Narkotikastatistikk 1. halvår 2013

Like dokumenter
narkotika- og dopingstatistikk 2012

narkotikastatistikk 1. Halvår 2014

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2016

NARKOTIKASTATISTIKK 1. HALVÅR 2017

narkotikastatistikk 1. Halvår 2015

narkotika- og dopingstatistikk 2014

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2015

narkotika- og dopingstatistikk 2017

Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette korresponderer normalt med antall anmeldelsesnummer og antall rekvisisjoner.

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

narkotika- og dopingstatistikk 2011

NARKOTIKA- OG DOPINGSTATISTIKK 2018

narkotika- og dopingstatistikk 2010

Narkotikastatistikk 2007

NARKOTIKASTATISTIKK 1. HALVÅRET 2018

Narkotikastatistikk 2005

Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Minoritetsrådgivere ved utvalgte ungdomsskoler og videregående skoler (MR)

Narkotikaforbrytelser og doping. Narkotikabekjempelse. Sentrale rettskilder (utover lovteksten)

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

Aktive kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

TALLMATERIALE KRIPOS 2008

i grunnskoleopplæring

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

Etterlyste kjøretøy, unntatt MC/snøscooter/tilhenger

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2014

Fremtidsbilder for barnehagen - Demografiske utviklingstrekk

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016

Reaksjoner mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2015

KRIMINALOMSORGENS SENTRALE FORVALTNING Kommentarer til rusmiddel- og dopingstatistikk i fengslene 2004

Narkotika, kontroll og bruk

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

EUROPEISK NARKOTIKARAPPORT 2016: HOVEDPUNKTER EMCDDA setter søkelyset på de nye helserisikoene som følger med nye stoffer og nye bruksmønstre

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse

Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte

Det Europeiske overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) presenterer med dette et utvalg av Fakta og tall fra sin:

Rekordomsetning på 6,6 milliarder

RESSURSANALYSE 2015 UTGIFTER OG BEMANNING I POLITI- OG LENSMANNSETATEN

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Resultater og betraktninger om året 2010 i. Agder politidistrikt. Utarbeidet i januar Agder politidistrikt

RESULTATER OG BETRAKTNINGER OM ÅRET 2009 I AGDER POLITIDISTRIKT

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Trøndelag. Politiførstebetjent Ingri Hanssen Finstad ENHET/AVDELING

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2015

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene

Disclaimer / ansvarsfraskrivelse:

Søkertall videregående opplæring for skoleåret

SAK NR INFORMASJON TIL STYRET OM AVSLUTTET PROSJEKT FOR INNFØRING AV NØDNETT INNEN SYKEHUSET INNLANDET SITT ANSVARSOMRÅDE

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

ÅRSRAPPORT 2015 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER - PERSONSKADER - VOLD OG TRUSLER HMS-TALL 1/2016

for et tryggere samfunn

I. Innledende kommentar 2

Omdømmerapport Markedsinfo as 2010

Fremmedspråk i videregående opplæring

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

2Voksne i videregående opplæring

27.mars Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

ÅRSRAPPORT 2016 HMS-AVVIK OG UØNSKEDE HENDELSER PERSONSKADER VOLD OG TRUSLER SYKEFRAVÆR

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Forsøk med redusert arbeidstid for seniorer i fylkesmannsembetene

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Ruskartlegging Verdal 2009

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Prostatakreftforeningen. Medlemsutvikling 1.Kvartal 2018

Hver tredje barnevernsak vunnet siste halvår!

