Solidaritet i praksis



Like dokumenter
Folk forandrer verden når de står sammen.

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

PRINSIPPROGRAM

Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

Prinsipprogram

Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Innst. 224 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

STRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

Handlingsprogram. for Vestfold Røde Kors med distriktsråd «Mot Felles Mål»

Uttransport av straffede de siste fire årene

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

Forslag til: Overordnede prioriteringer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 461 personer i juni Av disse var 198 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Uttransport av straffede de siste fire årene

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Fra Kongo til Melhus Nye muligheter i et nytt samfunn.

Representantforslag 18 S

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Verdal kommune Sakspapir

PRINSIPPER OG VERDIGRUNNLAG

Strategisk Plan

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Migrasjonsutvalgets innstilling

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiet uttransporterte 349 personer i juni Av disse var 128 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiet uttransporterte 375 personer i mars Av disse var 126 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Høringsdokument: Prinsipprogrammet

Politiet uttransporterte 306 personer i februar Av disse var 120 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiet uttransporterte 364 personer i mai Av disse var 135 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Handlingsplan

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Uttransport av straffede de siste fire årene

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 444 personer i august Av disse var 154 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 417 personer i november Av disse var 146 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 416 personer i oktober Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 412 personer i desember Av disse var 166 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

STRATEGIPLAN Stiftelsen Partners Norge

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 391 personer i juli Av disse var 131 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

SAMMEN FOR BARN I MALAWI

Strategi for FN-sambandet

FAKTAARK BARN PÅ FLUKT SMÅSKOLEN

Flyktningsituasjonen i Europa og Norge. Solveig Marie Igesund politisk rådgiver, flyktning og integrering

FIAN Norges Handlingsplan 2015

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 466 personer i september Av disse var 144 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 712 personer i desember Av disse var 215 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Innst. 398 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

Arbeidsplan for Juvente: Juvente i Arbeidsplanen ble vedtatt under Juventes landsmøte juli 2011.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiet uttransporterte 437 personer i oktober Av disse var 153 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiet uttransporterte 319 personer i juli Av disse var 96 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

VEDTEKTER - FORENING FOR MENNESKERETTIGHETER OG DEMOKRATI

Veileder. Ditt bidrag kan misbrukes

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 429 personer i januar Av disse var 137 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET

Politiet uttransporterte 322 personer i desember Av disse var 108 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Angrep på demokratiet

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Barn som kommer alene til Norge

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 429 personer i januar Av disse var 159 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Handlingsplan

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Strategi Amnesty International i Norge

LM-sak Retningslinjer for internasjonal solidaritet

PROTOKOLL. Nordland Røde Kors Distriktsstyre

Flyktning i dag - Osloborger i morgen

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Solidaritet i praksis

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

KrFs utviklingspolitikk

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Hvem er flyktningene som kommer til Norge? - Erfaringer fra kommisjonsreise til Tyrkia, høsten 2015

Transkript:

Solidaritet i praksis RESULTATRAPPORT 2014

Dette er Norsk Folkehjelp En uredd organisasjon med sterke meninger Resultatorientert og løsningsfokusert Tar standpunkt basert på kunnskap og erfaringer Utfordrer makt og urett i samarbeid med utsatte grupper Driver solidaritet i praksis ikke veldedighet Vår visjon Solidaritet i praksis er Norsk Folkehjelps visjon. Vår innsats er basert på samarbeid mellom like verdige partnere ikke veldedighet. Vår forankring Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humani tære solidaritets organisasjon. Vår oppgave Vi arbeider nasjonalt og internasjonalt for å bedre levekårene for utsatte grupper og bidra til et mer rettferdig samfunn. Vi støtter mennesker slik at de selv kan forsvare og fremme sine interesser. Vårt omfang Norsk Folkehjelp er engasjert i rundt 40 land, og er en av verdens fremste organisasjoner på humanitær nedrustning. I Norge arbeider vi med flyktning- og integreringsspørsmål, og våre sanitets- og rednings mannskaper gjør en viktig innsats i den frivillige nasjonale beredskapen. Forsidebildet: Skole for jenter i Harfo, Somalia støttet av Norsk Folkehjelps partner GECPD. Foto: Henrik Stabell

Innhold Forord av generalsekretæren 4 Gode støttespillere gir resultater 6 Politisk påvirkning 8 Norsk Folkehjelp i verden 9 Jubileumsåret 2014 10 Flyktning- og inkluderingsarbeid 14 Utviklingssamarbeid 18 Kriseåret 2014 22 Humanitær nødhjelp 24 Redningstjeneste og førstehjelp 26 Utgitt av Norsk Folkehjelp 2015 Humanitær nedrustning Redaktør: Torunn Aaslund 30 Demokrati Resultatrapporten og kampanje blir også utgitt på engelsk 34 Design og layout: Magnolia design as Arbeid mot korrupsjon 36 Produksjon: Merkur Grafisk as Inntekter og utgifter Opplag: 700 40 Regnskap Forsidefoto: Henrik Stabell 42 3

Forord av generalsekretæren: Store katastrofer små gutter Foto: Thomas Brun 2014 ble et krevende år. Verden fikk flere alvorlige humanitære kriser og flere flyktninger enn vi har hatt noen gang siden andre verdenskrig. Men en liten norsk sjuåring ga meg tro på en bedre framtid, tross alt. Midtøsten sto i brann. Den rundt 50 dager lange krigen i Gaza kostet over 2000 menneskeliv, hvorav de aller fleste sivile. Samtidig erklærte ISIL sitt kalifat i Irak (og Levanten). Vi så massiv rekruttering til jihadistgrupper i Midtøsten også fra byer i Europa. Jihadistangrep i Europa skapte nye spenninger mellom grupper her hjemme og økt behov for inkludering, toleranse og beredskap. På samme tid skapte krisen i Ukraina økte spenninger mellom Russland og Vesten. Like relevant som i 1939 Ulikheten mellom store grupper fattige og noen få med rikdom og velstand økte i mange land og skapte mer sosial spenning og uro. I en verden preget av humanitære katastrofer og store flyktningstrømmer grunnet politiske og menneskeskapte forhold, er dette et kraftig varsko om behov, ikke bare for tiltak og lederskap, men også for beredskap, frivillig innsats, folkelig deltagelse og humanitær 4

