INNLEDNING GRUNNLEGGENDE OM KULTURMINNEFORVALTNING OG VERN GRAVPLASSRÅDGIVER ÅSE SKRØVSET PRAKTISK DRIFT AV GRAVPLASS, NFK TRONDHEIM, 13. 16. OKTOBER 2014 Fiskum gamle kirke 2 GRAVPLASSENS HISTORISKE UTVIKLING GRAVPLASSENS HISTORISKE UTVIKLING Middelalderen Middelalderen Gravplass rundt kirker Innhegning Stand og stilling Gravtue og trekors Gravlegging inne i kirken Typisk gravminne. Liggende gravplate som var avsmalnende i fotenden. Sørum kirkegård. Hjulkors og liksten 3 Lardal. Hem kirke. Gravplate. 4
GRAVPLASSENS HISTORISKE UTVIKLING GRAVPLASSENS HISTORISKE UTVIKLING Etter reformasjonen (1536) Etter reformasjonen (1536) Gravferdsregler en del av statens lovverk Liggende gravplater dominerer r Gravkapeller Kirkegårdene blir forsømt Rangordning g innføres på nytt Rektangulære Barokke overflater. Timeglass Dødningehoder Foto TFT Hurum kirkegård. Familien Huitfeldts gravkapell fra 1664. 5 6 GRAVPLASSENS HISTORISKE UTVIKLING GRAVPLASSENS HISTORISKE UTVIKLING Etter reformasjonen (1536) 1800- tallet Bygdekunsten 1805 forbud mot gravlegging i kirkene Smijern på Østlandet Kleberstein og treskjæring i Gudbrandsdalen. Kirkegårdene mer verdsatt Gravminner i støpjern 7 Varhaug gamle kirkegård. Støpjernskors. 8
GRAVPLASSENS HISTORISKE UTVIKLING GRAVPLASSENS HISTORISKE UTVIKLING 1800- tallet 1800- tallet Former som steler, obelisker, søyler alminnelig Symboler som laurbærkranser, sommerfugler, oljelamper Jerngitre som omramming Private gravsteder 9 Wedel Jarlsbergs gravsted, Tønsberg 10 GRAVPLASSENS HISTORISKE UTVIKLING GRAVPLASSEN SOM HISTORIEFORMIDLER 1900- tallet Gravminner i stein Rammekirkegården Plenkirkegården Uniformering Tjølling kirkegård. Rammegravfelt. 11 Hobøl kirkegård. Gravfelt med gravminner fra ulike tidsepoker. 12
GRAVPLASSEN SOM HISTORIEFORMIDLER KULTURMINNEVERN U Pelle Molins plass. Tidligere Breivika gravplass. Bodø. 13 Strømsø kirkegård i Drammen. Eksempel på kulturhistorisk verdifull gravplass uten vern. 14 KULTURMINNELOVEN KIRKERUNDSKRIVET T-3/ 2000 1 Lovens formål Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Kulturminner eldre enn 1536 er automatisk fredet. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er også automatisk fredet Gravminner av ethvert slag, enkeltvis eller samlede felt som gravhauger, gravrøyser, gravkammer, brannflakgraver, urnegraver, kistegraver, kirkegårder og deres innhegninger og gravmæler av alle slag (utdrag 4) Sikringssone 5 meter Gravplasser som har vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen kan fortsatt nyttes til gravlegging. Dersom det er anlegg fra middelalderen, vil det ofte være andre kulturminner i nærheten. Gravplassforvaltningen lokale har ansvar for å vurdere om bevaring av gravminner er aktuelt. Både gravutstyr i gravplassens eie og i privat eie. Bevaring av gravutstyr i privat eie krever avtale. Sikre særskilt verneverdige gravminner mot forfall Gravminner elder enn 60 år og yngre enn fra 1536 skal ikke flyttes eller fjernes fra gravplassen før fylkeskommunen har hatt anledning til å uttale seg. 15 16
ASKELADDEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Formål: Grav- og urnelund. Hensynssone bevaring. Automatisk fredet kulturminne bør legges inn i reguleringsplanen med sikringssone. Synliggjøre verneverdiene Dobbel sikring Høyland kirkegård i Sandnes. Askeladden viser kulturminner i området. 17 18 VARSEL OM PLANOPPSTART REGULERINGSPLAN Eiganes gravlund i Stavanger. Regulering for å sikre historiske og kulturelle verdier. 19 20 Høyland kirkegård. Sandnes. Reguleringsplan som viser bevaringsområder.