1.1 Grunnskoleopplæring for voksne

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Årsmelding Tollvesenet

Sensation Innerspace 2012

Innhold: Kort om konsekvenser av ny straffelov for driftsstatistikken 2. Vurdering av kriminalitetsutviklingen

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Deltakere i arbeidsrettede tiltak. Tiltak og fylke. En måned

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Politiets beredskap og krisehåndtering

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag

Om tabellene. April 2016

STATISTIKK FRA A TIL Å

Forelesning 9 mandag den 15. september

STATISTIKKVEDLEGG HEDMARK POLITIDISTRIKT

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Bruk av sentralstimulerende midler i Norge. Hva vet vi? Astrid Skretting og Tord Finne Vedøy Statens institutt for rusmiddelforskning

Transkript:

Narkotikastatistikk 1. halvår 213 Narkotikastatistikken gir informasjon som belyser utviklingen med hensyn til illegal innførsel, omsetning og bruk av narkotika, legemidler og dopingpreparater. Faktorer som etterspørsel og innførselspress, samt politiets og tolletatens prioriteringer og ressursbruk påvirker naturligvis beslagdataene. Store beslag kan være et resultat av noe lengre etterretnings- og etterforskingsinnsats, mens antall beslag må sees i sammenheng med innsatsen og prioriteringer i relasjon til brukermiljøene. For de stoffene som har masseutbredelse i Norge, samsvarer endringene for antall beslag som regel godt med endringene i rusmiddelbruken slik den blir rapportert fra samfunnsvitenskapelig forskning. Kripos er derfor av den oppfatning at store endringer i antall beslag for enkelte stoffer, gir uttrykk for en reell endring i tilførsel og misbruk. Datagrunnlag Rapporten er basert på beslag og opplysninger fra politidistriktene og inkluderer også alle beslag fra tollvesenet, fengslene og forsvaret. Datagrunnlaget er basert på verifiserte analyseresultater til bruk i ordinære straffesaker, samt opplysninger fra politidistriktene når narkotikasakene er avgjorte lokalt med forelegg (foreleggssaker). Definisjoner Følgende definisjoner benyttes: Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Dette samsvarer normalt med antall anmeldelser og antall rekvisisjoner. Saksantallet ved Kripos er uavhengig av den påtalemessige bruk av begreper som bruk, besittelse, omsetning og innførsel av narkotika. Det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som en sak ved Kripos. Beslag: I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted. Mengde: For doping- og legemidler oppgis mengden i antall medisinske doser (for eksempel tabletter eller hetteglass), mens det for ecstasy og LSD oppgis i antall rusdoser (vanligvis tabletter). For GHB/GBL oppgis mengden i liter, og for øvrige stofftyper i gram eller kilo.

Feilkilder Tallmaterialet inkluderer en lang rekke mindre stoffbeslag som blir avgjort med bøter i politidistriktene (foreleggssaker). Vilkårene for forelegg er vanligvis at stoffmengden er tilstrekkelig liten og at det foreligger en tilståelse. Ut fra rettspraksis og påtaledirektiver, kan slike saker avgjøres uten at beslagets innhold er verifisert med analyser. Ofte gis det relevante opplysninger om hva beslagene mest sannsynlig kan være, og disse dataene legges også til grunn for statistisk bruk. I tillegg avgjøres en rekke saker på annet grunnlag som ved tilståelsesdommer eller henleggelser. Totalt sett blir ca. 2/3 av narkotikabeslagene ikke verifisert med kjemiske analyser. Siden andelen med foreleggssaker er så vidt stor, representerer disse uverifiserte beslagene en feilkilde. Usikkerheten er størst for mindre beslag av løstliggende tabletter som ikke er identifisert. Da en rekke beslag ikke er ferdig analysert ved rapporteringstidspunktet, og restansene er høyere enn foregående år, vil endelige tall for noen av stoffgruppene sannsynligvis bli en del høyere. Dette dreier seg først og fremst om tablettbeslag (Benzodiazepiner, smertestillende tabletter, ecstasy) og beslag av dopingmidler. Tallmaterialet for 212 må derfor betraktes som veiledende og ikke som absolutte tall.

Saksutviklingen generelt Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Første halvår er det registrert 15 1 narkotikasaker 1. Det er en økning på 1 % sammenlignet med fjoråret, og aldri før er det registrert så mange saker første halvår. At antall saker øker kan bety økt innførselspress og tilgjengelighet, men er også et resultat av politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. Tabellen under viser saksutviklingen de siste 2 årene. 16 Saksutvikling 1. halvår Antall saker 14 12 1 8 6 4 2 1 Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Saksantallet er uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, omsetning og innførsel. Det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som en sak ved Kripos.