hjelp. Norsk Folkehjelp er like relevant i dag som da vi ble startet i 1939. Norsk Folkehjelp er et ektefødt barn av arbeiderbevegelsen og gikk inn i jubileumsåret 2014 med en stolt historie. Siden etableringen, med utgangspunkt i arbeidersanitet og internasjonal solidaritet 75 år tidligere, har Norsk Folkehjelp bidratt nasjonalt og internasjonalt med solidaritetsarbeid, nødhjelp, redningsaksjoner, inkluderings- og nedrustningsarbeid. Vi har også hatt evnen til å tenke nytt når det gjelder hvor det er behov for å bidra, hva slags innsats som trengs og når det offentlige, våre partnere eller andre bør overta. Styrket organisasjon Folkehjelpa ble sterkere i 2014. Vi går inn i landsmøteåret 2015 med flere medlemmer, flere lokale lag og mer aktivitet her hjemme. Vi har samtidig fått sterkere bånd til fagbevegelsen. Synlighet, tydelighet, profesjonalitet, handlekraft og å ta standpunkt når det trengs er viktige nøkkelord og ambisjoner i arbeidet både ute og hjemme. Og nå som før jobber vi på en rekke områder i forlengelsen av medlemmenes engasjement og interesser. Den frivillige redningstjenesten utgjør en viktig pilar for norsk beredskap. Å lete etter savnede ute i skog og mark, i vann, på fjellet og i byen, kan være en utfordrende oppgave. Slike oppgaver tar våre medlemmer i redningstjenesten på seg frivillig. Ofte er våre folk de første på åsteder: beredt til alle døgnets tider som en ekstra trygghet i lokalsamfunnet. I fjor deltok vi på 316 redningsaksjoner, en økning på hele 50 prosent fra 2013. Og sanitets-ungdom bidrar til å dyrke fram neste generasjons skredeksperter og redningsfolk. Integrering aktualisert Beredskap dreier seg også om å skape et mer tolerant samfunn med rom for mangfold og gjensidig respekt. Terrorangrepet 22/7-2011 viste oss med all tydelighet at kampen mot ekstremisme er viktigere enn noen gang. De siste angrepene på Europa har bekreftet behovet for aktiv innsats for inkludering og mot radikalisering og aktualisert arbeidet vårt med integrering både i arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Spydspiss for atomvåpenforbud Vi er en av verdens fremste organisasjoner på humanitær nedrustning. I fjor destruerte vi mer enn 23 000 klasevåpen, mer enn 5600 miner og mer enn 31 000 andre eksplosive etterlatenskaper etter krig. Vår innsats gjør at folk kan bevege seg friere, de kan dyrke jorda og barn kan leke på lekeplassen og komme seg trygt til og fra skolen. I tillegg til den faktiske rydde jobben har Folkehjelpa i alle år jobbet aktivt politisk for å forhindre bruk av uakseptable våpen som har store sivile konsekvenser og/eller ikke skiller mellom sivile og militære mål. Derfor arbeidet vi i sin tid sammen med andre organisasjoner for å forby landminer og klasevåpen. I dag er disse våpnene forbudt. Nå gjør vi det samme for å få til et forbud mot atomvåpen. Solidaritetsungdommen har løftet dette fram som sin viktigste sak, og er en spydspiss i denne kampen. Desperat behov for hjelp Krig og konflikt har ført til store lidelser for sivilbefolkningen i flere av landene vi arbeider i. Folkehjelpa måtte raskt starte nødhjelpsoperasjoner i Irak, Sør-Sudan og Gaza. I Sør-Sudan har vi delt ut matvarestøtte til 340 000 mennesker i desperat behov for hjelp i den pågående borgerkrigen. Nødhjelp preget også innsatsen vår i Irak og Syria. Langt og tett samarbeid med partnere i Kurdistan, Irak og Libanon har gitt oss og våre partnere adgang til deler av Syria og Irak som andre slet med å komme inn i. 60 000 mennesker har mottatt matvarestøtte fra oss i Syria. Når det gjelder krigen på Gaza ble vi en av de synlige aktørene internasjonalt for en slutt på krigføringen, slutt på blokaden og i kampen for å få ansvarliggjort Israel og få slutt på okkupasjonen. Parallelt med stor nødhjelpsinnsats internasjonalt fortsatte vi også innsatsen med demokratibygging i en rekke land. Å endre regimer hvor elitene styrer alene er ikke gjort over natta. Det krever steinhard jobbing og organisering. Mange har ofret mye gjennom historien i kampen for et bedre samfunn og en rettferdig fordeling av ressursene. De over 300 organisasjonene vi samarbeider med, vet at alene er vi svake, men hvis vi organiserer oss og står sammen blir vi sterke nok til få til de forandringene vi ønsker. Sjuåringen som ville dele Alt det vi gjorde i 2014 og alle resultatene vi oppnådde, ville ikke vært mulig uten våre samarbeidspartnere, fagbevegelsen, donorer, medlemmer og frivillige. Hvert eneste bidrag stort eller lite hjelper oss til å fortsette arbeidet for en bedre verden. Når sjuåringen Amund Elias Noteng fra Ler i Melhus, i stedet for bursdagsgaver til seg selv, ønsket seg penger til vårt arbeid i Gaza under krigen i 2014, får jeg tro på framtida. 5

