Årsplan matematikk 8. klasse skoleåret 01/01 Læreverk: Faglærere: Grunntall, Elektronisk Undervisningsforlag AS Undervisningen bygger på K0. Karsten Grytnes, David Romero, Torild Varhaug Arbeidsmåter Skriftlig oppgaveløsing, individuelt og i gruppe Muntlig bruk av matematikk, grupper og hel klasse Tavleundervisning Lekser Lommeregner og datamaskin Gruppearbeid Vurdering Arbeid med faget hjemme og på skolen Faglig muntlig aktivitet Mindre skriftlige prøver, hel- og halvdagsprøver Individuelt arbeid Gruppearbeid
Basert på K0 vektlegger vi disse fem grunnleggende ferdighetene: Å kunne uttrykke seg muntlig stille spørsmål, argumentere og forklare drøfte matematiske problemer og løsningsstrategier delta i fagsamtaler Å kunne utrykke seg skriftlig løse problemer ved hjelp av matematikk beskrive og forklare en tankegang lage tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagrammer bruk av symboler og matematisk fagspråk Å kunne lese tolke og bruke tekster med matematisk innhold og med innhold fra hverdagslivet for eksempel diagrammer, tabeller, symboler og formler Å kunne regne utforske og løse problemer av praktisk og dagligdags karakter løse matematiske problemer ved hjelp av ulike regneoperasjoner bruke varierte fremgangsmåter, gjøre overslag og vurdere rimelighet i svar Å kunne bruke digitale verktøy bruke digitale verktøy til å løse matematiske problemer og visualisere resultater.
Høsten 01 Mnd. Uke Kapittel Sidetall i Grunntall Aug. Kapittel 1: Tall Naturlige tall og desimaltall 10 Plassverdisystemet 11 De fire regneartene 1 Addisjon 1 Subtraksjon 1 Multiplikasjon 18 Divisjon 1 Dekadiske enheter Flere regnearter sammen Sept. Hoderegning 7 Addisjon 7 Subtraksjon 8 Multiplikasjon 8 Divisjon 9 Avrunding og overslag 0 Avrunding 1 Overslag Lommeregneren Lommeregnerens funksjoner Lommeregnerens minne Regneark 8 Skrive og lage formler 8 7 Gruppering av tall og faktorisering 1 Partall og oddetall 1 Primtall og sammensatte tall Faktorisering Negative tall Verdien av negative tall Addisjon 7 Subtraksjon 8 Multiplikasjon 9 Divisjon 0 Flere regnearter sammen 1 Tallsystemer Sekstitallssystemet og klokka 8 Vi øver mer 9 Kapittel : Brøk Hva er en brøk? Størrelsen av en brøk Blandet tall og uekte brøk Forkorting og utviding 8 Fellesnevner 71 Brøk og de fire regneartene 7 Addisjon og subtraksjon av brøker med like nevnere 7 Addisjon og subtraksjon av brøker med ulike nevnere 7 Multiplikasjon av brøk 7 Okt. 0 Divisjon av brøk 79 Brøk og desimaltall 81 Omgjøring mellom brøk og desimaltall 81
0 Vi øver mer 8 Nov. 1 Høstferie Kapittel : Prosent og promille Vi øver mer 100 Kapittel : Tegning og konstruksjon Trekanter 11 Prosent 88 Det hele er 100 % 88 Omgjøring mellom prosent, brøk og desimaltall 89 Vi finner delen 91 Vi finner prosenten 9 Hoderegning med prosent 97 Promille 98 Omgjøring mellom prosent og promille 98 Vi regner med promille 99 Geometri en del av matematikken 10 Ord og uttrykk 10 Vinkler 10 Vi måler og tegner vinkler 10 Navn på vinkler 109 Vi konstruerer vinkler 110 Normaler og paralleller 11 Konstruksjon av normaler 11 Konstruksjon av paralleller 118 Vi tegner trekanter 11 Vi konstruerer trekanter 1 Vinkelsummen i en trekant 18 Trekanter med spesielle navn 18 Firkanter 10 Vinklene i en firkant 10 Vi konstruerer firkanter 1 Vi øver mer 1 7 Å holde oversikt over økonomien 10 Budsjett 10 Regnskap 1 Vi handler 1 Betalingsmåter 1 Vi kjøper varer 1 Hva er mest økonomisk? 18 Masse- og volumenhetene 18 Kapittel : Økonomi Des. 8 Hvor lønner det seg å handle? 10 Utenlandske penger 1 Kurs 1 Fra utenlandske til norske penger 1 Lønn og skatt 1 Lønn 1 Skatt 17 Vi øver mer 18 9
0 Repetisjon 1
