Prøveutviklere omfatter både de som utvikler og administrerer prøver, og de som tar politiske beslutninger for bestemte prøver.



Like dokumenter
Vurderingsrettleiing 2012

Eksamen REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Eksamen SAM3029 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2. Nynorsk/Bokmål

Skriftlig eksamen. AKT2001 Aktiviseringsfag. Våren Privatister/Privatistar. VG2 Aktivitør. Utdanningsprogram for Design og håndverk/handverk

Vedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»

I brev med varsel om pålegg av fekk de frist til for å komme med kommentarar. Vi har motteke kommentarar frå dykk.

Eksamen REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 03. juni ELE2003 Data- og elektronikksystem/data- og elektronikksystemer. Programområde for Elenergi.

NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule

Eksamen REA3026 Matematikk S1

Eksamenstype: Tverrfagleg eksamen / Tverrfaglig eksamen

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/ Ane Gjerde 1. mai 2014

Eksamen Bokmål side 2 5. Nynorsk side 6 9

Førebuing/ Forberedelse

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN

Foreldreundersøking i skule 2006

Eksamen. Fag: BY7089 VKI tømrar / VKI tømrer. Eksamensdato: 9. desember Studieretning: Byggfag

Mat og livsstil 2. Aktuelle kompetansemål. Beskrivelse av opplegget. Utstyr ARTIKKEL SIST ENDRET: Årstrinn: 8-10.

Vurdering. Hva, hvordan, hvorfor

ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN Sensur faller innen

RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREISJON AV INSTITUSJONSTENETA FOR ELDRE OG PLEIETRENGANDE I STORD KOMMUNE

Høringsnotat om bostøtte til bokollektiv

BARNEVERNET. Til beste for barnet

Forelesning 9 mandag den 15. september

Informasjon og medvirkning

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar:

Vurderingsveiledning 2008

Sel kommune Utskrift av møtebok

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Adventskalender. Regning i kunst og håndverk

St.meld. nr. 21 ( )

Søknad om prosjektmidler fra ExtraStiftelsen Mal for prosjektbeskrivelse (Maksimum 10 sider inkl. referanseliste)

Opplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver

Vedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring

LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

3. Generelt om endringene i forslaget til forskrift. Statens vegvesen. Likelydende brev Se vedlagt liste

TILSYNSRAPPORT. Skulebasert vurdering. Hordaland fylkeskommunekommune Olsvikåsen videregående skole

Lærarane har for lite makt over eiga arbeidstid blir pålagde arbeid som ikkje er undervisningsrelatert, har for mange delegerte oppgåver

Kartleggingsprøver 2016

MEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,

Mal for vurderingsbidrag

Eksamen SAM3029 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2. Nynorsk/Bokmål

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Ogna skule

Informasjonsgrafikk, Essay 2. Utvikling og design av skjema Håvard Hvoslef Kvalnes, 13hbmeda,

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Rettleiar for gjennomføring av undervisningsevalueringa ved dei vidaregåande skolane

gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ

Teknologi og fargar RGB

Nye regler om farskap og morskap

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

Utprøving av samarbeidsmodeller for

2. Sjå tiltak under punkt Ikkje aktuel

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

ORIENTERING OM RETTEN TIL

Praksiseksempel - Leseopplæring i samfunnsfag for elever med nynorsk som sidemål

Vurdering og klagebehandling standpunktkarakterer i grunnskolen. Arnulf Ingerøyen og Svein Arild Jakobsen

TMA4140 Diskret matematikk Høst 2011 Løsningsforslag Øving 7

Eksamen REA3022 Matematikk R1. Nynorsk/Bokmål

På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.

Retningslinjer for utsatt skolestart i Stavanger kommune

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T. Nynorsk/Bokmål

Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum

Endring av kapittel 22 i forskrift til opplæringslova om retten til nødvendig rådgiving

Barnehagepolitisk offensiv

STM100 1 Språk, tekst og matematikk

Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012

TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit. Gulen kommune

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: /2012/000/&00 Sverre Hollen,

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Olweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet

Oppfølging av 9A i Opplæringslova Handlingsplan Myking skule

Særavtale Samarbeid om utlysing og tilsetting i kobla turnuslegestillingar

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Håndball for alle. Barnehåndball Øvingsforslag

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Læreplan i visuell kultur og samfunn - valfritt programfag i studiespesialiserande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

EID KOMMUNE Møtebok. Objekt: Postlov og postforskrift - høyringsuttale frå Eid kommune

Eksamen REA3028 Matematikk S2. Nynorsk/Bokmål

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY

Plan for forvaltningsrevisjon

Hypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007

Eksamen SAM3016 Sosialkunnskap Elevar/ Elever, Privatistar/ Privatister.

