Lindorffanalysen 1. UTGAVE 2014

Lindorffanalysen 1. UTGAVE 2014

Lindorffanalysen er utviklet av Lindorff AS i samarbeid med Bisnode AS. Innhold: Stig Inge Eikemo Nils Staib Øyvind Rød Kjetil Knudsen Vigdis Nybø Hanne Werner Nilsson Hanne Riksheim Design: Trykk: Markus Design AS Idé AS Leder 3 Nøkkeltall 4 KVARTALETS TEMA 2013 ble bedre enn ventet, men hva nå? 6 Leco 8 Gjeldsordning 10 PERSON Inkassosaker 12 Betalingsmoral 13 Næringsdrivende 14 AKSJESELSKAP Kredittverdighet 16 Inkassosaker 17 Betalingsanmerkninger 18 Konkurser og tvangsavviklinger 19 Bransjeanalyse 20 Betalingsmoral 22

LINDORFFANALYSEN 3 LEDER: RISIKOEN FOR TAP ER ØKENDE Misligholdet i Norge økte både for privatpersoner og næringslivet i 2013, men det er fortsatt et stykke opp til nivåene vi så for noen år siden. Norske aksjeselskap hadde over 15 prosents økning i antall konkurser i løpet av fjoråret. 2013 markerte i så måte et brudd i den fallende konkurstrenden for norske aksjeselskaper, og vi fikk for første gang etter finanskrisen en konkursøkning. Økningen var ventet, da vi i lengre tid har sett at stadig flere norske aksjeselskaper har slitt med å betale regningene sine. Lindorffanalysen viser at flere foretak har betalingsanmerkning enn under finanskrisen, og vi forventer å se en videre økning i 2014. Samtidig er det viktig å være klar over at Norge går bra, og på tross av sterk konkursøkning i fjor, ligger konkursandelen bare på 1,48 prosent. Norske konsumenter har også flere ubetalte regninger enn tidligere. Nordmenns mislighold var totalt sett moderat økende i 2013, men innenfor enkeltsegmenter ser man derimot en relativt kraftig økning. Misligholdsutviklingen for postordre, kredittkort og bilfinansiering er ofte gode indikatorer på hva vi har i vente for økonomien. Vi så et trendskifte for disse områdene ved inngangen til 2012, og siden har vi sett en økning i både antall saker og beløp. I 2013 fikk vi en økning i utviklingen i mislighold for norske privatpersoner, etter en sammenhengende bedring siden 2009. Utviklingen var ventet, og skjer på tross av en positiv kjøpekraftsutvikling for de fleste nordmenn de siste årene. Fremover forventer vi en noe strammere likviditet, og på sikt også en økning i arbeidsledighet og renter. I desember gjennomførte vi en undersøkelse mot finansdirektører i ulike europeiske land. De norske respondentene var samstemte i sine forventninger om at misligholdet både blant personer og foretak kommer til å øke moderat til neste år, og det samme forventer de for konkursutviklingen. Dette samsvarer godt med utviklingen vi ser. Anette Willumsen Administrerende direktør Lindorff AS

4 LINDORFFANALYSEN 1. UTGAVE 2014 TRENDER/NØKKELTALL PRIVATPERSONER ANTALL INKASSOSAKER HAR SISTE 12 MÅNEDER SUNKET MED: NÆRINGSDRIVENDE ANTALL INKASSOSAKER HAR SISTE 12 MÅNEDER ØKT MED: AKSJESELSKAPER ANTALL KONKURSER HAR SISTE 12 MÅNEDER ØKT MED: 11,6 % 3,5 % 15,3 % Antall saker har holdt seg stabilt med økning på 0,7 % siden forrige kvartal. Vi ser en moderat økning i antall skyldnere med 5,7 % siste 12 måneder, og gjennomsnittlig utestående saldo har økt med 7,2 % i samme periode. Antall saker har holdt seg stabilt med en nedgang på -1,6 % siste kvartal. På antall næringsdrivende med inkassosak ser vi en nedgang på -2,7 % siste 12 måneder, og gjennomsnittlig utestående saldo har holdt seg stabil med en nedgang på -0,6 % i samme periode. Antall konkurser/tvangsavviklinger har økt med 4,8 % siden forrige kvartal. Antall aksjeselskaper med betalingsanmerkning har økt med 11,4 % siste 12 måneder, og antall betalingsanmerkninger har økt med 19,1 % i samme periode.