Våren 01 Mnd. Uke Kapittel Sidetall i Grunntall Jan. 1 Kreativitet og fantasi 1 Veien om én 1 Regne baklengs 1 Lage en tegning eller en modell 18 Tippe og kontrollere 171 Kapittel : Hvis vi står fast Systematisere opplysningene 17 Vi øver mer 177 Tegne diagrammer 18 Linjediagram 18 Søyle- og stolpediagram 18 Sektordiagram 189 Tegne diagrammer digitalt 19 Kapittel 7: Febr. Statistikk Bruk av databaser 0 Kan vi stole på kildene og diagrammene? 0 Er kildene troverdige? 0 Å påvirke med statistikk 0 Vi øver mer 07 7 Kapittel 8: Algebra Hva er algebra? 1 Lage formler 1 Verdien av et uttrykk 17 Regne sammen ledd 19 Løse opp parenteser Parenteser i talluttrykk 8 Vinterferie Mars 9 Kapittel 8: Algebra Multiplisere inn i en parentes 8 Formler i en tabell 0 Vi øver mer 10 11 Kapittel 9: Lengde, flate, rom. Spesielle firkanter 8 Kvadrat 8 Rektangel 0 Parallellogram 1 Sirkelen Tallet π (pi) Måling av lengde Måling og måleusikkerhet Omgjøring mellom lengdeenhetene 7 1 Påskeferie 1 Omkrets 0 Omkretsen av en sirkel Areal Omgjøring mellom arealenhetene Arealet av et kvadrat 7 Arealet av et rektangel 9 Arealet av et parallellogram 1 Arealet av en trekant Arealet av en sirkel
Arealet av sammensatte figurer 7 Arealet av uregelmessige figurer 70 April 1 Volum 71 Omgjøring mellom volumenhetene 7 Volumet av et prisme 7 Volumet av en terning 77 Volumet av en sylinder 78 1 Kapittel 10: Likninger og ulikheter Vi regner om mellom kubikk- og literrekka 81 Hva er en likning? 90 Addisjonsregelen 90 Subtraksjonsregelen 91 Flytte-bytteregelen 9 Multiplikasjonsregelen 9 Divisjonsregelen 9 Flere regler i samme likning 9 1 Likninger med parenteser 99 Er løsningen riktig? 00 Ulikheter 0 Vi løser ulikheter 0 Vi øver mer 0 17 Plassering i rutenett 10 Kartkoordinater 10 Koordinatsystemet 1 Grafer 1 Kapittel 11: Å vise sammenhenger 1 Mai 18 Funksjoner Funksjoner 18 Funksjoner fra dagliglivet 18 Vi øver mer 19 Kapittel 1: Kombinatorikk og sannsynlighet Kombinatorikk Hvor mange muligheter finnes det? Sannsynlighet 9 Hvor sannsynlig er det? 9 Vi øver mer 0 Målestokk Målestokk brukt på kart Målestokk brukt på arbeidstegninger 9 Kongruensavbildninger 1 Speiling om en linje 1 Parallellforskyving Kapittel 1: Rotasjon 8 Målestokk og mønster Matematikk i kunsten 9 Mønster 9 Gylne snittet 1 Perspektivtegning Vi øver mer Juni
Kompetansemål: Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er formålstenlege rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar utvikle, bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane løyse likningar og ulikskapar av første grad og likningssystem med to ukjende og bruke dette til å løyse praktiske og teoretiske problem gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og presentere resultata analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar til kjende løysingsmetodar, gjennomføre berekningar og presentere resultata på ein formålstenleg måte bruke tal og variablar i utforsking, eksperimentering og praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design Geometri Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar utføre, beskrive og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og linjal og dynamisk geometriprogram bruke og grunngje bruken av formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleikar tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt, med og utan digitale verktøy bruke koordinatar til å avbilde figurar og utforske eigenskapar ved geometriske former, med og utan digitale verktøy utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum Statistikk, sannsyn og kombinatorikk Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere data, med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje finne og diskutere sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spel beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal drøfte og løyse enkle kombinatoriske problem