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008

Enkeltvedtak krav etter forvaltningsloven

Skien kommune Oppvekst

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og

Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer. - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene

Transkript:

Norsk bokmål og nynorsk ALTEs Praksiskodeks Innledning I 1994 bestemte ALTE-medlemmene at det var nødvendig å innføre en formell Praksiskodeks som både ville definere kvalitetskrav som nåværende og framtidige medlemmer kunne være enige om å arbeide mot i prøveutviklingen, og som også kunne tjene som en erklæring til brukerne av disse prøvene om hva de kunne forvente seg av dem. Praksiskodeksen ble utformet med disse hovedmålene i tankene; for å kunne formulere felles ferdighetsnivåer må prøver være sammenlignbare når det gjelder kvalitet så vel som nivå, og felles prinsipper bør derfor ligge til grunn for testutviklingen. Praksiskodeksen formulerer disse prinsippene og plasserer et ansvar både på dem som utvikler prøver, og på dem som bruker dem. ALTEs Praksiskodeks Som ansvarlige for utvikling og gjennomføring av språkprøver ønsker ALTEmedlemmene å vedta en Praksiskodeks som skal tydeliggjøre de faglige målene de etterstreber, og i tillegg anerkjenne de forpliktelsene de er underlagt. Når man skal utarbeide og ta i bruk en Praksiskodeks, er det nødvendig å skille mellom de ulike rollene de involverte har når det gjelder å opprette og møte kvalitetskravene til språkprøver. De involverte er: prøveutviklere, prøvebrukere og kandidater. Prøveutviklere omfatter både de som utvikler og administrerer prøver, og de som tar politiske beslutninger for bestemte prøver. Prøvebrukere er personer som kan velge blant eksisterende prøver, gi oppdrag til prøveutviklere eller fatte beslutninger som innvirker på andres utdannings- og karrieremuligheter, på grunnlag av prøveresultater. Kandidater er personer som tar prøvene, enten etter eget valg eller fordi prøvebrukerne har pålagt dem å gjøre det. Rollene som prøveutviklere og prøvebrukere kan selvsagt overlappe, for eksempel når et statlig utdanningsorgan bestiller prøveutvikling, legger strategier 1

som styrer utviklingsprosessen og tar beslutninger på grunnlag av resultatene. ALTE-medlemmene er i hovedsak beskjeftiget med å utvikle og administrere prøver. De har derfor en forpliktelse overfor prøvebrukerne og i siste instans overfor kandidatene. Beslutningene som prøvebrukere tar, har direkte konsekvenser for kandidatene, og derfor blir også prøvebrukernes forpliktelser beskrevet i Praksiskodeksen. ALTE-medlemmene forplikter seg til å sikre kandidatenes rettigheter ved å etterstrebe kvalitetskravene i Praksiskodeksen på fire områder: Utvikle prøver Tolke prøveresultat Arbeide for rettferdighet Informere kandidater Praksiskodeksen har to deler. Del 1 fokuserer på ALTE-medlemmenes ansvar og Del 2 på prøvebrukernes ansvar. 2

