Bjørn Vidar Faaren Forprosjekt

Kunstgressbane ``Oasen`` Kroppanmarka Bjørn Vidar Faaren Forprosjekt

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. PRESENTASJON AV SJETNE IL... 4 3. BEHOVET FOR KUNSTGRESSBANE.... 5 3.01 Konklusjon. 6 4. GRUNNLAGSDATA. 7 4.01 Reguleringsmessige forhold.... 7 4.02 Eiendomsforhold...... 7 4.03 Eksisterende anlegg 7 4.04 Klimadata.. 7 4.05 Generelt..... 8 4.06 Kunstgressbane...... 8 4.07 Flomlysanlegg. 8 4.08 Adkomst og parkering.. 9 4.09 Gjerder og fangstnett, Tilskuerareal 9 4.10 Universell utforming 9 5. Overvann og Drenering 10 5.01 Eksisterende anlegg / Overvanns og denssystem... 10 5.02 Banedrenering.... 10 5.03 Avskjærende drenering overvann.. 10 6. BANEOPPBYGGING. 10 6.01 Mål / utforming..... 10 6.02 Grunnforhold...... 10 6.03 Traubunn. 10 6.04 Isolasjon- Telesikring.. 10 6.05 Bærelag...... 10 7. KUNSTGRESS 11 7.01 Kunstgressdekke...... 11 7.02 Levetid Kunstgress...... 12 7.03 Vedlikeholdsrutiner...... 12 8. ANLEGGSKOSTNADER.... 13 8.01 Sammedrag av kostnadsoverslaget.... 13 8.02 Detaljert kostnadsoverslag....... 14 9. DRIFTSKOSTNADER..... 15 10. FORSLAG FINANSIERING..... 16 11. GJENNOMFØRING AV UTBYGGINGEN.. 17 11.01 Endringer av standard konkurransegrunnlag. 17 11.02 Anleggstekniske forhold. 17 11.03 Egeninnsats. 17 11.03 Anleggsperiode.. 18 11. Videre planlegning.. 17 13. Tegningsliste, Vedlegg 16 13.01 Tegningsliste.. 16 13.02 Vedlegg... 17

1 INNLEDNING Sjetne IL har innmeldt dette prosjektet til kommunen, Plan for idrett, friluftsliv. Sjetne ILs hovedoppgave er å gi et godt aktivitetstilbud til alle i bydelen som har lyst til å drive idrett. Å være i aktivitet er en kilde til opplevelse, glede og mestring. Det er med og skaper et godt fellesskap. Fysisk aktivitet gir økt livskvalitet for den enkelte. Dette er idrettens egenverdi. Ved å få flest mulig med på gode og sunne idrettsaktiviteter ønsker vi også å bidra til et godt oppvekst- og fritidsmiljø for barn og unge i bydelen, og gi dem en god utdannelse i livets skole. Et høyt fysisk aktivitetsnivå er dessuten veldig viktig for å sikre en fortsatt god folkehelse. Området er i sterk vekst og man må tenke på tilrettelegging får fritidsaktiviteter i nærområdet. For en typisk breddeklubb som Sjetne IL ser vi nå at vår eksisterende anlegg og kunstgressbane har sprengt kapasitet. Derfor har Sjetne Fotball bestrebet i flere år å få til et bedre tilbud til våre barn i Kroppanmarka. Hvis vi ikke kan tilby alle interesserte spesielt barn og unge skikkelige treningsforhold, vil interessen og motivasjonen for idrett avta. Da velger de i stedet andre aktiviteter. Eller og mer problematisk slutter med idrett og fysisk aktivitet i det hele. Med en ny kunstgressbane i Kroppanmarka vil også barna ha store muligheter til en høyere aktivitet i skole og SFO-ordningen. En kunstgressbane kan brukes til veldig mange andre idretter en bare fotball. På vinteren ønsker vi at banen snør ned og ikke blir brøytet, årsaken til det er at Sjetne IL praktiserer andre idretter i vinterhalvåret. I tillegg til at levetiden på kunstgresset vil vare mye lengre.

