EXTRA Helse og Rehabilitering Helse og Rehabilitering er en stiftelse bestående av 26 helse- og rehabiliteringsorganisasjoner, som står bak TV-spillet Extra. Overskuddet fra spillet går til frivillige organisasjoners prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning. Det er ikke nødvendig å være medlem av stiftelsen for å kunne søke om midler. BLADET DESEMBER 2008 Årgang 12 Extra-tildelingen 2008 side 6 Får barn bestemme over egen skjebne? side 14 Full rulle på to og fire side 16
INNHOLD Side 6 Extra-prisen................... s. 4 Extra-tildelingen............... s. 6 Noen nøkkeltall for 2008........ s. 10 Husk påmelding til Eldrekonferansen.............. s. 11 Viktige datoer i 2008-2009....... s. 11 Oversikt over mottakere......... s. 12 Får barn bestemme over egen skjebne?................. s. 14 Full rulle på to og fire........... s. 16 Ane og Bronky................. s. 18 Speider etter mangfold.......... s. 20 Livet med Parkinson............ s. 22 Medlemsorganisasjonene i Helse og Rehabilitering: Nasjonalforeningen for folkehelsen Kreftforeningen Norges Blindeforbund Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Norsk Revmatikerforbund Norske Kvinners Sanitetsforening Redd Barna Rådet for psykisk helse ADHD Norge Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Landsforeningen uventet barnedød Norges Diabetesforbund Norsk Folkehjelp Norges Handikapforbund Foreningen for hjertesyke barn Hørselshemmedes Landsforbund Norges Astma- og Allergiforbund Norges Døveforbund Norges bedriftsidrettsforbund Multippel Sklerose Forbundet i Norge Forbundet Mot Rusgift Norsk Forbund for Utviklingshemmede Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Den Norske Turistforening Norsk Epilepsiforbund Side 16 Side 18 Extra-bladet kommer ut fire ganger i året i et opplag på 3300 eksemplarer. Bladet sendes til organisasjoner og prosjektledere som mottar Extra-midler fra Helse og Rehabilitering og til myndigheter, politikere, media og andre samarbeidspartnere. Forsidefoto: Anders Tangen på Extra-tildelingen stående med generalsekretær Anne-Kari Holm i bakgrunnen. Foto: Morten Brakestad Design og produksjon: BaseCamp reklamebyrå as Karl Johans gate 23 B, 0159 Oslo Telefon 22 40 53 70 Faks 22 40 53 71 Internettside: www.helseogrehab.no Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Anne-Kari Holm, anne-kari.holm@helseogrehab.no Redaktør: Informasjonsleder Kristin Bockelie kristin.bockelie@helseogrehab.no Øvrige medarbeidere i sekretariatet: Kontorleder Eva Næss Sekretær Ellen Nygænen Fagsjef forebygging Jan Melby Fagsjef rehabilitering Jan H. Gulbrandsen Fagsjef forskning Eli Drivdal Konsulent dokumentasjon og evaluering Kari Lillehaug Økonomileder Stig R. Lidsheim 2
LEDER Jeg elsker Helse og Rehabilitering sa Per Isdal fra Alternativ til vold under Extra-tildelingen i Folkets Hus 25. november. Det er fantastisk når vi får penger. Får vi ikke penger, gir det oss motivasjon til å lage enda bedre prosjekter og skrive enda bedre søknader! Per Isdal takket Helse og Rehabilitering på vegne av de 111 organisasjonene som hadde fått midler dette året. I alt 152 organisasjoner hadde søkt om midler. 1633 søknader var mottatt for i alt 670 millioner kroner. 230 millioner kroner var til fordeling. 611 prosjekter ble innvilget midler hvorav 406 nye. Tildelingsprosenten for nye søknader endte på 28,5% Til tross for at Helse og Rehabilitering aldri har hatt så mye penger å fordele, endte et førtitalls organisasjoner uten tildeling. Vi håper at disse kan ta Per Isdahls utfordring, og la seg inspirere til å fremme enda bedre søknader til neste år! Det var mange blide fjes å se under årets tildeling. Representantene for Rådet for psykisk helse smilte bredest, da det ble klart at de hadde fått 18 millioner kroner, og hadde fått høyest tildeling av alle! Av disse midlene skal 11,7 millioner kroner gå til forskning innenfor området psykisk helse. At Rådet for psykisk helse fikk en så stor andel av den totale tildelingen, gjenspeiler også behovet for mer kunnskap for å kunne bekjempe