Sentralposten. Nr. 2 - juni 2009

Sentralposten Nr. 2 - juni 2009

RedakTØREN sier Utviklingshjelp, ODA og ODA-midler U-hjelp til Norge? (Sentralposten nr. 4/2004). Bistand betaler asylmottak (Klassekampen 2. juli 2005). Mener Regjeringen bløffer om bistandsmålet (Aftenposten 8. oktober 2008). Norge bruker utviklingshjelp til innenlandske tiltak, og fiffig statistikk bidrar til å nå bistandsmålet. Norge bruker penger på flyktninger og asylsøkere og definerer deler av utgiftene som utviklingshjelp. Visse innenlandske kostnader til flyktninger kan etter OECDs statistikkdirektiv defineres som offentlig utviklingshjelp, såkalte ODA-midler. Hvorfor det? Og må de godkjennes av noen? I budsjettsammenheng snakker norske departementer om «ODA-godkjente utgifter». Og har vi nådd det innenlandske målet om 1% av BNI? ODA er forkortelse for Overseas Development Aid, dvs. utviklingshjelp. Direktivet heter DCD/DAC(2007)39/ FINAL og dreier seg om hvordan man skal innrapportere utviklingshjelp og lån til utviklingsland. Det rapporteres til en database i OECD (CRS, Creditor Reporting System) som ble etablert i 1967 av OECD og Verdensbanken sammen. Rapporteringen skjer på fastsatt skjema og må følge visse koder. I direktivet (pkt. 44) heter det at aktiviteter som finner sted på giverlandets territorium skal tilskrives det enkelte mottakerland som det er til fordel for. Følgende tiltak rapporteres som utviklingshjelp: utviklingsrelatert forskning, studier eller seminarer gjennomført i giverlandet, men som er relatert til et særskilt mottakerland eller region, kodes under mottakerlandet/regionen opplæringstiltak i giverlandet for deltakere fra utviklingsland kodes under deltakernes opprinnelsesland stipend i giverlandet føres opp under studentenes opprinnelsesland Dette åpner for at tiltak gjennomført i Norge regnskapsteknisk kan innrapporteres som utviklingshjelp hvis flyktningenes hjemland ellers kvalifiserer for ODA. Men det skilles visstnok mellom innrapportert bistand og faktisk bistand. Midler til utviklingshjelp kanaliseres via UD. Utenriksdepartementet skriver i statsbudsjettet: Deler av utgiftene til flyktninger i Norge er godkjent som offisiell utviklingshjelp (ODA), og utgiftsføres over Utenriksdepartementets budsjett (kapittel 167). Det faktiske ansvaret for disse tiltakene ligger imidlertid hos andre departement (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet). Utgiftene til disse tiltakene føres derfor også hos disse departementene og inntektsføres som en overføring fra Utenriksdepartementet. Flyktningeutgiftene Norge er derfor ikke inkludert i tallene for internasjonal bistand, selv om de inkluderes i ODA-godkjent bistand. ODA-rapporterte utgifter til flyktninger i Norge er økende og Sentralposten har sett litt på hva de brukes til i Norge: Kunnskapsdepartementet - Utdanningsdirektoratet betaler opplæring i asylmottak og opplæ- Sentralposten Redaksjonen: redaktør Odd Lund, tlf. 23301244, odd.lund@utdanningsdirektoratet.no, Trond Arild Ydersbond, trond.arild.ydersbond@ssb.no. Marius Helgå, marius.helga@nb.no. Ingunn Johansen, ingunn.johansen@brreg.no. Helge Thime-Iversen, helge.thime-iversen@sjofartsdir.no Redaksjonen avsluttet: 26/5-2009 Layout og trykk: LO Media, Møllergt. 10, 0179 Oslo, tlf.: 23062269 Forsidebildet: Også vi en alen lange.... Foto: Helga Melsom. Sentralposten på nett: www.ntl.no/sf 2 Sentralposten nr. 2-2009

ring av enslige mindreårige i omsorgssentre. lånekassen ettergir studielån til studenter fra visse land i den tredje verden, når studentene senere bosetter seg varig i sine hjemland Internasjonale samarbeidstiltak Arbeidsog inkluderingsdepartementet Integreringstilskudd for overføringsflyktninger norskopplæring i mottak retur og tilbakevending av flyktninger (Utlendingsdirektoratet) reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet (Utlendingsdirektoratet) Statlige mottak (Utlendingsdirektoratet) Gjenbosetting av flyktninger (Utlendingsdirektoratet) Barneog likestillingsdepartementet - Særskild tilskot ved busetting av einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar I en rapport fra OECD («Aid targets slipping out of reach?») står det at det største giverlandet er USA etterfulgt av Tyskland, Frankrike, England og Japan. Fem land kommer over FNs mål om 0,7% av BNI: Danmark, Luxemburg, Nederland, Norge og Sverige. Når økt innsats mot avskoging og skogforringelse nå også inngår i bistandsbudsjettet, må det jo bli stort, i alle fall større. I budsjettforslaget for 2009 står det at «Regjeringen foreslår nå å øke bevilgningene til internasjonal bistand med 3,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2008 til 26,2 mrd. kroner i 2009. Dette tilsvarer 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) for 2009.» Dermed skulle det norske målet på 1% være nådd. Og bistandsministeren er et eneste stort smil. Klassekampen skrev at «Norge lar bistandsbudsjettet stå for 40 prosent av finansieringen av alle asylmottak i landet», Aftenposten skrev at «hver syvende bistandskrone på budsjettet er dermed ikke-tradisjonell bistand, men brukes til flyktninger i Norge og miljøtiltak internasjonalt». Den gjennomgående budsjettfrasen «ODA-godkjente utgifter» eller «godkjent som utviklingshjelp (ODA)» er både tilslørende og forvirrende. Man kan ikke lese ut av direktivet at ODA-midler må være godkjent av noen som helst, og slettes ikke av Oda. Det er rett og slett en betegnelse for offisiell utviklingshjelp. Direktivets pkt. 27 sier at man må kunne beskrive utviklingsmålet med aktiviteten før man kan avgjøre om den er berettiget til å kalles ODA. Så det er kanskje fritt fram? Kanskje man burde skille innenlandske tiltak for flyktninger o.l. ut i et eget budsjett for bedre å synliggjøre dem? OECD = Organisation for Economic Co-operation and Development DCD = Development Co-operation Directorate DAC = Development Assistance Committee ODA = Overseas Development Aid odd.lund@utdanningsdirektoratet.no 1. Han betegnes som en hauk i forhold til palestinerne (sagt av NRKs Midt-Østenkorrespondent Sidsel Wold Hva mente hun egentlig? A Han er nok en råtass, han, men palestinerne er enda verre B Han liker å slå ned på palestinere (som jo er å betrakte som duer) 2. Hun er slem i forhold til sin bror (eksempel hentet fra Per Egil Hegge) Hva er hun? A Hun er slem mot broren sin B - Hun er slem, hun, det skal være sant og visst, men broren er enda slemmere Råd: unngå å bruke uttrykket «i forhold» til hvis du ikke mener det. Svar i neste nummer. Premie: ren språklig samvittighet NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: 22208245, faks: 22114626, e-post: post@ntl2.no Leder: Lill Sæther, sekretær: Bjørn Halvorsen Sentralposten nr. 2-2009 3

AFP og ny arbeidslyst Kirsten gikk av med AFP i 2008 og er nå frivillig norsklærer for utlendinger på Rosenhof skole i Oslo - og stortrives. Kirsten har en inspirerende tid som pensjonist og råder alle til å benytte seg av AFP hvis de kan. Men de må finne seg en pensjonistbeskjeftigelse som samsvarer med deres interesser. AFP-lykken er ikke bare å få bedre tid til barnebarna. Det er dét også, men det er like viktig å gjøre noe annet som også er meningfylt og utfordrende. odd.lund@utdanningsdirektoratet.no FAKTA Illustrasjonsbilde. Kirsten er utdannet sosionom og har 33 års arbeidserfaring. Hun har bl.a. arbeidet på Beitostølen helsesportsenter, vært sosialsjef i Lillehammer, har lang fartstid fra likemannsarbeid i en landsomfattende pasientorganisasjon og har erfaring fra prosjektarbeid i Litauen. I årene 1991-94 var hun representant for Redd Barna i Uganda (Afrika) og ledet et prosjekt for bekjempelse av fattigdom. Alt i alt et langt og rikt arbeidsliv, der hun hele tiden har vært organisert i LO-forbundet FO (Fellesorganisasjonen), fagforbundet for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere. Da Kirsten gikk av med AFP var det rett og slett fordi hun var «drittlei» av sitt daværende arbeidssted, ikke fordi hun var Foto: www.colourbox.com «sliten i arbeidslivet». Hun