Ferdigmelding nr. 670/2007 Prosjektnr. 0004 2. Hus Norges musikkhøgskole Slemdalsveien, Oslo Tilbygg og ombygging
Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FOU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen. 2
Historikk Da Norges musikkhøgskole i 989 innviet sitt lenge etterlengtede nybygg og fikk til rådighet et av de mest avanserte musikkhøgskolebygg i Europa, var det få som tenkte seg at høgskolen med 300 studieplasser snart skulle bli for liten til å løse sine nasjonale oppgaver og at den skulle bli involvert i en ny byggesak. På 90-tallet var all høyere utdanning i støpeskjeen. Små og middelstore institusjoner ble i løpet av få år samorganisert i store statlige høgskoler. Også kunstutdanningene ble omfattet av prosessen, og fra 996 ble Østlandets musikkonservatorium slått sammen med Norges musikkhøgskole. De øvrige kunstutdanningene gikk inn i Kunsthøgskolen i Oslo. Fusjonen av musikkutdanningene var sterkt ønsket fra begge institusjoner. En større enhet ville gi langt bedre muligheter for faglig utvikling. En viktig forutsetning fra begge parter var at virksomhetene måtte samlokaliseres slik at til sammen 465 studenter kunne gis samme gode arbeidsmuligheter som man hadde hatt ved Musikkhøgskolen siden 989. Umiddelbart etter sammenslåingen begynte derfor arbeidet for en utvidelse. Man utarbeidet et romprogram som tok utgangspunkt i et allerede vedtatt program for Østlandets musikkonservatorium. Parallelt ble ulike plasseringer utredet. I en periode var en overtakelse av Menighetsfakultets bygg på nabotomten svært aktuelt. Men det forutsatte at fakultetet fikk tomt til et nytt bygg på et egnet sted. Dette lyktes man ikke med. Leting etter andre alternativer fortsatte, og man ble oppmerksom på et uutnyttet areal på en nabotomt tilhørende Oslo Lysverker/Hafslund. Det ble bevilget midler til et forprosjekt for å utrede mulighetene for å innpasse romprogrammet på denne tomten. Konklusjonen var positiv, og Statsbygg fikk i oppdrag å reise et tilbygg til Musikkhøgskolen. Etter en lang byggeprosess tok skolen endelig i bruk nybygget i januar 2007. En lenge etterlengtet samlokaliseringen for alle ansatte og studenter ved skolen ble feiret med en storstilt festuke hvor ansatte, studenter og gjester deltok på konserter, faglige og sosiale arrangementer. Norges musikkhøgskole 3
Byggesakens gang tatsbygg fikk i 999 i oppdrag å vurdere tomtevalg for utvidelse av Norges musikkhøgskole. Oppdraget ble gitt på bakgrunn av de politiske føringene som lå til grunn for høgskolereformen av 994. Det viste seg å være nødvendig å utarbeide et forprosjekt før det kunne fastslås om Viken-tomten var en realistisk mulighet for innpassing av romprogrammet for Norges musikkhøgskoles nye tilbygg. Arbeidet med utredning og programmering ble igangsatt fra Statsbyggs side og byggeprogrammet ble godkjent i oktober 2000. Vinteren 200 ble prosjekteringsgruppe engasjert etter begrenset anbudskonkurranse med Arkitektgruppen lille frøen AS som arkitekt. Forprosjektet ble godkjent 27. februar 2002. Det ble i søknad om rammetillatelse søkt om dispensasjon fra gjeldende regulering på U-grad,5 og fem etasjer til ny utnyttelse på 2,68 og seks etasjers høyde. Rammetillatelse for utbygging ble gitt 0. januar 2002. Kostnadsrammen ble godkjent i Finansdepartementet 24. april 2002 og i brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet 22. april 2002 og Arbeids- og administrasjonsdepartementet 20. februar 2002 ble statlig innsigelse på alternativt tomteareal for prosjektet, den såkalte NRK-tomten, frafalt. Startbevilgning ble gitt i Statsbudsjettet for 2004. Byggearbeidene startet i desember 2004, og planlagt innflytting var januar 2007. Byggingen foregikk i ett byggetrinn på til sammen 7 005 m 2 BTA nybygg og ca. 000 m 2 ombygging. Nybygget består av undervisningsrom, spesialrom for musikk, kontorer, fellesfunksjoner og konsertlokale for jazz-rock. Ombyggingen omfatter funksjonelle utvidelser av administrasjonen, bibliotek, studentgarderober og kantine. Under prosjektets gjennomføring ble det avholdt kontaktgruppemøter ved milepæler som tomtevalg, skisseprosjekt og forprosjekt. I byggeperioden ble det avholdt kontaktgruppemøter ved behov. Prosjektet er gjennomført innenfor avtalt framdrift og kostnadsramme. 4