psykiske lidelser. Totalt sett ble det bevilget 43,3 millioner kroner til forebygging, rehabilitering og forskning innenfor feltet psykisk helse. Mer om årets tildeling kan dere lese på side 10, 12 og 13. Det gleder oss også å gratulere Kirkens Bymisjon med årets Extra-pris for prosjektet «Lønn som fortjent», et arbeidstilbud for rusmisbrukere i Oslo. Kirkens Bymisjon imponerer med de mange gode prosjektene til beste for de svakeste og mest utsatte gruppene i samfunnet vårt. Bymisjonen kan også vise til andre vellykkede prosjekter f eks «Gatejuristen», «Rett i koppen» og «Bysykkelen». Alle disse prosjektene har gitt gode langsiktige effekter med spredning til andre byer i landet, de er holdningsskapende og har gitt ny verdighet til utsatte grupper. Stor takk for imponerende innsats! Med vel overstått søknadsbehandling og tildeling må vi igjen løfte blikket og se fremover. Omsetningen for Extra ligger godt an i forhold til budsjettet, og ser i år ut til å ende på 960 mill kroner, d v s 18,5 millioner kroner per uke i snitt. Dette omsetningsmålet er beholdt også for 2009, og er en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde tildelingen på samme høye nivå også i 2009. Stor takk til de 350 000 som spiller Extra hver uke! Vi er helt avhengig av dere for å nå våre mål. Vi retter også en takk til de mange, både ansatte og frivillige i organisasjonene som bidrar med fantastisk flotte prosjekter, og som står på året rundt for å bedre livskvalitet og levekår for medmennesker og utsatte grupper i samfunnet. Riktig god jul og et fredfylt nytt år til alle! Oslo, 9. desember 2008 Anne-Kari Holm Generalsekretær 3
Pris som fortjent! Juryleder Klara Jakobsen (til venstre) deler ut prisen til avdelingsdirektør Johannes Heggland og prosjektleder Kristin Lervåg. Extra-prisen 2008 gikk til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo for prosjektet «Lønn som fortjent». Prisen ble delt ut under årets Extra-tildeling 25. november. Tekst: Kristin Bockelie, foto: Morten Brakestad Prosjektet mottok skulpturen «Egget», som har et sterkt symbolsk uttrykk. Foruten skulpturen, fikk vinneren 100 000 kroner, mens de to andre nominerte kandidatene fikk 25 000 kroner hver. Nytenkende og holdningsskapende. Juryen uttalte følgende om vinnerprosjektet: «Vinneren av årets Extra-pris er et nytenkende forebyggingsprosjekt som har rettet seg mot en svak og utsatt målgruppe. Prosjektet har hjulpet deltakerne fra passiv til aktiv tilværelse og gitt mening i hverdagen. Prosjektet har nådd mange, har vært en modell for andre og har allerede spredt seg flere steder rundt i landet. Prosjektet har vist en langsiktig og god effekt, har virket holdningsskapende, har gitt ny verdighet til deltakerne og har redusert tigging og ydmykelse. Prosjektet er gjennomført med stor entusiasme og respekt for målgruppen, har gjort mye for relativt beskjedne midler, har vært godt synlig i mediebildet, og har - ikke minst - blitt videreført etter prosjektperioden. Vinneren er et prosjekt Helse og Rehabilitering er stolt over å ha vært med på å få i gang.» Organisasjonene foreslår kandidater Extra-prisen er Helse og Rehabiliterings hedersbevisning som årlig skal deles ut til et avsluttet prosjekt innen virksomhetsområdene forebygging, rehabilitering eller forskning. Extra-prisen rullerer innen virksomhetsområdene og i år var det forebyggingsprosjekter som var aktuelle. Organisasjonene var blitt invitert til selv å foreslå kandidater. Blant de foreslåtte kandidater nominerte juryen de tre følgende: Redd Barna: «Krafttak for mottak» Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo: «Lønn som fortjent» Nasjonalforeningen for folkehelsen: «Hjertevennlig matmerking» 4