Funksjonar Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på ein eintydig måte. Funksjonar kan uttrykkjast på fleire måtar, til dømes med formlar, tabellar og grafar. Analyse av funksjonar går ut på å leite etter spesielle eigenskapar, som kor raskt ei utvikling går, og når utviklinga får spesielle verdiar. Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane Vurdringskriterier VURDERING MATEMATIKK, ETTER 10.TRINN. TALL OG ALGEBRA Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. -samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar, og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er føremålstenlege -rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk -bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar -utvikle, bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane Reflekterer rundt metodevalg, og bruker hensiktsmessige strategier for løsning av matematiske problemer. Kan regne med prosent og promille og regne med tall på standardform. Kan reflektere og vurdere hensikten rundt ulike måter å uttrykke tall på. Middels Mestrer sammenhengen mellom tall, desimaltall, brøk og Lav prosent og kan gjøre bruk av dette. Kan regne med promille, og kan til en viss grad skrive tall på standardform (normalform). Kan regne med enkel bruk av tall, desimaltall, brøker og prosent. Kan gjøre nytte av faktorisering og primtall i ulike sammensatte beregninger. Mestrer bruk av kvadratrot i ulike sammenhenger. Behersker ulike regnearter med potensuttrykk. Kan bedømme hvor det er hensiktsmessig å bruke potensform. Middels Kan faktorisere og gjøre rede for primtall og bruke dette i ulike Lav sammenhenger. Kan regne med potenser, og gjøre bruk av kvadratrot i ulike sammenhenger. Kan i noen grad bruke og forklare hva primtall og kvadratrot er. Kjenner til tall på potensform. Kan reflektere og analysere omkring hensiktsmessige strategier og metoder i hode- og overslagsregning. Behersker de fire regneartene med tall uten tekniske hjelpemidler. Middels Kan hensiktsmessige strategier og metoder i hode- og overslagsregning. Kan bruke de fire regneartene uten tekniske hjelpemidler.
-behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane -løyse likningar og ulikskapar av første grad og likningssystem med to ukjende, og bruke dette til å løyse praktiske og teoretiske problem -gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark, og gjere greie for berekningar og presentere resultata Lav Klarer å benytte seg av noen metoder i hode og overslagsregning. Kan bruke de fire regneartene med enkle tall uten tekniske hjelpemidler. Behersker svært godt kompliserte algebrauttrykk. Kan overføre talluttrykk til algebraiske uttrykk og til praktiske situasjoner. Kunne faktoriserer kvadratsetningene. Middels Mestrer sammensatte uttrykk hvor det inngår multiplikasjon. Kan multiplisere og løse opp parenteser med ulike fortegn. Kunne anvende kvadratsetningene. Lav Klarer å trekke sammen enkle algebrauttrykk. Kjenner noe til fortegnsreglene. Kan løse kompliserte likninger. Bruker likninger til å løse ulike problemløsningsoppgaver. Kan løse ulikheter og likninger med to ukjente grafisk og algebraisk. Kan reflektere/vurdere hvilken metode som er mest hensiktsmessig og knytte til praktiske situasjoner. Middels Løser sammensatte likninger med flere ledd hvor multiplikasjon, divisjon og brøk inngår i likningen. Kan løse enkle ulikheter og enkle likninger med to ukjente. Lav Løser svært enkle likninger med få ledd. Kunne sette opp et budsjett og føre et regnskap, på papir og digitalt, for enkeltpersoner og familier. Kunne vurdere realismen i budsjettet. Middels Kan lage et budsjett på papir og digitalt. Kunne regne med lønn og skatt og annet innen privat økonomi. Kunne føre et regnskap for enkeltperson. Lav Kjenne til budsjett og skille mellom utgifter og inntekter. analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar til kjende løysingsmetodar, gjennomføre berekningar og Kan framstille problemstillinger og diagrammer skriftlig og ved hjelp av digitale hjelpemidler. Kan analysere og reflektere over diagrambruk og identifisere faste og variable størrelser. Velger hensiktsmessige diagrammer til å illustrere ulike sammenhenger. Middels Kan lage diagrammer med formler skriftlig og ved hjelp av digitale hjelpemidler. Kan lese ulike diagrammer og hente ut hensiktsmessig informasjon.