Gode støttespillere gir resultater Samarbeidet med gamle og nye støttespillere i 2014 ga oss viktige inntekter til arbeidet vårt i inn- og utland og bidro til større gjennomslagskraft og tyngde i sakene vi kjemper for. Vi ser fram til fortsatt samarbeid med våre støttespillere også i årene som kommer. Viktige samarbeidspartnere Norsk Folkehjelps største og viktigste private samarbeids partner I Norge er Coop. Coops medlemmer og kunder støtter samarbeidet ved å donere pant på panteautomatene i Coops butikker. I 2014 var Norsk Folkehjelp igjen til stede på Coop-uka med Coop Øst der vi hadde stand for å informere kunder om samarbeidet. Kavlifondet er også en av våre viktige samarbeidspartnere. De støtter bønder i Sør-Sudan med overskuddet fra salg av mat i Norge. Støtten går ut på å gi bøndene ny og bedre kunnskap om matproduksjon. Gjennom vårt bedriftskonsept Ansett en minehund fikk vi blant annet to nye ansettelser fra Jernbanepersonalets bank og forsikring. Valpene heter Mina og Mino og skal følges i tre år. Flere faste givere Vi setter stor pris på våre Folkehjelpere, som vi kaller de faste giverne. Folkehjelperne er svært trofaste og de fleste er med oss i mange år. Takket være vellykkede vervekampanjer økte antallet Folkehjelpere med 19 prosent i 2014. Å være Folkehjelper handler om å støtte mennesker til selv å kunne forandre sin hverdag. Folkehjelpere forandrer verden! Kriseinnsamlinger Ved starten av 2014 var det fortsatt fokus på å hjelpe flyktningene i Syria. Det ble samlet inn penger som ble brukt til nødhjelpspakker for å hjelpe mennesker på flukt i en tøff vinter. Våren 2014 ble store deler av Sentral- Europa rammet av en voldsom flom. Norsk Folkehjelp samlet inn penger til de som var berørt av flommen i Bosnia-Hercegovina. Vår oppgave var å sørge for at de mineinfiserte områdene var trygge. Juli 2014 brøt det på nytt ut krig i Gaza. Sivilbefolkningen ble utsatt for kraftig bombardement fra israelsk side. Norsk Folkehjelp og fagbevegel sen samlet inn penger for å hjelpe sivilbefolkningen. Min aksjon Vårt elektroniske innsamlingsverktøy http://minaksjon.folkehjelp.no ble lansert i 2013. Her kan enkelt personer, bedrifter og fagforenin ger velge å starte sine egne innsamlinger til utvalgte formål. Konseptet baserer seg på spredning via e-post og sosiale medier til kontaktnettverket til de som starter aksjonene. Det ble samlet inn nesten 1,8 millioner kroner i 2014 med hovedvekt på Syria og Gaza. Foto: Norsk Folkehjelp Foto: Mahmoud Hamada 1. mai 2014 Folk forandrer verden er Norsk Folkehjelp og hele arbeiderbevegelsens årlige innsamlingsaksjon som gjennomføres i anledning 1. mai. Temaet for 2014 var støtte til ytringsog organisasjonsfrihet og retten til å delta i politisk arbeid. Aksjonen satte søkelyset på Colombia, Myanmar, Sør-Afrika og Palestina. Det ble samlet inn i overkant av 700 000 kroner gjennom bevilgninger og bøsser. 6

Samarbeid med fagbevegelsen Foto: Eivor Eriksen På markeringen av Norsk Folkehjelps 75-årsjubileum undertegnet Norsk Folkehjelp kontrakt med Norsk Sjømannsforbund om støtte til nasjonal redningstjeneste. Generalsekretær Liv Tørres, leder av Norsk Folkehjelp Sanitet Live Kummen og forbundsleder Johnny Hansen. Også i 2014 hadde vi et godt og nært samarbeid med fagbevegel sen både politisk og økonomisk. Midlene som Norsk Folkehjelp mottar fra fagbevegelsen går i stor grad til å finansiere egenandelene som Norsk Folkehjelp dekker under rammeavtalen med Norad. Markedsaktiviteter 2014: Fagforbundet forlenget samarbeidsavtalen med Norsk Folkehjelp med 19,4 millioner kroner for perioden 2014 2017. Midlene går til Palestina, Libanon og Laos. I tillegg står politisk påvirkning til støtte for palestinerne og engasjement overfor forbundets tillitsvalgte og medlemmer sentralt i samarbeidet. Det ble gjennomført to ambassadørreiser, en til Libanon og en til Palestina. Norsk Transportarbeiderforbund forlenget samarbeids avtalen med fire nye år. Til sammen 750 000 kroner skal gå til kvinner i Sør- Sudan og minehundesenteret i Bosnia-Hercegovina. NTL vedtok på sitt landsmøte å inngå en samarbeidsavtale over de neste fire årene med 600 000 kroner. Støtten går til Norsk Folkehjelps arbeid for å bekjempe vold mot kvinner i Rwanda og skal på lengre sikt skape engasjement internt i forbundet gjennom et ambassadørkorps. Fellesorganisasjonen (FO) inngikk en ettårig pilotavtale om støtte til kvinners rettigheter i Sør-Sudan på 200 000 kroner. Sentralt i samarbeidet er opprettelsen av et ambassadørkorps bestående av FO-ere fra Akershus og Hedmark. Ny avtale med Norsk Sjømannsforbund ble inngått med støtte til nasjonal redningstjeneste. Forbundet støtter arbeidet med 25 kroner i året pr. medlem fram til 2017. Det vil gi ca. en million kroner til vårt sanitets- og redningsarbeid. Forbundet for Ledelse og Teknikk inngikk samarbeidsavtale på minerydding og yrkesskolen i Sør-Sudan. Industri Energi hadde landsmøte og vedtok å fortsette samarbeidet med Norsk Folkehjelp og Sør-Sudan med særlig fokus på oljearbeidere. I arbeidet mot radikalisering og ekstremisme i Norge ble det i 2014 inngått et politisk samarbeid med Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Fagbevegelsen var sterkt representert på Norsk Folkehjelps 75-årsmarkering og ga gaver til redningstjenesten. Handel og Kontors forbundsledelse var på besøk på Norsk Folkehjelps minehundesenter i Sarajevo. Vi deltok på stands og holdt appeller over hele landet, ofte med deltakelse fra medlemmer av Norsk Folkehjelps lokale lag. 7