To tidligere ledere av Lønn som fortjent, Nina Brekke Rese (med hestehale) og Kristin Lervåg gratulerte hverandre Av disse var det altså «Lønn som fortjent» som fikk selve prisen. Juryen Juryen for Extra-prisen 2008 har bestått av: 1. lektor Klara Jakobsen, leder av Fagutvalget for forebygging Professor dr.med. John Gunnar Mæland, Institutt for samfunnsmedisin, UiB Medlem av FFOs Hovedstyre Knut Stubben Generalsekretær Anne-Kari Holm, Helse og Rehabilitering Informasjonsleder Kristin Bockelie, Helse og Rehabilitering Fagutvalgets leder, Klara Jakobsen, var leder for juryen, mens fagsjef Jan Melby var utvalgets sekretær. Det var Klara jakobsen som delte ut prisen på Extra-tildelingsarrangementet i Folkets Hus 25. november. Nina Brekke Rese (til venstre) og Kristin Lervåg smiler til fotografen 5
Feiret 230 millioner Det å dele ut 230 millioner kroner er ingen hverdagslig sak. Derfor var det også feststemning da 200 gjester møtte opp i Folkets Hus i Oslo for offentliggjøring av årets tildeling. Tekst: Kristin Bockelie, Foto: Morten Brakestad Pengene kommer fra Extra-spillet og deles ut av Helse og Rehabilitering til frivillige organisasjoners prosjekter innen helse. De mange representantene for de frivillige organisasjonene var derfor extra spente, men nøt likevel serveringen, talene og underholdningen. Sammen med Extra-programleder Maren Eline Jørstad delte hun ut blomster til en del organisasjoner som hadde utmerket seg på ulike måter i år. Og tegnspråktolkene tolket hvert ord som ble sagt og sunget fra scenen. Røpet litt i begynnelsen Styreleder Gunnar Haugsveen ønsker alle gjestene velkommen. Han kunne fortelle at 11 var årets magiske tall. Det er gitt midler til 611 prosjekter i regi av 111 organisasjoner. Og 11 organisasjoner får midler for aller første gang. Førerhunden hans, Betty, lot seg ikke imponere, hun forholdt seg som vanlig helt rolig. Offentliggjøringen av hvem som får midler kommer alltid helt i slutten av arrangementet. Men allerede i løpet de første minuttene røpet generalsekretær Anne-Kari Holm en del prosjekter som har fått tildeling, til jubel og applaus fra salen. 6
Klem for godt samarbeid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen holdt en varm hilsen, hvor hun understreket hvor avhengig samfunnet er av den frivillige innsatsen og de frivillige organisasjonene. Administrerende direktør i Norsk Tipping, Axel Krogvig, hadde fokus på tall. Extra har 30 000 vinnere hver uke! kunne han fortelle. Gjennomsnittlig spillebeløp er på 44 kroner i uken, noe som viser at Extra-spillerne har et sunt og ufarlig forhold til spill. Generalsekretær Anne-Kari Holm ga Krogvig en god klem for Norsk Tippings innsats og for det gode samarbeidet. 7
-Jeg elsker Helse og Rehabilitering -Jeg elsker Helse og Rehabilitering! Sa Per Isdal, fra Alternativ til vold. Det er fantastisk når vi får penger, men det er også bra når vi ikke får penger. Det gir oss motivasjon til å lage enda bedre prosjekter og skrive enda bedre søknader, så vi kan komme gjennom neste år, la han til. Og da Anne-Kari Holm kunne røpe at Alternativ til vold i år får 1,65 millioner kroner til prosjektene sine strakte han begge hendene i været og jublet. Smakebit av Schmack Schmack er et kulturprosjekt som handler om skjønnheten i det ufullkomne og om å anerkjenne sammensatte følelser. Brit Hundstad er psykiater og mor til Even, en 13 år gammel gutt med Downs syndrom. Hun har skrevet dikt og tekster. Fotograf Trine Mikkelsen har tatt bilder. Sammen viste de frem en del av bildene og tekstene fra boka som er utgitt og spilte en del av musikken fra CDen som følger boken. Tilslutt leste Brit diktet «Trøstetanke» Gud har en kiste på loftet en liten kiste innerst i den mørke kroken rosemalt med lås og nøkkel der gjemmer han alle de helt spesielle små sårbare sjelene de deler han ikke ut til hvem som helst Jeg har fått en 8
Trivelig omgangsform -Skal si dere har lagt dere til en trivelig en trivelig omgangsform her, med varme hilsener og sekssifrede beløp, sa Ole Paus, da han entret scenen for andre gang. -Jeg har vært en stor fan av deg i 40 år! sa generalsekretær Anne-Kari Holm og la til at hun håpet Paus ville glede oss i førti år til. Det blir i så fall kanskje fra gamlehjemmet Rockens hvile, som Extra-programleder og standup-komiker Anders Tangen omtalte. Hit vil Anders når han blir gammel, for her håper han på å treffe både Ole Paus, Jahn Teigen, Finn Kalvik og Bjarne Brønbo. Og så lot han oss møte dem alle sammen, i gamlehjemsversjon. Og så endelig gikk teppet opp og smått om senn kunne alle se hvordan de 230 millioner kronene var fordelt. 9