hadde visshet om at hun fortsatt hadde så vel arbeidsevne som arbeidslyst og håpet på en mulighet til å gjøre en innsats i frivillighetsarbeidet. Den muligheten har hun altså fått. Hun gleder seg til hver ny arbeidsdag. For arbeidsdagen er inspirerende og lærerik. I norsktimene terper de ikke regler for da og når, det snakkes. Elevene forteller sine historier - om livet i hjemlandet og om flyktningetilværelsen. Og det diskuteres om stort og smått: om hijab, barneoppdragelse, norske vaner og uvaner. Kirsten kan ikke få fullrost arbeidsplassen. Alle, deltakere så vel som lærere, er flotte mennesker. Jeg har aldri møtt så mange oppegående mennesker som her, sier hun. Oslo VO Rosenhof er norskopplæringssenter for region sentrum/vest i Oslo med bydelene: Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen, Frogner, Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker. Oslo VO Rosenhof tilbyr kurs i norsk som er tilpasset den enkelte deltaker. Det tilbys blant annet ordinær opplæring i norsk og samfunnskunnskap, forkurs til grunnskole, kurs i basiskompetanse, eksamensforberedende kurs til Bergenstesten, samt spesialkurs, for eksempel konversasjonskurs og fonetikkurs. De fleste deltakere er flyktninger og innvandrere. Våre lesere Hvem leser Sentralposten? DU, antakelig. Distribusjonslisten vår viser at én og samme husstand kan motta ett eller flere eksemplarer av medlemsbladet vårt ved hver utsendelse. Synes du det er nok med ett eksemplar til din adresse? Du kan reservere deg mot å motta ekstra eksemplarer av Sentralposten ved å kontakte forbundskontoret, kontingentavdelingen, telefon 23 06 15 99, faks 23 06 15 55 E-post: post@ntl.no Miljøvennlig innsparing? Javisst! Hva er våre lesere opptatt av? Redaksjonen vil svært gjerne ha tilbakemelding fra leserne. Vi tar også gjerne imot bidrag, som for eksempel artikler, reportasjer, kommentarinnlegg, foto, tegninger osv. Send en e-post eller et brev til redaktøren: odd.lund@utdanningsdirektoratet.no 4 Sentralposten nr. 2-2009

Forvaltningsmeldingen St.meld. nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap. 3. april 2009 Mål for forvaltningspolitikken (pkt. 1.2) Statsforvaltningen skal arbeide og vere organisert slik at ho legg grunnlaget for politisk styring og brei deltaking frå folk. Ho skal gjere det enkelt for folk, organisasjonar og næringsliv, og ho skal bruke ressursane på ein effektiv og miljømedviten måte. Det krev høg kompetanse og god leiing. Kapittel 2 om Statsforvaltninga: Kjenneteikn og utviklingstrekk, sier at offentlige sektor og statsforvaltningen i dag kjennetegnes ved følgende utviklingstrekk: Frå tenesteproduksjon til utøving av avgjerdsmakt Fleire organisasjonsformer auka fridom og sjølvstende for for underliggjande verksemder klarare rolle- og oppgåvedeling Regelforenkling og brukarretting digitalisering og nye arbeidsformer endring i samansetjinga av dei tilsette internasjonalisering I pkt. 2.4.2 er det en svak kritikk av New Public Management (NPM) Kapittel 3 tar for seg verdigrunnlaget i forvaltningen. Slik Regjeringa ser det, skal forvaltningen, utan omsyn til den politiske fargen til den regjeringa som til kvar tid sit, fremme demokrati og rettstryggleik og stå for fagleg integritet og effektivitet. Boks 3.1 omtaler etiske retningsliner for statstenesta. Kapittel 4 Ei forvaltning for fellesskapet. Regjeringa ønskjer: ei brukarretta og open forvaltning ei forvaltning for tryggleik Gode reglar som er lette å følgje Her omtales bl.a. Universell utforming (boks 4.1) Pkt. 4.2.3 omtaler det digitale samfunn og nettløsninger. Her gjentas tidligere målsetninger om at toveis (interaktiv) kommunikasjon med brukerne kan gi flere fordeler, så som økt deltakelse og medvirkning, jf. Tidligere og ofte gjentatte Ideer om døgnåpen forvaltning. Igjen poengteres betydningen av et enkelt og klart språk (4.2.5), og den nye offentlighetsloven fremheves (4.2.6). Kapittel 5 Ein velorganisert stat er kanskje det som vil sette flest følelser i sving. Her sies