Politisk påvirkning Foto: Norsk Folkehjelp Politisk rådgiver Ingeborg Moa og enhetsleder redningstjeneste og førstehjelp Jon Halvorsen i stortingshøring om redningstjenesten. Norsk Folkehjelp driver praktisk solidaritetsarbeid verden over. Vi tar standpunkt basert på erfaringer vi gjør oss i vårt daglige arbeid. Å ta felterfaringer inn i det politiske påvirkningsarbeidet er en bevisst strategi, og gjør at Norsk Folkehjelp bidrar inn i betydningsfulle politiske endringer verden over. Styrket frivillighet I behandlingen av Statsbudsjett for 2015 fikk vi gjennomslag i Justiskomiteen for følgende fellesmerknad: Komiteen ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 foreta en vurdering av behovet for en styrking av rammevilkårene for frivillige organi sasjoner i redningstjenesten. Denne håper vi å kunne høste fruktene av ved framlegging av Statsbudsjett 2016, ved at regjeringen i alle fall delvis imøtekommer kravet vårt om at tilskuddet over statsbudsjettet til frivillige redningsressurser må økes fra 19,6 til 65 millioner kroner. Fortsatt støtte Regjeringen ville kutte støtten på tre millioner kroner til au pair-senteret som Norsk Folkehjelp driver I samarbeid med Fagforbundet. Sammen klarte vi å få gjennomslag for fortsatt støtte til senteret. Uavhengig etikkråd Våren 2014, ved behandlingen av stortingsmelding om Statens pensjonsfond utland (SPU) (2013-14) fikk vi stortingsflertallet med på å ikke godta regjeringens forslag om at etikkrådet skulle innlemmes i Norges Bank. Dette er grunnen til at vi i dag fortsatt har et uavhengig etikkråd. Farlige forbindelser Siden 2012 har Norsk Folkehjelp i samarbeid med Fagforbundet vært i dialog med UD om nødvendig heten av å utstede en anbefaling fra myndighetene som fraråder norsk næringsliv økonomisk samkvem med aktører som støtter opp om menneskeretts- og folke retts brudd knyttet til okkupasjonen. I løpet av 2014 kom 17 europeiske land med slike næringslivsanbefalinger. I 2014 ba Norsk Folke hjelp og Fagforbundet om et møte med UD for å diskutere saken. Dette ble ikke innvilget, og UD har ennå ikke kommet med noen næringslivsanbefaling. Vi har også hatt møter med andre politiske partier. Arbeider partiet har bidratt til å sette saken på dagsorden ved å kommunisere behovet for en næringslivsanbefaling både i media og i Stortinget. Dette lobbyarbeidet førte til en rekke medieoppslag, blant annet i Dagbladet, Dagens Næringsliv, Dagsrevyen, Morgenbladet og VG. Regjeringen snudde Sammen med andre organisasjoner fikk vi høsten 2014 regjeringen til å snu i spørsmålet om konsentrasjon av norsk bistand. I Revidert nasjonalbudsjett 2015 står nå følgende: «Regjeringen legger opp til at konsentrasjonen ikke skal legge begrensninger på hvor Norge kan bidra med humanitære midler». Ved behandlingen av 2015- budsjettet ga utenriks- og forsvarskomiteen sin støtte til regjeringens forslag om en forsiktig geografisk kon sentrasjon av norsk bistand, jf. Innst. 7 S (2014-2015). Samtidig ba Stortinget om en utdypning av forutsetningene for forslaget. Det ble videre oppnådd enighet om at konsentrasjonen verken skal omfatte norske, frivillige organisasjoner eller humanitær støtte. Humanitær nedrustning Se side 28 for resultatene av Norsk Folkehjelps arbeid med politikkutvikling på feltet humanitær nedrustning. 8

Norsk Folkehjelp i verden Redningstjeneste/ Asyl og integrering Demokratibygging og utvikling Miner og våpen Utvikling/Miner Norge Bolivia Cuba Ecuador El Salvador Etiopia Guatemala Honduras Nicaragua Palestina Rwanda Sør-Afrika Tanzania Albania Angola Bosnia-Herzegovina DR Kongo Jordan Kongo-Brazzaville Kosovo Laos Libya Mauretania Moldova Montenegro Peru Serbia Tadsjikistan Thailand Vest-Sahara Colombia Irak Kambodsja Libanon Myanmar Somalia Syria Sør-Sudan Vietnam Zimbabwe 9

Jubileumsåret 2014 Alle foto: Eivor Eriksen På rød løper for anledningen. Fra venstre styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen, H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit, H.K.H. Kronprins Haakon og generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres. Generalsekretær i Comandos de Salvamento, Roberto Cruz, gratulerte Norsk Folkehjelp med dagen og takket for et langt og godt samarbeid. 1. sekretær i LO og styremedlem i Norsk Folkehjelp, Peggy Hessen Følsvik, er stolt av slektskapet mellom fagbevegelsen og Norsk Folkehjelp. JUBILEUMSFEIRING Fredag 5. desember markerte Norsk Folkehjelp 75-årsjubileet. Kongelige gjester, venner og samarbeidspartnere deltok, sammen med tillitsvalgte og ansatte på Oslo Kongressenter. H.K.H. Kronprins Haakon og H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit deltok fra kongehuset. H.K.H Kronprins Haakon var høy beskytter av Norsk Folkehjelp under tv-aksjonen i 2011 og kjenner organisasjonens arbeid godt. På spørsmål om hva kronprinsen syntes om feiringen, svarte han: Veldig bra. Folkehjelpen gjør en helt fantastisk innsats på veldig mange forskjellige områder, alt fra redningstjeneste til minerydding og annen type internasjonalt arbeid. Så det har vært veldig fint å være med å markere de første 75 årene, og så tror jo vi at det blir veldig mange flere år, for det er jo stort behov der ute, som det ble nevnt her inne. Men veldig fint å kunne være med på jubileet. Peggy Hessen Følsvik holdt tale på vegne av fagbevegelsen og hun sa at på samme måte som Norsk Folkehjelp er stolte av sitt opphav i fagbevegelsen, er de minst like stolte av slektskapet til en organisasjon som Norsk Folkehjelp. Norsk Folkehjelps mangeårige partner i El Salvador, Comandos de Salvamento, var de eneste offisielle gjestene som representerte våre partnere ute. Deres generalsekretær Roberto Cruz takket i sin tale for 30 års solidaritets sam arbeid med Norsk Folkehjelp. 10