Noen nøkkeltall for 2008 Forebygging Fem på topp Forebygging: Beløp Antall prosjekter Norges Røde Kors 4377000 11 Norges Diabetesforbund 3405000 9 Norges Blindeforbund 3341000 12 Redd Barna 3339000 9 Organisasjonen Voksne for Barn 3263000 8 I fjor etterlyste vi flere søknader innenfor psykisk helse, og det fikk vi i år! Antall søknader med psykisk helse som tema mer enn doblet seg, og tildelt beløp til nye søknader økte fra 3,1 millioner kroner til 12,1 millioner! Ellers er det fortsatt prosjekter og tiltak som fremmer bedrede levekår for ulike grupper som stikker av med den største potten, dvs. hele 37% av midlene som gikk til nye søknader, forteller fagsjef for forebygging Jan Melby. Blant aldersgruppene går det mest til barn og unge. Det er fremdeles alt for få søknader innen eldrefeltet, men det håper vi skal endre seg til neste år. Jeg har stor tro på at eldrekonferansen vår «Aldri for gammel», som arrangeres 22. januar, blir til stor inspirasjon for organisasjonene og institusjonene som jobber innen feltet. Tildelingsramme 68 millioner kroner 619 nye søknader. Av disse fikk 178 støtte 74 fikk støtte til 2. eller 3. år Rehabilitering Fem på topp Rehabilitering: Beløp Antall prosjekter Hørselshemmedes Landsforbund 6104000 17 Norges Blindeforbund 4432000 14 Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke 4048000 15 Norges Idrettsforbund 3867000 15 Norges Diabetesforbund 3468000 8 Det var mye midler til nye søknader i år. Med litt færre søknader enn de siste årene ble det dermed flere glade mottakere enn på lenge! Omtrent halvparten av midlene går til tiltak for funksjonshemmede, kronisk syke og pårørende. Opplæringstiltak for brukergrupper, samlinger og trenings- og aktivitetstiltak er det mye av, men vi ser en økning av søknader der tilbud skal bygges opp og videreutvikles, sier fagsjef for rehabilitering, Jan Gulbrandsen. Dessuten var det en del søknader om kartlegginger og utredninger. Det er ellers artig å observere at hele 47% av søknadene her eldre som en av sine målgrupper, understreker han. 71 organisasjoner har fått midler som er godt spredt utover landet. Et artig poeng er det at Troms slår Oslo med større bevilgning til nye prosjekter. Tildelingsramme 68 millioner 448 nye søknader. Av disse fikk 170 støtte 62 fikk støtte til 2. eller 3. år Forskning Fem på topp Forskning: Beløp Antall prosjekter Rådet for psykisk helse 11733000 18 Kreftforeningen 7983000 12 Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke 7207000 15 Norske Kvinners Sanitetsforening 5600000 10 Nasjonalforeningen for folkehelsen 5227000 11 Antall nye søknader lå i år høyt og 16,5% av disse ble innvilget. Takket være økt overskudd fra Extra-spillet og hele 10 millioner mer til utdeling innen forskning enn i fjor, kunne mange prosjekter innvilges, sier fagsjef for forskning, Eli Drivdal. Ut fra søknadsmengde innen ulike aldersgrupper og geografiske områder er midlene rimelig jevnt fordelt. Kronikere blir ofte glemt og derfor er det i år gledelig å se mange søknader innen området KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) og det ble bevilget midler til 4 nye doktorgradsstipendiater på feltet. Tildelingsramme 73 millioner Totalt 357 nye søknader. Av disse var det 59 som ble innvilget. 69 prosjekter fikk støtte for 2. eller 3. år. 10