Bygningsmessig beskrivelse Menighetsfakultetet STAMI Tilbygg Opprinnelig bygning Trafo Gydas vei Politihøgskolen N Prosjektet omfatter tilbygg til og ombygging av Norges musikkhøgskole ved Majorstuen. Den avsatte tomten er på ca. 350 m2. Lokaliseringen har muliggjort direkte forbindelse til den opprinnelige skolebygningen, dog ikke på bakkeplan som avskjæres av adkomsten til Menighetsfakultetet, Statens arbeidsforskningsinstitutt (STAMI) og grøntarealet på Tørtbergjordet. Bygningen omkranser Oslo Energis trafobygning på nordvest- og sørvestsiden og er synlig mot Gydas vei som fondmotiv i Trudvangveien og Hammerstadgaten. Eiendommen er regulert til tomt for offentlig bygning med tillatt U-grad,5 og tillatt høyde fem etasjer. Det ble i søknad om rammetillatelse søkt om dispensasjon fra disse begrensningene til ny utnyttelse på 2,68 og seks etasjes høyde. Begrunnelsen baserte seg på en analyse av den samlede bebyggelsen i området og areal- ene mellom og rundt dem. Søknaden om økt tillatt byggehøyde ble begrunnet med tomtens tilbaketrukne beliggenhet i forhold til Gydas vei. Prosjekteringen dokumenterte at disse dispensasjonene var avgjørende for at programmet lot seg løse på tomten. Det er lagt stor vekt på at prosjektet i volumoppbygging og materialbruk skal være tilpasset de omkringliggende institusjonene. Både Château Neuf, Menighetsfakultetet, STAMI, Politihøgskolens tilbygg og Musikkhøgskolen har sterke fellestrekk i form og materialbruk. Klare kubiske former, markante tårn samt tegl og betong som de viktigste fasadeelementene gir et enhetlig preg på denne nedre delen av den storslagne Universitetsaksen. Tilbygget er sammensatt av variert formede volumer som både tar opp i seg materialbruken og formspråket fra bygningene omkring og gir tilbygget et variert 5
uttrykk. Tårnet mot krysset Gydas vei/trudvangveien samt komposisjonen av skiver, frie betongkonstruksjoner og åpne fasadefelt skal synliggjøre tilbygget mot de ytre omgivelser. Ombygging Ombyggingen av høgskolen omfatter utvidelse av administrasjonen, bibliotek og kantine for å møte behovet ved økning av stab og samlinger. Det ble besluttet at de programmerte arealene for disse funksjonene skulle tilknyttes de opprinnelige arealene og at ombygde rom skulle erstattes i nybygget. På plan ble kantinen utvidet ved ombygging av eksisterende seminarrom mot vest. Biblioteket på plan 2 er utvidet ved et mindre tilbygg på taket av seminarrommene og ombygging av undervisningsrommene ved hovedtrapp. Administrasjonen er utvidet ved at teorirom på plan 3 er bygget om til kontorer. Intern organisasjon tilbygg Den trange, vinkelformede tomten la store bindinger på utformingen av tilbygget. Byggeprogrammets mange lukkede øve- og lærerrom lot seg bare løse ved en planløsning som baserte seg på midtkorridorprinsippet. For å oppnå et internt miljø som ikke ble for ensformig og som gir gode orienteringsmuligheter langs korridorer med flere retningsforandringer er det lagt stor vekt på lysinnslipp, møteplasser og pausearealer på strategiske punkter i bygningen. Hovedkommunikasjonsleddene som trapper og heiser er på denne bakgrunnen plassert i endene av tilbygget der man også får spennende utsikt. Tilbygget fordeler seg over sju plan, med en full kjelleretasje. Det er etablert forbindelse til opprinnelig bygning på underetasjen og på plan 3 via en lukket gangbro. Denne plasseringen gir optimal tilknytning til den opprinnelige bygningen på plan med administrasjonen. Underetasjen rommer store rom med krav til ekstra etasjehøyde, og blir av den grunn ikke liggende på plan med underetasjen i den opprinnelige bygningen. Kommunikasjonen er derfor løst med trapp og løftebord. Her ligger også ventilasjonsrom, fyrrom og sentraler for sterkstrøm og svakstrøm sentralt i bygningen. I nordenden ligger tre store undervisningsrom for kammermusikk. Plasseringen muliggjør samvirke med auditoriets fellesarealer som foajé og garderober. Mot nord ligger auditoriet, som er utformet for også å fungere som konsertlokale for jazz-rock. Man kommer inn i et romslig og lyst foajéareal med åpen forbindelse gjennom tre plan. Auditoriet er gitt en åpen og fleksibel planløsning med muligheter for adkomst i forkant og via en skjermet trapp til den bakre del av amfiet. Et galleri gir både mulighet for publikumsplasser og plass for teknisk utstyr. På plan 2, 3 og 4 ligger en blanding av store og små teorirom og nye lydstudioer, mens plan 5 og 6 i hovedsak inneholder mindre teori/øverom. 6