JUBILEUMSBOK I anledning jubileet ble Norsk Folkehjelps 75-årige historie samlet mellom to permer. Norsk Folkehjelp er 75 år i 2014. Like lenge har organisasjonen vært engasjert i internasjonalt arbeid fra nødhjelpen til kjempende finner i den ubarmhjertige Vinterkrigen og til dagens mangfoldige virksomhet i 36 land spredd over fem kontinenter i alt fra dypt reaksjonære og korrupte regimer til stater på vei mot større sosial og økonomisk rettferdighet for folk flest, anført av progressive lederskap. Folkehjelpen besitter en unik kunnskapskapital om verden omkring oss. Selvsagt i kraft av sin akademiske spisskompetanse opparbeidet gjennom alle disse årene, men enda mer fordi det dreier seg om en feltorganisasjon. Den har lært sine samarbeidsland å kjenne «the hard way», ved å være til stede, være der det skjer oftere på den såkalte grasrota enn i hovedstadens departementskontorer. Fra boken Boka fikk tittelen «Folk forandrer verden» og ble lansert i november 2014 med bokbad på Eldorado kino. Blant de celebre gjestene var utenriksminister Børge Brende. Jeg er imponert over arbeidet og stå-på-viljen til Norsk Folkehjelp. Hele organisasjonen gjør et viktig arbeid, hvor frivillighet kombineres med aktivitet i felt og politisk engasjement, sa utenriksministeren. Han bekreftet også at regjeringen vil fortsette samarbeidet med Norsk Folkehjelp om å fremme organisa sjonsfrihet og demokrati i utviklingsland. Terje Olsson fra LO uttrykte stolthet av båndet mellom Norsk Folkehjelp og fagbevegelsen. Når jeg ser nyhetene på TV om all jævelskapen i verden, blir jeg stolt av å tenke på at vi er der og hjelper til, sa Olsson. Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Her hjemme forbinder vi organisasjonen med redningsaksjoner, med beredskap i påskefjellet, med førstehjelpstjeneste under store arrangementer, med leteaksjoner etter savnede personer, med drift av verdige asylmottak og med antirasistisk arbeid. Men den største innsatsen gjør organisasjonen i andre land. Norsk Folkehjelp er engasjert i 38 land med bistandsarbeid og demokratibygging i samarbeid med lokale krefter, og er en av verdens største humanitære organisasjoner innen kartlegging og destruksjon av miner og klasevåpen. Norsk Folkehjelp er en utpreget medlemsorganisasjon med til sammen mer enn 12 000 medlemmer fordelt på omkring 100 lokallag i alle deler av Norge. Med deres innsats er Folkehjelpen en stor bidragsyter til det uegennyttige arbeidet som utføres i frivillighets-norge. Thor Viksveen forteller i Folk forandrer verden. Norsk Folkehjelp 75 år den spektakulære historien, fra en sped begynnelse under opptakten til andre verdenskrig, med Arbeidersaniteten og Spaniahjelpen som forløpere, og frem til dagens virksomhet på fem kontinenter Jubileumsboka er skrevet av journalist Thor Viksveen, som under boklanseringen ble intervjuet av Arne Strand. Forfatteren bekreftet at det å skrive ned historien til en omfattende organisasjon som Norsk Folkehjelp har vært en stor jobb, men understreket at arbeidet har vært morsomt. Det har vært en glede å samarbeide med de ansatte i organisasjonen. Dedikasjonen deres til arbeidet har imponert meg, sa Viksveen. Folk Forandrer verden thor viksveen thor viksveen Folk Forandrer verden Norsk Folkehjelp 75 år pax.no thor viksveen er journal med bred erfaring fra norsk presse. Han har bakgrunn som politisk medarbeider i NRK og som leder av samfunns avdelinge i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen Viksveen har vært sjefredaktør i Rogalands Avis og Økonomisk Rapport, og var i perioden 1994 2004 sjefredaktør og administrerende direktør i Norsk Telegrambyrå. I 2010 utga han Den lange veien. Oslo Arbeiderparti 1910 2010, i 2011 kom Jens Stoltenberg. Et portrett, og i 2014 kom De som styrte Norge. Oslo Arbeidersamfunn 150 år. Forfatter Thor Viksveen ble i forbindelse med lanseringen av jubileumsboka intervjuet om Norsk Folkehjelps mangfoldige historie av journalist Arne Strand. Alle foto: Eivor Eriksen Utenriksminister Børge Brende deltok på lansering av jubileumsboka til Norsk Folkehjelp. Forfatter Thor Viksveen signerer et eksemplar av jubileumsboka til styreleder i Norsk Folkehjelp, Finn Erik Thoresen. 11