2 PRESENTASJON AV SJETNE IL Sjetne IL dekker bydelene Sjetnemarka og Kroppanmarka (Okstadbrinken, Okstadplassen, Turistvegen og Kroppanvegen) i Trondheim kommune. Kort sagt dekker vi kretsene som hører til Sjetne og Okstad skole. Sjetne Idrettslag ble stiftet 19.10.1970, og vi feiret 40-års jubileum høsten 2010. I dag har vi ca 1500 medlemmer hvorav nesten 800 er under 16 år. Sjetne IL ledes av et hovedstyre som legger rammebetingelsene for aktiviteten innen laget. Barn under 10 år (t.o.m. 4. klasse) er organisert gjennom Allsidig Barneidrett (ABI). Dette er en ordning vi har hatt siden 1989, og vi mener selv at vi er langt framme når det gjelder organisering av barneidrett på dette nivået. Fra og med 10 år får barna tilbud om aktivitet innen de særidretter; fotball, håndball, ski, friidrett og innebandy. Vi jobber spesielt med å koordinere aktiviteten slik at barna får et allsidig og godt idrettstilbud så lenge som mulig. Sjetne IL er kanskje mest kjent for håndball. Vi hadde i mange år et eliteserielag i håndball for damer, og dette har uten tvil vært med på å gjøre idrettslaget kjent over hele landet. Elitehåndballsatsingen ble avviklet i 2002. Vi driver godt innen flere idretter, og vi har gjennom tidene hatt mange gode resultater. Likevel er det ikke resultatene som er viktigst. Vi satser først og fremst på bredde, og vår målsetting er at Sjetne IL skal ha et sunt og godt aktivitetstilbud i lokalmiljøet. Våre klubbfarger er burgunder og hvit, og klubblogoen ser du under.

3 BEHOVET FOR KUNSTGRESSBANE/NÆRMILJØANLEGG Sjetne IL har i flere år bestrebet å få til et bedre tilbud til barn og unge i Kroppanmarka. Det har vært flere møter både med skole og kommune uten å lykkes tidligere. Nå har vi lyktes med å få skolen positive til forslaget. Vi ønsker å legge til rette et litt bredere tilbud enn bare fotball. Vi har planlagt klatrevegg, hinderløype og eventuelt noen enkle treningsapparater. Ved å lage et flerbruksanlegg klarer vi å tilfredsstille de fleste barn og unge med noen aktiviteter som kan bidra til større aktivitet blant barn og unge. De fleste lagene har trent lite i forhold til lag i andre klubber de senere år. Det skyldes bl.a. dårlige treningsforhold og sprengt kapasitet på dagens anlegg. Barna i Kroppanmarka går på Okstad skole fra 1.-4. trinn. Disse barna har treningstid i Sjetnemarka som regel rundt kl 16, dette medfører at veldig mange foreldre må sende barna alene til treningsfeltet da de ikke har mulighet å komme hjem fra jobb før barna skal være på plass. Med en så lang og farlig trafikkert vei kan dette medføre at veldig mange ikke rekker å komme seg til og fra trening på en god måte. Med en kunstgressbane i Kroppanmarka får vi både økt aktivitet i skoletiden samtidig som vi øker aktivitetsnivået i fritiden. Dette ser vi på som et veldig godt tilbud som medfører større attraktivt for den enkelte, som igjen medfører til sportslig fremgang for de enkelte. I tillegg anser vi økt fysisk aktivitet for barn og ungdom som et veldig viktig mål i seg selv. Det er grundig dokumentert at også Norge er rammet av det moderne samfunns helsesvekkendelivsstil som bl.a. inkluderer nedgang i aktivitetsnivået. Økningen i kroppsvekt på verdensbasis er så sterk at Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer den som en global epidemi med store konsekvenser for folks helse. Med en kunstgressbane altså bedre spilleforhold øker erfaringsmessig aktiviteten av kraftig. Norges Fotballforbund har undersøkt aktiviteten i nye kunstgressanlegg ganske nøye. Økningen i aktivitet utgjør vanligvis fra 30-55 %. Hvis vi regner ut fra det laveste tallet (30 %), betyr det tilstrømning av mye barn til. Eksakt hvor stort timer behov som vil oppstå, er avhengig av hvilke aldersgruppe som skal trene der. Men hovedsakelig er det forbeholdt barn i Okstad-området.

