Filmvitenskap 99 FILMVITENSKAP De audiovisuelle mediene kinofilm, fjernsyn, video, dvd, internett, dataspill og mobiltelefoni står stadig mer sentralt i det moderne mediesamfunnet. Levende bilder brukes både som kilde til informasjon, sosial samhandling og underholdning. Dette fører til et økende behov for å forstå de levende bildenes samfunnsrolle og kunstneriske egenart. Filmvitenskap representerer en humanistisk spesialisert mediefaglig fordypning. Filmvitenskap har i første rekke filmmediet som sitt studieobjekt. Studier i filmvitenskap gir en spesialkompetanse i audiovisuelle medier, og film som forskningsfelt har lange tradisjoner ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Filmvitenskapsmiljøet ved NTNU står sterkt innenfor norsk filmforskning, spesielt innenfor norsk filmhistorie, tidlig film, dokumentarfilm og amerikansk samtidsfilm. Bachelorgrad i filmvitenskap kvalifiserer for videre studier på masternivå i filmvitenskap, og er særlig egnet for studenter som sikter seg inn mot en akademisk karriere eller mot undervisningssektoren (medier og kommunikasjon). Andre karrieremuligheter er filmarkiv, filmjournalistikk og filmformidling (festivaler, kino, filmbyråer) og annet kulturarbeid. For mer informasjon om yrkesmuligheter, se ntnu.no/studier/bfv/jobb og ntnu.no/studier/mfilm/jobb. Se også teksten om humanistisk kompetanse på side 8 i studiehåndboka. BACHELOR I FILMVITENSKAP Læringsmål Bachelorutdanninga i filmvitenskap har følgende overordnede mål: Kandidatene skal oppnå grunnleggende innsikt i og kritisk forståelse av de levende bildenes kulturelle og samfunnsmessige betydning være kvalifisert for opptak til videre masterstudier innenfor relevante studieprogram, slik de til enhver tid er angitt i studiehåndboka Kunnskaper Bachelorkandidatene i filmvitenskap har kunnskap om de levende bildenes grunnleggende uttrykksformer, både innen fiksjonsfilm og dokumentarfilm kunnskap om grunnleggende temaer, teorier, problemstillinger, endringsprosesser, analyseverktøy og metoder innenfor fagfeltet filmvitenskap kjennskap til filmvitenskap som forskningsfelt kunnskap om filmvitenskapens historie, tradisjon, egenart og samfunnsrelevans kunnskap om de levende bildenes produksjons-, distribusjons- og visningspraksiser i Norge og internasjonalt kunnskap om forholdet mellom norsk film og andre nasjonale og globale filmkulturer og strømninger kunnskap om de levende bildenes plass i samfunnet, nasjonalt og globalt kunnskap om hvordan de levende bildene, med særlig fokus på film, påvirkes av teknologiske, økonomiske og politiske strømninger Ferdigheter Bachelorkandidatene i filmvitenskap kan formidle filmfaglige resonnementer i både muntlig og skriftlig form
100 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 tolke de levende bildenes ulike uttrykksformer og deres betydning, i en kulturell så vel som industriell og samfunnsmessig kontekst, på en selvstendig, analytisk og kritisk måte oppdatere sine kunnskaper innen deldisiplinene historie, teori og analyse innen fagfeltet anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser relevante filmvitenskapelige problemstillinger beherske filmvitenskapens faglige analyseverktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse Etter endt studium har bachelorkandidatene i filmvitenskap en generell tekstkompetanse som kan anvendes i produksjon og tolkning av ulike teksttyper, og kan utøve kritisk og selvstendig tenkning, og framføre et gjennomarbeidet resonnement planlegge og gjennomføre individuelle og grupperelaterte arbeidsoppgaver og prosjekter av kortere og lengre karakter drøfte humanioras egenart og rolle i samtiden presentere og formidle problemstillinger, synspunkter og løsninger, både skriftlig og muntlig Emneoversikt Emner på basisnivå EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og 7,5 Høst Ja 1) samfunnsvitenskap KM1003 Filmvitenskap 7,5 Høst FILM1010 Introduksjonsemne 7,5 Høst FILM1011 Filmen i samfunnet 15 Vår FILM1013 Filmens historie 15 Høst FILM1014 Filmens teori og estetikk 15 Vår Emner på påbyggingsnivå FILM2001 Dokumentar 15 Høst FILM2002 Fiksjon 15 Vår Ja 2) KM2000 Bacheloroppgave 15 Vår Ja 3) KM2017 Bacheloroppgave - praksisvariant 15 Vår Ja 3) 4) 1) Forutsetter opptak til et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig bachelor- eller lektorprogram 2) Forutsetter opptak til et av bachelorprogrammene i filmvitenskap eller film- og videoproduksjon 3) Forutsetter at minst 67,5 studiepoeng av fordypningen i filmvitenskap er avlagt 4) Emnet er adgangsbegrenset med totalt 5 plasser