12

13 Foto: Ivar Christiansen

FLYKTNING- OG INKLUDERINGSARBEID Asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter i Norge scorer lavest på levekårsindekser, møter diskriminering på en rekke områder i samfunnet og mangler flere av rettighetene de skulle ha krav på. Dette plasserer dem i kjernen for Norsk Folkehjelps ansvar og engasjement Alle foto: Eivor Eriksen Arbeidet for en human flyktningpolitikk Som eneste større humanitære aktør innenfor drift av asylmottak har Norsk Folkehjelp gjennom 25 år opparbeidet seg en unik kompetanse i arbeidet med mennesker på flukt. I tillegg til å drive asylmottak tar vi hånd om kvoteflyktninger ved ankomst til Norge, og sørger for at enslige mindreårige asylsøkere får tildelt representant eller verge. Norsk Folkehjelp driver også rådgivingssenter for au pairer og vertsfamilier, og holder kurs og driver holdningsskapende arbeid for inkludering i arbeidslivet og samfunnet forøvrig. Vi er en organisasjon som tar standpunkt og jobber politisk for å bedre forholdene for asylsøkere, flyktninger og etniske minoriteter. Asylmottak I 2014 drev Norsk Folkehjelp ni asylmottak. Som driftsoperatør er vi opptatt av at våre beboere skal ha et trygt og verdig opphold, uansett status i saken. Vi jobber for at beboerne i størst mulig grad skal ha en aktiv hverdag mens de bor i mottak. I løpet av 2014 har det blitt gjennomført en grundig gjennomgang av mottaksdriften med søkelys på bedret kvalitet innenfor gjeldende økonomiske rammer. Dette arbeidet vil bli videreført i 2015. Mottakstjenesten I løpet av 2014 assisterte vi kvoteflyktninger og familiegjenforeningsflyktninger på Oslo Lufthavn Garder - moen. Kvoteflyktninger som ankommer Gardermoen og som skal reise videre med fly innenlands blir møtt av Norsk Folkehjelps flyktningassistenter som sørger for at alt går bra i mellomlandingen. Den største andelen av flyktninger som Mottakstjenesten tok imot i 2014 kom fra Syria, men det var også flere fra Eritrea, Somalia og DR Kongo. Vergesekretariat På vegne av Fylkesmannen har Norsk Folkehjelp videreført sitt arbeid med opplæring av verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere i tillegg til å administrere tildelingen av oppdrag. En vaktordning sørger for at det til enhver er kompetente voksne til å ivareta barnas rettigheter hos Politiets utlendingsenhet og hos Utlendingsdirektoratet. Arbeidet mot radikalisering Arbeidet mot radikalisering innebærer arbeid mot både høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme. Arbeidet ble startet i andre halvdel av 2014, hvor det ble gjort en kartlegging av mulige donormidler og en vurdering av hva Norsk Folkehjelps rolle skal være. Når det gjelder høyreekstrem- isme vil arbeidet dreie seg om å sørge for at temaet forblir på den politiske agendaen og at dette prioriteres like høyt som arbeidet mot islamistisk ekstremisme. Det ble i 2014 planlagt en konferanse om høyreekstremisme i Norge og Norden, som ble gjennomført i april 2015 i samarbeid med Antirasistisk senter og Stiftelsen Internasjonalt Hus. Arbeidet mot islamistisk ekstremisme fokuserer i hovedsak på å skape åpne og inkluderende storsamfunn for å motvirke utenforskap blant ungdom med minoritetsbakgrunn. Det ble i løpet av høsten 2014 søkt om og innvilget penger fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) til dialogmøter i Østfold blant ungdom med minoritetsbakgrunn. Dette skal gjennomføres i løpet av våren 2015. I tillegg ble det etablert samarbeid med forebyggingsenheten ved Stovner politistasjon og satt i gang søknadsprosesser som vil finansiere oppstart av et samarbeidsforum for ungdom i Groruddalen. Au Pair Center I samarbeid med Fagforbundet driver Norsk Folkehjelp Au Pair Center/On Equal Terms en informasjons- og rådgivningstjeneste for au pairer og vertsfamilier. For å sikre best mulig ivaretagelse av au pairene er det viktig at både au pairene og vertsfamiliene 14

sende brev om dette til vertsfamiliene, da mange ikke turte å ta opp dette selv. Av flere årsaker, hvorav den viktigste var at vi ikke har oversikt over vertsfamiliene i Norge, utformet Au Pair Center et brev på Facebook som au pairene kunne skrive ut og gi til sine vertsfamilier. Senteret har fått positive tilbakemeldinger fra flere au pairer på brevet til vertsforeldrene. Foto: Werner Anderson I 2014 mottok Au Pair Center 800 henvendelser. Av disse var 63 prosent fra au pairer og 30 prosent fra vertsfamilier. har et sted å henvende seg før, under og etter en konflikt. Hovedmålene for senteret er at au pairer får ivaretatt sine rettigheter på en god måte og at au pair-ordningen brukes til det den er ment som, nemlig kulturutveksling. Senteret tilbyr kurs som styrker kulturutvekslingsdelen av ordningen, og driver også en kafé. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom Bislet og Fagforbundets ungdom arbeider frivillig på kafeen. Au Pair Center registrerer at au pairer jevnt over jobber for mye og at vertsfamiliene ikke innberetter skatt for au pairen slik de er forpliktet til. Å nå ut med informasjon har vært utfordrende, derfor har vi utarbeidet en håndbok for vertsfamilier og au pairer. Hensikten er at flere au pairer og vertsfamilier skal vite hva som forventes av dem og hvilke rettigheter og plikter de har. Det vil forebygge konflikter og gjøre samarbeidet enklere. Da nye lommepengesatser ble innført fra 1. oktober 2014 fikk senteret en rekke henvendelser fra au pairer om at vi eller UDI måtte I 2014 mottok Au Pair Center 800 henvendelser. Hvem tok kontakt? 63,41 prosent au pairer, 29,97 prosent vertsfamilier og 6,62 prosent andre. Antallet henvendelser er en markant økning fra 2013. Dette har sammenheng med at senteret er blitt bedre kjent i miljøet. I tillegg til rådgivning og veiledning, gis det juridisk bistand ved behov for konfliktløsning. De fleste sakene løses av jurist/ansatte ved senteret. Det er imidlertid saker hvor situasjonen er akutt eller hvor det er så tilspisset mellom partene at det er behov for advokatbistand. De fleste henvendelsene til au pair-senteret gjelder: Generelt om au pair-ordningen Utlendingsrett, opphold og visum Prosedyre ved bytte av vertsfamilie Ferie og feriepenger Arbeidsrett og oppsigelse Skatt 15

Foto: Werner Anderson Papirløse i mine sko Utstillingen I mine sko ble produsert i samarbeid med fotograf Ole Brodersen. Her forteller to enkeltindivider og en familie som lever som papirløse om sin hverdag i Norge. Utstillingen åpnet på Teknisk Museum høsten 2014, og i den forbindelse ble det arrangert debatt med flere politiske partier i panelet. Det ble også lest fra Simon Strangers bok De som ikke finnes. Samarbeidet med Norsk Teknisk Museum var godt og arrangementet trakk mange besøkende. I forbindelse med at utstillingen står på Teknisk museum er det planlagt å gjennomføre et undervisningsopplegg for ungdoms skoleelever i samarbeid med forfatter Simon Stranger i løpet av våren 2015. Utstillingen skal reise videre til Bergen våren 2015, og Trondheim høsten 2015. Prosjektet har bidratt til å bringe informasjon om papirløses situasjon ut til offentligheten, og synliggjøre behovet for regularisering og arbeidstillatelse for denne gruppen. Flyktningmottak I løpet av 2014 forhandlet Norsk Folkehjelp fram to nye driftsavtaler for asylmottak og fikk fornyet drift på et eksisterende mottak. Vi ble blant annet tildelt driftsavtale på Norges største mottak som er et avlastningstransitt med inntil 800 plasser på Haslemoen i Våler i Hedmark. Dette viser at Norsk Folkehjelp fremdeles kan være konkurransedyktig på et marked som er underlagt et offentlig anbudssystem og i stor grad preges av kommersielle aktører. Det ble holdt 11 menneskebibliotek. Det ble holdt 11 holdnings- skapende kurs. Gi rasisme rødt kort hadde 35 skolebesøk. Vi fikk 15 nye rasismefrie soner. Antall beboere i våre mottak: i snitt rundt 1600 (kapasitet på 1800 plasser) representanter for mindreårige. Antall nye rasismefrie soner i 2014: 15 deriblant store soner som Fredrikstad kommune med over 70 enheter. Antall som følger f Fordommer Fordummer Rundt 1000 på Facebook: mindreårige fikk en representant. Vi har 85 aktive representanter i vaktordningen. Vi kurset 80 Over 27 000 representanter for mindreårige. 16