ABI Treningstid pr. uke treningstid pr økt 6 åringer gutter 1 time uka a 1 time pr økt 6 åringer jenter 1 time uka a 1 time pr økt 7 åringer gutter 1 time uka a 1 time pr økt 7 åringer jenter 1 time uka a 1 time pr økt 8 åringer gutter 3 time uka a 1,5 time pr økt 8 åringer jenter 3 time uka a 1,5 time pr økt 9 åringer gutter 3 time uka a 1,5 time pr økt 9 åringer jenter 3 time uka a 1,5 time pr økt 10 åringer gutter 3 time uka a 1,5 time pr økt 10 åringer jenter 3 time uka a 1,5 time pr økt Dette utgjør 22 timer i uka antall økter 1 1 1 1 2 2 2 2 2 2 Økter 16 3.01 Konklusjoner Fotballgruppa har et skrikende behov for bane til trening og kamper Barn og unge i bydelen har et stort behov for en fotballbane (aktivitetsflate) Skolene vil ha god nytte av en kunstgressbane til allsidig idrett i skoletiden Trygg og sikker vei til og fra aktivitetsområdet

4 GRUNNLAGSDATA 4.01 Reguleringsmessige forhold Dagens arbeidsgruppe foreslår å anlegge ny kunstgressbane på eksisterende grusbaneanlegg ved Okstad skole. Det er tidligere gjort grundige undersøkelser om å få til en bane på andre plasser i Kroppanmarka, men grunnet varierte grunnforhold, elvekorridoren og store jordbruksareal er dette det best egnede arealet. Området er satt av til offentlige formål idrett i kommuneplanens arealdel. Det er ikke behov for omregulering. 4.02 Eiendomsforhold Dagen grusbane eies av Trondheim kommune med gård og bruks nr 321/26. Sjetne IL må søke kommunen om lån av eiendom i 30 år til bygging av ny bane. 4.03 Eksisterende anlegg Ressursgruppa foreslår som nevnt å bygge banen på eksisterende grusbane. I tillegg ønsker vi å få til en liten klatrevegg samt sette opp flere apparater til egen styrketrening. Størstedelen av dette arbeidet kan trolig gjøres på dugnad. 4.04 Klimadata Trondheim har en årsnedbør på 850 mm. De største nedbørsmengdene kommer i månedene september og oktober med ca. 100 mm nedbør. De tørreste månedene er perioden februar - juni med 50 til 60 mm nedbør. Frostmengden i 10-års vinteren er 13.000 h C. På bar mark uten isolasjon er teledybden ca. 1,4 meter i grusmasser. Et snødekke på 20-25 cm vil redusere frostmengdene med ca. 50 %.

4.05 Generelt Det er innhentet kostnadsoverslag fra Brende AS for bygging av en 7-er kunstgressbane på eksisterende grusbane ved Okstad Skole. Banen blir liggende samme vei som dagens grusflate, men er strekt ut i tre retninger (bildet under). Bakgrunnen for en slik plassering er at det er den eneste måten vi kan få tilkjent tippemidler samt at vi slipper grunnundersøkelser i skråningen ned 4.06 Kunstgressbane Tenkt plassering (illustrasjon) Spilleflaten på banen er forutsatt å være 61 x 41 m inklusive 3 meter sikkerhetssone på sidene og 3 meter på endene. 1,5m med kunstgress og 1,5m med asfaltkant. totalt = 2.501 m². Spilleflaten blir da 55 x 35 m.