det at organisasjonsinndeling og organisasjonsform virker inn på oppgaveløsningen, hvilken form styring fra overordnet departement og statsråden vil ha, og hvor omfattende den politiske styringen kan være (5.1). Organisering er et virkemiddel (5.2). Et absolutt viktig og informativt kapittel. Pkt. 5.9 omtaler tiltak for å sikre bedre organisering av statlig virksomhet, bl.a. prinsipper for organisering av statlig virksomhet (5.9.1), og trådene trekkes tilbake til NOU 1989:5 En bedre organisert stat (var det ikke Tormod Hermansen, monto?). Regjeringa vil (5.9.1) sikre at omorganiseringar vert meir systematisk evaluerte, og at resultata av dei er ope tilgjengelige sikre spreiing av systematisk kunnskap om organisering og styring sikre eit godt underlag for avgjerdingar om omorganiseringar ved å setje sikre at omorganiseringar skjer i tråd med Hovudavtalen og prinsippa for leiing i staten. Kapittel 6 gjelder Styring og samordning. Her omtales mål- og resultatstyring (6.2.1) og økonomiregelverket. Kapittel 7 gjelder Arbeidsgivarpolitikk og leiing. Dette er også et viktig kapittel. Det vises til Medarbeidarundersøkelsen 2007 (behørig omtalt i Sentralposten nr. 3/2008), som tilkjennegir at det er innholdet i arbeidet som har mest å si for om de tilsatte trives og er motiverte (7.4.1). Nærmeste leder er også viktig for hvor motiverte og tilfredse medarbeiderne er (boks 7.3). Alt i alt en oppsummerende melding uten de nye og store vyer. Den kunne kanskje vært utformet som en NOU? odd.lund@utdanningsdirektoratet.no Offentlig pensjon og lørdagsgodt Hvordan skal du forklare konseptet «forsvar offentlig pensjon» for to fireåringer? Det gjelder å skape en referanseramme de kjenner seg igjen i. Dermed sa jeg til dem at vi skulle gå i tog for at mamma og pappa skulle få råd til å kjøpe lørdagsgodt etter at vi var blitt gamle og sluttet å jobbe. Senere på ettermiddagen sjekket jeg om denne lett forenklede versjonen hadde sunket inn. Husker du hvorfor vi gikk i tog? Joda, for at vi skal få lørdagsgodt når vi blir gamle, vel! Helga Melsom (med to barn i 1. mai-toget) NTL som grønn påvirker Utdanningsdirektoratet er nylig sertifisert som Miljøfyrtårn. Gratulerer! Den lokale NTL-avdelingen, NTL Utdanningsdirektoratet, har vært en sterk pådriver i arbeidet mot sertifisering. Avdelingen benyttet bl.a. NTL-dagen i 2007 til å markere miljøbevissthet og arrangerte en konkurranse om forslag til gode miljøtiltak internt. Det innkom nærmere 35 forslag, som etterpå ble lagt frem for ledelsen i direktoratet i informasjons-, drøftings- og forhandlingsforum (IDF). Langt de fleste forslag er gjennomført. Et godt eksempel til etterfølgelse! Hvordan går miljøarbeidet i andre avdelinger? Sentralposten nr. 2-2009 5

Fakta NPE Norsk pasientskadeerstatning (NPE), er et statlig forvaltningsorgan under Helse- og omsorgsdepartementet. Virksomheten behandler erstatningskrav gratis for pasienter som er blitt påført skade av helsevesenet. Fram til 1. januar 2009 var det kun pasientskader utført av det offentlige som ble omfattet av erstatningsordningen. Nå omfattes også skader som skjer i privat helsetjeneste. For å ha krav på erstatning, må pasienten ha lidt et økonomisk tap på minst 5000 kroner, eller fått en varig medisinsk skade på minst 15 prosent. Erstatningen skal først og fremst dekke direkte tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig som nevnt over, kan man i tillegg ha rett til menerstatning. NTL fikk sin egen avdeling i NPE 1. januar 2009. Det er et engasjert styre som allerede har flere saker på agendaen. Vårens store sak er selvfølgelig å forsvare offentlig pensjon! Med vennlig hilsen Lene Kristine Kronlund Leder NTL- Norsk pasientskadeerstatning Faksimile fra NRK, 2007 Fastsetjing av valdagen 2009 Valdagen ved stortingsvalet og sametingsvalet 2009 er i statsråd fastsett til måndag 14. september 2009. Kommunar som ønskjer det kan og halde val sundag 13. september. Løsning på nyttårsnøtten i nr. 1/2009 10990 ben 7x7=49 ryggsekker 49x7= 343 