presentere resultata på Lav Klarer å lage enkle diagrammer skriftlig og ved hjelp av digitale ein føremålstenleg hjelpemidler. måte-bruke tal og variablar i utforsking, eksperimentering og praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design GEOMETRI Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. -undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar -utføre, beskrive og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og linjal og dynamisk geometriprogam bruke og grunngje bruken av formlikskap og Pytagoras setning i berekning av ukjende storleikar Kan finne areal og omkrets av geometriske figurer. Kan resonnere seg fram til hvordan man finner omkrets og areal av sammensatte figurer. Kan regne volum og overflate av to- og tredimensjonale figurer. Middels Kan navngi, finne areal og omkrets av ulike geometriske Lav figurer. Kan beskrive og navngi tredimensjonale figurer. Kan regne volum og overflate av prisme, sylinder og terning. Kan navngi og finne areal og omkrets av noen geometriske figurer. Beskrive og navngi noen tredimensjonale figurer. Kan beskrive og behersker godt konstruksjon og avbildninger av mangekantede geometriske figurer og kan bruke dette i mer avanserte oppgaver på papir og digitalt. Middels Kan konstruere og halvere vinkler. Kan konstruere trekanter og enkelte mangekantede geometriske figurer. Kan konstruere midtnormaler og parallelle linjer. Kan tegne geometriske figurer ved hjelp av dynamisk tegneprogram. Lav Kan til en viss grad konstruere vinkler på 0, 0 og 90, samt normaler. Kan tegne og foreta enkle konstruksjoner av trekanter. Kan bruke og forklare Pytagoras læresetning og kan anvende denne til beregninger i ulike sammensatte geometriske figurer. Kan utføre beregninger ved hjelp av formlikhet. Middels Kan forklare Pytagoras læresetning og bruke denne i Lav utregning av sider og areal i geometriske figurer. Kjenner til formlikhet. Kjenner til Pytagoras læresetning. Kan navngi sidene i en rettvinklet trekant.
tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt med og utan digitale verktøy -bruke koordinatar til å avbilde figurar og utforske eigenskapar ved geometriske former med og utan digitale verktøy -utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear og gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur Kan lage og tolke godt arbeidstegninger og kan tegne perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt med og uten digitale hjelpemidler. Middels Kan tolke arbeidstegninger, tegne perspektivtegninger og forklare begrepet forsvinningspunkt. Lav Kan tolke enkle arbeidstegninger og tegne enkle perspektivtegninger. Kan avbilde figurer i koordinatsystem med og uten digitale hjelpemidler. Kan utforske og gjøre rede for egenskapene til avbildingene. Middels Kan bruke koordinatsystemet til å framstille geometriske figurer, og kjenner til egenskaper ved disse. Lav Kan sette inn koordinater i et koordinatsystem og tegne figurer av disse. Kan utforske og eksperimentere med geometriske figurer, se sammenhenger mellom ulike figurer og formulere logiske resonnement. Middels Kan se sammenhenger mellom ulike geometriske figurer og gjenkjenne disse i teknologi, kunst og arkitektur. Lav Kan gjenkjenne enkle sammensatte geometriske figurer som har betydning i teknologi, kunst og arkitektur. MÅLING Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. -gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og endre målestokk -velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom Kan regne areal, omkrets, overflate, volum og massetetthet av ulike sammensatte geometriske figurer. Kan regne med fart. Kan klassifisere vinkler. Kan tolke, bruke og endre målestokk. Kan bruke og bedømme hensiktsmessige benevninger. Middels Kan regne areal, omkrets, overflate og volum av ulike geometriske Lav figurer. Kan klassifisere vinkler. Kan bruke kart og målestokk til beregninger. Kan regne med tid og fart. Kan regne areal og omkrets av enkle geometriske figurer. Kjenner til begrepene spiss, rett og stump vinkel. Kan inndeling av klokken. Kan bruke hensiktsmessige måleenheter og målemetoder til å forklare sammenhenger. Kan foreta omgjøringer til nødvendige utregninger. Kan vurdere presisjon og usikkerhet ved målinger og utregninger.