Foto: Marte Høiby KREVDE LØSNING FOR SULTNE ASYLSØKERE «Beboere på Jølster mottak legger seg sultne. Med under 2000 kroner måneden til daglige utgifter, strekker ikke pengene til,» rapporterte mottaks lederen ved Jølster mottak til pressen i 2014. Norsk Folkehjelp krevde at den økonomiske ytelsen måtte økes. Firda og NRK Sogn og Fjordane hadde flere saker og oppslag om beboere på Jølster mottak, som drives av Norsk Folkehjelp. En lege tilknyttet beboerne sendte legeerklæring til UDI om at to av beboerne var feil- og underernærte og burde få økt støtte til mat. Også seniorforsker ved Norsk Institutt for forbruksforskning, Elling Borgeraas, uttalte til NRK at «i underkant av 2000 kroner er for lite». Mottakstjenesten assisterte 1113 kvoteflyktninger og 539 familiegjenforeningsflyktninger Oppslagene skapte engasjement. Mens noen møtte opp på mottaket med mat og støtte til beboerne, fylte andre kommentarfeltene på internett med hatmeldinger og utsagn av typen: «Dra hjem hvis dere har det så ille.» Asylsøkerne mister en betydelig støtte i det de får endelig avslag på asylsøknaden. Dette setter den enkelte beboer i en økonomisk vanskelig situasjon der 1960 kroner skal holde til både mat, klær, transport, lege og medisiner. Det skaper også forskjeller internt på mottakene. Beboerne med endelig avslag isolerer seg ofte på mottaket fordi de ikke har økonomisk mulighet til å komme seg ut. Mottakslederne på Norsk Folkehjelps mottak rundt om i landet rapporterer at denne gruppen ser ut til å være spesielt sårbare i forhold til psykiske lidelser. Å tenke at satsene må holdes lave for å presse beboerne ut av landet, og å si «de kan jo bare dra», er en forenkling av virkeligheten. Asylsøkere som har fått avslag er en sammensatt gruppe. Noen forteller om grov for - følg else og frykter nye overgrep ved retur. Noen frykter skammen det medfører å være offer for overgrep, dette gjelder særlig kvinner som er blitt utsatt for voldtekt. Andre frykter at de eller deres familie kan bli et tilfeldig offer for bombeangrep og vilkårlig rammet av krigshandlinger på grunn av den generelle sikkerhetssituasjonen i hjemlandet. At disse menneskene har fått avslag på asylsøknaden fordi norske myndigheter ikke anser det å være risiko for ny forfølgelse, endrer ikke på den alvorlige erfaringsbakgrunn mange har. Det er også på det rene at blant de såkalt papirløse, befinner det seg en del personer som har fått avslag selv om de anses som beskyttelsestrengende av FNs flyktningorganisasjon (UNCHR). Uansett årsaken til at mennesker på flukt ikke kan returnere til hjemlandet, bør de behandles med verdighet. Norsk Folkehjelp mener asylsøkere må sikres samme levekår som sosial stønads mottakere, og at det gis likt beløp til alle beboere, uansett status i asylsaken. 17

UTVIKLING Norsk Folkehjelp oppfordrer til bred mobilisering for en rettferdig fordeling av makt og ressurser og mener at Norge må føre en utviklingspolitikk som fremmer en rettferdig fordeling. Alle foto: Liv Tørres Foto: Henrik Stabell Demokratisering og rettferdig fordeling av makt og ressurser Mobilisering for rettferdig fordeling og demokrati må komme fra folket. Gjennom organisering av folk utenfor elitene, felles forhandlinger, åpenhet og tilgang på uavhengig informasjon kan vi finne løsninger på hvordan makt og ressurser skal fordeles. Bare slik kan vi bekjempe de store forskjellene vi ser vokse fram verden over. Folk kan påvirke Når folk organiserer seg kan de påvirke politikken. Vi ser dette i mange land; i Mosambik og Kambodsja har bønder organisert forhandlinger med bedrifter og myndigheter for å håndheve sin rett til land. I Irak er en ny lov foreslått i det kurdiske parlamentet etter at folk har mobilisert og drevet lobbyvirksomhet for å sette til side oljeinntekter til fordel for framtidige generasjoner. I Zimbabwe har gruvearbeidere og organisasjoner som representerer eiere av små virk somheter i den uformelle økonomien laget allianser og organisert kampanjer. Endelig er regjeringen gradvis i ferd med å erkjenne deres krav og avkriminalisere aktiviteter. I Bolivia har kvinner mobilisert og oppnådd at flere kvinner engasjerer seg i politikken. Kollektive aksjoner Norsk Folkehjelp støtter folk som organiserer seg og deltar i kollektive aksjoner og prosesser for å oppnå demokrati og lik fordeling av makt og ressurser. Vi samarbeider med organisasjoner som representerer disse folkene, for eksempel medlemsbaserte organisasjoner eller andre aktører som jobber for og med underrepresenterte grupper og samfunn. Inequality Watch II I 2014 arbeidet vi med oppfølgeren til den første Inequality Watch som Norsk Folkehjelp ga ut i 2012 som et bidrag til den utviklingspolitiske debatten. Inequality Watch viste til at det er for snevert å begrense målene for utviklingspolitikken til vekst eller til å få en befolkning over en kunstig fattigdomsgrense. Det er nødvendig med en klar prioritering av fordelingen av både makt og ressurser. Da Thomas Piketty besøkte Norge i desember 2014 i forbindelse med lanseringen av den norske oversettelsen av hans bok Kapitalen i det 21. århundre, fikk han overrakt et eksemplar av Inequality Watch I. Inequality Watch II, som ble lansert i mars 2015, peker på den økende konsentrasjonen av rikdom og økonomisk makt og at dette kan virke Arbeidsledigheten blant ungdom: 9 % Norge 56 % Spania 6 % Vietnam Kvinners lønn i forhold til menn: De 10 % rikeste tjener så mange ganger mer enn de 10 % fattigste: Brutto nasjonalprodukt: 80 % Norge 62 % Spania 73 % Vietnam 6 ganger Norge 18 ganger Spania 9 ganger Vietnam 66520 Norge 31850 Spania 5030 Vietnam 18