store katter 343x4= 1372 store katteben 343x7=2401 små katter 2401x4= 9604 små katteben 7x2= 14 pikeben 10990 ben Man kan kanskje argumentere for at katteben er labber, ikke ben. Da gjenstår det bare 14 pikeben (+ evt. sjåførens 2). Nye nøtter på side 3 I Noreg er det val til både Stortinget og Sametinget, og kommunestyre og fylkesting kvart fjerde år. Valperiodene er ordna slik at det er to år mellom kvar gong det er val. Ved stortingsval er det i hovudsak registrerte parti som stiller til val, medan det er eit stort innslag av lokale lister ved kommunestyre- og fylkestingsvala. Sametingsval haldast same år som stortingsval. Oppslutninga ved stortingsval har alltid vore høgare i høve til lokalval. Ved stortingsvalet i 2005 var valdeltakinga på 77,4 prosent, og det var høgare enn i 2001. Samstundes har berre tre stortingsval etter den andre verdskrigen hatt lågare valdeltaking. Noreg ligg óg under dei fleste nordiske landa i valdeltaking. Ved siste parlamentsval låg Island på 87,7 prosent, Danmark på 84,5 og Sverige på 80,2. Berre Finland ligg under Noreg med 66,7 prosent. Folkerøystingar har historisk hatt høgare tilslutning enn stortingsval, med ein rekord på 89 prosent i 1994 da Noreg stemte nei til EU-medlemskap. Valdeltakinga ved kommunestyrevala har vore jamt dalande sidan byrjinga på 1960-åra, med unntak av ein liten auke i 1979 og no sist i 2007. Ved fylkestingsvala har deltakinga minka ved kvart einaste val sidan 1975. Det femte sametingsvalet i 2005 hadde ei valdeltaking på 72,6 prosent. Kvinnerepresentasjonen ved kommunestyre- og fylkestingsval har vore jamt stigande, og nådde ein førebels topp ved valet i 2007. Både i kommunestyra og på Stortinget er 38 prosent av representantane kvinner. I Europa er det berre Sverige som har høgare del kvinner i nasjonalforsamlinga enn Noreg. Sametinget har fleirtal av kvinner, 51 prosent. Kilde: SSB http://www.ssb.no/emner/00/01/valg/ Partienes stortingsvalgprogrammer 2009-2013 Fram mot stortingsvalget vil de politiske partiene utforme sine politiske programmer for neste stortingsperiode (2009-2013). Her samler vi informasjon om prosessen og status i de ulike partiene. www.rorg.no 6 Sentralposten nr. 2-2009

Demografi. Statistikk fra SSB Største befolkningsøkning noensinne I 2008 auka folketalet med 62 100, og ved årsskiftet var det registrert 4 799 300 busette i Noreg. Dette er den største årlege veksten i folketalet som nokon gong er registrert, 6 000 fleire enn i det tidlegare toppåret 2007, men nettoinnvandringa i siste kvartal var mindre enn året før. Ein folkevekst på 62 100 personar kan ein samanlikna med at det budde 72 500 i Finnmark ved årsskiftet. Sett i høve til folketalet var folkeveksten 1,3 prosent i 2008. Dette er den høgste prosentvise auken sidan 1920, som er det einaste året etter 1900 med høgare prosentvis folkevekst enn i 2008. Av dei 4 799 300 personane som budde i Noreg 1. januar, var 303 000, eller 6,3 prosent, utanlandske statsborgarar. Talet på desse voks med 36 700 i 2008, den største auken nokosinne. Dei polske statsborgarane utgjer no den største gruppa. (12.03) Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge utgjorde 9,7 prosent av folkemengden pr 1. januar 2008, i alt 460 000 personer, og består av personer med bakgrunn fra over 200 forskjellige land. Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Oslo har den største andelen, med 140 700, 25 prosent av befolkningen i hovedstaden. Eldrebølge på vei Vi har nå lenge hørt snakk om eldrebølgen. Men situasjonen minner mye om en dag på stranden, på utkikk etter den store bølgen: Vi tror vi ser den komme, men som oftest flater den ut lenge før den når oss. Men eldrebølgen kommer og i en viss forstand kan vi si at den allerede er her: Mens det i 1950 bare var vel 8 prosent som var 67 år og over, er dagens andel vel 13. Men først etter 2015 (når de store etterkrigskullene blir pensjonister) vil denne andelen øke ytterligere, til 17 prosent i 2030 og 21 prosent i 2050. Andelen barn og unge under 