Materialer og detaljer Tilbygget har fasader av teglstein og eksponerte prefabrikkerte betongelementer, med innslag av glass og stål. Hovedkomposisjonen refererer seg til de omliggende bygningene med et stramt og kompakt L-formet hovedvolum med friere formede volumer som adderes til hovedkroppen. Et markant tårn med hovedtrapp og heis markerer tilbygget mot Gydas vei mens en åpen, lett fasade mot smuget i forlengelsen av Trudvangveien står i kontrast til skolens opprinnelige nordøstfasade. Et lavere, skrått volum adderes til fasaden vendt mot STAMI og tar opp retningen fra Musikkhøgskolens bakfasade og den gamle alléen som det finnes rester av gjennom området. Dette volumet har også fått en avvikende fasadebehandling i forhold til hovedkroppen. I fonden av Hammerstadgaten åpner fasaden seg i et stort motiv som markerer en inngang til nybyggets auditorium, seminarrom og pausearealer. Også på hjørnet mot den indre hagen er det uttrykt en henvendelse til det indre rommet med et utsiktspunkt og lysinnslipp til korridorene. Lydrommenes varierte størrelse og plassering i etasjene samt de innvendige akustiske bearbeidelsene gir begrensede muligheter for vindusplassering. Dette er utnyttet ved å plassere vinduene i en fri komposisjon som skal gi den kompakte bygningen et lettere preg. Interiører Tilbyggets interiører er prosjektert i samarbeid med interiørarkitekt. Bygningens kompakte planløsning med korridorer mellom de mange tette øverommene gir sterkt behov for pauserom og uformelle møtesteder. Disse er strategisk plassert på steder med utsikt og dagslysinnslipp. Her har interiørarkitekten bidratt med møblering og fargesetting. Utomhus Tilbygget fyller den tilgjengelige tomten. Landskapsarkitektens arbeid har derfor bestått i å reetablere de arealene mellom nybygget og de omliggende bygningene som berøres av byggeprosessen. Adkomsten til STAMI og Menighetsfakultetet over den nye underetasjen som føres helt fram mot musikkhøgskolens eksisterende underetasje får en variert detaljering med nivåer, murer og vegetasjon. 7
Plan underetasje Tegninger: Arkitektgruppen lille frøen AS Undervisning 2 Teknisk rom 3 Lager 4 Foajé 5 Garderobe 6 Tilknytning opprinnelige rom 0 m 2 4 5 3 6 3 Plan. etasje Seminarrom 2 Metodikkrom 3 Sidescene 4 Auditorium 5 Vestibyle 6 Lager 2 3 4 5 6 6 8
Plan 2. etasje Lærerrom 2 Øverom 3 Gangbru 4 Auditorium øvre del 2 4 2 2 2 2 3 Plan 3. etasje Lærerrom 2 Lydstudio 3 Data/musikkteknologi 4 Møterom 5 Gangbru 6 Tilknytning opprinnelige bygning 7 Øverom 2 2 2 3 4 6 5 9
Plan 4. etasje 0 m Lærerrom 2 Metodikkrom 3 Seminarrom 4 Pauseareal 2 2 2 3 3 4 Plan 5. etasje Lærerrom 0
Plan 6. etasje Lærerrom 2 Øverom 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Takplan
Kunstprosjektet Glass og veggmaleri av Katrine Giæver. Kunst i offentlige rom (KORO, tidligere Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) har hatt ansvaret for kunsten i tilbygget til Norges musikkhøgskole. Budsjettrammen har vært på kr 2 080 000 medregnet prosjekteringskostnader. Som Norges musikkhøgskole nå vil framstå, med en ny og en eldre del, ønsket kunstutvalget som ble nedsatt at kunsten skulle være med på å samle skolen fra begynnelse til slutt. Det var derfor viktig å understreke bindeleddet mellom det nye og det gamle. Kunsten skulle fungere som et kunstnerisk grep i forhold til de to bygningene. Kunstutvalget ønsket i utgangspunktet å fokusere på glassbrua mellom den gamle og den nye bygningen som et sted for kunstnerisk uttrykk. Brua danner selve adkomstkanalen til den nye bygningen, og er således en sentral portal og gjennomfartsåre. De kunstneriske konsulentene henvendte seg til flere kunstnere med spørsmål om å levere presentasjonsmateriale. Ut fra dette valgte kunstutvalget fire kunstnere som ble invitert til en konkurranse: Lisa Moland, Nils Olav Bøe, Katrine Giæver og Børre Sæthre leverte alle forslag til utforming av glassbrua. Av disse ble Sæthre og Bøe bedt om å videreutvikle sine forslag for en ny vurdering. Etter å ha forsøkt å gå videre med forslagene med lys og/eller lyd uten at det førte til egnede løsninger, besluttet utvalget imidlertid å gå bort fra bruk av en lysbasert kunstnerisk løsning i glassbrua. Kathrine Giæver ble derfor forespurt om å utarbeide et nytt forslag for dette området. Hennes utkast, som nå er virkeliggjort, betoner farger og utnytter