ulike måleiningar, bruke og vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit -gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum Middels Kan bruke hensiktsmessige måleenheter til å forklare sammenhenger og til utregning. Kan foreta enkle omgjøringer. Lav Kan de mest vanlige måleenhetene for lengde, masse, areal, volum og tid. Behersker begrepet π og kan bruke tegnet i ulike beregninger. Middels Kan bruke tegnet i formler hvor π inngår. Lav Kan identifisere tegnet og ha kjennskap til at det brukes i utregninger. STATISTIKK OG SANNSYNLIGHET Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. -gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk -ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere data med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje -finne og diskutere sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spel Kan analysere og drøfte statististiske data. Kan vise kildekritikk. Kan samle inn og bearbeide data i en frekvenstabell. Kan framstille data i stolpe-/søyle-, histo- og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler med nødvendige titler og dataetiketter. Behersker mål for sentraltendens og spredningsmål og kan foreta utfyllende analyser i forhold til tallmaterialet. Middels Kan hente ut nyttig informasjon av statistiske data. Kan samle inn Lav og bearbeide data i en frekvenstabell. Kan framstille data i diagrammer som søyle-/stolpe-, histo- og sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler. Behersker mål for sentraltendens og spredningsmål. Kan lese enkle statistiske data. Kan til en viss grad samle inn og bearbeide data i en enkel frekvenstabell. Kan framstille data i enkle diagrammer som søyle-/ stolpediagram med og uten digitale hjelpemidler. Kan finne gjennomsnitt. Forstår og kan forklare sannsynlighetsbegrepet. Kan beregne sannsynlighet og tenke utfallsrommet for alle gitte hendelser. Kan begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon. Behersker godt sannsynlighet uttrykt i brøk, prosent og desimaltall.
-beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal -drøfte og løyse enkle kombinatoriske problem Middels Kan gjøre nytte av sannsynlighetsbegrepet. Kan tenke utfallsrom for noen hendelser. Kan begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon. Behersker sannsynlighet uttrykt i brøk, prosent og desimaltall. Kan finne sannsynligheter for flere hendelser. Lav Kjenner til begrepet sannsynlighet. Kan eksperimentere og foreta enkle sannsynlighetsberegninger. Kan tenke sjanser og tenke enkel prosent. Kan drøfte og løse enkle kombinatoriske problem. Middels Kan finne noen kombinatoriske sammensettinger. Lav Kan finne noen enkle kombinatoriske sammensettinger. FUNKSJONER Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar. -lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekstar -identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og kvadratiske funksjonar og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse funksjonane Kan identifisere og utnytte egenskapene til ulike funksjoner. Kan fremstille og tolke funksjoner fra formler, tekster og tabeller. Kan reflektere og hente ut informasjon fra ulike grafer og funksjonsuttrykk. Kan benytte seg av de ulike funksjonsuttrykkene for å fremstille en praktisk situasjon digitalt og på papiret. Middels Kan fremstille og tolke en enkel lineær funksjon. Kan hente ut informasjon fra grafer og tabeller. Behersker til en viss grad proporsjonale, omvendt proporsjonale og enkle kvadratiske funksjoner. Kan omforme enkle tekstoppgaver til funksjonsuttrykk. Lav Kan hente ut informasjon fra enkle grafer og tabeller.