Kvartalets tema 2013 ble bedre enn ventet, men hva nå? 6 LECO 8 Gjeldsordning 10

6 LINDORFFANALYSEN 1. UTGAVE 2014 KVARTALETS TEMA: 2013 BLE BEDRE ENN VENTET, MEN HVA NÅ? Misligholdet økte i 2013, men utviklingen ble ikke så ille som vi hadde fryktet. Norge fikk blant annet hjelp av en svekket krone og økt etterspørsel innen varehandel og eksportindustri. Samtidig er ikke fremtiden helt uten faretegn. Fjoråret ble generelt et godt år for både banker og finansieringsinstitusjoner. Utlånsvolumene fortsatte å vokse, mens tapene bare økte svakt fra et svært lavt utgangspunkt. KONKURSENE ØKTE, MEN IKKE SÅ MYE SOM VENTET Norsk næringsliv opplevde et foruroligende første halvår med en kraftig konkursøkning, men denne veksten dempet seg i andre halvår. Konkursveksten endte på 15,3 prosent for året, altså noe under våre forventninger som var på 17 prosent vekst. En svekket krone og god etterspørselsutvikling innenfor sektorer som varehandel og eksportindustri, er viktige grunner til denne utviklingen. NEGATIVE SIGNALER FOR NORSKE KONSUMENTER Misligholdet blant privatpersoner var moderat økende i 2013, men man ser samtidig en relativt kraftig økning i enkelte segmenter. Usikrede kreditter er et område som utpeker seg med en betydelig økning i beløpsstørrelsen på nye inkassosaker. Vi ser samtidig at antall inkassosaker innen de samme produktene også øker, selv om dette ikke skjer i samme takt. Misligholdsutviklingen for kredittkort, er ofte en god tidlig indikator på utvikling i den generelle betalingsevnen. Vi så et trendskifte ved inngangen til 2012, og gjennom hele 2012 og 2013 har vi sett en konsistent økning i både antall saker og beløp.

KVARTALETS TEMA 7 SVEKKET BETALINGSEVNE Fra finanskrisen i 2009 og frem til 2012, så vi en sammenhengende bedring i privatpersoners betalingsevne. Denne trenden er nå brutt, og vi forventer at misligholdsøkningen vil fortsette fremover. Utviklingen var ventet, og skjer på tross av en positiv kjøpekraftsutvikling for de fleste nordmenn de siste årene. Fremover forventer vi en noe strammere likviditet, og etter hvert også en økning i renter og arbeidsledighet. Konsekvensen blir trolig at norske konsumenter får en strammere likviditet. STERK NORSK ØKONOMI Norsk økonomi har vært svært sterk de senere årene. En realrente på under 1 prosent og nesten full sysselsetting, kombinert med en reallønnsvekst på over 30 prosent de siste 10 årene, har vært svært gunstig. Så lenge dette bildet ikke endrer seg, forventer vi bare en moderat økning i tapene fremover. UROVEKKENDE HØY GJELDSGRAD Siden kredittveksten er høy og gjeldsgraden har blitt urovekkende høy, så er vi i dag mer utsatt dersom det skulle komme et skift i norsk økonomi. Et negativt skift i økonomien eller i folks kjøpekraft vil resultere i at mange nordmenn vil få problemer med å betjene gjelden sin. Basert på historiske misligholdstall ser vi at man innen de mest konjunktursensitive produktområdene, kan vente bortimot dobbelt så høye inkassoandeler som vi har nå.

8 LINDORFFANALYSEN 1. UTGAVE 2014 LECO: OPTIMISMEN HAR KJØLNET I NORGE Norske selskap var blant de mest optimistiske i starten av 2013. Ved utgangen av året hadde denne optimismen kjølnet betraktelig. I forhold til andre europeiske land, er det få av de spurte fra Norge som venter en markant økning i kredittap, konkurser og mislighold i 2014. Derimot er de norske respondentene samstemte om at misligholdet både blant personer og foretak kommer til å øke moderat til neste år. Det samme forventer de for konkursutviklingen. I hovedsak er nordmennene optimistiske til egen drift. De fleste tror omsetning og lønnsomhet i egen bedrift vil se bedre ut i 2014. Norske bedrifter er altså mer bekymret for hvordan markedet generelt skal utvikle seg i Norge, enn for hvordan egen virksomhet skal prestere. Når det gjelder kredittpolitikk, er meningene delte i Norge. 36 prosent mener det er sannsynlig at lånepraksisen vil bli strammet til i løpet av 2014, mens 48 prosent mener det er lite sannsynlig. GJENNOMSNITTLIG KREDITTID ØKER I MINDRE GRAD Nordmennene er stort sett enige om at kredittiden ikke vil endre seg nevneverdig i 2014. I øvrige europeiske land tror man at kredittiden vil fortsette å øke, men i mindre grad enn for ett år siden. Hele 64 prosent trodde at kredittiden ville øke i 2013, og for 2014 er denne andelen sunket til 24 prosent. Lindorff European Credit Outlook er en todelt analyse som består av en statusrapport på inkasso- og misligholdsutviklingen i flere land i Europa, og en undersøkelse av hvilken utvikling finansansvarlige i mellomstore og store selskaper i Europa forventer innen kredittrisiko og lønnsomhet i 2014.