glassets kvaliteter. Glassveggen framstår i to skikt der overlapping og fargeforandring er et poeng. Det er et kunstverk som har særegne kvaliteter og som skifter med døgnets lysforhold. På dagtid setter sollyset sitt spesielle preg og gir et sterkt fargeuttrykk. Kveld og natt gir lyset påsatt i glassbrua fargene andre toner, og fargespillet er godt synlig utenfra. Oppdraget har blitt praktisk gjennomført ved at entreprenør har stått for montering, mens kunstneren har fulgt opp utførelsen. Etter hvert som prosessen i tilbygget skred fram, utmerket den skråstilte veggen mellom foaje og konsertsal i nordre del av tilbygget seg som et viktig sted for kunstnerisk bearbeiding. Denne veggen danner som arkitektonisk grep et tilsvar til den monumentale veggen ved hovedinngangen, utført i 986 av Paul Brand. Fra arkitektens side var denne skråveggen opprinnelig tenkt behandlet med stucco lustro teknikk. Utvalget ønsket å utvikle dette utgangspunktet, og Katrine Giæver har her gjennomført et kunstverk basert på sine maleriske uttrykk, og fargemessig forbundet det med fargene i glassbrua. Uttrykket er lekent og musikalsk. Den praktiske utførelsen av den 94 m 2 store veggen har Lennart Puelli stått for. Videre utvidet utvalget området for kunst til også å omfatte vegger i fem etasjer ved heis og glassbru. Her har Giæver påført striper i ulike rytmiske variasjoner. Stripene har en klar referanse til glassbruas uttrykk og blir bindeleddet mellom glassbru og stucco-lustro veggen. 2
Byggeteknikk Byggegruben Den trange tomten og høye utnyttelsen som krevde dyp utsprenging helt inntil veggene på Majorstuen trafostasjon bød på spesielle utfordringer. Grunnundersøkelsene viste at det generelt er liten dybde til fjell. Stort sett ligger berget 0,5 til m under terreng. I nord-vest hjørnet av tomten var det opptil 4 m til fast fjell. Løsmassene består av matjord og leire, vesentlig tørrskorpeleire. I tillegg var det betydelige mengder omfyllingsmasser rundt kabeltraséer. Det ble registrert enkelte slepper under boring i berg. Bergartene hører til Oslofeltets kambro-silurbergarter, og består av leirskifer/knollekalk. Strøkretningen falt nesten sammen med lengdeaksen i det prosjekterte tilbygget. Dette medførte fare for utfall av blokker langs lengderetningen på tilbygget. For å minske omfaget av utfall mest mulig måtte det sprenges svært forsiktig inn mot opprinnelige bygninger. Utfall på de mest kritiske partiene ble hindret med bruk av forbolting bak prosjektert kontur, og boring av hullsøm før utsprengning. Det måtte ikke sprenges nærmere enn 2 m fra konturen, gjenstående berg inn mot kontur måtte pigges bort. Ved utføring av sprengningsarbeidene ble nabobyggene utsatt for rystelser. Det ble utarbeidet et notat om maksimalt tillatte grenseverdier for de enkelte bygg og det ble gjennomført en tilstandskontroll med videofilming av de nærmeste bygningene før byggestart. I byggeperioden ble det utført rystelses- og setningsregistreringer. Drenssystemet for eksisterende transformatorstasjon er ca. kote 52, dvs. ca. 3 m under terreng. Det ble derfor ikke forventet problemer med senkning av grunnvannsnivå, siden løsmassene har vært drenert over lang tid. Bunnplaten og vegger ble utført i vanntett betong opp til kote 52 for ikke å trekke til seg større mengder vann fra lednings- og kabelgrøfter i området, og av hensyn til eldre bygg som kan stå på såler. Det viste seg at metoden med sømboring og meisling som var beskrevet mot trafostasjon og opprinnelige bygg var gunstig i forhold til det trange riggarealet. Byggegropen ble derfor utført tilsvarende mot alle sider. 3
Fundamenter og vanntette betongkonstruksjoner Punktfundament direkte på rensket fast fjell ble etablert på de mest belastede stedene under bunnplaten. Det ble benyttet fjellbolter for å sikre mot forskyvning i byggeperioden, samt forankring mot vanntrykk der bunnplaten har behov for det. På fjellkonturene ble det hengt ned isolasjonsmatter av samme type som benyttes i fjelltunneler og ytterveggene ble utført med ensidig forskaling. I vertikale støpeskjøter ble det benyttet innstøpte rissanvisere med svellebånd. På grunn av noe ujevn fjellkontur ble det likevel en del opprissing, men ikke mer enn at moderat etterinjisering ga tilfredsstillende resultat. På bunnplaten ble det utlagt drensrør og løs lettklinker som underlag for betonggolv. Bæresystemer