Kapittel 4, drift og kontroll 23 Generelle krav til sikker drift Anlegg skal drives, vedlikeholdes og kontrolleres på en forsvarlig måte i samsvar med virksomhetens internkontroll og de risikovurderinger som gjelder for anlegget. Det skal utarbeides egnede sikkerhets- og driftsinstrukser for anlegget, herunder instrukser for tilstandskontroll, som skal være tilgjengelige for alt personell som betjener anlegget. Anlegg skal etterses minst én gang i døgnet. Systematiske tiltak Det skal iverksettes systematiske tiltak som sikrer at anlegget drives og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrifter. Det vises i den sammenheng til 1, 4 og 5 i Forskrift 6. desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Regelmessig tilstandskontroll Det må etableres et system for regelmessig kontroll av anlegget, som sikrer at det til enhver tid er i forskriftsmessig stand. Slik kontroll bør skje minst én gang i året, og alltid etter at det har vært foretatt endringer ved anlegget. Instrukser Med instruks forstås et dokument som beskriver aktuelle prosedyrer eller aktiviteter. Det kan benyttes sjekklister med rubrikk for kontrollørens signatur. Oppbevaring av dokumentasjon Kopi av tegninger, drivstoffpumpens områdeklassifisering, journal for regelmessig kontroll og vedlikehold, og eventuelle dokumenter fra aktuelle myndigheter vedrørende anlegget, skal oppbevares på anlegget. Jf. 6. Standard journal (vedlegg 4) kan benyttes. Ansvarlig for utførelse av kontroll Den som er ansvarlig for anlegget skal utarbeide rutiner for kontroll, og påse at mangler utbedres. Tilstandskontroll av tanker for brannfarlig væske Tanker for brannfarlig væske må bl.a. kontrolleres for rustangrep ved at det utføres en tilstandskontroll. Både utvendig og innvendig korrosjon må måles. For nærmere detaljer om tilstandskontroll av nedgravd tank, se Forskrift om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank for brannfarlig væske klasse A, fastsatt av DBE 19. mars 1991, og 1
Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, fastsatt av Miljøverndepartementet 31. januar 1997. Tilstandskontroll av tanker for brannfarlig gass For tank for brannfarlig gass må likeretteren kontrolleres ukentlig. Den katodiske beskyttelsen kontrolleres én gang i måneden. Driftskontroll utføres med intervaller på 1 år. Se også veiledningen til 16, og andre forskrifter og veiledninger som inneholder spesifikke bestemmelser om trykkpåkjent utstyr. Innvendig besiktigelse av gasstank må utføres hvert 3., 6. eller 9. år avhengig av den erfaring man høster ved stikkprøvekontroll av tankskallets tykkelse. Gasstank uten mannhull og uten mulighet for innvendig besiktigelse, avdekkes og graves opp etter 10 år. 24 Kontroll ved montering av anlegg og første gangs oppfylling Før anlegg tas i bruk skal det kontrolleres at anlegget og utstyr ved første gangs oppfylling er funksjonsdyktig og riktig montert, i samsvar med planer og spesifikasjoner, jf. 6. Resultatet av utført kontroll skal dokumenteres. Kompetanse for kontroll av anlegget Den som driver anlegget kan benytte en kompetent instans for vurdering av om anlegget er fagmessig og sikkerhetsmessig forsvarlig utført og montert. Ferdigkontroll Ferdigkontrollen bør omfatte følgende: at tanker er i henhold til norsk standard eller annen tilsvarende anerkjent standard, at montasjen er fagmessig utført, at anlegget etter tetthetsprøving med trykk eller vakuum er tett, jf. vedlegg 3. at kulverter og åpninger under pumper er gjenfylt med sand, leca eller steinull, og at trekkrørene for elektriske kabler er tette, og at skilting og merking er korrekt. 25 Levering av drivstoff til tank Den som leverer motordrivstoff til et anlegg har ansvar for at leveringen skjer på betryggende måte, og i samsvar med instruks utarbeidet for anlegget. Før fylling av brannfarlig væske eller gass, må den som leverer forvisse seg om at det er plass til det bestilte kvantum. Tankkjøretøy må ikke forlates når fylling pågår, og fylling må kunne stanses umiddelbart. Tankkjøretøy skal kunne kjøre raskt og uhindret bort fra leveringsstedet hvis det oppstår en kritisk situasjon. Det skal være fri sikt fra påfyllingssted til lufterørene. 2