Filmvitenskap 101 Strukturtabell Bachelor med fordypning i filmvitenskap Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 6 V FILM2002 Fiksjon KM2000 Bacheloroppgave eller KM2017 Bacheloroppgave - praksisvariant 5 H FILM2001 Dokumentar EXPH0003 Examen philosophicum for humaniora og samfunnsvitenskap Perspektivemne 4 V Fag 2 Fag 2 3 H Fag 2 Fag 2 2 V FILM1011 Filmen i samfunnet FILM1014 Filmens teori og estetikk 1 H KM1003 Filmvitenskap FILM1010 Introduksjonsemne FILM1013 Filmens historie Oppbygging og struktur Emner i fordypninga Obligatoriske emner (97,5 sp.): FILM1010 Introduksjonsemne (7,5 sp.) FILM1011 Filmen i samfunnet (15 sp.) FILM1013 Filmens historie (15 sp.) FILM1014 Filmens teori og estetikk (15 sp.) FILM2001 Dokumentar (15 sp.) FILM2002 Fiksjon (15 sp.) KM2000 Bacheloroppgave (15 sp.) eller KM2017 Bacheloroppgave praksisvariant (15 sp) I tillegg til fordypninga kommer tre obligatoriske fellesemner (ex.phil., ex.fac. og perspektivemnet) samt fag 2. Emnet KM1003 Filmvitenskap inngår som Examen facultatum (Ex.fac.) i bachelorgraden i filmvitenskap. Valg av fag 2 Fag 2 består av et årsstudium eller en forhåndsdefinert emnegruppe på 60 studiepoeng. Studenter på bachelorprogrammet i filmvitenskap kan fritt velge fag 2 innen humanistiske fag, samfunnsvitenskapelige fag og realfag ved NTNU. Vi gjør oppmerksom på at bachelorstudenter i filmvitenskap som ønsker jobb innen skoleverket, ikke bør velge medievitenskap som sitt fag 2, da disse to fagene regnes som ett og samme undervisningsfag ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Studenter som ønsker å velge andre emner enn de som inngår i årsstudiene/emnegruppene (enten for å bygge ut fag 1, eller for å sette sammen en mer tverrfaglig bachelorgrad), kan velge en fritt sammensatt del i stedet for fag 2. Gjennom en avtale med NTNU i Gjøvik kan studenter velge enkeltemner innenfor bachelorprogrammene i mediedesign og medieproduksjon og medieledelse. Mer informasjon kan du få på instituttets nettsider, eller ved å kontakte instituttet. Studenter som ikke velger fag 2, må være
102 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 oppmerksomme på at undervisning og eksamensdager kan kollidere, og de må selv sette sammen emner som lar seg kombinere. Emnene i årsstudier og vedtatte emnegrupper vil ikke kollidere. Valg av perspektivemne Perspektivemne velges fra lista under. HFEL0004 Retorikk 7,5 Høst KULT1101 Digitale kulturer 7,5 Høst AVS1201 Skriving i fagstudier 7,5 Vår AVS1202 Muntlig kommunikasjon: samtale og samtaleanalyse 7,5 Vår Utenlandsopphold Det er anbefalt å legge et eventuelt utvekslingsopphold i tredje og/eller fjerde semester av programmet. Emner fra andre nordiske universiteter lar seg lett innpasse i bachelorgraden. For studenter som ønsker et studieopphold utenom Norden, anbefaler vi sterkt et av universitetene som NTNU har utvekslingsavtale med. De som ønsker dette bør ta kontakt med Institutt for kunst- og medievitenskap for å drøfte hvilken type utenlandsopphold som kan være nyttig innenfor ulike typer faglig fordypning. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: www.ntnu.no/intersek eller studiesidene for filmvitenskap: www.ntnu.no/studier/bfv/utenlands. Videre studier ved NTNU En bachelorgrad i filmvitenskap gir mulighet for opptak til master i film- og medievitenskap, studieretning filmvitenskap, og kan i tillegg kvalifisere til andre masterprogram ved NTNU (for eksempel europastudier, studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) og likestilling og mangfold). ÅRSSTUDIUM I FILMVITENSKAP Læringsmål Kunnskaper Kandidatene har kunnskap om filmens grunnleggende uttrykksformer og sjangere kunnskap om grunnleggende temaer, teorier, problemstillinger, endringsprosesser analyseverktøy og metoder innenfor fagfeltet filmvitenskap kunnskap om filmvitenskapens historie, tradisjon, egenart og samfunnsrelevans kunnskap om forholdet mellom norsk film og andre nasjonale og globale filmkulturer og strømninger kunnskap om hvordan de levende bildene med særlig fokus på film påvirkes av teknologiske, økonomiske og politiske strømninger
Filmvitenskap 103 Ferdigheter Kandidatene kan formidle filmfaglige resonnementer i både muntlig og skriftlig form tolke de levende bildenes ulike uttrykksformer og deres betydning, i en kulturell så vel som industriell og samfunnsmessig kontekst, på en selvstendig, analytisk og kritisk måte anvende forskningsbasert faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser relevante filmvitenskapelige problemstillinger Strukturtabell Semester 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 2 V FILM1011 Filmen i samfunnet FILM1014 Filmens teori og estetikk 1 H KM1003 Filmvitenskap FILM1010 Introduksjonsemne FILM1013 Filmens historie Årsstudiet gir undervisningskompetanse i kombinasjon med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Vi tilbyr også et årsstudium i film- og medievitenskap, som også gir undervisningskompetanse sammen med PPU. Se side 217 for mer informasjon.