Hva er meningen med sosialhjelpen? Fattigdomsreduksjon, rasjoneringsmekanismer og insentivvirkninger Axel West Pedersen, Fami
Hva er fattigdom? Begrep Definisjoner Indikatorer
Fattigdomsbegrepet Ressurser (inntekt+) Levekår Subjektiv velvære
Fattigdomsbegrepet Behov Evne til å omsette ressurser Preferanser Aspirasjoner Ressurser (inntekt+) Levekår Subjektiv velvære
Fattigdomsbegrepet Behov Evne til å omsette ressurser Preferanser Aspirasjoner Ressurser (inntekt+) Levekår Subjektiv velvære
Fattigdomsindikatorer Bondevik-regjeringen 50% av medianinntekten (over 3 år) OECD-skalaen: skalaen: 1+0,7 per ekstra voksne+0,5 per barn
Overlapp fattigdom/sosialhjelp Årlige mål Inntektsfattig Sosialhjelpsmottaker 4,8% 2,0% 5,6% 42% av de fattige får hjelp 36% av sosialhjelpsmottakerne er fattige i utgangspunktet 50% av de fattige mottakerne hjelpes ut av fattigdom Sosialhjelpen fjerner vel 20% av fattigdommen
Overlapp fattigdom/sosialhjelp 3-årlige mål Inntektsfattig Sosialhjelpsmottaker 3,7% 2,2% 8,4% 60% av de langtidsfattige får hjelp 26% av sosialhjelpsmottakerne er langtidsfattige i utgangspunktet 60% av de langtidsfattige mottakerne hjelpes ut av fattigdom Sosialhjelpen fjerner vel 35% av langtidsfattigdommen
Lov om sosiale tjenester 5-15 Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.
Ikke just klar tale Loven har ingen bestemmelser om selve stønadsnivået Det er imidlertid et krav at stønaden i den enkelte saken sikrer søkeren et forsvarlig livsopphold. På den annen side bør ytelsene ikke være slik at klienten ikke motiveres til å skaffe seg arbeid. (Rundskriv I-34/2001 I s. 4)
Insentivsstruktur 100 prosent avkortning mot egen arbeidsinntekt..all arbeidsinntekt skal tas med ved beregning av stønad 100 prosent avkortning mot ektefelles inntekter,...?..ektefellens inntekt kan medregnes ved vurderingen av en gift søkers behov for økonomisk stønad.
Ansvarsdelegering i to trinn: desentralisering og skjønnsmessig utmåling I I utgangspunktet står kommunene fritt til å fastsette nivået på sine sosialhjelpsytelser. (Kommunale satser) er kun veiledende, og kan ikke erstatte den individuelle vurdering. Søknader kan ikke avslås bare med henvisning til at søker har inntekt over kommunens eller statens satser, og stønadsbeløp kan heller ikke fastsettes i henhold til satser alene. (Rundskriv I-34/2001) I
Hvorfor desentralisering og skjønnsmessig utmåling? Offisiell intensjon: Maksimal målretting i forhold til et fleksibelt og multidimensjonalt behovsbegrep+kommunalt selvstyre Reelle tilleggsfunksjoner: Rasjonering og selvseleksjon gjennom - stigma - vegring mot selvutlevering - informasjonsbarrierer - nøysomhet
Informasjonsbarrierer for potensielle søkere Hva er et rimelig livsopphold i min kommune og i mitt tilfelle? Hvor strengt vil stønaden bli avkortet i forhold til ( sosialtjenesten kan ) - ektefelles og andre husstandsmedlemmers inntekt - formuesobjekter (eierbolig, bil, finansielle aktiver) Hvilke vilkår kan sosialtjenesten tenkes å stille jvf. 5-3? 5
Den brede skjønnsmessige behovsvurdering Gjør det mulig å differensiere ytelsene etter legitime behovskriterier ikke minst gi mye til personer med store behov De innebygde rasjoneringsmekanismer holder de totale utgiftene under kontroll, demper negative insentivvirkninger og demper potensielle legitimitetsproblemer Hovedproblem: Straff for nøysomhet og manglende systemkunnskap, premiering av kravmentalitet og klientkompetanse
Standardiserte utmålingsregler Mindre treffsikkerhet generelt og mindre sjenerøse ytelser til klienter med spesielt store behov. Større insentiv- og legitimitetsproblemer for et gitt stønadsnivå Større forbruk og høyere utgifter