Foto: Rosina Ynzenga Foto: Henrik Stabell undergravende på demokratiet. I rapporten spør vi hva som har virket for å redusere ulikhet, og vi ser på erfaringer fra Ecuador og Norge. Vi stiller videre spørsmål om hvilken rolle ulikhet har spilt i de omfattende protestbevegelsene i Egypt, Tunis og Spania. Rapporten handler også om ulikhet i Vietnam og rollen til et gryende sivilsamfunn. I Inequality Watch II foreslår Norsk Folkehjelp en plattform for reduksjon av ulikhet, med fem oppfordringer: 1. Styrk organisasjoner som utfordrer konsentrasjonen av makt og ressurser 2. Frem kollektivt forhandlede løsninger 3. Prioriter reduksjon av ulikhet 4. Legg til rette for åpenhet og innsyn 5. Del analyser og informasjon om ulikheten Inequality Watch ll POLITISK SAMARBEID MED FAGFORBUNDET I 2014 arbeidet vi også med oppfølging av rapporten Farlige forbindelser norske bånd til den israelske okkupasjonen. Gjennom et politisk samarbeid med Fagforbundet har Norsk Folkehjelp som mål å redusere økonomiske, institusjonelle og organisatoriske bånd mellom Norge og okkupasjonen. Sentralt i dette står kampanje- og påvirkningsarbeid. Et viktig mål i 2014 var å styrke kampanjen mot SodaStream, og 8. 14. september ble det arrangert en nasjonal kampanjeuke med aksjoner over hele landet for å overtale norske bedrifter til å slutte å selge SodaStreammaskiner. Som en del av kampanjeuka kom de palestinske rapperne DAM til Oslo for å spille på klubben Blå i Oslo. Til sammen 23 organisasjoner, partier og forbund støtter kampanjens krav om at selskapet bør trekke seg ut av Vestbredden, og at butikkjeder bør slutte å selge SodaStream-maskiner fram til dette skjer. Kampanjeuka førte til en rekke medieoppslag i lokale og nasjonale medier. I forkant av kam panjen ble det arrangert en skolerings dag i Oslo for personer som ønsket å være lokale ressurspersoner for kampanjen. Dette bidro til å bygge kompetanse og forankre kampanjen lokalt. Før kampanjen var det noe mediestøy om SodaStream, særlig fordi skuespilleren Scarlett Johansson hadde et engasjement for den engelske bistandsorganisasjonen Oxfam parallelt med sin rolle som global merkevareambassadør før SodaStream. Oxfam er imot okkupasjonen og ba den ameri kanske skuespilleren velge mellom dem eller SodaStream. Johansson valgte SodaStream, noe som trolig også ga kampanjen her hjemme en viss drahjelp. I slutten av oktober meldte Soda- Stream at de vil stenge fabrikken sin i bosettingen Mishor Adumim i løpet av 2015. Om selskapet faktisk gjennomfører dette vil det bety en full seier for kampanjen. Kampanjen vil fortsette fram til sel skapet faktisk har avsluttet sin produksjonsvirksomhet på okkupert område. 19

Bistand nytter Foto: Øystein Sassebo Bryhni Dalia Terceros fra Bartolina Sisa taler på folkemøte om folkeavstemningen for ny grunnlov i Bolivia. FLERE KVINNER I POLITIKKEN I BOLIVIA Antall kvinner i parlamentet i Bolivia har økt fra 29 prosent i perioden 2010 2014 til 48 prosent for perioden 2015 2019. Bolivia er et land med stor økonomisk og sosial ulikhet og diskriminering som særlig påvirker urfolk, flertallet av be folkningen. Kvinners rettigheter har vært svake, urfolkskvinner er særlig utsatt. Vår partner Bartolina Sisa var sentral i arbeidet med å implementere loven som sier at annenhver kandidat som stiller til valg bør være en kvinne og at kvinner skal utgjøre 50 prosent av alle representanter i politiske styringsorganer. Samarbeidet er spesielt knyttet til organisasjonsutvikling, med særlig vekt på lederutvikling og politisk opplæring for kvinner, for å styrke deres muligheter til å delta i politisk arbeid og stille som kandidater under valget. I perioden 2012 2014 har totalt 723 kvinner deltatt på kurs med midler fra Norsk Folkehjelp, 227 av disse er fra Bartolina Sisa. Valget i november 2014 var en seier for Evo Morales, som fikk 61 prosent av stemmene og 2/3 flertall i parlamentet. Det var også en historisk seier for kvinnene. Kvinner utgjør nå 48 prosent (80) av parlamentet, i motsetning til 29 prosent (48) i forrige periode. At 30 av de 80 folkevalgte kvinnene er fra Bartolina Sisa, viser viktigheten av deres arbeid. Humanitær nødhjelp: 100 mill kr Antall programland: 24 Antall partnere: FASET UT AV CHILE Norsk Folkehjelp har støttet sosiale organisasjoner i Chile siden 1985. De senere årene har programmet gradvis blitt faset ned og 2014 var det siste året. Identidad Territorial Lafkenche (ITL), som representerer og organiserer urfolket Mapuche Lafkenche langs en kystlinje på over 1000 km sør i Chile, har vært den eneste samarbeidspartneren siden 2012. De kjemper for sine tradisjonelle rettigheter til bruk av havet og kystlinjen for å sikre sitt livsgrunnlag og sine kulturelle og spirituelle tradisjoner. I 2008 ble en lov som sikrer Lafkenchenes rettigheter vedtatt, men iverksettelsen ble trenert av den 290 millioner kr til 380 langsiktig utvilkingssamarbeid 20