i tilbygg På bakgrunn av kvalitetene som ble oppnådd i den opprinnelige bygningen, ble det valgt i det vesentlige å benytte bærekonstruksjon av plasstøpt betong ved bruk av forskalingsdekkeelementer og innvendige bærende betongvegger. Fløyen nærmest den opprinnelige bygningen ( vestfløyen ) har avvikende rominndeling i underetasjen med behov for bjelkeutveksling av lastene fra etasjene over. For å begrense bjelkedimensjonen, ble det benyttet lette skillevegger med brannisolerte stål bærekonstruksjoner og hulldekkelementer. Den vinkelformede grunnflaten og avstanden mellom fløyenes skivetyngdepunkt gir spenningskonstruksjoner i koblingssonen mellom fløyene, som også er preget av store utsparinger i etasjeskillerne. Fløyene er derfor skilt med dilitasjonsfuge ned til dekke over underetasje. Fløyenes store høyde og lengde i forhold til bredde og de mange sjaktenes svekkelse av etasjeskillerne som horisontale skiver, skapte behov for minst en tverrgående vertikal skive pr. sjakt i tillegg til gavlveggene. Det store arealet i auditorium i. og 2. etasje krevde et søyle-/bjelke-system som ga føringer for bærekonstruksjon og søyleplasseringer i etasjene over og under. Bæresystemet i langfasadene består av stålsøyler brannisolert og innebygd i veggkonstruksjonene. Ved auditoriet er det benyttet betongfylte stålrørssøyler. Mellom søylene spenner UPE stålbjelker som kombinert kantsteng og bæreprofil for forskalingsdekkeelementene. Bæresystemet innvendig i nordfløyen består for øvrig av en frittstående betongvegg i langfasaden i 5. etasje for å gi maksimal fri høyde for tekniske føringer over himlinger og søylefrihet i 4. etasje. Bærende stålprofiler er branndimensjonert generelt til klasse RI 90. 4
Bæresystem i ombyggings- og påbyggingsdel i opprinnelig bygning I den opprinnelige bygningen måtte de skrå betongplatene med tilhørende sprang og bjelker som dannet takkonstruksjonene over de store seminarrommene fjernes for å gi plass til en ny 2. etasje. Teglfasadene i 3. til 5. etasje som hviler på betongplatene, måtte enten rives for gjenoppbygging eller understøttes midlertidig/permanent før betongrivingen startet. Det ble valgt å understøtte teglfasaden med permanente stålbraketter montert gjennom midlertidige utsparinger i teglfasaden. Membran og beslag for å sikre drenasje av hulrommet bak teglfasaden ble utført etappevis og koblet sammen etter at teglpartiene mellom brakettene var revet og erstattet med lecasokkel på den nye takkonstruksjonen. Som nytt dekke over. etasje ble det lagt hulldekkelementer på stålvinkler boltet til eksisterende betongvegger. I påbyggets bibliotekutvidelse i 2. etasje ble det saget/påskjøtt betongveggene til nivå UK hulldekk. Innvendig ble eksisterende betongbjelke erstattet med stålbjelker opplagt på stålsøyler boltet til eksisterende betongsøyle/vegg. I de øvrige ombyggingsarealer begrenset inngrepene i bærekonstruksjonene seg til saging av nye åpninger i betongvegger på steder hvor det kun var krav til mindre omfattende permanente oppstemplinger og utvekslinger. Yttervegger over grunn Gavlvegger i vestfløyen er utført som avstivende skiver i prefabrikkerte, isolerte betongelementer med ordinært tilslag og hvit sement. Tilsvarende utførelse er benyttet i trappetårnene. Langvegger på begge sider av nordfløyen er utført som 200 mm isolerte bindingsverksvegger med innebygde stålsøyler. Veggene ble isolert utvendig med ytterligere 50 mm mineralull og forblendet med tegl. Vestfløyens langvegg mot trafoens gavl ble oppført av isolerte prefabrikkerte betongelementer med faststøpt mineralullisolasjon. 5
Yttervegger i auditorium og øvre del av rommene under ble utført som glassvegger med integrert stål bæreprofilsystem. Utvendig betongskive og rasterkonstruksjon består av prefabrikkerte betongelement leddet til bygningskroppen. Bærende innervegger Bærende og avstivende innvendige vegger og vegger i forbindelse med trapper og heissjakt består av 220 mm armert betong. Etasjeskillere Dekkene er utført med bjelker og plater av plasstøpt betong på forskalingsdekkeelementer med ulike oppbygninger av lydgolv. I nordfløyens øvrige etasjeskillere er det benyttet forskalingsdekkeelementer med opplegg på stålbjelker utvendig. Dekker over. til 5. etasje i vestfløyen mellom trafo og opprinnelig bygning er utført av 265 mm tykke prefabrikkerte betong hulldekkelementer, som spenner