KVARTALETS TEMA 9 TAPENE STAIBILISERER SEG I forrige LECO-analyse forventet en tredel av de spurte i Europa at kredittapene ville øke. For 2014 er det kun 14 prosent som forventer en tilsvarende utvikling. Nederland, UK, Spania og Danmark er mest optimistiske, mens Frankrike, Tyskland, Norge og Finland er mer pessimistiske. UENDRET KREDITTPOLITIKK I de fleste land er det lite sannsynlig at kredittpolitikken endres. Dette passer godt med forventningene som respondentene har til utviklingen for kredittapene. MISLIGHOLD OG KONKURSER ER FORTSATT EN BEKYMRING Det er mindre bekymring for konkurs- og misligholdsutviklingen i år enn i fjor, men det er fortsatt mange som er bekymret. 57 prosent av respondentene tror at misligholdet vil øke i 2014. I fjor trodde hele 63 prosent på en konkursøkning, mens i år har andelen sunket til 47 prosent. Frankrike, Italia, Norge og Finland er mest pessimistiske. 2014 BLIR ET LØNNSOMT ÅR Med mindre bekymringer over mislighold og konkurser, har flere større tro på omsetning og lønnsomhet enn for et år siden. Mer enn halvparten av de spurte forventer økte inntekter, og nesten halvparten forventer økt lønnsomhet til neste år.

10 LINDORFFANALYSEN 1. UTGAVE 2014 GJELDSORDNING: HVA ER EN GJELDSORDNING? En gjeldsordning gir privatpersoner med store økonomiske problemer mulighet til å bli kvitt gjelden. Dette skjer gjennom et offentlig tilrettelagt oppgjør med kreditorene. Gjeldsordningsloven inneholder en rekke vilkår som søkeren må oppfylle for å få en gjeldsordning. Skyldneren må: etter evne ha prøvd å komme frem til en ordning med kreditorene på egen hånd som hovedregel ikke ha gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet ikke være under konkursbehandling være varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser ikke på illojal måte ha forsøkt å tilpasse seg lovens vilkår ikke ha uavklarte formuesforhold som vesentlig vil vanskeliggjøre gjeldsforhandlingene være bosatt i Norge på søknadstidspunktet som hovedregel ikke ha oppnådd gjeldsordning tidligere ikke være i en situasjon hvor åpning åpenbart vil virke støtende FRIVILLIG ELLER TVUNGEN GJELDSORDNING Gjeldsordningen kommer i stand ved avtale med kreditorene (frivillig gjeldsordning), eller ved en domstolsavgjørelse (tvungen gjeldsordning). Begge ordningene er i praksis en betalingsavtale som plikter skyldneren til å leve sparsommelig og innfri mest mulig av gjelden innenfor et visst tidsrom, normalt 5 år. Kun det mest nødvendige av inntekter og eiendeler kan beholdes under en gjeldsordning. Hvis ordningen fullføres, slettes normalt hele restgjelden når gjeldsordningsperioden er utløpt. Lindorff har 20 medarbeidere som på vegne av kreditorene behandler søknader om utenrettslige og offentlige gjeldsordninger fra skyldnere. Hvis en skyldner ikke aksepterer forslag til tvungen gjeldsordning, overtar Advokatselskapet T. H. Gjesdahl AS videre behandling i domstolen.