Beslagsutvikling for de enkelte stoffgruppene Utvikling i antall beslag 2 og beslaglagt mengde for de enkelte stoffgruppene følger i diagrammene under. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at tallene er midlertidige og at det er knyttet usikkerhet til tallene. Vel 6 % av narkotikasakene er mindre saker som blir avgjort med forelegg uten at stofftype er verifisert med analyse. For disse sakene ligger formentlig stofftype til grunn for statistikken. I dagens narkotikamarked med mange nye stoffer, er det imidlertid større feilkilder enn tidligere knyttet til disse opplysningene. En rekke narkotikasaker for 213 er ikke ferdig analysert. Foreløpig vekt og formentlig stofftype er imidlertid registrert for de fleste av disse beslagene, og dette ligger til grunn for statistikken. For enkelte stofftyper, som anabole androgene stoffer, er imidlertid usikkerheten i det midlertidige tallmateriale for stor til å kunne publiseres før flere resultater foreligger. Det forventes noen endringer i mengde og antall saker etter hvert som beslagene verifiseres med kjemisk analyse. Hovedtrendene forventes imidlertid ikke å bli vesentlig påvirket. 2 Beslag: I en sak kan det ofte være flere beslag. Det kan dreie seg om ulike stofftyper, eller at beslagene er gjort på forskjellige steder og på ulike tidspunkter. Delpakninger med en og samme stofftype regnes derimot som ett beslag dersom beslagene er gjort på samme tid og samme sted.

Heroin Antall beslag heroin 1. halvår 8 7 6 5 4 3 2 1 672 56 592 525 617 567 71 66 681 575 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Antall beslag 213 Beslaglagt mengde heroin 1. halvår 12 17,7 1 8 6 4 2 14,5 27,2 4,5 29,7 55,6 72,6 5,4 15,6 34,3 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 kg

6 Gjennomsnittlig styrkegrad i heroinbeslag % 5 4 3 2 1 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Cannabis Antall beslag cannabis 1. halvår 9 8 7 6 5837 5538 5399 6363 7158 734 7933 5 4 3 4717 4786 4592 2 1 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Antall beslag

Beslaglagt mengde cannabis 1. halvår 16 14 12 147 129 1239 142 1143 1 915 kg 8 6 748 494 61 4 2 234 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Marihuana og cannabisplanter har de siste årene utgjort en stadig større andel av totalt antall cannabisbeslag, slik tabellen under viser. 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Fordeling av cannabisbeslag 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Hasj Marihuana/ planter

Syntetiske cannabinoider Til tross for at de fleste syntetiske cannabinoidene nå omfattes av narkotikaforskriften, fortsetter antallet beslag å øke. Beslagene kommer både som renstoffer og «urteblandinger» med virkestoff. Antall beslag syntetiske cannabinoider 1. halvår 18 16 156 Antall beslag 14 12 1 8 6 67 113 4 2 1 21 211 212 213 Amfetamin/ metamfetamin Antall beslag amfetamin og metamfetamin 1. halvår 4 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 2 138 2 14 2 469 2 59 2 8 2598 3427 3469 33 3471 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Antall beslag

Beslaglagt mengde amfetamin og metamfetamin 1. halvår 35 3 25 2 15 1 177,1 8,1 154 286 263 219,5 146,8 113 142 246 5 24 25 26 27 28 29 21 211 kg % 212 213 6 5 4 3 2 1 Gjennomsnittlig styrkegrad i amfetamin og metamfetamin 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 Amfetamin Metamfetamin Som de foregående årene, er det gjort omtrent like mange beslag av amfetamin som metamfetamin. Mengdemessig er det imidlertid beslaglagt mest metamfetamin. Fordelingen i antall beslag og beslaglagt mengde vises i figurene under.