Med disse målene får vi noe avkortet tippemidler men får og tilfredsstille de fleste krav som har kommet fra skole og kommune har vi ikke mulighet til å få til noe større flate. Sikkerhetssonen utenfor kunstgressdekke er foreslått utført med dekke av drensasfalt. Lysmaster, innbytterbenker, reklameskilt og lignende fysiske hindre skal plasseres utenfor sikkerhetssonen. 4.07 Flomlysanlegg Anlegget foreslås dimensjonert med et lysnivå på min 200 lux på banen. Dette gir godt lys for aktiviteten som er planlagt på denne banen. Det kommer til å bli 2 master. Anlegget må utformes med minst mulig sjenanse til naboer. 4.08 Adkomst og parkering Adkomst og parkering til anlegget vil bli på parkeringsplass for skole og barnehage langs Okstadveien. Det er flere parkeringsplasser med ca 30 plasser 150 m fra banen. 4.09 Gjerder og fangstnett. Tilskuerareal Det er foreslått oppsatt 40 m lange og 5 m høye fangstnett bak kortsiden mot boligene og et på 20 m bak den andre kortsiden. 1 m høyt flettverksgjerde rundt banen. Dette for å unngå uønsket trafikk inn på banen og for hindre baller å rulle av. En kan vurdere om en kan sløyfe gjerde på deler av banen hvor en setter opp fangstnett. 4.10 Universell utforming I det foreliggende vil vi beskrive de forhold som sikrer universell utforming i hele anlegget og som muliggjør tilgjengelighet til selve kunstgresset for personer med nedsatt funksjonsevne både som utøvere, publikum, trenere, dommere og arrangementsteknisk personell, uansett alder.

5 OVERVANN OG DRENERING 5.01 Eksisterende anlegg Overvanns- og drenssystem Det ligger en drensgrøft rundt hele banen som er ført ned i bekk langs sti som går ned mot Turistveien. 5.02 Banedrenering Det er krav til avrenning og drenering av kunstgressbaner. Kravet til selve kunstgresset (også for underliggende sjikt), er at 100 mm vannsøyle over en begrenset flate skal kunne ledes ned i grunnen i løpet av 8 minutter. Det er valgt ikke å legge drensrør i kunstgressbanen. Det forutsettes at drenering gjøres av bærlaget og isolasjonslaget. Bærlaget forbindes med en samledrensledning langs banens sider. Traubunn planeres med 1 % fall fra midten og ut til siden. 5.03 Avskjærende drenering overvann På utsiden av banen legges det en avskjærende drensledning som også vil fungere som en samledrensledning for banens drenssjikt og tilsig fra overliggende område. I forbindelse med dreneringen av kunstgressbanen nedsettes det i tillegg 4 sandfangkummer. Dette vil hindre vannsig inn mot banen og lede overflatevann og smeltevann ut av baneområdet. Overvann er forutsatt ført vestover mot og tilknyttes eks. overvannsystem. Drens og overvannsystem er vist på egen tegning. 6 BANEOPPBYGGING 6.01 Mål/utforming På vedlagte tegninger er utforming av den ny kunstgressbanen vist. 6.02 Grunnforhold Eksisterende vegetasjon tas av og fjernes. Det samme gjelder eventuelt dårlige masser. Disse massene kjøres til depot ut av området. Grunnen under antas å bestå av leire samt eventuelle fyllmasser av ukjent kvalitet. 6.03 Traubunn Etter fjerning og tilføring av masse planeres traubunn med fall som ferdig bane. 6.04 Isolasjon-Telesikring Vi kommer ikke til å legge inn noe ekstra isolasjon da banen ikke skal brukes om vinteren. 6.05 Bærelag Det legges ut et bærelag med tykkelse 15 cm av godt drenerende masse. Det stilles strenge krav til massene som benyttes til bærelag da ferdig avrettet overflate både skal oppfylle kravet til overflateavvik (+/- 8 mm på 4 m rettholt) og samtidig ha god fasthet og være drenerende. Bærlaget kan legges ut i to sjikt med et nedre sjikt av knuste