mellom betongveggen mot trafoen og over bæresystem av underliggende stål HEA-bjelker/HUP-søyler plassert over inntrukket brystningsbjelke i. etasje. Dermed oppstår et kort utkraget felt som må overføre last fra fasaden som her er forsynt med et solavskjermende stålraster på utsiden. Gesimselementene bæres av utkragede stålbjelker forankret i utstøpte og armerte tilpasningssoner mellom hulldekkene. Alle dekker danner stive, horisontale skiver og utgjør sammen med betong veggskiver tilbyggets stabiliserende elementer. Tak under utvendige arealer Tak over undervisningsrom under Trudvangveiens forlengelse er utført av plasstøpte, kontinuerlige betongplater med opplegg på betongveggene og vanntett membran direkte på betongen. Over membrantekkingen er det lagt et beskyttelseslag av trykksterk skumplast av en kvalitet som virker drenerede og som tåler å ligge fuktig. På arealer med bærelagsoppbygning for vei ble det lagt ut løs leca avgrenset mot plantekasser i betong og lecamurer. Av lydisolasjonsmessige grunner ble det lagt ut 00 mm trykksterk mineralull-isolasjon som underlag for betongplate under veibanen. Tak over fyrrom og teknisk rom ble utført tilsvarende med oppbygning for grøntareal over fiberduken. 6
Flatt tak over betongdekke På horisontalt bærende betong elementdekke over 5. etasje i vestfløyen ble det lagt diffusjonssperre av underlagspapp med klebede skjøter og skråskåren skumplastisolasjon med fall til innvendig sluk. Skumplastisolasjon ble avdekket med 50 mm tung mineralullplate og takflaten tekket med to-lags membrantekking. Over tekkingen ble det lagt trykksterk, drenerende skumplastisolasjon og fiberduk som underlag for tørrkjølerfundament og grusbelegg. Galleri i auditorium Bærekonstruksjon består av ettbens stålrammer stabilisert av stiv dekkeskive og stag til dekke over 2. etasje. Adkomst fra spindeltrapp er av stål. Bru i foajé Bærekonstruksjonen består av stålbjelker med opplegg på stålkonsoller boltet til tilbyggets betongkonstruksjon. Dekket er utført som påstøp på korrugerte stålplater og belagt med linoleum. Dekke over 6. etasje i nordfløyen samt dekker over 4. etasje består av betong og stål tilsvarende etasjeskillerne under, belagt med diffusjonssperre, isolert og tekket med to-lags membran. Tak av betong elementdekke over 2. etasje i påbygg på opprinnelig bygning ble utført med diffusjonssperre av underlagspapp med klebede skjøter og skråskåren skumplastisolasjon med fall til innvendig sluk. Skumplastisolasjonen er dekket med minimum 50 mm tung mineralullplate og takflaten tekket med to-lags membrantekking. Lett tak over 6. etasje i vestfløyen Taket ble utført som flatt, kompakt varmt tak uten lufting. Den bærende konstruksjonen består av stålplater som spenner mellom stålbjelke og betongelement vegg. På stålplatene er det lagt skråskåren isolasjon for fall til innvendige renner/nedløp. Skumplastisolasjon er dekket med minimum 50 mm tung mineralullplate og takflaten tekket med to-lags membrantekking. Trapper av betong Trappene i begge fløyer inkl. mellomreposer er utført av prefabrikkerte betongelementer med opplegg i betongvegger og -dekker. Trinn og reposer er belagt med naturskifer som på tilstøtende arealer av dekker. Bru mellom vestfløyen og opprinnelig bygning Brua ligger i 3. etasje og er utført av etasjehøye stål fagverksbjelker, hvor påsveiste vinkelprofiler på undergurtene danner opplegg for korrugerte samvirkeplater av stål. Brodekket består av betongpåstøp belagt med linoleum. Stålplatene i golvet er isolert på undersiden. På gipsplatehimling med diffusjonssperre under avstivningsfagverket i taket ble det lagt mineralullisolasjon mellom formskårne trebjelker som underlag for diffusjonsåpne vindtettplater. Takflaten luftes med opplektede finerplater som buet underlag for båndtekking av kobber. 7