Generelt Det vises til bestemmelsene i ADR (Accord Europeen Relatif au Transport International des Marchandises Dangereuses par Route), om lasting, lossing og håndtering, se Forskrift om transport av farlig gods på veg og jernbane, fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 20. desember 1996. Ved tvil om sikker lossing kan skje, skal tankbilføreren kunne kontakte en ansvarlig for anlegget for eventuelt å få nødvendig hjelp. Levering av brannfarlig væske Det må ikke leveres brannfarlig væske under trykk fra pumpe til nedgravd tank eller overgrunnstank som ikke tåler pumpetrykk. Sammenkobling av tanker Sammenkoblede tanker, hvor sammenkoblingen fungerer som hevert, medfører økt fare for overfylling ved levering fra tankkjøretøy. Dette må tas i betraktning ved etableringen av påfyllingsrutiner for slike anlegg. Levering av gass Før fylling av gasstank, må det opprettes elektrisk ledende forbindelse/jording med gasstank og påfyllingsstuss. Det kan benyttes slange med innebygd jordingsforbindelse som skal være kontrollert jevnlig. Fører av tankkjøretøy skal ha kontrollert gasstankens nivå og påse at det ikke fylles mer enn tankens fyllingsgrad. 26 Tennkilder og brennbart materiale Tennkilder som åpen flamme, glør, gnister o.l., og brennbart materiale skal være plassert i sikker avstand fra pumper, lufterør, påfyllingsstuss og peilerør. Det vises til 13 om sikre avstander. 27 Skilting og merking På anlegg skal det anbringes skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som opplyser om faren for brann eller eksplosjon. Skilting ved drivstoffpumper Teksten på skiltene slik det er anbefalt nedenfor, avviker derimot så lite fra de krav som er stilt tidligere at direktoratet ikke finner grunn til å kreve at skiltene skiftes ut. Publikum vil få nødvendig informasjon med skilter av eldre dato. Ved anleggets drivstoffpumper skal det være skilt med tydelig og varig tekst. DBE anbefaler at følgende skilt brukes: 3
for bensin MEGET BRANNFARLIG. FØR DET TAPPES BENSIN, HUSK: 1. Røyking og all bruk av ild forbudt. 2. Tenning slås av. 3. Kupevarmer o.l. skal være avslått. 4. Bensin må kun fylles på egnet beholder. 5. Pumper kan kun betjenes av personer over 16 år. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern for gass MEGET BRANNFARLIG. FØR DET TAPPES GASS, HUSK: 1. Røyking og all bruk av ild forbudt. 2. Tenning slås av. 3. Kupevarmer o.l. skal være avslått. 4. Gass må kun fylles på godkjent kjøretøy. 5. Pumper kan kun betjenes av personer over 16 år. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Teksten skal være i sort skrift på varselgul bunn, jf. NS 4054, Farger for merking. Det kan benyttes store og små bokstaver. Minste bokstavhøyde for store bokstaver er 20 mm. Skiltets bredde bør være ca. 300 mm. Skilt utført i samsvar med tidligere regler aksepteres. Skilting ved lufterør og ved B- og C-væskeanlegg Ved bensinlufterør, samt ved anlegg som kun leverer B- og C-væske, skal det settes opp skilt: RØYKING OG ALL BRUK AV ILD FORBUDT Teksten bør være i sort skrift på varselgul bunn, jf. NS 4054. Fargemerking av påfyllingsstusser Påfyllingsstusser skal merkes for å hindre feilfylling. Merkingen skal ha følgende fargekoder: Sort A på rød bunn for A-væske Sort A på rød bunn for gass Sort B på grønn bunn for B-væske Sort C på blå bunn for C-væske Hvis bare lokket har fargekode, skal dette være forsvarlig festet til påfyllingsrøret. Lokket skal være låsbart, se veiledningen til 18. 4