Person Inkassosaker 12 Betalingsmoral 13 Næringsdrivende 14

12 LINDORFFANALYSEN 1. UTGAVE 2014 INKASSOSAKER: FÆRRE FÅR INKASSOSAK Nordmenn fikk færre nye inkassosaker i fjor, men størrelsen på kravene var derimot økende. Eldre aldersgrupper har den mest negative utviklingen. UTVIKLING INKASSOSKYLDNERE (Antall indekserte tall) 120 I 2013 var det 11,3 prosent færre nye inkassosaker enn i 2012, men i samme pe- 100 riode økte samtidig størrelsen på inkassobeløpene med 4,8 prosent. Når vi sammenligner siste kvartal i 2013 med siste kvartal i 2012, har antall saker økt med 80 0,7 prosent. Størrelsen på beløpene har imidlertid økt med hele 25 prosent. 60 DÅRLIGE BETALERE BLIR STADIG DÅRLIGERE Selv om færre personer pådro seg nye inkassosaker i fjor, ser vi altså at personer med forfalt gjeld pådrar seg stadig mer inkassogjeld og i mindre grad gjør opp for seg. Ved utgangen av året var det 4 prosent flere personer med inkassogjeld 40 Antall saker Hovedstol 2010 2011 2012 2013 til Lindorff enn for ett år siden, og det utestående beløpet hadde økt med 5 KILDE: LINDORFF prosent. ELDRE ØKER MEST Det er fortsatt personer i aldergruppen over 66 år som har sterkest negativ UTVIKLING I MISLIGHOLD (Indekserte tall) 1,1 ANTALL INKASSOSAKER (Personer og næringsdrivende indekserte tall) 150 utvikling. Mens antall nye saker går ned for alle andre aldersgrupper, har den eldste aldersgruppen en økning på 4,2 prosent i forhold til i 2012. Størrelsen på 120 inkassosakene øker også mest blant de eldre. Summen av hovedstol og ytterli- 1,0 90 ger eksponering har i denne aldersgruppen økt med 12,7 prosent. 60 0,9 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 2012 2012 2012 2012 2013 2013 2013 2013 30 2009 2010 2011 2012 2013 Skyldnere med aktiv sak Utestående saldo Purresaker Inkasso rettslig Inkasso småkrav KILDE: LINDORFF KILDE: LINDORFF

PERSON 13 GEOGRAFI: FINNMARKINGER SKYLDER MEST I 2013 hadde Sør Trøndelag, Finnmark og Hedmark flest inkassosaker per innbygger, mens Oslo, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal hadde Norges beste betalere. ANDEL PERSONER MED INKASSOSAK (4. kv. 2013) UTVIKLING ANDEL PERSONER MED INKASSOSAK (Endring siste 12 måneder) HØYEST SNITTBELØP I FINNMARK En person med inkassosak i Finnmark, pådro seg gjennomsnittlig 3567 kroner i ny inkassogjeld i 2013. Finnmark endte dermed opp som fylket med det høyeste inkassobeløpet per person, fulgt av Østfold og Akershus med henholdsvis 3189 og 2857 kroner. I den andre enden av skalaen finner vi Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Vest-Agder. I disse fylkene var beløpet per innbygger på henholdsvis 1239, 1448 og 1688 kroner. BEDRING I VEST I Sør-Trøndelag ble det registrert 4,7 prosent flere inkassosaker i 2013 enn i 2012, noe som er den største økningen av noe fylke. Sør-Trøndelag er, sammen med Hedmark og Oppland, de eneste fylkene med en økning i antallet nye inkassosaker i fjor. Nordland, Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane fikk den største nedgangen i antall nye saker, med en reduksjon på over på over 25 prosent. Svært negativt Negativt Litt negativt Uforandret Litt positivt Positivt Svært positivt Sterk negativ Svak positiv Sterk negativ Svak positiv Norgeskartet viser kredittverdigheten til personer og utvikling fordelt på fylke. Kartet til venstre viser Negativ Positiv Negativ Positiv en Svak rangering negativ basert Sterk på andel positiv personer med inkassosak per fylke Svak negativ og kartet til høyre Sterk viser positiv endring i antall personer Uforandret med inkassosak i forhold til samme kvartal i fjor. Uforandret

14 LINDORFFANALYSEN 1. UTGAVE 2014 NÆRINGSDRIVENDE: UNGE OG ELDRE NÆRINGSDRIVENDE SLITER MEST Næringsdrivende fikk 3,5 prosent flere nye inkassosaker i 2013 enn i 2012. I samme periode falt imidlertid størrelsen på inkassobeløpene med 5,4 prosent. ANDEL NÆRINGSDRIVENDE MED INKASSOSAK (4. kv. 2013) UTVIKLING ANDEL NÆRINGSDRIVENDE MED INKASSOSAK (Endring siste 12 måneder) Ved utgangen av 2013 var det 1,6 prosent færre uoppgjorte inkassosaker enn ved samme tidspunkt i fjor. Beløpene er i samme tidsrom redusert med 7 prosent. DE YNGRE OG ELDRE SLITER MEST Blant næringsdrivende ser vi en større økning i antall inkassosaker blant de over 66 år, enn for landsgjennomsnittet. I denne aldersgruppen er økningen på hele 10,6 prosent. Til sammenligning er økningen kun på 3,5 prosent for de øvrige aldersgruppene. I motsetning til for privatpersoner, er det en større økning blant yngre næringsdrivende enn for hele populasjonen. Blant næringsdrivende under 30 år, har antallet nye inkassosaker økt med hele 15,3 prosent. BEST I OSLO OG VESTLANDET Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag kommer dårlig ut når det gjelder antall inkassosaker blant næringsdrivende i forhold til antall innbyggere. Oslo og Vestlandet kommer best ut. Svært negativt Negativt Litt negativt Uforandret Litt positivt Positivt Svært positivt Sterk negativ Svak positiv Sterk negativ Svak positiv Norgeskartet Negativ viser kredittverdigheten Positiv til norske næringsdrivende Negativ og utvikling fordelt Positivpå fylke. Kartet til venstre Svak negativ viser en rangering Sterk positiv basert på andel næringsdrivende med Svak negativ inkassosak per Sterk fylke positiv og kartet til høyre Uforandret Uforandret viser endring i antall næringsdrivende med betalingsanmerkning i forhold til samme kvartal i fjor.