VVS-tekniske anlegg Sanitæranlegg I sanitæranlegget benyttes utstyr og komponenter av alminnelig, men god standard. Alle røropplegg er utført som skjult anlegg der dette er mulig. På alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser i etasjene, er det avstengningsventiler. Servanter, klosetter og urinaler er i hvit porselen, mens utslagsvasker og kummer er i rustfritt stål. Alle blandebatterier er ett-grepsbatterier i forkrommet utførelse. Servanter er montert med vannbesparende batterier. Foran alle armaturer og utstyr er det avstengingsventiler. Varmt forbruksvann produseres i varmtvannsberedere plassert i teknisk rom. Varmtvannsledninger er utstyrt med selvregulerende varmekabel for stabil tappevannstemperatur. Rørføringer går i hovedsak i sjakter og korridorer. I områder der rørføringer krysser skillevegger er det isoleret/tettet forsvarlig mht. lyd og brann. Kaldt- og varmtvannsledningene er av kobber. Kaldtvannsledninger er kondensisolerte og diffusjonstette. Varmtvannsledninger er varmeisolerte. Det er generelt benyttet MA-rør til avløpsledninger. I kjelleren er det etablert en pumpekum for kjellerens spillvann og en for overvannn/drensvann. Alt annet spillvann fra overliggende etasjer samt takvann er ført ut over underetasjen og tilkoblet opprinnelige VA-ledninger med selvfallsledninger. Varmeanlegg Tilbygget blir oppvarmet ved hjelp av elektrisk varme, mens oppvarming av ventilasjonsluften samt tappevann besørges via fjernvarmeveksler i varmesentralen i underetasjen. Sekundærsiden har følgende dimensjonerende væsketemperaturer: Varme primærkurs: 70/50 C Ventilasjonskurs: 60/40 C Berederkurs: 55 C Det tekniske rommet fungerer som et lokalt varmefordelerrom der shuntgruppene og pumpene er plassert. Uteluften forvarmes gjennom luftbehandlingsaggregatets roterende varmegjenvinner. Deretter ettervarmes friskluften ved hjelp av varmtvannsbatteriet i aggregatet. Temperaturfølere regulerer vanntemperaturen til varmebatteriene og varmeavgivelsen via shuntgrupper. Samlet energibehov for vannbåren varme er beregnet til ca. 780 KW. Brannslukkingsanlegg Det er installert brannskap med 25 m slanger som dekker alle arealer iht. det lokale brannvesenets krav. 8
Luftbehandlingsanlegg Det er lagt opp til balansert ventilasjon i alle oppholdsrom. Friskluften tas inn via inntaksrister på nordfasaden. Friskluften filtreres, forvarmes, kjøles eller ettervarmes etter behov i aggregatene. Den behandlede luften transporteres via sjakter og fordeles ut i etasjene via korridorer. Bruktluften transporteres også via de samme sjaktene tilbake til tekniske rom og videre til avkasthetter på taket. Alle ventilasjonsanleggene er utstyrt med roterende varmegjenvinnere. Hovedprinsippet for ventilasjonen er tradisjonell omrøringsventilasjon, men mange små musikkrom har integrert fortrengingsventilasjon i de akustiske veggelementene. I auditoriet tilføres friskluften i trinnene under stolradene. For å begrense energiforbruket er lokaler med variert belastning utstyrt med behovsstyrt ventilasjon, dvs. luftmengdene er tilpasset romtemperaturen og CO2-konsentrasjonen i rommene, dette gjelder klasserom, øvingsrom, møterom og auditoriet. Når rommene ikke er i bruk ventileres de med ca. /3 luftmengde. Når rommene tas i bruk vil temperaturen og/eller CO2-konsentrasjonen i rommene øke, dette bidrar til at friskluftmengdene gradvis økes til tilfredsstillende forhold oppnås. Temperaturfølere regulerer vanntemperaturen til kjølebatteriene og kuldeavgivelsen via shuntgrupper. Ved for høy fuktighet på inntaksluften vil kjølebatteriene avfukte luften før de tilføres lokalene. Samlet energibehov for vannbåren varme er beregnet til ca. 740 KW. Utendørs VVS Det er etablert nye avløps- og overvannsledninger fra nybygget som er tilkoblet eksisterende ledninger fra naboeiendommen STAMI. Ledningene er lagt om og går nå via ny kulvert inn mot opprinnelig bygning, før de er ført inn på de kommunale VA-ledningene i Gydas vei. Videre er det etablert snøsmelteanlegg ved begge inngangene til høgskolen. For å sikre stabil luftfuktighet i øvings- og musikkrommene er ventilasjonsaggregatene utført med sentrale dampbefuktingsanlegg. Befukterne reguleres etter gjennomsnittlige fuktmålinger fra faste målepunkter/referansepunkter i avtrekkskanalene. Lokalenes gjennomsnittlige relative fuktighet er dimensjoneret for 45% RF +/- 5% året rundt. Under varme og fuktige sommerdager må kjøleanlegget avfukte inntaksluften før den tilføres lokalene. Det er installert tre ventilasjonsaggregater med roterende varmegjenvinner for maksimal energigjenvinning. Aggregatene er plassert i teknisk rom i underetasjen. Samlet luftmengde er ca. 69.000 m 3 /h (9,2 l/sek). Luftkjøleanlegg Det er installert en kjølemaskin i teknisk rom i underetasjen, mens tørrkjølerne er plassert på taket. Det tekniske rommet fungerer som et lokalt kjølefordelerrom der shuntgruppene og pumpene er plassert. Kjøleanlegget er prosjektert med følgende temperaturer: Ventilasjonskurs: 6/2 C Fancoil- og kjølebaffelkurs: 4/7 C Tørrkjølerkurs: 35/40 C (sommerdrift) 9