Fordeling i antall beslag av amfetamin og metamfetamin 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 1. halvår 213 Amfetamin Metamfetamin Fordeling beslaglagt mengde amfetamin og metamfetamin 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 1. halvår 213 Amfetamin Metamfetamin

Ecstasy 25 Antall beslag ecstasy 1. halvår 2 191 173 199 27 181 15 1 83 74 89 111 149 5 24 25 26 27 28 29 21 Antall beslag 211 212 213 5 45 Beslaglagt mengde ecstasy 1. halvår 43 4 35 3 25 2 15 34,3 12,9 18,2 27,3 1 5,9 2,2 3,1 4 3,1 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Antall tabletter * 1

Benzodiazepiner Antall beslag benzodiazepiner 1. halvår Antall beslag 3 2 5 2 1 5 1 2 14 1 845 2 329 2 1 1 996 1659 2448 2667 2827 2789 5 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 7 Beslaglagt mengde benzodiazepiner 1. halvår 77,7 84 6 5 4 3 36,8 418 238 524 424 562 2 129,5 161,8 1 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Antall tabletter * 1

Kokain Antall beslag kokain 1. halvår Antall beslag 6 5 4 3 2 239 347 357 451 478 398 472 429 423 523 1 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Beslaglagt mengde kokain 1. halvår 6 54,8 kg 5 4 3 2 1 23,5 5,2 15,2 41,2 39,4 44,8 32 27 12,9 24 % 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Gjennomsnittlig styrkegrad i kokainbeslag 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212

GHB og GBL 35 Antall beslag GHB/ GBL 1. halvår 3 289 25 218 247 Antall beslag 2 15 181 1 5 14 13 1 98 59 87 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 3 25 2 Beslaglagt mengde GHB/ GBL 1. halvår 23 271 15 14 1 72 12 13,5 5 43 8 2 3 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Liter

Hovedtrender Første halvår er det registrert 15 1 narkotikasaker 3. Det er en økning på 1 % sammenlignet med fjoråret, og aldri før er det registrert så mange saker første halvår. At antall saker øker kan bety økt innførselspress og tilgjengelighet, men er også et resultat av politiets og tollvesenets aktivitet og prioriteringer. De siste årene har det vært en stor økning i antall cannabisbeslag. Første halvår er cannabis beslaglagt i 53 % av alle narkotikasaker. Mens antall hasj-beslag har vært relativt stabilt de siste årene, har det, spesielt på grunn av betydelig innenlands produksjon, vært en stadig økning i antall beslag av marihuana og cannabisplanter. Mens forholdet mellom hasj og marihuana-/ plantebeslag var 9/1 tidlig på 2-tallet, er fordelingen hittil i år 66/34. Tilsvarende trend meldes fra Europa for øvrig 4. Antallet amfetamin/ metamfetaminbeslag har vært stabilt høyt siden 21. Første halvår er det beslaglagt hele 246 kg, vesentlig mer enn de foregående årene. Siden senhøsten 212 er det registrert flere saker med større beslag av flytende amfetaminolje beregnet på utfelling i Norge. Antallet kokainbeslag har aldri vært høyere første halvår. 523 beslag hittil i år er en økning på hele 24 % sammenlignet med fjoråret. Det er overraskende fordi det de siste par årene har vært stabilt og synkende antall kokainbeslag i Europa generelt 5. Det er imidlertid beslaglagt små mengder, de laveste siden 25. Antall heroinbeslag har gått ned med 16 % siden 212, til 575 beslag, men ligger innenfor de variasjonene vi har sett det siste 1-året. De beslaglagte mengdene er imidlertid større hittil i år enn tilsvarende perioder de to foregående årene, allikevel uten at det er rekordstore mengder. Som de foregående årene er det svært mange beslag av benzodiazepiner. Selv om det er beslaglagt mindre mengder enn i 212, er det fremdeles store mengder. Selv om ecstasy-beslagene fortsatt utgjør en liten del av det totale antallet beslag og de beslaglagte mengdene ikke er store, er det indikasjoner på at ecstasy-markedet tar seg opp igjen etter noen års sterk tilbakegang 6. Beslagsforekomsten 1. halvår 213 er 3 % høyere enn samme periode i fjor. 3 Sak: Journalført oppdrag mottatt ved Kripos. Saksantallet er uavhengig av den påtalemessige bruk av begrepene bruk, besittelse, omsetning og innførsel. Det betyr at ett og samme forhold kun er registrert som en sak ved Kripos. 4 http://www.unodc.org/wdr/en/cannabis.html 5 http://www.unodc.org/wdr/en/cocaine.html 6 Europeisk narkotikarapport; trender og utviklinger 213, EMCDDA, 213