Husk påmeldingsfrist 9. januar 2009 til Helse og Rehabiliterings eldrekonferanse «Aldri for gammel» Vi har fått 14 av landets fremste eksperter til å holde innlegg på konferansen, så her blir det tett mellom høydepunktene! Det blir også tid til plenumsdebatt og utveksling av erfaringer. Håpet er at det skal være inspirasjon og tips å hente til nye, spennende prosjektsøknader! Aldri for gammel til å være en ressurs, til å bli tatt på alvor, til å bo godt, til å skulle ha et godt helse- og pleietilbud Helse og Rehabilitering ønsker flere gode søknader innen eldreområdet og å stimulere til økt samarbeid mellom førstelinje, organisasjoner og fagmiljøer. På konferansen setter vi søkelys på aktuelle tema, blant annet: Eldre som ressurs Kunnskap ut til førstelinjen Bosituasjon for eldre Å være pårørende Psykisk helse Aldrende innvandrere Konferansen finner sted i Folkets Hus - Oslo Kongressenter, 22. januar 2009 kl. 9.00-15.30 Adresse: Youngs gate 11, Oslo (På Youngstorget) Deltageravgift er kr. 400,- og inkluderer lunsj og kaffe og frukt i pausene. Påmelding skjer digitalt, på våre nettsider www.helseogrehab.no. NB: Begrenset antall deltagere Viktige datoer i 2009! Årsskiftet: Midlene utbetales til organisasjonene. 22. januar 2009: Eldrekonferanse 15. februar 2009: Frist for innlevering av sluttrapporter. 15. mars 2009: Frist for innlevering av regnskapsskjema. 1. april 2009: Extra-midler for 2007 lyses ut. 15. juni 2009: Søknadsfrist for Extra-midler. Vær oppmerksom på de enkelte organisasjoners interne søknadsfrister. 11
Oversikt over organisasjon, beløp og Søkerorganisasjon Bevilget Antall beløp prosjekter 4H Norge 198 000 1 ADHD Norge 1 041 700 5 Afasiforbundet i Norge 3 037 650 12 African Cultural Awareness 385 000 1 Alternativ til Vold 1 650 000 3 Ammehjelpen 82 500 1 Aniridi Norge 198 000 1 Autismeforeningen i Norge 891 000 2 Blå Kors Norge 3 704 800 7 Cerebral Parese-foreningen 654 500 1 Den Norske Turistforening 2 508 000 10 Dysleksiforbundet i Norge 515 900 4 Eldreaksjonen 297 000 1 Eldrebølgen i Råde 27 500 1 Folkeakademienes Landsforbund 42 900 1 Fontenehuset i Stavanger 526 900 1 Foreningen for hjertesyke barn 1 919 500 7 Foreningen for kroniske smertepasienter 616 000 1 Foreningen for Muskelsyke 275 000 2 Foreningen for Søvnsykdommer 616 000 1 Foreningen Vi som har et barn for lite 392 700 6 Friluftsrådenes Landsforbund 110 000 1 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 196 800 3 Funksjonshemmedes Studieforbund 1 623 600 4 Hest og Helse 2 638 900 6 Hørselshemmedes Landsforbund 8 655 900 21 Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser 356 400 1 ISAAC Norge 591 800 2 Kirkens SOS i Norge 1 197 900 3 Knappen Foreningen 242 000 1 Kreftforeningen 12 149 500 18 Kristent Arbeid Blant Blinde og Svaksynte 165 000 1 Kristent Interkulturelt Arbeid 715 000 2 Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde 1 320 000 3 Landsforeningen for etterlatte ved selvmord 387 200 2 Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke 14 812 600 38 Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte 3 575 000 6 Landsforeningen for overvektige 616 000 1 Landsforeningen for Prader Willi syndrom 616 000 1 Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri 2 021 800 6 Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge 2 763 200 6 Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer 404 800 2 Landsforeningen uventet barnedød 5 296 500 12 Lions Club International Norge 165 000 1 Marfanforeningen 251 900 3 MARGEN - Forening for stamcelletransplanterte og leukemipasienter 701 800 1 Søkerorganisasjon Mental Helse Norge MOMENTUM Morbus Addison Forening Motorførernes Avholdsforbund Multippel Sklerose forbundet i Norge Nasjonalforeningen for folkehelsen Norges Astma- og Allergiforbund Norges Blindeforbund Norges Diabetesforbund Norges Døveforbund Norges Fibromyalgi Forbund Norges Handikapforbund Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges KFUK-KFUM Norges Krigsbarnforbund Norges Kvinne- og Familieforbund Norges Parkinsonforbund Norges Røde Kors Norges Speiderforbund Norsk Cøliakiforening Norsk Dysmeliforening Norsk Dystoniforening Norsk Epilepsiforbund Norsk Folkehjelp Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Forening for Cystisk Fibrose Norsk Forening for Ehler-Danlos Syndrom Norsk Forening for Nevrofibromatose Norsk Forening for stomi- og reservoaro Norsk Fosterhjemsforening Norsk OCD forening, ANANKE Norsk Pensjonistforbund Norsk Psoriasisforbund Norsk Revmatikerforbund Norsk Spielmeyer-Vogt Forening Norsk Thyreoideaforbund Norsk Tourette Forening Norske Kvinners Sanitetsforening Norsk-tamilsk helseorganisasjon Organisasjonen Voksne for Barn Panafrican Woman Association Prematurforeningen Prostatakreftforeningen Redd Barna Reform - Ressurssenter for menn Retinitis Pigmentosa-Foreningen i Norge Ridderrennets Venner 12