masser, fraksjon 4-16 mm mm. Dette laget avstrøs med, fraksjon 0-8 mm, som avretting tilslutt. 7 KUNSTGRESS 7.01 Kunstgressdekke Leverandørene skal kunne legge frem et sertifikat med påtegning av Kultur- og Kirkedepartementet og NFF for hvert av de godkjente kunstgress-systemene bedriften leverer. Kun godkjente systemer kan tildeles spillemidler og godkjennes som underlag for kamper arrangert av NFF. For å redusere kostnadene til breddeklubbene, har de nordiske fotballforbundene vedtatt å innføre 2 godkjenningsklasser, en for breddefotball og en for toppfotball. Klasse 2, for breddefotball: For kunstgress som tilfredsstiller kravene i denne klassen, kan det søkes om spillemidler fra Kultur- og kirkedepartementet (KKD), og gresset er godkjent av NFF for kamper i breddefotballen. Dette anlegget planlegges etter klasse 2 for breddefotball. Utforming av kunstgressfiber har vært i stadig utvikling for å forbedre spilleegenskaper og slitestyrke. I dag anbefales bruk av kunstgressfiber i polyetylen og av type monofiber. Denne gir best langtids bruksegenskaper. Gummifylt kunstgress er utviklet de siste årene og ble først lagt i Norge i 2000. Systemet kan legges direkte på et avrettet grusunderlag uten støtdempingssjikt. Lengden på kunstgressfiberen er 55 65 mm. I kunstgresset legges det først et lag med sand av varierende tykkelse (7 15 mm) slik at kunstgresset ligger stabilt. Deretter fylles det opp med 20 30 mm løs gummigranulat. Det anbefales å legge dekket med en gummipad under og redusere laget med løsgummi. For breddefotballanlegg er dessverre dette på grunn av høyere kostnader mindre aktuelt. Som gummigranulat er det for breddefotballanlegg er av økonomiske årsaker kun brukt resirkulert gummigranulat (SBR) fra oppmalte bildekk. Undersøkelser som er gjort av myndighetene både i Norge og Sverige har konkludert med at dette ikke innebærer noen fare for skade på miljø eller helse. Det svakeste punktet i selve kunstgressdekket er skjøtene. Det anbefales derfor at limingen skjer i tørt vær. Oppmerkingen bør i størst mulig grad leveres innvevd fra fabrikken. Oppmerking som legges inn på stedet bør limes på backingen ved at kunstgressfiber først barberes bort. Da unngår man skjøter i backingen og reduserer omfanget av limskjøter i dekket

7.02 Levetid kunstgress Leverandører antyder levetiden for gummifylte systemer til 10 15 år. Bruksegenskapene på banen vil bli gradvis dårligere år for år. Den første banen med gummifylt kunstgress er bare 8-10 år gammel og dekkene er under stadig forbedring. Disse banene i Trondheimsområdet er hardt brukt og må skiftes etter 10 år. Bruken og vedlikeholdet av banene varierer betydelig. Dette gjør at praktisk levetid er vanskelig å forutse. Uten vinterdrift vil dagens kunstgressdekker brukes i minst 15 år. 7.03 Vedlikeholdsrutiner Vedlikehold av kunstgresset skjer ved slådding av banen med en børsteslådd to til fire ganger i måneden. Ved straffesparkmerkene og ved hjørneflaggene må gummigranulat kostes manuelt for å opprettholde riktig fyllingsnivå. I disse områdene må det i tillegg etterfylles gummigranulat etter behov. Børsteslådding av banen gjøres for å jevne ut overflaten og rette opp fibrene. Det bør min 1-2 ganger årlig leies inn en spesialmaskin for løsgjøring og rengjøring av gummigranulatet. Det må etterfylles gummigranulat for å opprettholde gummifyllingen (ca l - 2 mm gummi vil forsvinne fra kunstgressarealet hvert år). Etterfyllingen bør utføres med sand- eller gjødselsspreder for å få en jevn fordeling. Banen bør ryddes for avfall flere ganger pr. uke (papir, tape, løv, stein o.l.). Videre må limskjøtene kontrolleres hver måned. Dersom sprekker eller åpne skjøter oppdages må leverandøren kontaktes for utbedring. Mindre åpninger i limskjøten repareres av baneansvarlig. Oljelekkasjer fra maskiner og redskaper må ikke forekomme da dette løser oppinnfestingen av gresset slik at gressfiberen løsner fra "backingen". Ved oljelekkasjer må leverandøren kontaktes umiddelbart. Dette er rutiner som må gjennomføres for å sikre best mulig kvalitet i banens levetid. Riktig gummifylling gir minst belastning og slitasje av kunstgressfiberen og forlenger levetiden for anlegget. KKD har utgitt et eget hefte om vedlikehold av kunstgressbaner.