GHB og GBL utgjør fortsatt en liten andel av de samlede narkotikabeslagene, men antall beslag øker stadig. Selv om de tradisjonelle stoffene dominerer i narkotikamarkedet, dukker det stadig opp beslag med nye syntetiske stoffer. Gjennom de siste tre årene har vi sett mange ulike varianter, selv om få av variantene er hyppig forekommende. Blant nye syntetiske stoffer dominerer syntetiske cannabinoider, med AM-221 som hyppigst forekommende. «Pentedron», et syntetisk katinon, er et annet stoff som forekommer i flere beslag. Den siste tiden har det vært beslag av ulike varianter NBOMe, i brukermiljøene også kalt N-bomb, et hallusinogen med svært kraftig virkning og svært lav rusdose. Alle de nevnte stoffene omfattes av den nye narkotikaforskriften som trådte i kraft i februar 213. Det er store variasjoner i styrkegraden i både amfetamin, metamfetamin, heroin og kokain, fra svært lavprosentige (< 1 %) til svært rene kvaliteter. Også i typiske gatebeslag er variasjonene store. Blandinger med andre narkotiske stoffer forekommer hyppig. Gjennomsnittlig styrkegrad har i flere år vært synkende for alle stoffene.

Antall registrerte narkotikasaker ved Kripos, fordelt på politidistrikter Politidistrikt 1. halvår 26 1. halvår 27 1. halvår 28 1.halvår 29 1.halvår 21 1.halvår 211 1.halvår 212 1.halvår 213 Oslo 2 526 2 322 2 29 2 3 2 957 2 874 3 173 3 35 Østfold 569 626 666 682 678 73 812 817 Follo 296 266 282 26 335 321 323 313 Romerike 755 634 578 727 1 21 1 26 1 19 1 518 Hedmark 228 238 263 329 286 35 369 296 Gudbrandsdal 82 6 35 63 57 91 6 75 Vestoppland 19 11 128 133 131 184 11 143 Nordre Buskerud 166 12 177 84 142 166 173 147 Asker og Bærum 496 364 33 155 318 288 383 347 Søndre Buskerud 411 249 465 287 482 491 445 555 Vestfold 544 543 54 562 578 585 637 664 Telemark 345 361 43 427 48 454 333 447 Agder 769 53 786 722 84 873 744 897 Rogaland 69 598 7 574 8 964 956 1 11 Haugaland og Sunnhordland 254 263 245 165 276 44 383 373 Hordaland 1 79 1 11 1 7 947 1 244 1 322 1 482 1 485 Sogn og Fjordane 71 58 97 96 8 181 86 112 Sunnmøre 186 234 23 159 24 191 229 266 Nordm. og Romsdal 131 127 187 146 216 28 95 26 Sør-Trøndelag 514 464 464 639 638 483 635 75 Nord-Trøndelag 11 92 19 125 177 198 176 228 Helgeland 16 83 93 16 15 17 162 23 Salten 186 16 113 141 142 137 187 254 Midtre Hålogaland 72 74 7 6 127 112 157 91 Troms 231 155 18 174 237 28 27 29 Vestfinnmark 71 78 64 73 65 54 9 67 Østfinnmark 21 25 18 55 31 64 44 79 Andre 22 7 2 2 1 4 14 17 Totalt i landet 1 95 9 873 1 588 9 941 12 584 13 376 13 628 15 1