Aksjeselskap Kredittverdighet 16 Inkassosaker 17 Betalingsanmerkninger 18 Konkurser og tvangsavviklinger 19 Bransjeanalyse 20 Betalingsmoral 22

16 LINDORFFANALYSEN 1. UTGAVE 2014 KREDITTVERDIGHET: NOE SVAKERE KREDITTVERDIGHET BLANT NORSKE AS Antall konkurser steg med 15,3 prosent i 2013, mens misligholdet økte med litt over 10 prosent i samme periode. Dette betyr at risikoen for tap når man gir kreditt, har økt det siste året. DECISION SCORE (Fordeling scorekort) 80 70 Utlån med gjennomsnittlig risikonivå vil fremover merke at en større andel av kundene ikke betaler regningene på forfall og de vil få en høyere tapsandel. Samtidig er det viktig å understreke at selv om risikoen har økt, er den fortsatt ikke å betegne som stor i et historisk perspektiv. 60 50 40 30 20 10 FORDELING AV KREDITTRISIKO 0 Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 69 prosent av selskapene med betalingsanmerkning hadde ved utgangen av 2013 status som ikke kredittverdig, noe som tilsvarer 7 prosent av alle aktive selskap. Ser man på fordelingen av antall anmerkninger og anmerket beløp, øker konsentrasjonen Andel aktive AS Andel AS med anmerkning ytterligere. HVA SKJER I 2014? Lavere konsum, ringvirkninger av konkursøkning, økt mislighold og høyere arbeidsledighet taler for at konkursøkningen skal fortsette. Makrotallene i norsk økonomi er imidlertid nokså stabile, og i så måte vil antakeligvis ikke konkursendringen svinge mye. RENTE OG KONKURSUTVIKLING (Tall i prosent) 7 6 5 4 0,7 0,6 0,5 0,4 En mer fordelaktig kronekurs for eksportbedriftene, avskalling av allerede svake selskap, relativt lavt rentenivå og liten endring i utlånspraksisen taler for en lavere 3 2 1 0,3 0,2 0,1 konkursandel. Lindorff mener det er sannsynlig at konkursene øker, men at økningen ikke blir like sterk som i 2013. 0 2005 2006 2007 2008 2009 Konkurser og tvangsavviklinger (høyre akse) Styringsrente (venstre akse) Prognose styringsrente (venstre akse) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0,0 KILDE: NORGES BANK

AKSJESELSKAP 17 INKASSOSAKER: FLERE SAKER OG MINDRE BELØP Gjennomsnittlig inkassobeløp har vært fallende det siste året, mens antall aksjeselskaper med inkassosaker fortsatt er på et høyt nivå. I løpet av 2013 sank den utestående saldoen (opprinnelig forfalt beløp) med 5,8 prosent, mens det ble 10,6 prosent flere aksjeselskaper med uoppgjorte inkassosaker. I løpet av året ble det dessuten stadig flere rettslige inkassosaker, og antall uoppgjorte inkassosaker økte med 10,6 prosent. UTVIKLING INKASSOSKYLDNERE (Antall aksjeselskap indekserte tall) 180 160 140 120 100 INKASSOØKNING FOR OVERNATTING OG SERVERING 80 20 prosent flere selskaper innenfor «Overnatting og servering» hadde en inkassosak ved utgangen av 2013, enn 12 måneder tidligere. «Overnatting og serve- 60 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 ring» fikk den sterkeste økningen i misligholdsfrekvens av alle bransjer, noe som signaliserer at kredittrisikoen for denne bransjen har økt. På årsbasis registrerte Aksjeselskap Lindorff hele 39,6 prosent flere saker i bransjen. KILDE: LINDORFF Til sammenligning økte antall selskaper med inkassosak i «Industri og varehandel» med 4 prosent, mens «Bygg og anlegg» økte med 9 prosent. UTVIKLING MISLIGHOLD (Indekserte tall) 1,5 ANTALL INKASSOSAKER (Foretak ekskl, næringsdrivende indekserte tall) 2,0 GJELDEN ØKER I INDUSTRIEN Det er stor variasjon i utviklingen på hvor stor den forfalte gjelden er i de ulike bransjene. Innenfor «Overnatting og servering» er størrelsen på gjelden uendret, mens i industrien øker den med 4,9 prosent i 2013. I «Varehandel» og «Bygg og anlegg» synker gjelden langt mer enn gjennomsnittet, med henholds- 1,2 0,9 0,6 0,3 1,5 1,0 0,5 vis 16,2 og 20,5 prosent. 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 Utestående saldo Aksjeselskaper med aktiv sak Purresaker Inkasso rettslig Inkasso småkrav KILDE: LINDORFF KILDE: LINDORFF