15 år vil fortsatt synke, til om lag 18 prosent i 2050. Eldrebølgen skyldes bare delvis det faktum at vi blir eldre (flere på toppen av pyramiden); vel så viktig er de lave fødselstallene som betyr at det blir færre i bunnen. Og når eldrebølgen ennå ikke helt har nådd oss, skyldes det både at fruktbarheten i Norge fortsatt er relativt høy og at innvandrerne er unge. Befolkning I 1665 bodde det 440 000 personer i Norge. I 1822 passerte folketallet én million, i 1890 ble den andre millionen nådd, i 1942 den tredje og i 1975 den fjerde. I dag bor det knapt 4,8 millioner i Norge. Folketallet i Norge akkurat nå: 20.05.2009 kl. 14:36 Fruktbarhet Fødslene i 2008 tilsvarer at hver kvinne i gjennomsnitt føder 1,96 barn i løpet av livet. Det ble født 60 500 barn, siden 1973 har tallet på fødte bare vært høyere i 1990, 1991 og 1996. Fruktbarheten er i toppskiktet i Europa, og det er bare albanske, islandske, franske og irske kvinner som føder flere enn de norske. Levealder Levealderen har endret seg gradvis, og nordmenn lever i dag lenger enn noen sinne. I 2008 kunne nyfødte jenter forvente å leve i nesten 83 år og nyfødte gutter vel 78 år. For tjue år siden, var de tilsvarende tallene 79 og 73 år. Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalderen i befolkningen er 39 år, men det er store skiller mellom de ulike delene av landet. Befolkningen er relativt ung i og rundt de regionale sentrene og på kysten av Sør- og Vestlandet. Kommunene Vadsø, Alta, Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo har ung befolkning, med gjennomsnittsalder fra 36 til 38 år. Også innbyggerne i omlandskommunene til de største byene har lav, og ofte enda lavere, gjennomsnittsalder enn i byene. Av folkemengden i hele landet var 26 prosent under 20 år, 61 prosent var i aldersgruppen 20-66 år, og 13 prosent var over 66 år. Forskjellen mellom de mest og minst sentrale kommunene er altså at det relativt sett er færre i yrkesaktiv alder og flere eldre i de minst sentrale kommunene. Folketallet i verden per mandag den 27. april ca. kl. 12:20: 6 772 766 455 Foto: colourbox.com Sentralposten nr. 2-2009 7

Slumsenorsk - Stine (2 ½) måtte sy uten bedøvelse (Aftenpostens nettutgave den 20. februar 09) Hun ble vel sydd av noen (for eksempel en lege) og måtte neppe sy seg selv? Det begynner å bli en vanlig feil å ikke skille mellom aktiv og passiv. Mange synes det er helt ålreit å si «rutene knuste», når man egentlig mener «rutene knustes» (for det er jo ikke rutene som knuser noen, men rutene som blir knust), og på T-banen hører du stadig over høyttaleranlegget at «dørene lukker» i stedet for «dørene lukkes». Hvem skulle dørene i så fall lukke? Er de kanskje mannevonde? Lingvistene jubler over å kunne være vitne til et språk i utvikling, men det er vel samtidig slik at ingen lenger korrigerer språkfeil? Ingen får lenger tre røde streker under åpenbare feil. - Ta sikkerhetskopi på egen harddisk, slik at skadene ved angrep blir redusert (Aftenposten den 3. mars 09 om enkle nettverkråd). Vel, hvis man legger sikkerhetskopien på egen harddisk og harddisken er under angrep (for eksempel av virus), er kopien neppe i sikkerhet. Journalisten mente vel å si at du bør ta sikkerhetskopi av egen harddisk (ikke: ta sikkerhetskopi på), og glemte å si at kopien bør oppbevares på et trygt sted utenfor egen harddisk? Preposisjoner i fri flyt. Det må jaggu være vanskelig å være norsklærer for utlendinger og skulle forklare all slumsingen Derfor noe oppfriskende til slutt: «Du må legge inn forklarende kommentarer i hodet når du returnerer konteringsrader til regnskap.» (beskjed fra vårt elektroniske fakturabehandlingssystem) Ny sekretær Styret har valgt Bjørn Halvorsen til sekretær for foreningsledelsen (etter Bente Baltzersen). Bjørn har vært styremedlem i NTL Sentraladministrasjonen/Sentralforvaltningen i over 10 år, han har vært leder i NTL-avdelingene i IMDi og UDI og har en del andre verv i LO-systemet. Bjørn var redaktør av Sentralposten 2004-2006. Han begynte