8 ANLEGGSKOSTNADER 8.01 Sammendrag av kostnadsoverslaget Totalramme: 3 813 000,- kr Spillemidler 800 000,-kr Grunnet mindre spilleflate enn 60x40 meter normalt 1/3 av totalsum, men max 1 milion kan vi ikke påregne mer enn 800 000,- (ikke avklart) Sponsor, andelsbrev 300 000,-kr Dugnader 400 000,-kr Kommunalt tilskudd 10 % 380 000,-kr Momsrefusjon: full tilbakebetaling 100% (762 678,-kr ) Lån: 1 933 000,-kr + byggelånsrenter Lån med full momsrefusjon 1 170 322,-kr + byggelånsrenter

8.02 DETALJERT KOSTNADSOVERSLAG Prisoverslag Ny kunsgressbane i kroppanmarka Målpå Bane: Spillebane: 56x36 meter Kunstgress: Kunstgress inkl. asfalt Poster: 1 Masseflyttning, drenering, kummer kr 631 042,00 2 Baneoppbyggning, drenslag t=10cm, fiberduk Kl2 kr 335 160,00 bærelag t=20cm inkl avretting 3 Asfaltarbeider, 4 cm drensasfalt rundt bane kr 76 100,00 4 Støttemur rundt bane, eks gjerder og skjermer kr 379 500,00 5 Gjerdearbeid rundt bane H = 1 meter flettverksgjerde kr 123 320,00 6 Legging av bekk i rør, Ø400mm betongrør kr 126 000,00 7 Balfangernett, 2 nett a 5 meterx 30meter kr 93 000,00 8 Flomlys, 2 master inkl skap og tilkobling kr 220 000,00 9 Gangveier ved bane, toppdekke av grus, B = 2,5meter kr 103 500,00 10 Kunstgress ink 2 mål for 7er bane kr 754 330,00 11 Rigg og drift kr 208 762,00 Sum eks mva kr 3 050 714,00 25% mva kr 762 678,50 Sum ink mva kr 3 813 392,50 Forbehold: 1 Det er ikke medtatt Klatrevegger, benker og eventuelt andre konstruksjoner utenfor baneareal 2 Det er ikke tatt med gjerder/skjermer på mur rundt bane 3 Det er ikke medtatt belysning langs gangvei 4 Det er ike medtatt planter og trær 5 Det er ikke utført geotekniske vurderinger i forbindelse med prising av bane 6 Drennering er beregnet ført til bekk, det er ikke medtatt overvannsledning og tilkobling av overvann til komunal nett, det er ikke beregnet overvannsmengde i eksisterende bekk. 7 Arbeidet med Amfi eller Andre bygg/ konstruksjoner på bakken er ikke medregnet.

9 DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader er variable kostnader og vil være avhengig hvor mye banen brukes gjennom året. Disse kostnadene dekkes av tilskudd og økt treningsavgift og sponsorer. Utgifter Mannskap og maskiner (kan være mesteparten dugnad) Dyprens (innleid) Etterfyll gummigranulat Lys (strøm) Kostnad kr 45 000,00 kr 20 000,00 kr 15 000,00 kr 10 000,00 Til sammen sommerdrift kr 90 000,00 Tallene over er basert på erfaringstall fra tilsvarende anlegg i Midt Norge og andresteder, samt tall fra Norges Fotballforbund. Kapitalutgifter (renter på lån, avskrivninger m.v.) er ikke medregnet Det materiell som må være tilgjengelig i det regelmessige vedlikehold er børste- /spesialslodd og harv (sommervedlikehold). Rensing av banen skjer hvert eller annet hvert år. Tjenesten kan leies inn fra kunstgressleverandør i stedet for å investere i egen maskin. Anslått kostnad med å leie tjenesten er inntatt i driftsbudsjettet.

10 FORSLAG FINANSIERING Byggekostnader Kostnad Finansiering Grunnarbeid Entreprenør kr 3 813 000,00 Tippemidler 33,3% kr 800 000,00 Kunstgressdekke ink. i grunnarbeid kr 0 Kommunal støtte 10 % kr 381 300,00 Lysanlegg ink. i grunnarbeid kr 0 Sponsor, andelsbrev kr 300 000,00 Dugnader kr 400 000,00 Momsrefusjon kr 762 678,00 kr 3 813 000,00 kr 2 943 978,00 Klubbens kostnad uten momsrefusjon kr 1 631 700,00 i lån kr 2 181 300,00 Klubbens kostnad med momsrefusjon kr 869 022,00 i lån Spillemidler = 1/3 av byggekostnadene iht. statlig regelverk for spillemidler, men grunnet mindre areal enn dagens krav får vi en liten avkortning. Etterslep på spillemidler er 3-4 år. Det må finnes en mellomfinansieringsløsning på dette beløpet inntil spillemidlene blir utbetalt. Sjetne IL Fotball dugnad = fjerning av vegetasjon, fjerning og bort kjøring av masse, annet Momskompensasjon for kommunen iht. gjeldende regelverk