28 Oppbevaring av emballert brannfarlig vare Oppbevaring av brannfarlig vare på fat, kanne, beholder/flaske eller container skal skje forsvarlig. I salgslokalet skal mengden av emballert brannfarlig vare begrenses til nødvendig salgsvolum. Generelt om oppbevaring av brannfarlig gass For oppbevaring av propangass vises det til DBEs Veiledning om LPG-anlegg. Oppbevaringen av propan på flasker skal foregå sikkerhetsmessig tilfredsstillende. Det bør benyttes separat, frittstående lagerskur med låsbar dør, ventiler i gulv og vegger for avlufting av eventuell utlekket gass, og med avlastningsvegg som kan blåse ut ved eventuell eksplosjon. Oppbevaringsforhold Oppbevaringen av emballert brannfarlig vare i og utenfor stasjonsbygningen skal være forsvarlig. Brannfarlige bilpleiemidler (flammepunkt høyst +55 C) o.l. bør oppbevares i et dertil egnet rom som utgjør egen branncelle. Rommet bør være effektivt ventilert. Skap og reoler bør være av ubrennbart materiale. Mengden brannfarlig vare i selve salgslokalet skal begrenses til nødvendig salgsvolum. Varene bør ikke spres utover i lokalet, og må ikke plasseres i eller så nær rømningsvei at denne ikke lenger er trygg. Hva som er akseptable mengder må vurderes i det enkelte tilfelle, avhengig av lokalets størrelse og utforming. Miljøstasjon. Deponering av problem- og spesialavfall Det er ofte i tilknytning til anlegg som leverer motordrivstoff opprettet miljøstasjoner for slikt avfall, inklusiv brannfarlig avfall. I mange tilfeller eies miljøstasjonen av andre enn eier eller kontraktsfestet bruker av motordrivstoffanlegget, og plasseringen har skjedd etter avtaler mellom disse. Det er viktig at plasseringen av miljøstasjoner ikke går på bekostning av de krav som stilles til motordrivstoffanlegget og de funksjoner dette har. Det betyr at miljøstasjonen ikke må representere noen tilleggsrisiko for motordrivstoffanlegget, og at trafikk til og fra dette ikke hindres av trafikk til miljøstasjonen. 29 Ombygging/endring av eksisterende anlegg Ved ombygging eller endring av anlegg må nødvendige sikkerhetstiltak iverksettes. Utstyr ved anlegget som tas ut av bruk skal fjernes med mindre dette medfører uforholdsmessige ulemper. Varmt arbeid Ved varmt arbeid eller bruk av verktøy (verktøy er generelt gnistfrembringende) i forbindelse med reparasjon i nærheten av drivstoffanlegget, skal stasjonen stenges hvis ikke nødvendig avstand i henhold til 13 kan oppnås til pumper, etc. Jf. Forskrift 26. februar 1998 om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid), 8 og 11. 5
Gravearbeid Ved gravearbeid på en bensinstasjon skal man alltid være oppmerksom på at grunnen kan være infisert med brannfarlig vare. Hvis grunnen er infisert, må nødvendige sikkerhetstiltak treffes. Forholdsregler når tank tas ut av bruk For tank som midlertidig tas ut av bruk skal påfyllingsstuss låses effektivt og merkes, og tanken skal være tom. Tank som tas ut av bruk skal fjernes og destrueres. A-væsketank skal tømmes og gjøres gassfri ved oppfylling med nøytralgass eller på annen likeverdig måte, før mannhull åpnes og rørstusser frakobles. Før oppgraving og flytting skal A-væsketank være gassfri eller ha inert atmosfære. Dersom tank i spesielle tilfeller ikke kan fjernes, skal den tømmes og gjenfylles. Før tank gjenfylles, skal man forsikre seg om at den er tom for brannfarlig væske. For tank som gjenfylles, skal påfyllingsrør fjernes eller ødelegges ved flatklemming e.l. slik at påfylling ved en misforståelse ikke kan forekomme. Det vises til forskrift 19. mars 1991 om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank for brannfarlig væske klasse A med veiledning, 14. 30 Opphør Når anlegg ikke lenger er i drift, skal det tekniske utstyr som tanker, drivstoffpumper, rørsystem m.m., enten fjernes eller sikres forsvarlig. Opphør Når anlegg opphører har de(n) som har ansvar etter 4, pliktsubjekt, plikt til å fjerne eller sikre forsvarlig alle tekniske innretninger som tanker, pumper, rørsystemer og annet utstyr, se veiledningen til 29. 6