Del 1 ALTE-medlemmenes ansvar Utvikle prøver ALTE-medlemmene forplikter seg til å gi prøvebrukere og kandidater den informasjonen de trenger for å velge riktig prøve. I praksis betyr dette at ALTE-medlemmene forsikrer at de skal gjøre følgende for prøvene de tilbyr: 1. Definere hva hver prøve måler og hvordan den bør brukes. Beskrive hvilken målgruppe den passer for. 2. Forklare relevante fagtermer i nødvendig detalj for at brukergruppen skal forstå. 3. Beskrive framgangsmåten for utvikling av prøvene. 4. Forklare hvordan innholdet og ferdighetene som skal testes, er bestemt. 5. Gjøre et passende utvalg eksempler eller hele testsett tilgjengelig for brukerne, i tillegg til instruksjoner, svarark, brukerveiledninger og tilbakemelding av resultat til brukerne. 6. Beskrive prosedyrene som blir brukt for hver prøve, for å sikre at aktuelle kandidatgrupper med ulik etnisk, kulturell og språklig bakgrunn, behandles likt. 7. Kartlegge og beskrive hvilke forhold og ekspertise som kreves for å gjennomføre hver prøve. Tolke prøveresultat ALTE-medlemmene forplikter seg til å hjelpe prøvebrukere og kandidater å tolke resultatene riktig. I praksis betyr dette at ALTE-medlemmene forsikrer at de skal gjøre følgende: 8. Sørge for raske og lett forståelige tilbakemeldinger om prøveresultatene som beskriver kandidatenes ferdigheter klart og nøyaktig. 9. Beskrive prosedyrene som brukes for å etablere beståttgrenser og/eller karakterer. 10. Hvis ikke beståttgrense blir satt, må det gis informasjon som kan hjelpe brukerne til å følge fornuftige prosedyrer for å sette beståttgrense når det er behov for det. 11. Advare brukerne mot opplagt misbruk av prøveresultater. 3

Arbeide for rettferdighet ALTE-medlemmene skal sørge for at prøvene er så rettferdige som mulig for kandidater med ulik bakgrunn (for eksempel kjønn, etnisk opprinnelse, funksjonshemning osv.). I praksis betyr dette at ALTE-medlemmene forsikrer at de skal gjøre følgende: 12. Gjennomgå og revidere prøveoppgaver og materiale som er knyttet til dem, for å unngå potensielt støtende innhold eller språkbruk. 13. Vedta prosedyrer som skal sikre at resultatene på prøven først og fremst skyldes de ferdighetene prøven skal måle og ikke irrelevante faktorer som for eksempel kjønn eller etnisk bakgrunn. 14. I den grad det lar seg gjøre, tilrettelegge prøven og administrasjon av den for kandidater med funksjonshemninger. Informere kandidatene ALTE-medlemmene forplikter seg til å sørge for at prøvebrukere og kandidater får tilgang til informasjonen som er beskrevet under. I praksis betyr dette at ALTE-medlemmene forsikrer at de skal gjøre følgende: 15. Gi prøvebrukere og kandidater nødvendig informasjon for å hjelpe dem til å avgjøre om en bestemt prøve er den riktige å ta, eller om de heller skal bruke en tilgjengelig prøve på et høyere eller lavere nivå. 16. Gi kandidater informasjonen de trenger for å kunne sette seg inn i prøvens omfang, hvilke oppgavetyper, veiledning og andre instruksjoner de vil møte, og hva som er de beste strategiene for å løse oppgavene, og dessuten arbeide for å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for samtlige kandidater. 17. Gi informasjon om de rettighetene kandidatene har eller ikke har, når det gjelder å få tilgang til kopier av deler av eller hele besvarelser, til å ta prøvene om igjen, til å klage, til ny vurdering og om de kan få resultatene sjekket. 18. Gi informasjon om hvor lenge resultatene vil bli oppbevart, og si til hvem og under hvilke betingelser prøveresultatene vil kunne bli gjort tilgjengelige. 4

Del 2 Prøvebrukernes ansvar Prøvebrukerne har i kraft av sin stilling tilgang til informasjon om prøvene fra prøveutviklerne, og Praksiskodeksen beskriver hvordan prøvebrukerne skal bruke denne informasjonen på en passende måte. I likhet med prøveutviklerne har de et ansvar overfor kandidatene og er forpliktet til å handle på en etisk forsvarlig måte. Dette ansvaret er beskrevet nedenfor under fire overskrifter: Velge passende prøver Prøvebrukerne skal velge prøver som er hensiktsmessige i forhold til en gitt kontekst og som passer til en gitt kandidatgruppe. Tolke prøveresultat Prøvebrukerne skal tolke resultatene riktig. Arbeide for rettferdighet Prøvebrukerne skal velge prøver som er utviklet slik at de passer så godt som mulig for kandidatgrupper med ulik bakgrunn (for eksempel kjønn, etnisk opprinnelse, funksjonshemninger osv.). Informere kandidater I tilfeller der prøvebrukerne har direkte kommunikasjon med kandidater, vil de være underlagt de samme forpliktelsene overfor kandidatene som ALTEmedlemmene, slik det er nevnt under overskriften Informasjon til kandidatene i Del 1. Takk til The Code of Fair Testing Practices in Education, utviklet av Washington D.C. Joint Committee of Testing Practices. 5