antall prosjekter Bevilget beløp Antall prosjekter Søkerorganisasjon Bevilget Antall beløp prosjekter 5 294 300 17 41 250 1 462 000 1 366 300 1 556 600 4 8 902 300 23 6 227 100 19 10 535 800 29 9 837 300 21 1 791 900 6 616 000 1 3 224 100 11 7 681 300 26 550 000 1 225 500 3 1 210 000 4 2 087 800 9 8 862 700 21 440 000 1 1 056 000 2 425 700 2 302 500 1 2 440 900 8 4 117 300 13 2 218 700 5 99 000 2 1 074 700 2 225 500 2 pererte 827 200 3 764 500 2 638 000 2 284 900 4 849 200 3 6 693 500 19 550 000 1 616 000 1 1 647 800 4 9 378 600 23 93 500 1 5 407 600 12 550 000 1 616 000 1 220 000 1 4 369 200 11 607 200 2 283 800 1 385 000 1 Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 1 045 000 1 Ryggforeningen i Norge 2 638 900 5 Rådet for psykisk helse 18 041 650 36 Rådgivning Om Spiseforstyrrelser 660 000 1 Spenningskurset 110 000 1 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Drammen 275 000 1 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Fredrikstad 330 000 1 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo 3 322 000 7 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland 770 000 2 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Trondheim 773 300 1 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Vestfold 275 000 1 Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste 495 000 1 Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning 330 000 1 Stiftelsen Signo 660 000 1 Termik Rana 166 100 1 Trygg Trafikk 316 800 1 Trønderbrazz 27 500 1 Unge Funksjonshemmede 1 666 500 5 Sum 229 712 450 611 Totalt antall organisasjoner: 114 I det bevilgede beløpet er det inkludert et administrasjonstilskudd på 10%. De 10 største mottakerne Beløp Ant. prosj 1. Rådet for psykisk helse kr 18041650 36 2. Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke kr 14812600 38 3. Kreftforeningen kr 12149500 18 4. Norges Blindeforbund kr 10535800 29 5. Norges Diabetesforbund kr 9837300 21 6. Norske Kvinners Sanitetsforening kr 9378600 23 7. Nasjonalforeningen for folkehelsen kr 8902300 23 8. Norges Røde Kors kr 8862700 21 9. Hørselshemmedes Landsforbund kr 8655900 21 10. Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité kr 7681300 26 13
14
Får barn bestemme over egen skjebne? Familieråd er en beslutningsmodell som brukes i alvorlige barnevernssaker. Med bakgrunn i FNs barnekonvensjon har barn fra syv år fått delta i familieråd. Astrid Strandbu har forsket på hvor vellykket dette har vært. Tekst: Kristin Bockelie, Illustrasjonsfoto Gjennom FNs Barnekonvensjon er barn anerkjent som selvstendige individer med egne rettigheter. Barn har blant annet fått rett til å delta når det skal tas beslutninger som er viktige for dem på privat og offentlig arena. Fra 2003 har aldersgrensen for barns rett til deltakelse når det skal tas beslutninger i barnevernssaker i Norge vært syv år, mot tidligere tolv år. Barnevernet kan bruke familieråd for å ta beslutninger i alvorlige barnevernsaker. I et familieråd får familien og familiens nettverk mulighet til å diskutere og finne løsninger uten offentlige personer tilstede. Gjennom barns deltakelse i familierådets beslutningsmodell forsøker man å forene myndiggjøring av familier, med en ny forståelse av barn og barndom hvor barnet er aktør og deltaker. Rett til deltagelse og rett til beskyttelse Astrid Strandbu ønsket å undersøke hvordan barns deltakelse i familierådsmodellen ble praktisert. Hun ville også se på spenningsfeltet mellom barnets rett til deltakelse og barnets rett til beskyttelse i familieråd. stede der hvor familierådet skulle avvikles. Noen av de eldste barna satt igjen med en opplevelse av avmakt i saker hvor det var interessemotsetninger mellom voksne og barn. Andre opplevde å delta i prosessen hvor det ble tatt beslutninger