i sitt nye verv den 1. mai 2009. Spørsmål: Ærede redaktør! Det blir stadig henvist til at hijab er et pålegg forankret i Koranen. Jeg leser Koranen og finner ikke dette påbudet uttalt eksplisitt. Kunne du vennligst fortelle meg hvilken eller hvilke sura det er forankret i? Med vennlig hilsen Odd Lund redaktør Sentralposten NTL Utdanningsdirektoratet Svar: Takk for spørsmål. Pålegget om hijab har sin bakgrunn i et vers i Koranen, der det heter: «Si til troende kvinner at de... ikke skal vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne.» (24,31) Hva er meningen med «hva av den som kommer til syne»? Koranen bruker det arabiske ordet dhahara, som også er brukt i et hadith av profeten Muhammed (fred med ham) og som henspeiler på at en kvinne bare kan vise ansikt og hender foran en fremmed. Det blir meningen med den arabiske teksten slik den står i Koranen. Ansikt og hender og ikke håret er det som «kommer til syne», og som altså kan vises. Håret skal dekkes til. Og et slikt pålegg fra Profeten er nødvendig å følge, på bakgrunn av det Koranen sier: «Å lyde Profeten er å lyde Gud.» (4,80) Koranen sier videre: «La dem (troende kvinner) trekke hodetørklet over brystene sine.» (24,32) Hodetørklet på arabisk khimar brukte mange kvinner den gangen nærmest til pryd, løst hengende ned på ryggen. Koranen pålegger troende kvinner å ordne dette hodetørklet så det også dekker brystene. Dekket hår og dekkete bryster, med ansikt og hender synlige det blir korrekt hijab. Vennlig hilsen Red. Foto: colourbox.com Takk for svar fra Trond Ali Linstad i www.koranen.no. Spørsmål og svar er gjengitt på nettsidene. 8 Sentralposten nr. 2-2009

Eva Joly: Mer regulering og kontroll nå Eva Joly var innleder på NTL-dagene på Sørmarka 18.-20. mars 2009. - Alle må innse at det er slutt på den lettvinte verden nå, sa Eva Joly til deltakerne på NTL-dagene 2009. Joly satte fokus på de uklare grensene mellom økonomisk kriminalitet og forretningsmessig praksis. Det vi må diskutere og iverksette nå er mer regulering gjennom lover og beskatning og økt kontrollinnsats. Hvem bør tjene mest, banksjefen eller forskeren? spurte korrupsjonsjegeren. Oppvasken etter den internasjonale finanskrisen har avdekket sjokkerende eksempler på bonusutbetalinger i finansnæringen. Banknæringen står for nær halvparten av den totale verdiskapningen i økonomien, og hele 20 prosent av bankenes overskudd går rett i lommene på bankenes ledere i form av lønninger og bonuser, kunne Joly fortelle. - Hva er kravene til en bankdirektør? De er egentlig ganske vanlige mennesker, og det finnes hundretusenvis av mennesker som kan erstatte dem. Hvorfor skal menneskene som bærer framtiden vår forskerne gå på middelmådige lønninger mens banksjefene har rompene sine på silkeputer? Joly poengterte at grensene mellom økonomisk kriminalitet og vanlig foretningsmessig praksis er blitt svært uklar. Det største problemet er ulovlig internprising i de multinasjonale selskapene. - De multinasjonale selskapene legger ikke igjen noe som helst i landene de opererer i. De selger råvarene innad i selskapet sitt til langt under markedspris til sin egen filial som befinner seg i et skatteparadis. Dermed betaler de nesten ingenting i skatt i landet der ressursene utvinnes, mens overskuddet tas ut i skatteparadisene. Eva Joly Dette har blant annet ført til at et land som Zambia taper på å ha gruver i drift i landet. Også Norge gjør seg skyldig i denne urettferdige praksisen. Den verdien som berøves fattige land på denne måten er ti ganger så høy som det Norge gir i bistand. - Dette er økonomisk kriminalitet, for reglene er klare, men det er nesten umulig å få dømt selskapene. Det må opprettes nye skatteregimer for å få bukt med dette, understreket Joly. Joly fikk spørsmål om hvor det er blitt av den tidligere diskusjonen om en skatt på finanstransaksjoner, Tobinskatt. Hun repliserte klart at dette er høyaktuell og ønsket beskatning. - Med Tobinskatten vil alle finanstransaksjoner bli merket og at dette er veldig