet i Nye Norges Kristne Råd vil selvfølgelig stå til tjeneste for å svare på ytterligere spørsmål. UTFORDRINGER: Vi har en utfordring i å møte samfunnet (i det store) både nasjonalt og lokalt i det som bærer vitnesbyrd om enheten og fellesskapet. Å få medlemssamfunnene til å bli engasjert i de saker som NNKR ønsker å arbeide bredt med. Dette utfordrer oss til å lytte godt om hva medlemssamfunnene vil, og aktivt følge med i og analysere det som skjer i samfunnet. Være gode til å snakke med en røst når det er viktig. We shall make the difference ved at vi uttaler oss samlet. Sette på dagsordenen det som skjer og er viktig. Styrke (Skape et) økumenisk engasjement lokalt. Noen saker som vi også bør få en lokal forankring på, handler først og fremst om miljø, HIV/AIDS problematikk, informasjon om Sør-Nord og flyktningenettverk. Mange av disse initiativene bør utfordre enkelmenigheter, men også fellesengasjement som vil bidra til å vitne om enhet og fellesskap. (Jeg har flyttet den følgende setningen hit: ) I denne sammenheng er det med glede at vi ser at det blir flere og flere som oppretter lokale kristne råd, og vi oppfordrer alle lokalt til å benytte det materialet som allerede er laget til gode dialoger og handling. MILJØ: Dette temaet bør engasjere oss og det er viktig at vi som kristne tar et ansvar. Jeg håper at vi kan la dette kan bli startskuddet. Derfor oppfordrer jeg alle
medlemssamfunn til å markere verdens miljøverndag som starttidspunkt. I tillegg ønsker jeg å referere hva mitt kirkesamfunn sier om akkurat dette. Alt som er skapt tilhører Gud og vi er ansvarlige for måten vi bruker og misbruker skaperverket på. Vann, luft, jord, mineraler, energikilder, planter, dyreliv og verdensrommet har verdi og skal bevares fordi de er skapt av Gud, ikke bare fordi de er nyttige for menneskene. Gud har gitt oss et forvalteransvar for skaperverket. Vi bør møte kravene i dette forvalteransvar med kjærlighet og respekt. Den økonomiske, politiske, sosiale og teknologiske utvikling har ført til befolkningsvekst, gitt økt livslengde og bedre levekår. Utviklingen har imidlertid også regionalt ført til flathugst av skog, dramatisk utrydding av arter, omfattende menneskelige lidelser, overbefolkning, misbruk og overforbruk av fornybare og ikke-fornybare ressurser spesielt i industrisamfunn. Hvis denne utviklingen fortsetter vil den arv som Gud har betrodd alle generasjoner være truet. Vi må derfor vedkjenne oss ansvaret kirken og dens medlemmer har til tydeligere å prioritere endringer av vår økonomiske, politiske, sosiale og teknologiske livsstil. Dermed kan vi støtte en mer økologisk rettferdig og bærekraftig verden som vil gi en bedre livskvalitet for hele Guds skaperverk. SØR-NORD Mitt møte med sør og Bistand og etikk. er temaet for en skrivekonkurranse for ungdom under 30 år som Global Info utlyser i mars. Ønsket er å nå ut til ungdommen og å inspirere de til å dele sin kunnskap med andre. Global Info ønsker å være et møte - og samlingssted for alle misjons - og bistandsinteresserte. - å gi menighetene et eierforhold til Global Info, at Global Info er en ressurs, Og at flere blir klar over at vi blant annet har prosjektmidler å dele ut til de som driver med bistandsinformasjon i menighetene. Flyktningenettverket Vårt århundre omtales ofte som migrasjonens århundre. Dette møter vi i også i Norge og det utfordrer oss som kirker og Norges Kristen Råd på flere nivåer. Over hele Europa ser man en stor framvekst av migrantkirker ( I Oslo er det alene over 50 stk), etniske menigheter, diaspora kirker eller hvilket begrep man ønsker å bruke. I Norge regner man med at ca en tredjedel av landets 386 000 innvandrere har en kristen bakgrunn. Også her ser vi et ikke ubetydelig antall kirker og menigheter startet av innvandrere vokse fram, fra ortodokse til pinsekarismatiske. Noen som en del av et norsk kirkesamfunn, andre helt frittstående. Vi er stolte av bredden i Norges Kristne Råd, og også denne delen av norsk kirkelandskap skal vi bygge nærmere relasjoner til og inkludere i vårt arbeid. Men selv om vi ser på migrantkirkene som en positiv utfordring i det økumeniske landskapet skal vi også ha ambisjoner om at våre norske menigheter og kirker skal være åpne og inkluderende nok til at kristne innvandrere kan finne et hjem der. Kanskje blir vi utfordret på våre egne måter å gjøre ting på, men prøver vi, vil vi også kunne få oppleve fornyelse, ja til og med kunne se mer av hvem Gud er. Norges Kristne Råd ønsker gjennom prosjektet Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere å utfordre og istandsette menigheter til dette. Kirker er også en svært viktig del av ethvert lokalsamfunn i Norge. Mange menigheter er engasjerte i diakonale oppgaver eller i ulike former for kultur eller religionsmøter.
