Merking og godkjenningsordninger - Til hjelp og besvær - Vet du hva du selger og konkurrerer mot? - Erfaringer og synspunkter fra Weber Jan Olav Hjermann FoU Direktør Weber Oslo 24.04.2013
Temaer Kort om Weber Merkings- og godkjenningsordninger Erfaringer og synspunkter Oppsummering 2
Webers produktområder Leca blokker Leca lettklinker Leca Byggeplank Leca Pipe Filtralite Fasade / mørtel Weber gulvavretting Lim&fug produkter Spesialmørtel 3
Merkings- og godkjenningsordninger som berører Weber 4
Merkings- og godkjenningsordninger Det finnes 2 typer ordninger: 1. Lovpålagte ordninger regulert av lov/forskrift Eksempler: Sikkerhetsdatablad, KLIF/Produktregisteret, REACH, CLP, Byggevareforordning/CE-merking etc 2. Frivillige ordninger via kunde- og markedskrav Eksempler: SINTEF Teknisk Godkjenning, EOTA/ETAG/ETA, Kontrollrådet, BREEAM-NOR, EPD, BASS/ChemXchange, ECOproduct, EMICode etc Har dette noen verdi for kundene? Lov/forskrift: Weber diskuterer ikke om vi om vi skal følge lover og forskrifter. Det er en selvfølge, og vi etterlever dette så godt vi kan. Frivillige ordninger: Her vil det alltid ligge en markedsvurdering og evt kost/nyttevurdering til grunn for Webers valg. De fleste valg vi har tatt her er tatt på bakgrunn av ønsker fra kunder. Vi prøver å vurdere hvem og hvor mange kunder som ønsker/bruker ulike frivillige ordninger, samt totalbildet i markedet innenfor det aktuelle produktområdet. Verdifullt så lenge det ikke koster: Noen ganger opplever vi at dokumentasjon er viktig helt til kunden finner et billigere produkt. Da er dokumentasjonen plutselig mindre viktig. Omfanget og verdien av frivillig dokumentasjon vurderes fortløpende hos Weber. 5
Byggevareforordningen og CE-merking Byggevareforordningen Kommer 01.07.2013, stiller krav til CE-merking og ytelseserklæring. CE-merket angir samsvar med en standard. Det varierer i hvilken grad man kan si at et CEmerke er et kvalitetsstempel. Dette varierer fra produkt til produkt, og er regulert av den standarden som ligger til grunn for CE-merkingen. DIBK opplyser at CE-merket ikke er et kvalitetsstempel, og at bruk av CE-merkede varer i norske byggverk må vurderes opp mot TEK. CE-merker stiller ofte i praksis krav til kunnskaper hos den som skal lese og forstå dokumentasjonen. Vi opplever ulik praksis mellom landene for U-verdi beregning. Det er en utfordring overfor importvarer. Konklusjon: Pålagt CE-merking er ikke alene tilstrekkelig som produktdokumentasjon. 6
SINTEF Teknisk Godkjenning + Er et kvalitets- og trygghetsstempel i markedet. + Akseptert av mange kunder, som ikke alltid forstår tekniske dokumenter. + Ivaretar formelle krav til produktdokumentasjon for et produkt/løsning. + Angir forutsetninger for bruk og mye annet på et ganske forståelig språk. - Å skaffe en SINTEF TG er en kostbar og tidkrevende prosess. - Endringer av SINTEFs regelverk mens man lager en TG kan gjøre prosessen med å skaffe en SINTEF TG mer tidkrevende og kostbar enn man forutsatte ved oppstart av prosessen. - Mye bruk av TG gir SINTEF "monopol" på denne type dokumentasjon. - Dominerer i Norge fremfor ETA dokumentasjon, som er lite kjent i Norge. - En del ganger blir dokumentasjon fra SINTEF TG brukt i byggdetaljblader for generiske produkter. Slik sett bidrar produsenter til at andre produkter som ikke er testet hos SINTEF kan få en form for dokumentasjon gjennom Byggdetaljbladene. Eksempel: SINTEF 41.263 U-verdier for lettklinkerblokker med plastisolasjonskjerne. Er hovedsakelig basert på PURisolasjon, som bare Weber har. 7