viktig selv om selve avgiften blir satt lavt. Den økonomiske og finansielle krisen er ikke den verste, det er den økologiske. Vi er ute av balanse fordi det ikke har hatt noen pris å ta så kraftig av naturressursene. Vi må bruke mindre, vi må sette mindre spor etter oss på jorda. Det vil hele tiden være en avveining av det som er mulig - og det som er forsvarlig. I Norge har vi muligheter til å velge de beste løsningene. Vi er et lite land så det monner ikke mye i verdens målestokk, men vi kan vise veien fram. og hun var stolt over at regjeringen legger vekt på dette i sitt arbeid i dag. Joly avsluttet likevel med å appellere til at vi bare har 5-6 år på oss til å omstille oss til å håndtere miljøproblemene. (Fra NTLs hjemmeside) Innlogging på Medlemsnett Her står ditt medlemsnummer! Brukernavn er medlemsnummeret på ditt medlemskort/lofavørkort. (Står med liten skrift over navnet ditt og starter med 75) Passord er din fødselsdato (ikke personnummer) - skrives slik: ddmmåå Sentralposten nr. 2-2009 9

NTL Brønnøysundregistra feira 25 år I 2008 markerte Brønnøysundregistra 20 år som eigen etat, men i 2009 feirar NTL Brønnøysundregistra 25-årsjubileum. NTL Brønnøysundregistra avslutta markeringa med jubileumsmiddag etter årsmøtet fredag 27. mars 2009, men hadde samla fleire aktivitetar opp mot dette. Brønnøysundregistra blei ein eigen etat 1. januar 1988, samstundes som oppgåvene med dei første nasjonale registra blei skilt ut frå Brønnøy sorenskrivarembete. Protokollane viser at NTL-avdelinga blei oppretta 1. april 1984, nesten fire år før etaten. Dermed er 2009 eit jubileumsår og NTL Brønnøysundregistra valde å samle fleire aktivitetar til same tida, for å få ein ekstra effekt. 26. og 27. mars var over tjue av medlemmene i NTL Brønnøysundregistra på kurs. Dei fleste åra har NTL-avdelinga gjennomført to kortkurs, og denne våren var temaet «På tide å bli sett og hørt?». Forbundssekretær Anita Busch frå NTL innleidde og vi har fått rapportar om stort engasjement frå deltakarane. Kurset var lagt til Tilrem like utanfor Brønnøysund, slik at ingen kunne stikke innom kontoret for å...; eitt opplegg NTL-avdelinga har gode erfaringar med. Fredag 27. mars tok tretti medlemmer med seg mat og kopp til lunsjmøte i auditoriet. Nestleiar i NTL Sentralforvaltninga, Leif Kjetil Tviberg, orienterte om mellomoppgjeret og pensjon. Det var lagt opp til eit uformelt møte med litt fagleg innhald, men aktive deltakarar stilte ei rekkje spørsmål så vi fylte tida som var sett av, før dei vanlege oppgåvene kalla igjen. Årsmøtet blei gjennomført på tradisjonelt vis, denne gongen med 47 medlemmer og to gjester. Oppslutninga ligg om lag på nivået frå dei siste åra, men rekord er det ikkje. Alt i alt har NTL Brønnøysundregistra 228 medlemmer, inkludert to medlemmer ved Narvik-seksjonen som Brønnøysundregistra fekk ansvaret for frå 1. januar i år. I tillegg til dei faste årsmøtesakene, blei det orientert om det arbeidet som omsider er komen i gang for å sjå på stillingsstrukturen ved Brønnøysundregistra. NTL-avdelinga meiner at stillingsnivået i etaten heng etter etatar vi kan samanlikna oss med og no har vi greidd å få dette opp på den felles dagsordenen. Planane for 2009 viser elles at det skjer store og viktige ting som vil krevje ei sterk og synleg fagforeining framover også. Jubileumsmiddagen gjekk føre seg i kantina på Brønnøysundregistra. Hildurs urterarium var hyra inn for å leggje til rette for ei feststund med god mat, god drikke og ei flott ramme kring markeringa. Til denne delen av markeringa av arbeidsgivar og dei andre hovudsamanslutningane ved Brønnøysundregistra inviterte, i tillegg til at NTL Sentralforvaltninga framleis var med. Avtroppande leiar Sissel Hartvigsen og nyvald leiar Kjetil Mathisen samarbeidde om opningstalen. Dei drog nokre historiske linjer, snakka litt om kor viktig fagforeiningsarbeidet er og kom inn på rolla til NTL Brønnøysundregistra gjennom desse 25 åra. Kjetil er den andre mannlege 1 2 10 Sentralposten nr. 2-2009