GRAVFERDSLOVEN GRAVFERDSLOVEN Gravferdsloven 18 Gravminner av kunstnerisk eller kulturhistorisk verdi skal om mulig bli stående på gravplassen. Gravferdsloven 18 Billedhogger: Ståle Kyllingstad, 1947 Kvinesdal, Agder 21 Mo, Nordland 22 FORSKRIFT TIL GRAVFERDSLOVEN BEVARINGENS GRUNNLEGGENDE SPØRSMÅL 27 Bevaringsplaner Kirkelig fellesråd kan vedta at områder av gravplassen eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan bl a gjøres dersom gravminner på område av gravplassen eller grav er av en viss alder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form eller materialbruk, gir uttrykk for en interessant personalhistorie eller er unikt. Gravplassvedtektene skal inneholde egne bestemmelser for de områder eller graver som vedtas bevart. 23 Bevaring er å velge. For gravplasser må en finne riktig balansegang mellom bruk og vern. Hvorfor bevare? Hva skal bevares? Hvordan bevare? Ulikt ståsted og vurderinger gjør at en vellykket bevaring forutsetter at flere er sammen om arbeidet. 24
GRAVPLASSENS PEDAGOGISKE VERDI BEVARINGSARBEID Forarbeid Skaffe oversikt over bevaringsverdige elementer Grunnlag for vurdering av gravplassens samlede bevaringsverdi Tilgjengelige kilder om gravplassen kan være bygdebøker, gravplassens protokoller, kirkebøker, gravkart, planer og tegninger, bilder. Assistens kirkegården i København. Graven til Natasja Saad, Little T, skuespiller og rapartist. 25 26 DIS Eksempel på registering av gravminne hos DIS REGISTRERING Prioritering. Velge ut områder med potensielt størst bevaringsverdi. Gravminner og gravutstyr eldre enn 60 år Helheten Plassering i landskapet Etappeinndeling Gravplassens elementer og strukturer 27 Hvem foretar registeringen? Hva er nødvendig utstyr? 28
Bodø bevaringsplan 30 29 REGISTRERING GS G REGISTRERING GS G 31 NFK Registreringsskjema for gravminner REGISTERING Beskrivelse av form Illustrasjoner er hentet fra veileder NFK REGISTRERING Beskrivelse av form- eksempler Illustrasjon er hentet fra veileder NFK 32
REGISTRERING REGISTERING Vanlige symboler Dagen og natten, porselensmedaljonger. Utformet av Bertel Thorvaldsen i 1815. Illustrasjon hentet fra veileder NFK 33 Arendal kirkegård, dagen og natten 34 REGISTERING GS G TEMA I EN BEVARINGSPLAN Bevaring av hele områder på gravplassen, sammenhengende miljøer Bevaring av enkeltgravminner Plan for etablering av museumsavdeling for gravminner Vedlikehold/ oppussing av gravminner og annet gravutstyr Vedlikehold av murer, trapper, gjerder Skjøtsel/ utskifting/ reetablering av vegetasjon Tilbakeføring og rekonstruksjon 35 36 Bodø bevaringsplan
INNHOLD I EN BEVARINGSPLAN Generell beskrivelse og registrering Planmateriale Oversiktskart/ detaljkart Planer og beskrivelse for eventuelle arbeider Virkemidler for gjennomføring Avtale med private festere INNHOLD I EN BEVARINGSPLAN Kart som viser etappeinndeling av gravplass Informasjonstiltak 37 Arendal kirkegård 38 INNHOLD I EN BEVARINGSPLAN LOKALE VEDTEKTER Oversiktsplan og detaljplan over graver med gravminne og gravutstyr som skal bevares. Illustrasjoner er hentet fra veileder