11 GJENNOMFØRING AV UTBYGGINGEN 11.01 Endringer av standard konkurransegrunnlag Kultur- og kirkedepartementet (KKD) stiller nå krav om at alle som finansierer prosjekter med mer enn 50 % offentlig støtte (spillemidler + kommunalt tilskudd) skal følge forskrifter om offentlig anskaffelse. Terskelverdien er for tiden 500.000 kr. Ved innhenting av tilbud på kunstgressdekker, skal standard konkurransegrunnlag for innhenting av tilbud for kunstgress til fotball, utgitt av NFF og KKD (V-0857B), benyttes. Tilbud bør innhentes ved bruk av konkurranse med forhandlinger. Standard konkurransegrunnlag er revidert, og de Viktigste endringene er: Utvelgelses- og tildelingskriterier med totrinns evaluering Entreprenørens sikkerhetsstillelse i garantiperioden økt til 5 % i 2 år og 2 % i 3 år Endelig overtakelse av kunstgressdekket skal først skje etter at felttest er gjennomført og det er dokumentert at funksjonskravene er oppfylt Avdragsbestemmelsene er endret slik at 50 % kan faktureres når kunstgresset er levert, 45 % når kunstgresset er ferdig installert og 5 % etter godkjent felttest Leveringstid og utførelsestid må oppgis ved innlevering av tilbud Kvalitetssikringsplan med sjekklister skal utarbeides og utfylles fortløpende i takt med utførelsen 11.02 Anleggstekniske forhold Det forventes ikke at grunnforholdene vil by på spesielle anleggstekniske utfordringer. 11.03 Egeninnsats Det er begrenset mulighet for dugnad på slike prosjekter. Det som kan gjøres av dugnad er oppsetting av gjerde og stengsel mot kjøreadkomst klatrevegg og treningsapparater. I tillegg kan det utføres en del gartnerarbeider med finplanering, beplantning og tilsåing av områder rundt banen. Det er også mulig å bidra med noe dugnadsinnsats ved legging av kunstgresset og derved oppnå en liten rabatt fra kunstgressleverandøren. 11.04 Anleggsperiode Anleggsarbeidene vil kunne gjennomføres på relativt kort tid. Grunnarbeidene for kunstgressbanen med nye avløpsledninger vil kunne gjøres i løpet av 3-6 uker, og kunstgressdekket legges i løpet av 2-3 uker. Samlet anleggstid for kunstgressbanen vil derfor være 5-8 uker. Den gunstige tiden anleggsteknisk er å utføre arbeidene i perioden april mai.

12 VIDERE ARBEID Framdriftsplan Fotballstyret behandler forslaget Hovedstyret i Sjetne IL godkjenner tiltaket Ekstraordinært årsmøte i fotballgruppa Søke om lån av eiendom, tippemidler og kommunal støtte Opprette en sponsorgruppe Anbudsrunde / Tilbudsforespørsel sendes ut Dato 29.06.2014 14.07.2014 22.10.2014 dugnadsarbeid, kontraktsforhandlinger, Prosjektering, anbuds- eller tilbudsinnhenting, vurdere Byggekomité opprettes byggeledelse og gjennomføring av prosjektet Start av grunnarbeid grøfting, underlag og klargjøring til kunstgressdekke Kunstgressdekke, asfalt rundt banen, gjerder og lysmaster 15.04.2015 31.05.2015 Økonomioppfølging/inntektsgivende tiltak OVERTAKELSE I MIDTEN AV MAI 2015 13. TEGNINGSLISTE, VEDLEGG

13.01 Tegningsliste Tegning nr. Tegningstittel Målestokk 1 Plantegning 1:500 2 Oversiktskart 1:1000 3 Ledningsplan 1:500 4 Snitt Baneoppbygging 01:10 5 Stort oversiktskart 1:10000