18 LINDORFFANALYSEN 1. UTGAVE 2014 BETALINGSANMERKNINGER: FLERE AKSJESELSKAP MED BETALINGSANMERKNING Hele 21 542 norske selskaper hadde betalingsanmerkning ved utgangen av 2013. Selskapenes forfalte gjeld utgjorde samtidig 4,56 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning på 10,1 prosent fra utgangen av 2012. ANMERKNINGER (Antall i 1 000) 120 100 30 25 ANMERKET BELØP (Venstre akse: MNOK / Høyre akse: tall i 1 000) 6 000 5 000 60 50 Siden aksjeselskapene i mindre grad enn tidligere betaler regningene sine, ser vi naturlig nok et oppsving i antall betalingsanmerkninger. Ved slutten av 2013 hadde 11,6 prosent flere selskap en uoppgjort betalingsanmerkning enn i slutten av 2012. Økningen er kraftigere enn tidligere, men i gjennomsnitt skylder selskapene et mindre beløp. 80 60 40 20 0 2008 2009-1 % 2010 2011 2012-0,7 % 2013 20 15 10 5 0 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2008 2009-1 % 2010 2011 2012-0,7 % 2013 40 30 20 10 0 STØRRE RISIKO FOR MANGLENDE BETALING Andelen selskap som har betalingsanmerkning er høy i forhold til tidligere, men stabiliteten i disse tallene er også høy. Risikoen for at norske selskap ikke betaler etter inkassostadiet øker litt, siden andelen med anmerkning har økt fra rundt 8,1 prosent til 8,6 prosent de siste to årene. STORE BRANSJEFORSKJELLER I «Overnatting og servering» har hele 21 prosent av selskapene uoppgjort betalingsanmerkning. Til sammenligning er andelen med betalingsanmerkning i «Varehandel», «Bygg- og anlegg» og «Industri» henholdsvis 13, 12 og 11 prosent. I bransjen med flest aktive aksjeselskap, «Omsetning og drift av fast eiendom», har kun 5 prosent av selskapene betalingsanmerkning. Samlet anmerket beløp i perioden (v. akse) Gjennomsnittlig anmerket beløp i perioden (h. akse) Samlet anmerket beløp i perioden (v. akse) Gjennomsnittlig anmerket beløp i perioden (h. akse) Totalt 4. kv. 2013 4. kv. 2012 4. kv. 2011 Antall AS med betalingsanmerkning 21 542 19 340 18 432 Antall betalingsanmerkninger 110 537 92 824 87 919 Gjennomsnittlig beløp pr. betalingsanmerkning 41 276 44 664 47 638 Andel AS med betalingsanmerkning 8,60% 8,04% 8,14%