NFK 39 Hvilke områder og gravminner inngår i planen? At det er inngått avtale med private festere og innhold i disse avtalene Bevaringen får ingen følger for bruken av gravstedet Gravutstyr kan ikke suppleres eller forenkles Likevel anledning til å legge ned en navneplate i bakken i høyde med terrenget omkring når det ikke er plass til flere navn på gravminnet Alt gravutstyr overtas av gravplassen dersom festeavtalen opphører Konsekvenser for nye graver i områder som er vedtatt bevart 40
PRAKTISK BEVARINGSARBEID MUSEUMSAVDELING Kontinuerlig nedbrytning. Forvitring, rusting eller råtning. Oppstilling langs gjerdet er ingen god løsning Riktig vedlikehold forsinker nedbrytningen. Jern Alminnelig rengjøring med stålbørste. Rustbehandling. Owatrololje Singel/ pukk under gravplater. Sikre rask opptørking Teknisk konservator ved restaureringsarbeid Stein Årlig vask med rent vann og børste av natur/ nylon. Oppvaskmiddel. Algemiddel/ steinrensemiddel. Oppmaling bør utføres av fagfolk 41 Espeland, Vegårshei 42 MUSEUMSAVDELING U S MUSEUMSAVDELING UMSAVDELING 43 44 Korgen kirkegård i Hemnes. Museum med 14 gravplater i kleberstein. Frogner kirke i Lier. Gravminnet til venstre er flyttet inn. Hvordan ta vare på de som står ute?
MUSEUMSAVDELING Lapidarium- samling av gravminner FAMILIEGRAVSTEDER Bruk av baksiden Skånes, Sverige Tønsberg, Vestfold 45 46 FAMILIEGRAVSTEDER GJENBRUK AV ELDRE GRAVMINNER Mange navn på samme gravminne- slektshistorie Bevaringsplan for gravfelt nærmet stavkirken. Eldre gravminner tas vare på mtp gjenbruk. Høyjord, Vestfold 47 Torpo, Ål i Hallingdal 48
GJENBRUK AV ELDRE GRAVMINNER GJENBRUK AV ELDRE GRAVMINNER Gravminner som inngår i bevaringsplan Eldre gravminne som tas i bruk på ny grav. Bevaringsplan for hele gravplassen Formål: helhet og variert gravutstyr 4500 gravminner av 6000 bevaringsverdige Vår Frelser, Oslo Torpo, Ål i Hallingdal 49 50 GJENBRUK AV ELDRE GRAVMINNER GJENBRUK AV ELDRE GRAVMINNER Lokale vedtekter: «Som nye graver på Vår frelsers gravlund tildeles bare graver avsatt til gravlegging med tilhørende gravminne, som overdras mot et fastsatt beløp.» Mangler helhetlig bevaringsplan Gravplassforvaltningen er opptatt av å ivareta særpreget Bestemmelse i lokale vedtekter om gjenbruk og bevaring Vår Frelser, Oslo 51 Arendal kirkegård 52
GJENBRUK AV ELDRE GRAVMINNER GJENBRUK AV STORE GRAVSTEDER Gravplassforvaltningen setter i stand gravsteder Malmø- stående og liggende gravminner Anledning til å feste bort gravsteder uten at det har sammenheng med dødsfall Utfordringen er at det er mange graver i hvert gravsted Malmø, Sverige 53 Foto: Aud Wefald 54 GJENBRUK AV RAMMEGRAVSTEDER GJENBRUK AV GAMLE RAMMEGRAVSTEDER Store områder med rammegraver Rammestrukturen bevares Få ønsker gravsted her Felles gravminner og navnet minnelund Hvordan bevare særpreget og samtidig ta områdene i bruk? Nye gravminner/ minnesmerker Undersbo, Larvik 55 Undersbo, Larvik 56
AVSLUTNING Økt interesse for bevaring og gjenbruk Bevissthet om kulturminneverdiene er viktig Bevaringsplan er et godt verktøy Haug, Øvre Eiker 57