som bedret deres livssituasjon. Når det gjaldt de yngste barna, fikk de lite informasjon, de hadde vanskelig for å gjøre seg opp en mening. Barna fikk i liten grad anledning til å uttale seg. De fikk ikke være inne i rommet og delta i diskusjonen. De voksne ønsket å beskytte dem fra ytterligere belastninger. De voksne ville snakke sammen uten barnet tilstede og barna ble ikke regnet som sentrale bidragsytere i diskusjonen. Modellen må utvikles På statlig nivå er både barns rett til å bli hørt og bruk av familieråd viktige satsingsområder. Familierådsmodellen ble utviklet på New Zealand på midten av 1980-tallet og brukes i mange land over hele verden. Men modellen er ikke utviklet med sikte på medvirkning for barn. Når barn skal delta i vanskelige beslutningsprosesser, trenger de spesiell tilrettelegging. Hovedkonklusjonen min er at familierådsmodellen trenger å videreutvikles for å imøtekomme barns rett til deltakelse i norsk lov. Den juridiske retten barn har fått til å delta, må materialiseres og konkretiseres til praktiske handlingsanvisninger. I tillegg trengs det økt bevissthet og kompetanse hos de voksne som barnet skal samarbeide med i beslutningsprosessen, sier Astrid Strandbu. Ved å være til stede i familierådene som observatør og intervjue deltagerne i etterkant fikk hun viktig informasjon fra både barn, foreldre og barnas andre støttepersoner fra totalt syv familieråd. Barna var mellom åtte og 16 år da familierådene ble avviklet. Ble ikke hørt Studiet viste at det er vanskelig å få til reell medvirkning for barn i et familieråd. De ni barna i utvalget var alle til FaktaFakta Barn og unge i familieråd er et forskningsprosjekt, som har fått 1 261 000 Extra-kroner fra Helse og Rehabilitering. Organisasjonen «Voksne for Barn» står bak. Astrid Strandbu tok doktorgrad på prosjektet i 2007. 15
FaktaFakt «Full rulle på to og fire» er et rehabiliteringsprosjekt som har fått 100 000 Extra-kroner fra Helse og Rehabilitering. Organisasjon er Norges Blindeforbund og prosjektleder er Runar A. Kvam Full rulle på to og fire -Vi kjørte så det luktet svidd, jublet deltagerne på Blindeforbundet Buskeruds aktivitetshelg for synshemmede barn og unge i alderen 8 til 16 år. Tekst: Kristin Bockelie, foto: Jan Arne Dammen De 13 deltagerne fikk en fartsfull helg de neppe kommer til å glemme. De fikk oppleve hestekrefter både på hjul og i sadelen. Det startet heftig med ATV kjøring på bane i skogen og fortsatte med halsbrekkende bilcrosskjøring. Så fikk samtlige deltagere kjøre gokart, helt alene. Og ikke før de så vidt hadde fått summet seg, så bar det av gårde på hesteryggen. Denne helgen har de bevist for seg selv at de kan mestre utfordrene aktiviteter. Det er veldig viktig for selvfølelsen for barn og unge som kan ha en vanskelig hverdag at de får prøve ting som ikke alle og enhver har forsøkt, sier en fornøyd prosjektleder Runar A. Kvam, som er leder av Norges Blindeforbund i Buskerud. Samtlige deltagere ble fotografert i ulike settinger og bildene får de som et minne fra helgen. Mange gledet seg til å vise frem disse bildene til familie og venner. 16
17
Ane har astma, men er med på det meste Ane og kosedyret hennes, Bronky, har barn tidligere kunnet møte i bøker og på CD. Nå har Ane og Bronky gått til filmen! I en fascinerende animasjonsfilm, med mye humor, får barna lære hva som skjer når man har astma og hvordan man takler sykdommen. Vi blir med ned i lungene og ser hvorfor det blir problemer og hvordan disse kan løses og forebygges. Tekst: Kristin Bockelie, foto fra filmen Ideen til fortellingen om Ane og Bronky er opprinnelig hentet fra barneboka om Karius og Baktus. Det skal være litt skummelt og spennende slik at historien fenger, samtidig skal barna lære seg å forstå sammenhenger. Hvert femte barn i Norge har astma Astma er en utbredt sykdom, hvert femte barn i Norge har hatt eller har pågående astma ved ti års alder. Akutt astma er også den hyppigste årsak til sykehusinnleggelse for små barn. Men heldigvis kan de fleste leve tilnærmet normalt selv om de har astma. Da kreves det god kontroll over sykdommen, med blant annet riktig medisinering Fotballtriks Filmens heltinne, Ane, er ei aktiv jente som opplever mye sammen med kosedyret Bronky. Ane har astma, men er flink til å ta medisinene sine, slik at hun kan være med på det aller meste. Bronky er et kosedyr i særklasse. Han kan fly, snakke og gjøre seg liten for å for eksempel fly inn i lungene til Ane. Han har også et innebygget «Irrometer». «Irr» er alt det som kan gjøre at Ane blir tett og får pustebesvær. «Irr» finnes blant annet i røyk, parfyme og dyrehår. 18