ALTE sin Praksiskodeks Innleiing I 1994 bestemte ALTE-medlemmene at det var naudsynt å innføre ein formell Praksiskodeks. Denne ville både definere standardar som noverande og framtidige medlemmer kunne vere einige om å arbeide mot i prøveutviklinga, samtidig som han kunne vere ei melding til brukarane av prøvane om kva dei kunne vente seg av dei. Praksiskodeksen vart utforma med desse hovudmåla i tankane; for å kunne formulere felles ferdigheitsnivå må prøvar kunna samanliknast når det gjeld kvalitet så vel som nivå. Felles standardar bør difor liggje til grunn for testutviklinga. Praksiskodeksen formulerer desse standardane og plasserer eit ansvar både på dei som utviklar prøvar, og på dei som brukar dei. ALTE sin Praksiskodeks Som ansvarlege for utvikling og gjennomføring av språkprøvar ønskjer ALTEmedlemmene å vedta ein Praksiskodeks som gjer dei faglege måla dei arbeider mot tydelege, og i tillegg slår fast dei pliktene dette medfører. Når ein skal utarbeide og ta i bruk ein Praksiskodeks, er det naudsynt å skilje mellom dei ulike rollene dei involverte har med å opprette og møte kvalitetskrava til språkprøvar. Dei involverte er: prøveutviklarar, prøvebrukarar og kandidatar. Prøveutviklarane omfattar både dei som utviklar og administrerer prøvar og dei som tar politiske avgjerder for bestemte prøvar. Prøvebrukarane er personar som kan velje blant dei prøvane som finst, gi oppdrag til prøveutviklarar eller på grunnlag av prøveresultat bestemme noko som verkar inn på andre sine utdannings- og karrieresjansar. Kandidatane er personar som tar prøvane, enten etter eige val eller fordi prøvebrukarane har pålagt dei å gjere det. Rollene til prøveutviklarane og prøvebrukarane kan sjølvsagt overlappe kvarandre, til dømes når eit statleg utdanningsorgan bestiller prøveutvikling, legg strategiar som styrer utviklingsprosessen og tar avgjerder på grunnlag av resultata. ALTE-medlemmene er i hovudsak opptekne med å utvikle og administrere prøvar. Dei har difor eit ansvar overfor prøvebrukarane og i siste instans overfor kandidatane. Avgjerdene prøvebrukarane tar, har direkte 6

konsekvensar for kandidatane, og difor blir også pliktene prøvebrukarane har, omtalt i denne Praksiskodeksen. ALTE-medlemmene forpliktar seg til å tryggje kandidatane sine rettar ved å arbeide for å møte standardane i Praksiskodeksen på fire område: Utvikle prøvar Tolke eksamensresultat Arbeide for rettferd Informere kandidatar Praksiskodeksen har to deler. Del 1 fokuserer på ALTE-medlemmene sitt ansvar og Del 2 på prøvebrukarane sitt ansvar. 7

Del 1 ALTE-medlemmene sitt ansvar Utvikle prøvar ALTE-medlemmene forpliktar seg til å gi prøvebrukarane og kandidatane den informasjonen dei treng for å velje rett prøve. I praksis betyr dette at ALTE-medlemmene forsikrar at dei skal gjere følgjande for dei prøvane dei tilbyr: 1. Definere kva kvar prøve måler, og i kva samanheng han bør brukast. Omtale kva målgruppe han passar for. 2. Forklare relevante fagtermar, i detalj om det er naudsynt, for at brukargruppa skal forstå. 3. Beskrive framgangsmåten for utvikling av ein prøve. 4. Forklare korleis innhaldet og ferdigheitene som skal prøvast, er bestemt. 5. Gjere representative døme eller heile testsett tilgjengelege for brukarane. Dette gjeld også instruksjonar, svarark, brukarrettleiingar og tilbakemelding av resultat til brukarane. 6. Omtale prosedyrane som blir brukt for kvar prøve, for å sikre at alle sannsynlege kandidatgrupper med ulik etnisk, kulturell og språkleg bakgrunn, blir behandla likt. 7. Kartleggje og omtale kva forhold og ekspertise som er naudsynt for å administrere kvar prøve. Tolke prøveresultat ALTE-medlemmene forpliktar seg til å hjelpe prøvebrukarar og kandidatar med å tolke resultata på rett måte. I praksis betyr dette at ALTE-medlemmene forsikrar at dei skal gjere følgjande: 8. Sørgje for at tilbakemeldinga om resultata er rask og lett forståeleg, og at denne omtalar kandidatane sine ferdigheiter klart og nøyaktig. 9. Omtale prosedyrane som blir brukte for å etablere beståttgrenser og/eller karakterar. 10. Dersom ikkje ei beståttgrense blir bestemt, må ein gi informasjon som kan hjelpe brukarane til å følgje fornuftige prosedyrar for å setje beståttgrense når det trengst. 11. Åtvare brukarane mot opplagt misbruk av prøveresultat. 8