Antall beslag fordelt på politidistrikter Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin Benzodiazepiner*) GHB/GBL Oslo 1 827 548 224 297 619 71 Østfold 459 23 23 21 152 6 Follo 21 74 14 1 41 9 Romerike 529 188 35 17 135 21 Hedmark 18 71 8 5 55 1 Gudbrandsdal 47 17 2 7 Vestoppland 87 42 4 2 2 Nordre Buskerud 95 43 4 4 19 1 Asker og Bærum 197 67 26 14 51 7 Søndre Buskerud 293 141 25 8 127 35 Vestfold 359 151 3 12 118 9 Telemark 242 175 17 11 98 9 Agder 56 35 13 6 222 4 Rogaland 589 271 27 13 219 44 Haugaland og Sunnhordland 183 131 2 8 14 3 Hordaland 744 49 3 115 376 6 Sogn og Fjordane 6 31 1 1 22 Sunnmøre 145 84 3 1 53 Nordmøre og Romsdal 11 56 2 8 34 3 Sør-Trøndelag 388 169 25 4 136 2 Nord-Trøndelag 114 52 2 2 31 Helgeland 11 38 1 37 Salten 141 58 6 2 52 Midtre Hålogaland 58 13 11 Troms 178 9 5 6 29 1 Vestfinnmark 29 24 1 Østfinnmark 5 17 3 9 1 Andre 12 3 1 2 Totalt ca 7 933 3 471 523 575 2 789 289 *) Tallene vil etter all sannsynlighet bli høyere når ukjente beslag blir verifisert med analyse.

Beslaglagte mengder fordelt på politidistrikter Politidistrikt Cannabis Amfetamin/ metamfetamin Kokain Heroin Benzodiazepiner*) GHB/GBL kilo kilo kilo kilo Tabletter liter Oslo 226, 27,2 6,635 25,91 52 31 21,4 Østfold 61,8 83,6 2,457 1,3 281 686 1,1 Follo 5,6 45,2 1,79,24 1 2 2,4 Romerike 34,5 3,7,221,143 34 22 8,6 Hedmark 335,5 2,3,94,3 6 995,2 Gudbrandsdal 1,8,3,5 34 919 Vestoppland 2,1,3,17 789 Nordre Buskerud,7,5,2,12 629 Asker og Bærum 9,4 21,2,142,18 1 16 2,6 Søndre Buskerud 13,1 2,8,95,645 3 675 16,5 Vestfold 25,2 4,9,58 5,4 6 921 3,2 Telemark 17,7 3,8,14,89 4 85 2,2 Agder 35,1 7,9,123,17 15 951 4,2 Rogaland 2,4 3,1,92,23 11 313 22,7 Haugaland og Sunnhordland 5,3 1,1,1,75 3 781,6 Hordaland 16,6 17,,6,686 44 67 16,8 Sogn og Fjordane 1,7,3,1,9 1 7 Sunnmøre 3,4 1,7,4 <,1 3 348 Nordmøre og Romsdal 1,9,4,3,5 2 887,6 Sør-Trøndelag 2,6 8,5,177,32 11 68,2 Nord-Trøndelag 5,2 2,8,6,1 3 143 Helgeland 13,6 1,9 <,1 1 988 Salten 13,1,7,8,8 2 977 Midtre Hålogaland 2, 2, 67 Troms 4,3 2,,22,13 1 755,1 Vestfinnmark,2,2 244 Østfinnmark 1,7,2,21 335,4 Andre 218,8, <,1 27 419 Totalt ca 1 142,5 246,1 12,9 34,296 561 775 13,5 *) Tallene vil etter all sannsynlighet bli høyere når ukjente beslag blir verifisert med analyse. **) I tillegg er det beslaglagt totalt 1,3 kg renstoff i Nord-Trøndelag ca. 1 kg, øvrige distrikter < ca. 1g.