Elektrotekniske anlegg Bæresystemer Stigekabler er lagt på kabelbroer i himling i korridorer og vertikalt i sjakter. I rommene er det delvis innfelt installasjon og delvis lagt i elkanaler. Strømforsyning Egen hovedtavle med 400 V er etablert for tilbygget. Inntaks- og stigeledninger Det er lagt kabler inn til hovedtavlerommet fra nærliggende transformator. Fordelingsanlegget Spenningssystem 400 V er benyttet. Underfordelinger er montert i sjakter og i frittstående skap. På grunn av høye lydtekniske krav er lydtekniske rom spesielt isolerte for å hindre lyd fra rom til rom. Dette er gjort ved at kursopplegg er lagt på kabelbroer og i rør i korridorer med innstikk til hvert rom i stedet for fra rom til rom. I rommene er det benyttet elkanaler på vegger med mye installasjoner. Det er benyttet egen isolertransformator som forsyner lydanleggene. Belysningsanlegg Kursopplegg er i hovedsak lagt som skjulte anlegg, men det er åpent anlegg i sekundære rom. Retningslinjer fra Selskapet for lyskultur er benyttet for prosjektering av belysningen. Det er i stor utstrekning benyttet lysrørarmaturer og kompaktlysrør. Det er også benyttet lavvolt halogenlys. I auditoriet er det lagt opp egen effektbelysning med teaterlyskastere hengende i en hev-/senkbar lysbom i kombinasjon med innfelte downlights i tak. Styring av lyset i auditoriet skjer fra en egen lysmiksepult. I kontorer, lærerrom, øverom og seminarrom er det benyttet nedhengte lysrørarmaturer med både indirekte og direkte belysning. Driftstekniske anlegg VVS-anlegget har egne frittstående underfordelinger. Det er montert elektrisk styrte persienner i solutsatte rom som styres lokalt fra hvert rom med mulighet for sentral overstyring. Tele- og datakabling Tele- og datakabling er forlagt med 4-pars kabler NEK-EN 5073 klasse E med RJ45 kontakter. Dette mates fra sentrale patchepaneler i etasjene. Fiberkabler er lagt som stigekabler for datanettet. For stigeledninger til telefoni er det lagt parkaber. Audiovisuelt utstyr I lærerrom og seminarrom ol. er det anskaffet spesialbygde møbler for lyd og bildeanlegg. I møblene er det montert forsterker med CD-spiller, DVD-spiller osv. Det er også innpasset et dokumentkamera/videooverhead kamera. I toppen av møbelet er det innfelt en egen kabeltilkoblingsboks for tilkobling av portabelt utstyr som bærbar PC, MP3 spillere osv. I boksen er det også stikkontakt for 230V. Møblet har innmontert stasjonær PC-tastatur og LCD-skjerm. I en del seminarrom er det montert LCD-projektor i tak i 6/9 bildeformat. Egne separate store høyttalere er plassert på gulvet. I noen rom er det plassert mindre høyttalere på gulvstativ. I ett seminarrom er det montert videokonferanseutstyr i møbelet med projektorer for visning av bilder og kameraer foran og bak i rommet. I to tilliggende rom er det installert videokameraer og mikrofoner for å kunne betrakte og vurdere elevers sang og musikk. Et møterom er utstyrt med videokonferanseutstyr med LCD-TV er som monitor og kameraer. Det er også montert en stor TV som monitor for visning av PC-bilde, avspilling av DVD, video osv. Auditoriet Auditoriet har videokonferanseutstyr med visning på stort lerret på scenen samt kamera foran og bak i sal. Videre er auditoriet utstyrt med et omfattende lydanlegg med bl.a. 7. surround-lydanlegg. Anlegget kan også benyttes som taleanlegg. Det er en stor lydmikser plassert i salen med en monitormikser på scene i tilknytning til patchepanel/kontaktpanel for lyd/mikrofoner. I auditoriet er det også et lydmøbel for avspilling av DVD, video og lydopptak samt visning av PC for undervisning. En kraftig LCD-projektor er plassert bak i salen for projisering mot lerret på scenen. Det er lagt opp linjer i form av lydkabler mellom auditoriet og andre rom som for eksempel lydstudio for formidling av lyd og bilde begge veier etter behov, for eksempel opptak. Det er både lyd/mikrofonkabling. Studioer Det er tre studioer med digitalt opptaksutstyr med tilhørende teknisk rom hvor alle servere er plassert. samt patchepanel for kabelanlegget. Det er to servere for hvert studio. Det er en digital mikser i hvert studio med en større og to mindre LCD-monitorer som er hev-/senkbare. Lydanlegget i hvert studio er 7. surroundanlegg. 20