AKSJESELSKAP 19 KONKURSER OG TVANGSAVVIKLINGER: 15 PROSENT FLERE KONKURSER I 2013 I 2013 økte antall konkurser med 15,3 prosent, den største økningen siden 2009. I alt gikk 3.664 selskap konkurs i løpet av fjoråret. Mellom 2009 og 2012 falt konkursantallet hvert år, og totalt ble nedgangen på 28,7 prosent. I 2013 snudde den fallende trenden, og ble erstattet av en sterk økning i antall konkurser. Siden 2009 har imidlertid antall aktive aksjeselskap økt kraftig. Konkursandelen viser dermed et mindre dramatisk bilde enn økningen i konkursantallet. 1,48 prosent av selskapene gikk konkurs i 2013, som er en økning fra 1,36 prosent i 2012. Til sammenlikning gikk 2,06 prosent av alle norske selskap konkurs i 2009. POSITIVT OG NEGATIVT FOR BRANSJENE På årsbasis økte konkursantallet med over 20 prosent innen både Bygge- og anleggsvirksomhet, Industri og Varehandel. Av disse er både konkursantallet og andelen høyest blant selskapene innenfor Varehandel, men veksten er størst i Bygg og anleggsvirksomhet. I øvrige sentrale bransjer er det bare mindre endringer. ØKNING I HEDMARK Det er spesielt to fylker som skiller seg ut det siste året. I Hedmark økte konkursantallet med 45 prosent, og man ser også at en større andel av konkursene var innen Industrien. Finnmark var derimot eneste fylke med en konkursnedgang, og her falt antall konkurser med hele 20 prosent. HISTORISK UTVIKLING (Antall aksjeselskap per måned) 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % 2002 2003 2004 2005 Antall AS som har gått konkurs i perioden ENDRING I KONKURS SENTRALE BRANSJER 2006 2007 2008 Gjennomsnitt Gjennomsnitt 3. kv. SISTE 12 MND 2009 2010 2011 2012 1 Standardavvik over gjennomsnitt 2 Standardavvik over gjennomsnitt 2013 HISTORISK UTVIKLING (Antall konkurser og tvangsavvikl, per kvartal) 1000 Bygge og anleggsvirksomhet 25 % Industri 23 % 800 Omsetning og drift av fast eiendom 6 % 600 Varehandel, rep. av motorvogner 20 % 400 Overnattings og serveringsvirksomhet 0 % Transport og lagring 41 % 200 Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting 25 % 0 1. kv 2. kv 3. kv Jordbruk, skogbruk og fiske 2 % AS Norge 15 % 2010 2011 2012 2013 1200 4. kv

20 LINDORFFANALYSEN 1. UTGAVE 2014 BRANSJEANALYSE: ET UTFORDRENDE ÅR Antall konkurser økte innen de fleste bransjer i 2013, og størst var økningen i varehandelen. Overnatting og servering skilte seg ut med en bedring, men er fortsatt bransjen med den største risiko for mislighold og konkurs. ANDEL AKSJESELSKAPER MED BETALINGSANMERKNINGER 25 % 20 % Sannsynligheten for å overleve for INDUSTRI 15 % nyetablerte selskap har sunket noe de 10,6 prosent av selskapene innen In- 10 % siste årene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine analyser viser imidlertid at selskapene som overlever har langt flere dustri hadde betalingsanmerkning ved utgangen av 2013, men konkurssannsynligheten er relativt lav i bransjen. I 5 % 0 % 2009 2010 2011 2012 2013 ansatte enn tidligere. OVERNATTING OG SERVERING 2013 gikk 1,8 prosent av industriselskapene konkurs, opp 0,3 prosentpoeng fra 2012. Deler av industrien som ikke Bygg og anlegg Overnatting og servering Omsetning og drift av fast eiendom Industri Varehandel Det er fremdeles store utfordringer er påvirket av olje og gass-virksomhet, i bransjen når det gjelder å drive lønnsomt. 1 prosent av foretakene sliter i konkurranse mot billigere produksjonsalternativer utenfor Norge. ANDEL AKSJESELSKAPER SOM HAR GÅTT KONKURS i bransjen gikk konkurs i årets siste kvartal, og hele 21 prosent av selska- Av de sentrale bransjene har konkursbedriftene innen Industri den lengste 2 % pene hadde betalingsanmerkning ved levealderen. utgangen av året. På årsbasis endte konkursandelen på 4,3 prosent, som BYGG OG ANLEGG 1 % er 0,4 prosentpoeng lavere enn i 2012. Misligholdet økte litt innen Bygg og På den positive siden har økt turisme i Norge, spesielt i Nord-Norge, bidratt til at konkursantallet ikke økte i bransjen i 2013. anleggsvirksomhet i 2013, fra 10,7 til 11,6 prosent. I tillegg økte konkursantallet med hele 25 prosent i samme periode. Andelen som gikk konkurs i 2012 og 2013 var henholds- 0 % 2009 Bygg og anlegg Overnatting og servering 2010 2011 Omsetning og drift av fast eiendom Industri 2012 Varehandel 2013 vis 1,9 prosent og 2,2 prosent. Siden