Også på disse feltene skal vi fortsette både å mobilisere og synliggjøre kirkenes engasjement og innsats for og med innvandrere og flyktninger. Kirkene har en viktig rolle med praktisk handling og som en stemme i samfunnet. Arbeidet med flyktninger og innvandrere er et arbeid der vi ikke bare ser fordelen av å arbeide økumenisk, men at det er helt nødvendig. Vi utfordres og berikes av disse temaene, som bør settes på agendaen både i medlemssamfunnene og i Norges Kristne Råd i tida som kommer. Hiv-aids Jesu bønn om at de alle må være ett er en utfordring til holdning og handling på mange plan i våre enkelte menigheter, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det kjente, vante og trygge blir utfordret når noe som representerer annerledeshet kommer i vår vei. Enkelte ganger vet vi ikke hvordan vi skal reagere vi står overfor en ukjent kultur. Andre ganger ønsker vi ikke å ta oss bryet til å gå over grenser det er så krevende. Atter andre ganger blir vi utfordret på våre fordommer, forutinntatthet og tendens til å dømme. Hiv, som i dag rammer over 40 millioner mennesker pluss deres familier og venner og annen omgangskrets, et blitt et speil som reflekterer, eller et forstørrelsesglass som forstørrer, uretten og ulikhetene, stigmatiseringen og fordommene som allerede eksisterer i samfunnet. I Norge ble i fjor 276 personer rammet av HIV/AIDS Å bli stigmatisert betyr å bli stemplet som uverdige til å bli inkludert i fellesskapet på grunn av et synlig eller et usynlig trekk ved vedkommende. Hiv er blitt gjort til et slikt trekk eller merke ved et menneske. Og blant annet for å unngå å bli stigmatisert regner en med at ca. 90% av alle som lever med hiv ennå ikke har fått konstatert at de har det. Det er bedre å dø av noe ukjent enn å vite og få hjelp for noe som på den måten er kjent. Hiv finnes i våre kirkebenker, både her til lands, men ikke minst i den verdensvide kirke. Nå betyr det ikke noe om det er én eller 99. Noen har kalt denne tiden for en kairos tid en helt spesiell tid for oppbrudd og handling. Den stigmatiseringen som rammer hivpositive kan være en mulighet til å ransake oss selv og se på våre holdinger og fordommer, vår tendens til å sette noen utenfor mens vi andre regnes som innenfor. For det kan skje på så mange områder og overfor så mange ulike livssituasjoner. Gjennom bøkene Én Kropp forsøker vi i NNKR å sette søkelys på og skape samtale omkring dette. Kirkelig Fredsplattform Er en annen arena hvor NNKR spiller en viktig rolle. Sammen med Mellomkirkelig råd for Den norske kirke (MKR), Caritas (Den katolske kirkes organisasjon for utviklingssamarbeid), Kirkens Nødhjelp og Norme arbeides det med å fasiliterere økumenisk samarbeid for å styrke fredsarbeid nasjonalt og Internasjonalt. Fredsplattformen er særlig opptatt av fredsarbeid der den brede økumeniske samhandlingen spiller en viktig rolle og der den kan bidra til å koble aktører i plattformen sammen i land og konfliktområder der de allerede er til stede som for eksempel Filippinene der Caritas, Fresesarmeen og Kirkens Nødhjelp samhandler eller Liberia der Frelsesarmeen, Metodistkirken, Caritas og Kirkens Nødhjelp også
samhandler. Et annet område er kompetansebygging gjennom kurs og seminarer, også tilpasset de enkelte organisasjonene. Fredsplattformen utfordrer medlemssamfunnene I NKR til å se fredsarbeid gjennom sine ulike kontakter som en viktig økumenisk aktivitet og vil gjerne bistå kirkene i dette. Jeg ønsker å rette en takk til staben for dens utrettelige arbeid og innsatsvilje. Engasjement er viktig og vi som kristne kirker har et ansvar overfor våre medmennesker både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at vi lar vår røst høres, ikke bare når det er noe vi krever eller er uenige i. Vi bør komme med konstruktive innspill og forslag i samfunnsdebatten slik at vi kan bidra til en sunn utvikling. Så tilslutt hilser jeg dere med et ord fra 1 Tess 5, 23-24: Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bli bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus Kristus kommer. Han som kaller dere, er trofast; han skal gjøre det.