På en fotballkamp møter Ane Ali, som hun fra før av vet at er lagets store stjerne. Han er blant annet en super trikser. Men i dag er Ali andpusten og spiller dårlig. Heldigvis kan Ane og Bronky et par triks de og. Film, bok, CD og veiledningshefter Filmen er ti minutter lang og egner seg til bruk i skole, barnehage, for helsepersonell og andre interesserte. Den er laget i samarbeid mellom Ullevål universitetssykehus HF og Norges Astma- og Allergiforbund. I tillegg til filmen finnes dette materiellet: Boken Ane og Bronky i farta! Barnebok beregnet for barn i alderen 5-10 år. I fire frittstående fortellinger - en for hver årstid - møter vi Ane og opplever hvordan hun lever med astma. CD - Ane og Bronky i farta! Lydbok med opplesning fra boka, samt fengende sanger om Ane og Bronky. Bronky maskot. Bronky er et kosedyr og en hemmelig venn som kan mye om hvordan man kan mestre problemer med astma. Foreldrehefte beregnet på foreldre til barn med astma i alderen 0-12 år, men kan også leses av alle som ønsker å få mer kunnskap om astma. Heftet er laget med utgangspunkt i spørsmål foreldre vanligvis stiller. Veileder for helsepersonell FaktaFaktFak Ane og Bronky går til filmen er et rehabiliteringsprosjekt som har fått 1,3 millioner Extra-kroner fra Helse og Rehabilitering. Norges Astma- og Allergiforbund står bak. Filmen kan sees på NAAFs hjemmesider www.naaf.no og kan kjøpes som DVD for kr. 150,- på samme sted. 19
Speider etter mangfold Ti år gamle Somaia Hashi (til venstre) og Israa Froukh (12) koste seg med halalpølser på speidertur. Norges første muslimske speidergruppe liker å dra på tur. Det er morsomt å bli kjent med andre. Og så grillet vi pølsene våre selv. Det var veldig gøy, konkluderer Israa Froukh (12). I høst var hun på sin første tur med Rabita muslimske speidergruppe til Ekeberg. De fleste lærte seg noe nytt. Jeg har lært å spise mat fra bakken. Jeg mistet pinnebrødet mitt i bakken, men spiste det likevel, ler Ahmed Noor Hashi (13). Tekst: Wasim Riaz, Aftenposten, Foto: Anne-Stine Johnsbråten Det er tredje gang 17. Oslo speidergruppe og gruppen fra den muslimske menigheten er på tur sammen. Someia Hashi (10) har vært med på alle turene. Jeg synes det er morsomt å være speider. Man lærer alltid noe nytt. Jeg har sett mange av barna i moskéen. Nå er jeg blitt bedre kjent med dem, sier Someia. Flere turer Norsk-marokkanske Houda Thaythay har med begge sønnene sine på tur, og er glad for at hun ble med i gruppen. Før jeg begynte i gruppen var jeg ikke veldig glad i å gå på tur. Nå gleder jeg meg til disse turene. Jeg har også tatt med familien min på tur i skogen. Jeg setter stor pris på den sosiale delen av speiderturene, sier Thaythay. Hun gleder seg til neste tur i november. Da skal de ha kurs for å lære om forsvarlig knivbruk. Unger fra ni nasjonaliteter var representert i de to speidergruppene i går. Dagen begynte med en omvisning i moskéen til Rabita i Oslo sentrum før turen gikk til Ekeberg. Lite kjent Vi har funnet ut at det er åtte millioner speidere i den muslimske verden, men ikke så mange i Norge. Rabitas speidergruppe er trolig Norges første muslimske gruppe. Mange foreldre kjenner ikke til speiderbevegelsen. Vi føler at det er stort behov for å drive denne typen arbeid blant barn og unge, sier Anette Guldahl, leder for mangfoldsprosjektet i Norges speiderforbund. Jeg har tospråklige unger. Derfor er det viktig for dem å være med på slike aktiviteter, sier Siri Derouiche, speiderleder i Rabita. 20