Utfordringer for Weber med produktdokumentasjon Faremerking: Forskriftskrav til norsk faremerking på emballasje er kostbart og svært krevende, særlig for internasjonale produkter som selges i flere land. Weber konkurrerer på en del produktområder med konkurrenter som har emballasje uten norsk faremerking. Liten kontroll fra myndighetene gjør risikoen for å bli oppdaget liten. CE-merking: Pålagt CE-merking øker presset på emballasjen, da denne kun har begrenset plass og stadig mer lovpålagt informasjon skal stå på emballasjen. KLIF/Produktregisteret: Vi konkurrerer på en del områder med produkter som ikke er registrert i produktregisteret, selv der dette helt klart er et krav. Tilsyn: Vi opplever at Weber i større grad enn en del mindre produsenter får tilsyn fra myndigheter. Tilsyn er positivt, men det er viktig at dette i praksis medfører de samme krav til pålagt dokumentasjon hos store og små produsenter. Dette er ikke alltid tilfellet. BASS/ChemXchange: Kostbar ordning for Weber, kunder krever BASS fra Weber. Dette er ikke alltid et krav for importvarer av samme type. 8
BREEAM-NOR prosjekter og materialdokumentasjon Positivt: Weber er positive til at miljø kommer i fokus på den måten som BREEAM-NOR har i sin systematikk. Krav til dokumentasjon: BREEAM-NOR stiller spesifikke krav til ulike typer produktdokumentasjon. All dokumentasjon koster penger, og jo mer dokumentasjon man skaffer jo mer øker kostnadene for en materialleverandør som Weber. Vugge til port EPD: Når man vurderer EPD dokumentasjon til f.eks. BREEAM prosjekter regner man CO 2 og energi frem til fabrikkporten. Hvis denne ligger i "langtvekkistan" ser vi mange eksempler på at transport fra fabrikkport til Norge ikke tas med i beregningene. Norske kortreiste byggevarer har en fordel fremfor langreiste byggevarer, og dette må tas hensyn til også i de miljøvurderingene som gjøres! Gode miljøbygg krever dokumenterte produkter: Noen ganger har vi god grunn til å tro at Webers dokumentasjon brukes for konkurrerende produkter. Tillit til BREEAM-NOR er avhengig av at prosjektene følger BREEAM-NOR manualen og bruker produkter og dokumentasjon som hører sammen. 9
Eksempel: Leca Lettklinker EPD-data vs. generiske data Hvor god er Leca Lettklinker miljømessig? Leca Lettklinker pr februar 2013: Verifisert EPD fra EPD Norge Elendige generiske data for lettklinker i en av databasene Toppkarakter i ECOproduct mhp drivhuseffekt Generiske data, Februar 2013 Weber EPD, Februar 2013 Toppkarakter Bunnkarakter 10
Oppsummering fra Weber 1. Dokumentasjon: Weber jobber hardt for å overholde lov- og forskriftskrav. Frivillige dokumentasjonsordninger brukes etter vurdering. 2. Faremerking og KLIF/Produktregister: Her konkurrerer vi i en del tilfeller mot produkter som ikke oppfyller lov/forskrift. Vi tror at økt tilsyn vil gi mer lik konkurranse for materialleverandørene. HMS bør være såpass viktig at man følger gjeldende lover og forskrifter! Det å følge lov/forskrift bør ikke være en konkurranseparameter. 3. BASS/ChemXchange: En del kunder har ikke samme krav for importerte produkter som for norske Weber-produkter. Weber ønsker at NOBB/EcoOnline skal kunne brukes i likhet med BASS/ChemXchange. 4. CE-merking er ikke et kvalitetskrav, og er ikke alltid lett å forstå. Sier ikke noe om egnethet for bruk. Derfor vil mange ønske at CE-merking i en del tilfeller suppleres med annen dokumentasjon. 5. SINTEF TG: Står sterkt i Norge, og har både positive og negative sider. Vi ønsker lavere kostnader samt økt aksept for ETA dokumentasjon. 6. BREEAM-NOR: Dette er positivt, men krever at produkter og dokumentasjon hører sammen og at transport tas hensyn til. 7. Miljø/sikkerhet: God dokumentasjon er positivt for miljø og sikkerhet! 11