AKSJESELSKAP 21 byggeaktiviteten i Norge har sunket litt, og tilbudet av billigere utenlandsk arbeidskraft øker, kan resultatet bli økt risiko i bransjen. Kredittrisikoen varierer mellom undernæringene i bransjen. Selskapene som oppfører bygninger står for omtrent 1/4 av bransjen, og har høyest risiko. 3,6 prosent av disse selskapene gikk konkurs i 2013. I den største undernæringen, utvikling av byggeprosjekter, gikk kun 0,8 prosent av selskapene konkurs i 2013. Innen ferdiggjøring av bygninger gikk 3,2 prosent av selskapene konkurs. ANTALL AKSJESELSKAPER MED BETALINGSANMERKNINGER ANTALL AKSJESELSKAPER KONKURS/TVANGSAVVIKLET Sentrale bransjer (" %" angir % endring siden...) 4. kv. 2013 % 1-år rull 4. kv. 2013 % 1-år rull Varehandel og reparasjon av motorvogner 5 126 8 % 258 20 % Bygge- og anleggsvirksomhet 3 832 19 % 159 25 % Omsetning og drift av fast eiendom 2 624 5 % 63 6 % Overnatting og serveringsvirksomhet 1 664 12 % 79 0 % Industri 1 264 4 % 50 23 % Faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 1 760 21 % 62 25 % Transport og lagring 999 18 % 27 41 % Informasjon og kommunikasjon 999 16 % 24-11 % Jordbruk Skogbruk og fiske 256 8 % 5 2 % FORDELING ANTALL BETALINGSANMERKNINGER (4. kv. 2013) ANDEL AV NORSKE AKSJESELSKAPER BETALINGSANMERKNING OG KONKURS (4. kv. 2013) Venstre akse: Konkurs/tvangsavviklet Høyre akse: Med betalingsanmerkning VAREHANDEL 14% 12,2% 2,0 % 20 % Volumet i detaljhandelen utviklet seg flatt i 2013. Spareraten blant nordmenn har også økt, og dette er selvsagt en utfordring for varehan- 7,7% 23,8% 8,2% 4,6% 5,9% 4,6% 1,2% 1,5 % 1,0 % 0,5 % 15 % 10 % 5 % delen. 12,6 prosent av selskapene i bransjen hadde betalingsanmerkning 17,8% 0,0 % 0 % ved utgangen av 2013, men økningen i misligholdet var noe lavere enn for andre bransjer. Konkursantallet økte med 20 prosent på årsbasis, og kon- Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Informasjon og kommunikasjon Industri Transport og lagring Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Overnattings- og serveringsvirksomhet Andre bransjer kursandelen endte på 2,7 prosent.

22 LINDORFFANALYSEN 1. UTGAVE 2014 GEOGRAFI: FLEST DÅRLIGE BETALERE I OSLO, TROMS OG NORDLAND I 2013 økte antallet aksjeselskap med betalingsanmerkning i alle de 19 norske fylkene. Oslo, Troms og Nordland utmerker seg med høyest andel selskaper som betaler regningene svært sent. ANDEL AKSJESELSKAPER MED BETALINGSANMERKNING (4. kv. 2013) UTVIKLING AKSJESELSKAPER MED BETALINGSANMERKNING (Endring siste 12 måneder) Ved utgangen av 2013 hadde litt under 10 prosent av selskapene i Oslo og Troms betalingsanmerkning, mens andelen i Nordland var litt over 10 prosent. Økningen i mislighold var størst blant selskapene i Nordland og Oslo. LAVEST ØKNING I NORD Både i Troms og Finnmark var økningen i antall selskap som misligholder blant de laveste i landet, med en økning på henholdsvis 0,1 og 0,2 prosentpoeng. Bare Oppland, Hedmark og Telemark kunne måle seg med denne utviklingen. Fortsatt er andelen med betalingsanmerkning i de to nordligste fylkene på bortimot 10 prosent, men utviklingen over tid er bedre enn i mange andre fylker. ROGALAND I EGEN KLASSE På Sør- og Vestlandet finner man fortsatt selskapene som gjør opp for seg i størst grad. I Rogaland hadde 6,9 prosent av selskapene betalingsanmerkning, tett fulgt av Sogn og Fjordane. I disse fylkene er imidlertid veksten i antall selskap med anmerkning relativt høy. Størst mislligholdsøkning siste år ser man i Vest-Agder, med 0,9 prosentpoeng. Svært negativt Negativt Litt negativt Uforandret Litt positivt Positivt Svært positivt Sterk negativ Svak positiv Sterk negativ Svak positiv Norgeskartet viser kredittverdigheten til norske aksjeselskaper og utvikling fordelt på fylke. Kartet til Negativ Positiv Negativ Positiv venstre Svak negativ viser en rangering Sterk positiv basert på andel aksjeselskaper med Svak betalingsanmerkning negativ Sterk positiv per fylke og kartet til Uforandret høyre viser endring i antall aksjeselskaper med betalingsanmerkning Uforandret i forhold til samme kvartal i fjor.