Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9



Like dokumenter
Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Årsplan i naturfag - 4. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

Årsplan i naturfag 9.klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Årsplan, 8. trinn,

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

Formål med faget. Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse (05AB) Faglærer: Frank Borkamo

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

Grunnleggende ferdigheter

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Naturfag

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Årsplan i naturfag 9.klasse

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Revidert læreplan og GRF i naturfag

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Å rsplan Naturfag 9. trinn

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

HARALDSVANG SKOLE Årsplan for 10.trinn

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Lokal læreplan i naturfag Sunnland skole

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole, 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

28. august Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Naturfag 8. steg

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Grunnstoff og periodesystemet

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2016

Naturfag for 10.trinn kompetansemål og årsplan

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN 2017/2018 Læreverk: Cumulus Faglærer: Kaia Bøen Jæger MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING MANGFOLD I

04. september Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

NATURFAG. Kjennetegn på måloppnåelse og kriterier for standpunktkarakter

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

ÅRSPLAN I NATURFAG. Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Naturområder, påvirkning og vern. Du skal lære mer om:

Transkript:

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon. Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.

Naturfag: Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn Kjennetegnene er laget for å gi læreren støtte til å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Inndelingen i kategoriene «gjengi og anvende», «kommunisere og argumentere» og «undersøke og vurdere» er ment som verktøy for å kunne gjøre dette på tvers av hovedområdene i læreplanen. Karakteren 2. Eleven Karakterene 3 og 4. Eleven Karakterene 5 og 6. Eleven Gjengir og anvender - reproduserer noe fagstoff og inkluderer enkle sammenhenger - refererer naturfaglige fakta fra tekster - bruker fagkunnskaper i enkelte situasjoner og oppgaver - formulerer enkle sammenhenger mellom teori og observasjoner fra forsøk og feltarbeid - beskriver og forklarer sentrale naturfaglige sammenhenger - oppsummerer naturfaglig innhold i tekster og identifiserer hovedideer - bruker fagkunnskaper i kjente situasjoner og oppgaver - bruker teori i delvis riktige forklaringer av resultater fra forsøk - forklarer komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk - kommenterer naturfaglig innhold i tekster og skiller mellom meninger og fakta - bruker fagkunnskaper i nye situasjoner og oppgaver - bruker teori riktig til å tolke og forklare resultater fra forsøk og feltarbeid Kommuniserer og argumenterer - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med hverdagslige ord, og feltarbeid - framstiller fagstoff, resultater og argumenter med relevant bruk av faglige begreper, - framstiller faglige forklaringer, resultater og argumenter strukturert og presist, med støtte i relevante observasjoner, illustrasjoner og begreper eksempler og illustrasjoner eksempler, fakta og illustrasjoner - uttrykker relevante synspunkter og - utdyper faglige synspunkter og gir relevant - tydeliggjør styrker og svakheter i egne og andres faglige gjengir andres faglige synspunkter respons på andres faglige synspunkter resonnementer - beskriver spørsmål som angår miljø og - identifiserer utfordringer knyttet til bærekraft - bruker fagkunnskap om bærekraft for å vurdere argumenter i Undersøker og vurderer bærekraft - gjennomfører strukturerte undersøkelser med hjelp og veiledning, bruker delvis i spørsmål som berører miljø - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser med noe veiledning, bruker spørsmål som berører miljø - gjennomfører strukturerte og åpne undersøkelser nøyaktig og selvstendig, viser fortrolighet med utstyr og teknikker utstyr og teknikker riktig vanlig utstyr og teknikker riktig - bruker kjennetegn på gode undersøkelser og rapporter til å vurdere - formulerer enkelte kjennetegn på - formulerer kjennetegn på gode undersøkelser eget arbeid og forklarer viktigheten av argumentasjon i forskning undersøkelser og rapporter og rapporter, og gir eksempler på bruk av - sammenholder relevant fagstoff fra ulike kilder og bruker det - finner og benytter fagstoff og oppgir argumentasjon i forskning konstruktivt i eget arbeid, praktiserer regler for kildehenvisning og enkelte kilder - finner og bearbeider relevant fagstoff fra vurderer kilders kvalitet og interesser ulike kilder og oppgir kildeinformasjon Karakteren 1 uttrykker at eleven viser lavere måloppnåelse enn det som gjort greie for ovenfor.

Uke Emne Kompetansemål (K06) Metoder Vurdering Læringsmåter Materiell Organisering 36-38 39-40 Nervesystemet formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen Hormonsystemet skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen Kap. 3, side 55-73 Kap. 4, side 75-83 Samarbeidsøvelser 1-7, s. 71-73 Samarbeidsøvelser 1, s. 83 Forsøk Prøve (kombinert med kap. 4) Forsøk Prøve (kombinert med kap. 3) 41 Høstferie 42-44 Lys, syn og farger formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Kap. 6, side 105-127 Muntlig prøve

innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Fysikkeksperimenter - for bruk i skolen 45-46 Naturfagsuke: Grunnstoffene og periodesystemet Kjemiske reaksjoner og egenskapene til stoffer 47 Tentamensuke 48 Puberteten, sex 51 og samliv og 2-3 innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk 4-6 Svangerskap identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Kap. 1 og 2, side 7-53 Molymod (modellsett) Kap. 7, side 129-145 Kap. 8, side 147-159 Forsøk: Se egen plan Besøk til Åsane helsestasjon for ungd. Forsøk Mappevurdering Prøve Prøve

7-8 Prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Film: The Human Body Kap. 9, side 161-175 Muntlig fremlegg, evt. prøve 9 Vinterferien 10-13 Metaller vanlige materialer i hverdagen vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Kap. 10, side 177-203 Muntlig fremlegg 3,4, 6, 7 og 8, s. 200-202

14 Påskeferie 15 17 Elektrisitet innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger og bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser 19-20 18 Tentamensuke 19 - Teknologi og 20 design: Bruk av elektronikk utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser Kap. 11, side 205-225 Enkle forsøk i grunnskolen Kap. 12, side 227-247 1-6, s. 223-224, samt andre forsøk Forsøk: aktivitet 5, s. 246. aktiviteter fra internett. Prøve Muntlig fremlegg 21 Arbeidsuke 22-23 Elektronisk kommunikasjon beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser Kap. 13, side 249-263

24 25 Råd til forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Kap. 5, side 85-103 Forsøk: aktivitet Forsøk: se egen plan