Arbeide for rettferd ALTE-medlemmene skal sørgje for at prøvane er så rettferdige som mogeleg for kandidatar med ulik bakgrunn (til dømes kjønn, etnisk bakgrunn, funksjonshemming osb.). I praksis betyr dette at ALTE-medlemmene forsikrar at dei skal gjere følgjande: 12. Gjennomgå og revidere prøveoppgåver og -materiale for å unngå potensielt støytende innhald eller språkbruk. 13. Vedta prosedyrar som skal sikre at skilnader i prøveprestasjonar først og fremst har med ferdigheitene prøven skal måle å gjere og ikkje irrelevante faktorar som til dømes kjønn eller etnisk bakgrunn. 14. Leggje til rette prøven og prøveavviklinga for kandidatar med funksjonshemmingar så sant det er mogeleg. Informere kandidatane ALTE-medlemmene forpliktar seg til å sørgje for at prøvebrukarane og kandidatane får tilgang til informasjonen som er omtalt under. I praksis betyr dette at ALTE-medlemmene forsikrar at dei skal gjere følgjande: 15. Gi prøvebrukarane og kandidatane naudsynt informasjon for å hjelpe dei til å avgjere om ein bestemt prøve er den rette å ta, eller om dei heller skal bruke ein tilgjengeleg prøve på eit høgare eller lågare nivå. 16. Gi kandidatane den informasjonen dei treng for å kunne setje seg inn i omfanget prøven har, kva oppgavetypar, informasjon og andre instruksjonar dei vil møte, og kva som er dei beste strategiane for å løyse oppgåvene, og dessutan arbeide for å gjere denne informasjonen tilgjengeleg for alle kandidatar. 17. Gi informasjon om dei rettane kandidatane har eller ikkje har, når det gjeld å få tilgang til kopiar av deler av eller heile prøvesvar, til å ta prøvane om igjen, til å klage, til ny vurdering av resultat og om dei kan få resultata sjekka. 18. Gi informasjon om kor lenge resultata vil bli oppbevart, og seie til kven og under kva vilkår prøveresultata vil kunne bli gjort tilgjengelege. 9

Del 2 Prøvebrukarane sitt ansvar Prøvebrukarane har i kraft av stillinga si tilgang til informasjon om prøvane frå prøveutviklarane, og Praksiskodeksen omtalar for prøvebrukarane korleis denne informasjonen skal brukast på ein passande måte. På same måte som prøveutviklarane har dei eit ansvar overfor kandidatane og ei plikt til å handle på ein etisk forsvarleg måte. Dette ansvaret er omtalt nedanfor under fire overskrifter: Velje passande prøvar Prøvebrukarane skal velje prøvar som er føremålstenlege i høve til ein gitt kontekst, og som passar til ei gitt kandidatgruppe. Tolke prøveresultat Prøvebrukarane skal tolke resultata riktig. Arbeide for rettferd Prøvebrukarane skal velje prøvar som er utvikla slik at dei passar så godt som mogeleg for kandidatgrupper med ulik bakgrunn (til dømes kjønn, etnisk bakgrunn, funksjonshemmingar osb.). Informere kandidatar I tilfelle der prøvebrukarane har direkte kommunikasjon med kandidatane, vil dei ha dei samme pliktene overfor kandidatane som ALTE-medlemmene, slik det er nemnt under overskrifta Informasjon til kandidatane i Del 1. Takk til The Code of Fair Testing Practices in Education, utvikla av Washington D.C. Joint Committee of Testing Practices. 10